All aktivitet

Da har jeg funnet en ny vei til å komme videre, den er ikke tilgjengelig på nett. Men er det mulig å få en kopi av dette dokumentet? Jacob Hansen Cunningham – supplikasjon vedrørende morsarv hos rådmann Iver Christensen i Bergen. Kongebrevet er datert København 10. mars 1674 og finnes i Norske tegnelser, protokoll 12, fol. 107b. Kongebrevet sier uttrykkelig at Jacobs supplikasjon var vedlagt. Vi søker dette innlegget i Danske Kanselli, Fcc/Fcca Norske innlegg, omkring 10. mars 1674.

Namnekombinasjonen Elling Monsson ser ut til å finnast svært mange stader, inkludert Viksdalen i Gaular. Kvar har du opplysninga frå om at Brita var frå Asheim i Gulen? Er det mogeleg å finne vigsla, og kva står det evt. i kyrkjeboka?

Enig Matthias. Fant også den familien. Det er nok ikke henne.

Marit Lauritsdatter Bratt (ca 1594 - 1689/90) som ble gift 1. Jon Syversen Spikdalen og fikk datteren Ambjør Jonsdatter og så gift 2. Peder Skierpen og fikk barna Kirsti Pedersdatter og Lars Pedersen. Hvem var hennes foreldre? Det er etter sigende 2 med dette navnet mellom 1600 og 1700... Stein

Ved denne dåpen er Marie og Sofie Steffensen faddere. Det er vel da søstre. Det kan peke på denne familien i 1875 fra Manger https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052291001050 og denne dåpen i 1872 (øverst) Manger sokneprestembete, AV/SAB-A-76801/H/Haa: Kyrkjebøker, s. 18 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070102640342 Men det forklarer ikke hvorfor Johanne skulle kalle seg Anne Petrine, så kanskje er dette et blindspor

Glemte å si/vise at jeg pleier å koble på geografi og vanligvis bare søke i ett prestegjeld.

Jeg sliter med å finne igjen Anne Petrine Steffensen, men hun skal ha hatt et barn fra tidligere. Her er en Johanne Steffensen født 1872 som får et barn i 1898: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000007665220 original: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050425020976 Kan det være henne?

Søk uten fødselsår gir feilmelding. Når menn har rollen som far til brudefolk eller pårørende står de ofte uten fødselsår i kildene. For å lage mest mulig komplette personprofiler har jeg derfor hatt som rutine å gjøre et søk med fornavn og etternavn, men helt uten fødselsår. Tidligere har dette vanligvis gitt meg noen nye treff, men i det siste ser det ut til å være umulig å gjøre et slikt søk. Feilmeldingen tyder på at det er en bug og ikke et ressurs­problem. Håper utviklerne kan ta en test for å verifisere?

Begravelsen https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005037744

Vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032806 Kona død https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004600084

Født 14/3-31 døpt 27/3-31 https://nye.digitalarkivet.no/source/15879/parish/da2bb62f-3e47-4492-874c-e43c8c5c67ac?mode=focus Thine til Chrania (Christiania) https://media.digitalarkivet.no/view/39450/72

Født/dåp 27/3-1831 i Stavanger Død i Stavanger den 28de mai 1898 Vielse 1858 - Stavanger domkirke med Christine Dorthe Folketelling 1865 - Stavanger, skipper, gift Folketelling 1875 - Stavanger, Uhrgade, konstabel, gift Folketelling 1885 - Stavanger, postbud, gift Folketelling 1891 - Stavanger, gift Stavanger aftenblad, torsdag 2. juni 1898 har dødsannonsen. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 29 20/3-1860 styrmand på Veranda i Stavanger til Liverpool - av 24/8-1860 i Stavanger 28/8-1860 styrmand på Veranda i Stavanger til Stockholm - av 8/11-1860 i Stavanger 6/4-1861 styrmand på Veranda i Stavanger til Stockholm - av 30/8-1861 i Stavanger 6/9-1861 styrmand på Veranda i Stavanger til Stockholm - av 15/10-1861 i Stavanger 3/4-1862 styrmand på Marie Sofie i Stavanger til Norkøping - av 1/7-1862 i Stavanger 16/7-1862 styrmand på Svanen i Stavanger til Gothenborg - av 5/12-1862 i Stavanger 8/7-1863 styrmand på Herydiane i Egersund til Newcastle - av 8/8-1863 i Egersund 10/9-1863 styrmand på Aravna i Stavanger til Stockholm - av 3/11-1863 i Stavanger 10/3-1864 styrmand på Aravna i Stavanger til Malmøe - av 19/11-1864 i Stavanger 22/4-1865 styrmand på Heimdal i Stavanger til Stettin - av 1/6-1865 i Chrania 6/7-1865 styrmand på Elieser i Stavanger til Stockholm - av 13/10-1865 i Stavanger 17/10-1865 fører på Lyna i Stavanger til Bergen - av 21/11-1865 i Stavanger 14/4-1866 styrmand på Cort Adeler i Stavanger til Stockholm - av 29/6-1866 i Stavanger 3/10-1866 styrmand på Alma i Stavanger til Riga - av 15/12-1866 i Stavanger 15/3-1867 styrmand på Lyna i Stavanger til Arendal - av 9/4-1867 i Stavanger 7/5-1867 styrmand på Industrie i Stavanger til Gothenborg - av 6/7-1867 i Stavanger 27/5-1868 styrmand på Argo i Stavanger til Sverige - av 31/7-1868 i Stavanger 19/8-1868 styrmand på Argo i Stavanger til Sverige - av 5/12-1868 forlist på Gotland Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 142 (alle som styrmand) 26/4-1870 Flora i Stavanger til Sverige - av 5/7-1870 i Stavanger 22/5-1871 Thine? i Stavanger til ??? - av 1/7-1871 i Chrania Hva het skipet i 1871 og hvor skulle det? Finner noen mer om han?

Går det an å finne ut om hans søsken?

Tusen hjertelig takk for hjelpen 🙂 Da bommet jeg på navvet på innlegg 125, men det var nesten riktig.

Det er ikke helt lett å rekonstruere Marte Sveinsdtr. Muggeruds skifte. Hun nevnes siste gang i 1667-matrikkelen, men utfra skattelistene fra samme år var hun da enten død eller hadde skiftet fra seg i levende live. I tiårene før er hun og arvingene hennes oppført med til sammen 29 lpd., fordelt som følger: Muggerud, 16 lpd. Laugerud vestre, 8 lpd. Bakstval, 4 lpd. Ebbestad, en skogsødegård u/Brenne, 1 lpd. Av dette er det kjent at Ola Bakstval og Mørk-arvingene satt på 3 ½ lpd. i Bakstval i 1661 og Ola Mørk på 8 lpd. i Laugerud vestre f.o.m. 1667. Til sammen blir det 11 ½ lpd., noe som utgjør nesten nøyaktig 2/5 av hele godsmengden etter Marte. Vi vet at Marte og Jon hadde i hvert fall tre sønner, hvorav den ene, Østen, må være død uten livsarvinger før henne. Med to gjenlevende sønner og to døtre burde et søsterlodd være 1/6 av boet, altså 4 5/6 lpd., og to søsterlodd 9 2/3 lpd. – og en brorpart like stor som to søsterlodd. I 1667 skattet sønnen Svein Jonsson av 7 ½ lpd. i Muggerud og 1 lpd. i Ebbestad u/Brenne, i alt 8 ½ lpd. Dessuten husker vi at han i 1661 hadde hatt 2 rm. (= ½ lpd.) i Bakstval. Til sammen blir det 9 lpd. Av dette havnet hans anpart i Bakstval etter hvert sammen med søsterloddene. Om det skjedde på selve skiftet eller etterpå kan jeg ikke svare på. Den største usikkerheten her er sønnen Knut Jonsson på Kroksrud som jeg bare har funnet nevnt med en mye lavere godsmengde enn han «burde» ha hatt, kun 3 ¾ lpd. i Muggerud i 1661 og 1666. Samtidig mangler det i odelsskattelistene for 1667 8 ½ lpd. i Muggerud som jeg så lang ikke har funnet, noe som tilsvarer hva broren Svein totalt skattet av samme år. Knuts 3 ¾ lpd. må være inkludert i dette. Og så ville jeg anta at de resterende 4 ¾ lpd. også var på hans hånd da. I hvert fall skattet Knut i 1682 av hele Muggerud på 16 lpd. samt anparten på 1 lpd. i Ebbestad u/Brenne. Tilsynelatende satt altså de to sønnene i første omgang igjen med 8 ½ lpd. hver og de to døtrene med til sammen 12 lpd., fordelt med 8 lpd. på Ola Mørks kone og 4 lpd. på Ola Bakstvals kone. Jeg har nå funnet bekreftelse på at Ola S. Bakstvals kone var datter av Jon og Marte Muggerud. I 1726 kom det opp en sak om Bakstval nedres seterrett, og da mente hans sønnesønn av samme navn å ha arverett til setra etter sin bestemor og forlangte at skiftet etter Jon Muggerud skulle legges frem. Den i saken nevnte Marte Jonsdtr. var inngiftet på Muggerud og enke etter Peder Knutsson, barnebarn av Knut Jonsson Muggerud (Kroksrud). Seterdrift i Sandsvær Gro Hillestad vil jeg anta at var noe yngre enn de 80 år som ble oppgitt da hun døde. Det bygger jeg i første rekke på at henne eneste kjente barn, sønnen Borger, antas å være født ca. 1671, noe som i det minste passer godt med når han giftet seg. Skulle moren Gro være født midt på 1620-tallet, ville hun være rundt de 45 da sønnen ble født. Det er jo mulig, men hvor sannsynlig er det? For meg blinker alle varsellamper med tilsynelatende så gamle mødre, og enda mer når det er tale om «selveste» odelsgutten! Eller er det her tale om at dette ikke var første ekteskap hverken for Gro eller ektemannen. Han oppgis til 68 år i manntallene fra 1664 og 83 år da han døde i 1684. Han skulle altså ha vært minst 70 år da sønnen, som altså het Borger Torsteinsson, ble født. Jeg reagerer ikke på Gros fadderoppdrag. Jeg finner henne nevnt som fadder i alt 14 ganger mellom 1689 og 1698, mest for familier på ulike bruk av Ljøterud, men også på Bakstval, Lauar og Laugerud øvre. Trolig var i det minste noen av fadderbarna i slekt med hennes ektemann. Bakstval og Hillestad er også nabogårder, bare med Oppjorda imellom. Alle gårdene her er ganske små, så jeg vil anta at brukerne her nok i en viss utstrekning har hjulpet og støttet hverandre for å få det til å gå rundt. Hillestad hadde på denne tiden Dusum som seter. Den ligger like ved siden av Store Lauar, og i kort avstand også fra de andre Lauar-gårdene og Ljøterud. Dermed kan de ha knyttet bånd med Hillestad-ene lå på setra. Og så må en kunne gå ut fra at Lauar-folket nok hadde et visst tilsyn med Dusum de tidene på året når Hillestad-ene bodde nede i bygda. Søsteren Mari Sjursdtr. var gift to ganger, først med Mattis Tovsson Ramberg (d. 1651) i Heddal og så fra 1652 med en Jon Rolleivsson som overtok som bruker av Ramberg søndre på vegne av kona og stesønnen. Rolleiv er en telemarksk variant av Rolf. Datteren som døde hos Gro, var av 2. ekteskap. Hitterdalsboken : gaarde og slegter Vær også obs. på den andre telemarkske spesialiteten at de som ble kalt Sjur i Sandsvær og Numedal konsekvent kalles Sigurd når en kommer over fylkesgrensen. Slik har det vært inntil ganske nylig. Jeg prøvde en gang å forklare dette for en norsk-amerikaner som hadde problemer med å forstå hvorfor en av hans aner, som var kjent som Sjur i Numedal, tilsynelatende skiftet navn da han flyttet over fjellet til Tinn. Jeg vet ikke helt hvor mye som sank inn! Ja, det virker sannsynlig at flere av Gros og Maris søstre havnet i Heddal, men jeg har ikke prøvd å oppspore disse.

Nokre observasjonar her: - det står eit kors etter "Kari". Det tyder på at ho er død. At det ikkje er ført inn faddrar, peikar i same lei. Barnet er heimedøypt. - Mor sitt namn står først; og det er ikkje ført dag for innleiing. Det kan vere eitt av to: mor er død. Eller barnet er uekte. Innførsla er "Steph." - som må vere Stefanusdagen, 3. juledag (26 des.). I lista over døde https://goto.digitalarkivet.no/kb20070925700461 er det for "Steph" ført (sånn eg les det) "Jon olsen aarstads frilledr. 21" Alderen kan vere dagar eller år; eller det kan vere dødsdatoen. Men iallfall: Det er mogeleg at far i dåpsinnførsla er "Joen Olsen Aarstad[s]"

Hei Haakon, Tusen takk for hjelpen og for at du tok deg tid til å tyde teksten! Forstår jeg «hans faders faders som vahr fød paa Lunde» riktig som at det var vitnets farfar som var født der? Ser stedsnavnet i originalen ut til å være Lunde eller Lande? Flesberg-boka omtaler Lande, men jeg vil ikke anta at det er samme sted uten videre. Ser du også et patronym eller andre opplysninger i teksten omkring som kan hjelpe oss å identifisere denne Helge fra Lehøvd nærmere? Igjen, tusen takk for den verdifulle hjelpen! Vennlig hilsen Carl Amoth

Jeg er litt usikker på hvor Elling Monsen kom fra, men kona Brita Larsdatter kom fra Asheim i Gulen. Sønnen Mons født kring 1745 Sævdal seinare Manger, har også brukt etternavnet Vinjum, som kan tyde på at slekta hans kom fra Aurland. Er det noen som vet om han har slekt i Viksdalen? Det er flere av mine fjerne slektninger som kom fra det området ifølge mitt DNA

Onsdag morgen kl 815 planlegger Nasjonalarkivet å gjøre noen endringer i installeringen av histreg. Forhåpentligvis blir det bare et kort avbrudd. De som bare ser på sider, vil ikke merke så mye. De som lenker og legger personer i kurver, vil bli avbrutt.

Ja, det er riktig oppføring. Men som du skriver, det er mye feiltranskribering. Såpass mye at det ikke er mulig å få en sammenheng ut av det. Men takk uansett 🙂

Takk for innspillet, men jeg har brukt den metoden med mitt billedbehandlerprogram både på denne og på flere andre, uten å komme nærmere i dette tilfellet. Bildet jeg la ut, er også litt bearbeidet i forhold til det som er tilgjengelig på nåværende system. Det var bedre før omleggingen, ett eller annet har skjedd. Så jeg håper på videre innspill fra andre.

Hei, jeg lurer på om Maren Nilsdatter og klokker Casper Larsen Normand her kan være foreldre til Mari Kaspersdatter f. ca. 1668 som er gift med Rasmus Andersen Gulestø. Her er Casper i manntallet 1701: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000600121. Når Rasmus Andersen døde flyttet Mari ut av gården Gulestø og endte opp på Davik med sønnen klokker Christen Rasmusen. Her er skiftet til Rasmus Andersen i 1731: https://media.digitalarkivet.no/view/24188/120. Mari dør i 1755 87,5 år gammel i Davik: https://nye.digitalarkivet.no/source/8750/parish/e0720f99-a157-4e7b-88af-b84aee446756. Årstall, geografi, navn og yrkesvei (dvs både Casper og Christen er klokker) synes å passe. Imidlertid finner jeg ikke noe håndfast som beviser slektsskapet. Håper derfor noen her kan hjelpe å finne Mari Caspersdatters sikre opphav. Alle innspill mottas med stor takk

Men det kan ha vært Køhlers notbas Berg, nevnt her: https://www.nb.no/items/493b9dfbfbbfc4cf406d6052b3458a56?page=35&searchText=" notbas berg "~3 og her: https://www.nb.no/items/68f40e0bbadb9970c6453402a21c36ab?page=9&searchText=" notbas berg "~3

KI transkriberer innledningen slik det fremgår nedenfor. KI gjør en rekke transkriberingsfeil, men du bør ihvertfall kunne se om oppføring nr. 11 gjelder den eiendommen du er interessert i: Den 25de Mai 1865 Sammenkom de Undertegnede Lars Løngseth, Ole Olsen Hunstad og Ole Jensen Bøen, Hjemlede af Sønnelven Fogderi paa Gaarden Viken i Hunstads Sogn, Strands Præstegjæld, for efter Forlangende af Nils Børresen og Peder Pedersen Vigen, som efter Fogdens Gjennemsyn af delings forslag, forlangtes deelt i 2ne lige Dele mellem bemeldte Nils Pedersen og Peder Pedersen, disse har saaledes kjøbt samme af Strands Kirke, men som efter Gjennemsyn skal være innbefattet under Jacobs Jacobsen-Gaard Hundet Matr.nr 28 Løbenr 70a af Skyld 1 Daler 3 Ort 21 S samt under Sivert Jørgensens Gaard Hundet Matr.nr 28 Løbenr V 69a af Skyld 1 Daler 4 Ort Hvorda Eiendommen Torsvigden som kaldes-Gaarden beliggende ved Viken, og som paa vestre side og nordre Side støder til Gaarden Halvor Ulsunds og paa Nordre Side til Solørvigen, Sjøvandet og Børresen Enken, blev opmaalt og med Hensyn til Godhed og Beliggenhed taget i nøjagtig Betragtning, hvorefter der bleve delte mellem Kjøberen i 2ne lige Dele saaledes:i

Med litt redigering kan problemordet (og ett ord på linjen over) se slik ut. Kan det gjøre nøstingen blant ulike stedskandidater enklere?