All aktivitet

en mulig navne bror som døde tidlig Øverst venstre side Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 474-475 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020647 I så tilfelle kan det jo hende denne bygdeboka er relevant likevel s.430 https://www.nb.no/items/4d8393ca6314f14ba17023d223dd084d?page=449&searchText="anders thorsen"

Da kan jeg ha løst mysteriet med Gro Toresdtr. (c1600-1687) som var g.m. Sjur Pedersson Mørk/Åker, og det synes som at jeg hadde rett i at hun var søster av Tore Toresson Haukedalen (Tveiten) som var gift med en navnløs datter av Bjørn Steinulvsson Håve i hans første ekteskap. Mannen på Rue i Rudsgrend i 1628 het Torstein Herbjørnsson og var fra en av Gøystdal-gårdene (Gøystdal nedre nordre) i Atrå på Tinn og av en ætt som også var inngiftet i Busnes-ætten. Da spørs det om det ikke var i samme Gøystdal (Goußdall) Tore T. Haukedalen i 1624 oppføres som eier av 2 mæler. Er det tilfelle, kan det ha vært skyldfolk også fra Gøystdal Gro og Sjur pantsatte godset i Rue til i 1628. Helleberg antyder også i Gjallarhorn nr. 30 s. 446 at Tore T. Haukedalen selv var av Busnes-ætt, og lover å komme tilbake til det senere i artikkelserien, noe jeg ikke kan se at han gjør. Så det kan være at forbindelsen er gjennom en av de slektsgrenene han ikke behandler like nøye. Konklusjonen blir altså at Tore T. og Gro kan ha vært søsken og ikke far og datter. Når det gjelder Bakstval (gnr. 96) i Hedenstad har jeg kommet til at det kan ha forholdt seg omtrent slik: Bjørn Steinulvsson Håve eide, som tidligere nevnt, halve Dal øvre i Hedenstad. Da han flyttet derfra til Håve øvre i Lisleherad omtrent på den tiden første kona hans, Gro Olsdtr. Haugen, døde (hun var død i 1603), satte han inn sin søster og svoger som brukere på Dal øvre. Søsteren het Marte og var g.m. Torgrim Pedersson. Det er samme Torgrim Dal som i 1624 eide 4 lpd. odel i Bakstval. Han forsvinner fra kildene ca. 1630. Da det i Sandsvær ganske sjeldne navnet Torgrim kommer igjen – sammen med Kristen – på Bakstval øvre, er det trolig at det er hans etterkommere vi finner der inntil gården selges ut av slekten på slutten av århundret. Sammenhengen er trolig slik at en sønn eller datter av Torgrim og Marte har giftet seg med en sønn eller datter av den Kristen som var oppsitter på Bakstval i hvert fall 1611-14. Om det er samme Kristen vi også finner på gården på 1640- og 50-tallet, er vel heller tvilsomt. Han må i tilfelle ha blitt «utgammel». Da er vel en sønn mer sannsynlig, og gift med en Torgrimsdtr. Hun kan være den Marte vi finner som enke på gården på 1650- og 60-tallet. Neste generasjon, Torgrim Kristensson, som skal være født ca. 1631, er nok deres sønn. Og så har nok Asle Torgrimsson (c1639-1690) tilhørt en annen gren av samme slekten, uten at jeg kan si sikkert om forbindelsen mellom hans gren og «Kristen-grenen». Også han hadde en sønn Kristen. Kona (c1639-1691) er ukjent for meg. Jeg vet ikke om det kan ha vært mer enn denne svært perifere forbindelsen mellom de to Bakstval-gårdene – øvre og nedre. Sjansen for det er vel omtrent like stor (eller liten) som med enhver annen gård i samme bygdelag. Jeg har fundert litt på om Bakstval er det Bakhus som nevnes sammen med Laugerud vestre da Bjørn Håve makeskiftet med Jon Knutsson på Muggerud i 1615. I tilfelle må det ha vært hele Bakstval på 8 lpd. Jon fikk i tillegg til Laugerud vestre, og så må han ha kvittet seg med den ene halvparten igjen senere. Det kan ha skjedd i forbindelse med et av makeskiftene vi vet at han var borti de neste årene, men hvor ikke alle detaljer er kjent. Uansett er det Jon Knutsson og Marte Sveinsdtr.s 4 lpd. som senere ble brukt og eid av Mørk-ætlinger. Jeg er enig i at den mest naturlige forklaringen er at en eller flere døtre av Jon og Marte giftet seg inn i Mørk-ætten. Du har argumentert godt for at Ola Sjursson Mørk og Ola Sjursson Bakstval var brødre, og jeg har kommet til at det nok må ha forholdt seg slik selv om begge oppgis å være født ca. 1614 (50 år i 1664). Runde tall i datidens kilder har jeg imidlertid lært meg til å lese med stor skepsis, og avviket kan godt ha vært en fem-ti år opp eller ned for en eller begge. Så spørsmålet er om de ikke heller var halv- enn helbrødre. Jeg viste i går at Sjur Olsson Mørk må ha vært gift minst to ganger, og da er det kan hende mest trolig at den ene av dem var av det ene ekteskapet og den andre av det neste. Utfra barnas anslåtte fødselsår kan Ola Mørk se ut til å ha vært eldst av de to, men det kan også ha vært omvendt siden giftermålsalderen jo varierte ganske mye fra person til person. At Sjur Mørk og broren Kjell begge holdt seg på Mørk-gårdene, kan tolkes som at disse to var helbrødre, men det kan også være andre forklaringer. I 1661 oppgis følgende eierfordeling: Ola Bakstval 1 ½ lpd. 1 remål Sjur Mørk 1 ½ lpd. 1 remål Svein Muggerud 2 remål Hvem er Sjur Mørk her? Er det Sjur Olsson Mørks arvinger som menes? I tilfelle burde jo også Ola Bakstval ha vært blant dem. Eller har han fått arveutløsning separat, noe som kunne tyde på at han var særkullsbarn i forhold til de øvrige arvingene. Eller er det Ola (Sjursson) Mørk som menes? Uansett viser dette at Ola Bakstval og Sjur Olsson Mørks øvrige arvinger hadde lik inngang til godset. Det viser at ingen av Sjur O. Mørks barn kan ha hatt en datter av Jon og Marte Muggerud som mor, noe kronologien heller ikke åpner for. Da står vi igjen med ekteskap mellom ett eller flere av Jon og Martes døtre og en eller flere Sjurssønner fra Mørk. Og for meg fremstår det som mest sannsynlig hvis vi snakker om ekteskap mellom to Muggerud-døtre og begge de to Ola Sjussønnene. Vi vet at Jon og Marte hadde minst én datter, nevnt i 1645, men det er slett ikke usannsynlig at det var flere. Denne sitsen gjør det uansatt mindre sannsynlig at Ola Bakstval var gift med en søster av de andre Mørk-arvingene. Navnet Randi var slett ikke så uvanlig som du vil ha det til. Jeg kjenner det fra flere slekter i Sandsvær, bl.a. fra Ljøterud-slekten som navn på Jon Knutsson Muggeruds eldste søster. Jon hadde også en bror Nils, så alle disse navnene kan godt ha kommet derfra. At Ola Sjursson Bakstval var gift med ei Kristensdtr. er kun en gjetning fra bygdebokforfatterens side utfra at han hadde en sønn Kristen. Ola og/eller kona kan jo også godt ha vært gift flere ganger. Og navnet på kona som døde i 1674, Marte, «lukter» Muggerud lang vei! Men det kan jo også ha kommet fra Bakstval øvre der navnet også synes å ha hatt tradisjon. Nærmere kommer jeg neppe uten flere kilder. Grunnen til at de tapte odelsløsningssaken i 1694 er åpenbart at de hadde oversittet fristene for å reise odelsløsningskrav. Før 1604 var den 60 år. Da ble fristen satt ned til 30 år, og i 1687 videre ned til 20 år, men med den presisering at odelspretendenter alltid beholdt løsningsretten i 10 år etter nådd myndighetsalder. Så her var de uansett for sent ute! Ja, jeg pleier å si det som følger: For hvert spørsmål som blir besvart, dukker det opp (minst) to nye!

Litt info fra diverse hollandske aviser Resultaten | Delpher Resultaten | Delpher Collectie Zeeland - Detail Krantenpagina Resultaten | Delpher Resultaten | Delpher

Født/dåp 10/7-1834 i Stavanger Vielse 1859 - Stavanger domkirke med Gjertine Folketelling 1865 - Torvastad prestegjeld, Haugesund ladested, fastlandet, skipper, gift Folketelling 1870 - Haugesund kjøpstad, skipper, gift Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 25 1/2-1860 styrmand på Nordbøe i Stavanger til England - av 20/6-1860 i Stavanger 25/7-1860 skipper på Brødrene i Hougesund til Calmar - av 30/11-1860 i Stavanger 14/3-1861 skipper på Brødrene i Hougesund til Indenrigs - av 8/5-1861 i Hsund 8/5-1861 skipper på Brødrene i Hougesund - av Gothenborg - av 2/11-1861 i Hsund 1/3-1862 skipper på Brødrene i Hougesund til Hull - av 28/3-1863 i Hsund 28/3-1863 skipper på Brødrene i Hougesund til Calmar - av 9/12-1863 i Hsund 12/12-1863 skipper på Aurora i Christiania til Østersjøen - av 18/1-1864 i Hougesund 18/7-1864 skipper på Brødrene i Hougesund til Østersjøen - av 18/7-1864 i Hougesund 18/7-1864 Freja i Hougesund til Gothenborg - av 6/8-1864 i Hougesund 6/8-1864 Brødrene i Hougesund til Stockholm - av 29/10-1864 i Hougesund 21/2-1865 skipper på Freja i Hougesund til Grimsby - av 22/3-1865 i Hougesund 12/4-1865 skipper på Christine Elisabeth i Hougesund til Østersjøen - av 12/2-1866 i Stavanger 7/4-1866 skipper på Christine Elisabeth i Hougesund til Riga - av 14/1-1867 i Hougesund 26/3-1867 skipper på Christine Elisabeth i Hougesund til Riga - av 25/2-1869 i Hougesund Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 109 Jeg tolker mønstringen på Præsident på han under. Enige? Overført til Haugesund krets Finner noen han i rullene i Haugesund? Finner noen mer om han?

kan noen se hva navnet på denne forfatteren er? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 2957 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030813000120

Heisann, Prøver å nøste litt i opphavet til denne karen Født 9 Jan 1789 i Fredrikstad - stedsnavn vet jeg ikke Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 506-507 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020663 Konfirmert 8/4 1804 Fredrikstad Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 824-825 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016030066 Gift 13/6 1815 i Vanse Lista sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0027/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1795-1823, s. 252 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070629630139 Død 1859 Tune østfold https://goto.digitalarkivet.no/kb20060316010879 skifte etter Anders Thorsen Fredrikstad byfogd, AV/SAO-A-10473a/H/Hb/L0008: Skifteprotokoll, 1800-1829, s. 192b-193a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10041006012216 Er ikke sikker på om noen av treffa under her er "rett" foreldre til Jens... Mulige foreldre Trolovet 2/12 1789 og Gift 29/1 1790 Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 158-159 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020486 En foreldre kandidat 27/7/ 1786 Anders Thorsen Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 142-143 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020478

Pr. nå har utviklingsteamet rett og slett andre oppgaver.

Takk for det, nå er man hvertfall oppmerksom på det. Jeg tror det skyldes at det ikke var noen dåp i den perioden, har sett flere tilfeller i denne kirkeboka hvor det er stor avstand mellom datoene Mvh Magne

Den pensjonisten skulle antagelegvis ha fått ein bukett med roser.

Takk for at du deler av ditt systematiske arbeid. Eg har funne Klippenvåg og Nerklippingvåg i Lurøy på Norgeskartet, men ut frå kartet ser det ikkje ut til å vere sannsynlege handelsstader. Men det får vere - eg konstaterer at nokre handelsstader varierer, andre er stabile. Lauvøya i denne kjelden kan vere enten i Herøy eller på Tjøtta, men seinare finn vi at handelsstaden "Lovøyen" utvilsamt er i Herøy fjerding.

Om ein treng å lese kjeldeinformasjonen kan ein klikke seg ut og inn av fokusmodus, på same måten som ein tidlegare klikka på innhaldssida for å lese den. Dette var aldri eit problem i den gamle visninga. Når ein verken vil plassere kjeldeinformasjonen på innhaldssida, setje fullskjermvisninga som standard visning eller la brukaren velje "husk fullskjermvisning" må det som Arne skriv vere viljen det står på.

Dersom du sammenligner med borgerlista fra 1670, ser du at Både Hestvika og Hungset antakelig er Vega. Begge disse er i hvert fall nevnt der som gamle leier. Hellesvika er vel antakelig Alstahaug - på Sundøya er det så vidt jeg vet bare Sund og Forneset som har hatt borgerleie. Og den finnes en Klippingvåg i Lurøy(?) Hverken Alstahaug eller Lurøy er nevnt i borgerlista fra 1670. Det ser ut som bare søndre Helgeland er med. Fant ingen link til denne borgerlista i farta, men du er jo kjent med denne. Jeg leser "Mertte". Også Kulstadsjøen ble jo tidvis drevet av kvinner, så det er vel ikke så merkelig. Ellers er borgere listet flere steder i Lensregnskapene. I mine notater: 1613-14 https://media.digitalarkivet.no/view/77107/243 1614-15 https://media.digitalarkivet.no/view/77108/367 1615-16 https://media.digitalarkivet.no/view/77110/137 1621-22 https://media.digitalarkivet.no/view/77116/99 1622-23 https://media.digitalarkivet.no/view/77116/369 Jeg finner ikke igjen Hestvika eller Løvøya noen av disse stedene, dessverre.

Jeg tror ikke det finnes noen dokumentasjon på hvordan bildefilene i sin tid ble prosessert for å lage visningskopiene. Programkoden ble tatt ut av bruk for minst ti år siden og er antakelig ikke tatt vare på. Vedkommende som i sin tid laget den, ble pensjonist for noen år siden.

Kvifor er det ikkje mogeleg å bruke eit filter som er tilnærma likt det som vart brukt for å lage dei gamle visningskopiane?

Tusen takk for utfyllende og godt svar!

Eg fann fram denne igjen: https://media.digitalarkivet.no/view/77113/93, Leding uppebaaritt aff Bergenes Borgere som haffuer liggett i Winnterleje (på Helgeland 1618/19). Eg fekk straks svar på det eg lurte på, men så dukkar det opp fleire spørsmål, og kanskje får eg også svar. Du (eller andre) har kanskje identifisert stadene dei dreiv handel frå? Eg les frå toppen: Kiøttenn (Tjøtta) Stamnes ibm. Lofføenn (Lauvøya) Klippinguog (Kor er det?) Helleswik (Hellesvik, på Sundøya eller ved Alstahaug) Hesteuig (Hestvika har vi mange stader) Hungsett (Hongset, på Vega eller i Brønnøy) Kommentarar til tolkinga? Og ein ting til: Var handelsborgaren i «Hesteuig» verkeleg ei kvinne med namnet «Martte»?

Det beste er selvsagt å få tilbake layout og funksjonalitet slik det var originalt, men å legge inn et ekstra valg for "Alltid å åpne i Fokusmodus" krever kun noen få linjer med kode. Om dette ikke kan gjøres så står det nok på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket, og ikke på arbeidsmengden ved en endring.

Den skjerpinga/kontrastjusteringa som brukes nå, er ikke lik den som lå til grunn for de gamle visningskopiene. Det er sannsynlig at bildekvaliteten/lesbarheten i sum (for hele mengden av bildefiler skanna fra mikrofilm) er lavere enn før vinteren 2026, selv om den heldigvis er bedre enn hva den har vært de siste månedene. Min informasjon tilsier at det er reelt. Jeg har ikke lyst til å gå nærmere inn på hva som skjer internt i Nasjonalarkivet, men noen har åpenbart gjort ei feilvurdering av og/eller ikke innsett verdien/nytten av de gamle visningskopiene. Det er min forståelse, at vi ikke kan forvente ytterligere grep med bildevisningene i Digitalarkivet nå. En kollega som arbeider med utvikling/programmering, har uttalt at bildevisningene vil bli bedre, når alt skanna arkivmateriale etter hvert blir flytta over i nye tjenester tilsvarende den nye tjenesten for skanna kirkebøker, men når dette kommer til å skje, er ikke fastsatt. Jeg kan heller ikke si noe om hvor mye bedre det vil bli. Det er også ytterst begrenset kapasitet til å skanne på nytt, noe som strengt tatt er det eneste tiltaket som virkelig vil heve bildevisningene/lesbarheten. Dersom du trenger å gjennomgå arkivmateriale som finnes i Digitalarkivet, men som ikke holder god nok digital kvalitet, vil jeg stikke fingeren i jorda og henvise deg til Nasjonalarkivets lesesaler.

Send inn via dette skjemaet så får vi forespørselen din inn i systemet vårt @Arne Reidar Jullum

Det er forståelig at det kommer opp mange spørsmål om nye og bedre skanninger. Det er en gang slik at det i sin tid var det mest etterspurte arkivmaterialet, herunder kirkebøker, som ble mikrofilmet, og for effektiv digitaliserings skyld var det for 20 år siden mikrofilmene som ble skanna - ikke det fysiske arkivmaterialet. Det har satt Nasjonalarkivet i den situasjonen, at det er det mest etterspurte arkivmaterialet som holder lavest bildekvalitet i Digitalarkivet, og i 2026 oppfattes denne bildekvaliteten som for lav. Dertil kommer de endringene som har skjedd med visninger av bildefiler i Digitalarkivet i år. @Frank Ceder-Johansen og andre kan gjerne lese denne tråden til orientering: Når det gjelder spørsmålet til @Torbjørn Igelkjøn, så er det nok mulig å få til, men Nasjonalarkivet har i senere tid ikke prioritert videreutvikling av visningsløsningene som inngår i media.digitalarkivet.no (https://media.digitalarkivet.no/), og jeg tviler sterkt på om det er aktuelt å endre prioriteringene i så måte.

Det forandrer ikke det faktum at den gamle løsningen var adskillig bedre enn det man nå presenterer. Jeg har bladd meg gjennom såpass mange tusen sider av dette arkivmaterialet i løpet av de siste 20 år at jeg våger å påstå at jeg har belegg for den påstanden. Det er sjelden jeg lar meg provosere, men dette virker bare å være hvit løgn for å unngå å gå tilbake til gammel løsning. Er det sånn å forstå at Nasjonalarkivet ikke har backup av filregistre? Dette spørsmålet savner jeg fortsatt et godt svar på.

Jeg vil nødig begi meg inn i altfor omfattende diskusjoner omkring hva som kan og bør gjøres. Siden jeg ikke selv er utvikler, kan jeg ikke være helt sikker på hva som er en enkel endring og hva som er en omfattende endring, og siden jeg ikke deltar i noen beslutninger, kan jeg heller ikke love noe som helst på vegne av Nasjonalarkivet. Men basert på de tilbakemeldingene jeg har lest, kombinert med egne erfaringer, tror jeg de aller fleste vil foretrekke "fokusmodus" når de skal lese skanna arkivmateriale. Så er det altså slik at denne visningen ikke er standard, slik at man stadig må klikke en gang ekstra for å velge den. Og når man først er i "fokusmodus", er det en del kildeinformasjon og annet som ikke er tilgjengelig der, og som man må ut av "fokusmodus" for å få tilgang til. Min forståelse er da at utfordringene med ulike "modi" er mer sammensatte en spørsmålet om hva som skal være standard.

Det var ei automatisk "postprosessering" av bildefilene i forbindelse med import til fillageret, som sørget for å lagre skjerpede, kontrastjusterte og komprimerte visningskopier av bildefilene. Det ble altså ikke gjort tilpasninger bildefil for bildefil eller rull for rull, men jeg skal ikke utelukke at det kan ha skjedd (mindre) justeringer over tid. Men slike justeringer hadde i tilfelle ikke tilbakevirkende kraft på de bildefilene som allerede var behandlet. Merk at filter i forbindelse med visning og postprosessering i forbindelse med import til fillageret er to forskjellige metoder. Filteret kan i prinsippet endres når som helst, og så vil visningene av bildefilene også endre. De gamle visningskopiene av bildefilene kunne derimot ikke endres i visning; da måtte det eventuelt lages nye visningskopier.

Jf. kildeinformasjonen (https://www.digitalarkivet.no/source/15996) er transkripsjonen av introduserte levert av Sulasoga og dekker tidsrommet 1739-1786. Den må være satt sammen av innførsler i flere kirkebøker, slik det var vanlig i Digitalarkivet før kirkebøkene ble skanna, og før det ble relevant å koble transkripsjoner og skanna kirkebøker. Sammenholdt med en oversikt over kirkebøkene (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archive_key=&parishes[]=1531S1) synes det å dreie seg om: 528A02 for tidsrommet 1739-1761. Det er denne kirkeboka transkripsjonen er knytta til. 528A04 for tidsrommet 1761-1786, jf. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/15998. Ingebor Christina Diche er innført på venstre side her: https://www.digitalarkivet.no/kb20070903610418, eventuelt "gammel visning" https://media.digitalarkivet.no/view/15998/30 Transkripsjonen burde i prinsippet vært splittet opp, men jeg kan ikke svare for hvor høyt prioritert dette vil være for mine kollegaer som tilrettelegger søkbare data.

Nei, dette har ingen sammenheng. Det er ingen feil med skjemaet som sådan. Det er innlogging til skjemaet med ID-porten som i perioder feiler. Skjemaet skal brukes til alle typer henvendelser som ikke passer i noe annet skjema. Skjemaet gjelder ikke spesifikt henvendelser om skanning. Uavhengig av skjemaet er det et faktum at Nasjonalarkivet for tida har svært begrenset kapasitet til skanning i tidligere Riksarkivet og de tidligere statsarkivene. Nasjonalarkivet har skanningskapasitet i Mo i Rana, men det er lite aktuelt å sende enkeltstående protokoller/arkivbokser dit. Nasjonalarkivet har også skanningskapasitet på Tynset, men det er ei helt spesiell produksjonsløype som ikke er aktuell i et tilfelle som dette.