All aktivitet

Jeg tror det i ft 1801 er blitt en sammenblanding av 2 familier. Christen Andersen og Marthe Gjermundsdt ble viet 18/1 1798 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1797-1815, s. 343-344 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030621 Ser du på trolovelsen 30/11 1797 er Helge Andersen forlover Helge Andersen ble viet med Anne Olsdt i 22/4 1793 Tune prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2007/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1781-1796, s. 202-203 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061020030410 I ft 1801 har Helge Andersen fått Marthe Gjermundsdt som hustru og Christen Ulriksen Anne Olsdt som hustru https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058195000811

Den første formannen i LO, danskfødte Hans Jensen (1856-1922), er tilegnet en voldsomt mange døtre i 1891 jf. Histreg: https://histreg.no/index.php/verify/pf01073701058579 Det er bare Else Fredrikke (for øvrig oppkalt etter den danske farmoren) som stemmer: Rikshospitalet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10309b/K/L0003/0003: Dåpsprotokoll, 1889-1892, s. 149 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20050829040974 Antallet barn (7) i ft 1910 stemmer med dødsannonsen for Hans i 1922, jeg har ikke funnet noen andre barn (som ikke vokste opp). Den øverst oppførte Hans Jensen (mølleren) skal heller ikke med her. Den tilkoblede Lokalhistoriewiki-artikkelen blir for øvrig snart oppdatert med nye opplysninger om Hans Jensens opphav, jeg har bidratt med enn del opplysninger, blant annet om det danske opphavet. Litt rart at det ikke er gjort mer ut av biografien til den første LO-formannen tidligere ... DTH

Kvifor trur du Anton skifta namn frå Varhaug til nord Varhaug? Det er vel han som er døypt her, 1879 (nr. 6 øvst) https://goto.digitalarkivet.no/kb20060518110005 og konfirmert 1893, nr. 9 : https://goto.digitalarkivet.no/kb20060518110167 Far er kalla "olaus Rasmussen Nord Varhaug", så då brukar nok Anton også det namnet. Ein annan tråd om Anton: https://forum.nasjonalarkivet.no/topic/356572-gård-til-anton-olaussen-nord-varhaug/#comment-2706058

Det er noe jeg ikke får til å stemme. I dåpen som Anne_Tonby fant står Marthe Germundsddatter oppført som mor, og datoen var 28.06.1801. Det er ingen tvil om at de var Anne Christensdatters foreldre. I og med at det bare var to Christen Ulriksen i Skjeberg, som sagt, så burde han i Sarp være rett mann. Problemet er at han og hans hustru, Anne Olsdatter, var begge i sitt første ekteskap. Hva er det jeg ikke forstår her? Takker for hjelp med å nøste opp i dette.

Litt for utydelig til at jeg tar alt, men: Parana, Brevig: https://www.nb.no/items/a0063a1fb8946c6c611f844b973cf0ff?page=459&searchText=parana Floke, ja Ipswich, ja 19/5-1880 Mathanja i Stavanger til Vestindien - av ?/4-1881 i Hamburg (2/1 når han mønstrer igjen 8/3??) Forlis Thor: https://www.nb.no/items/1e312ac8d39a121c9745e38e356968ba?page=1&searchText=%2Bthor%20%2Bhamburg https://www.nb.no/items/14bf274aec53c8c039a2d14455804a00?page=1&searchText=%2B%22thor%20%22

Brevik innrulleringskontor, AV/SAKO-A-833/F/Fa/L0002: Annotasjonsrulle, 1868-1878, s. 76 12/3-1877 Panama? i Brevig til England - av 7/11-1877 i Brevig 11/5-1878 Floke? i Stavanger til Udlandet - av 13/4-1879 i Hull Brevik innrulleringskontor, AV/SAKO-A-833/F/Fb/L0002: Hovedrulle, 1875-1892, s. 95 27/8-1879 Albion i Langesund til Amerika - av 23/9-1879 i Ipswich? 19/5-1880 Mathanja i Stavanger til ??? - av ?/4-1881 i Stavanger 8/3-1881 Thor i Hamburg? til ??? av 2/9-1881 forlist ????? Kristiansand mønstringskrets, AV/SAK-2031-0015/F/Fb/L0006: Hovedrulle nr 2283-3048, I-13, 1876-1915, s. 344 13/12-1881 Erik Berentsen i Chrania til Udl. - av 6/1-1882 - Død ombord udfor Jædderen Klarer noe sjekke denne?

Tack Dag! Det verkar mycket sannolikt att Boswell Thomson och Mr Currie hade kontakt med varandra. Medan Boswell Thomson gifte sig med en svensk kvinna gifte sig alltså Currie med en norska.

Til eventuell sammenligning med Thomsons karriere og livsløp: Ingeniør Henry Crawford Currie giftet seg med en Marie Beyer, et typisk bergensetternavn, og ble antakelig værende i Bergen til 1905 eller 1906. Deres første barn ble født i Bergen, de to neste i Kristiania/Oslo. I folketellingen for 1910 er de bosatt i Frognerveien 66 i Kristiania. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392083819 Dessverre dør Currie allerede i 1912. Et minneord i Sjøfarten 30. september gir utfyllende biografiske detaljer. https://www.nb.no/items/aefd217cabf5870bcde040a656728cb1?page=1&searchText=currie

Av din innsendte henvendelse til oss tidligere i år ser jeg at det allerede har blitt gjort omfattende undersøkelser i arkivet etter Sorenskriveren i Nordhordland uten at en slik avtale har latt seg oppspore. At denne skal ha havnet hos det lokale lensmannskontoret virker lite trolig. Arkivmateriale etter Lensmannen i Lindås og Meland finner du her: https://arkivportalen.no/entity/e71a657c-4c44-4592-827e-e68ec05fb3c1?ins=AV Pantebøker og tinglyste dokumenter etter 1950 oppbevares hos Kartverket, og det er derfor ikke noe vi i Nasjonalarkivet betjener. Om du ønsker å se på skylddelingsforretningene til de to første eiendommene som ble skilt ut i området, må henvendelsen rettes til Kartverket.

Det er Statens Kartverk som har pantebøker nyare enn 1950.

Mycket intressant Dag! Det är lätt att tänka sig att de skottar som kom till Bergen hade kontakt med varandra. Särskilt om banan låg nära gardinfabriken. Det hade ju varit väldigt spännande att veta om Boswell Thomson var kvar 1899 då Bergens Fotboldklub stiftades, eller om han vid det tillfället redan hunnit resa hem till Skottland igen. Go weekend!

Tusen takk, Stian. Et lite skritt videre. I utgangspunktet hadde jeg håpet at lokal-avisen hadde skrevet om det.Trist at jeg ikke har bilde av bomben.

Nasjonalarkivet oppbevarer et arkiv etter Minedykkerkommandoen (RA-RAFA-5431), men dette inneholder kun rekognoseringsrapporter fra perioden 1979-1980. Lenke til Arkivportalen: https://arkivportalen.no/entity/79b5ff78-029d-44c9-8e6c-fd26a2ef043d?ins=AV Det er mulig at det kan finnes noe i arkivet etter Sjøforsvarets overkommando, eventuelt for det enkelte sjøforsvarsdistriktet (Sørlandet). Her må man rett og slett undersøke katalogene i Arkivportalen, og se hva disse inneholder.

Hei. Leter desperat etter vedlegg/hjelpedokument/avtale som må ha fulgt vedlagt tinglysning av servitutter for eiendom utskilt etter 1965 i gamle Meland Kommune (nr. 1256) Lovkrav i den nye bygningsloven (1965) satte visse krav før fradeling av tomt kunne utføres, ett av dem var sikring av stedvarig adkomst fra offentlig vei. Hjemmelsdokumentene våre viser til veirett, men nåværende eier bestrider dette, tross at det i samme dokument også gis rett til fotsti. Retten krever dokumentasjon på en avtale mellom grunneierne i området som har solgt tomter med veirett over den ene grunneierens eiendom, og slik jeg har forstått det, måtte en avtale eller annen skriftlig dokumentasjon, fremlegges både kommune og sorenskriver før man fikk fradelingstillatelse og godkjent tinglysning. Jeg har vært i kontakt med kartverket- de sier de ikke har noen andre dokumenter enn selve skylddelingsforretningen, men at de etter endt tinglysning sendte materialet tilbake til innsender, men det stod ikke noe mer om hvem det var? Var det sorenskriver, ny eier, gammel eier eller skylddelingsmennene? Hvis det var Skylddelingsformannen som sendte inn, så lå jo deres ansvar under Lensmannens kontor. Hvor finner jeg i så fall dette arkivmaterialet? Jeg har også bedt om innsyn i arkivmaterialet etter Sorenskriver i Nord-Hordaland for perioden 1965-1975 hos dere, men det er dessverre en liten sjanse for at jeg kan ha snublet ben på meg selv, ved å søke innsyn i en spesifikk arkiv-serie som jeg tror er riktig, nemlig GcL? Svaret jeg fikk var i alle fall at man ikke kunne finne disse arkiv-mappene. Endelig ankefrist er 22. juli så jeg har svært liten tid igjen, og håper på all mulig hjelp for å finne frem til underliggende dokumentasjon for tinglysningene. Servituttene stod oppført i selve Skylddelingsdokumentet (vi har originalene), men retten krever altså en utdypende avtale som tjenende eiendom har signert. Spørsmålet er hvor i all verden jeg skal finne den? De to første (av 27) delingsforretningene i området ble registrert som følger: Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 22/7-1968 Pantebok A161 Jeg mener å huske at de eldre pantebøkene hadde en særs utdypende tekst i fht. skylddelingsforretningene som ble utført, og jeg håpet derfor at det kunne være tilfelle i vår sak, og at jeg kanskje kunne få tilgang til å bla gjennom dem. Spørsmålet er vel om dette er mulig? På forhånd takk for all hjelp!

Hei. Siden innlegget her ble postet har jeg klart å finne ut at til oppføring i pantedagbok A 161 (1968) for nordhordaland sorenskriveri må det fremkomme en mer utfyllende tekst angående veiretten saken gjelder. Jeg hadde satt stor pris på om noen med tilgang hadde kunnet sende meg en skjermdump av følgende tinglysningsprotokoll da ankefrist utløper 22.juli. Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 dato: 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 dato: 22/7-1968 Pantebok A161

Kartverket sier de har sjekket sine arkiv, og at de ikke finner noen hjelpedokument til skyldskiftene som er tinglyst.

Tangens gardinfabrikk lå på Nygårdstangen, noen hundre meter unna Møhlenpris der Bergens Fotboldklub trente. En annen skotte var i hvert fall involvert i klubben da den startet opp, jamfør boka Gje meg en B.! Boken om Brann (1985). https://www.nb.no/items/73da7b820cef5019323c9d5ebd8a8759?page=0&searchText="bergens fotboldklub" Dette er nok H.C. Currie fra folketellingen i 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037335049632 At han nevnes i en slik bok, og ikke Thomson, kan tyde på at Currie var mer sentral i det tidlige fotballmiljøet enn det Thomson eventuelt var. Men jeg vil tro det finnes bergenske fotballhistorieentusiaster som kan hjelpe med mer informasjon enn jeg evner å grave fram.

Tack Ove Gunnar, Hildur och Agnes föddes bådasedan Alexander Boswell Thomson och hans hustru Josefin Elisabeth Wiesner tillsammans lämnat Bergen och återvänt hem till Skottland. Under tiden i Göteborg hade de redan fått två döttrar: Mary och Janet. Tack för din stöttning - allt är så värdefullt.

https://digitaltmuseum.no/0211715507127/erik-berentsen 1892: Disponeringen overtatt av C. Middelthon, Stavanger 1898-08-13: Strandet i Vondafjord, Island på reise fra Isafjord med kull Solgt til Kabro, Kristiania: https://www.nb.no/items/743e2ef7e92baeb4b63db055f5dba323?page=0&searchText=%22erik%20berentsen%22 Strandet: https://www.nb.no/items/4a654231d7930c5352b79bda8ae09a3e?page=1&searchText=%22Erik%20Berentsen%22 https://www.nb.no/items/42f4415d5525d11063745768010f74c2?page=1&searchText=%22Erik%20Berentsen%22

Brevig: https://media.digitalarkivet.no/view/42278/6 364,855, Registerrulle 75??, Anmerk.25?? 364: https://media.digitalarkivet.no/view/42271/76 855: https://media.digitalarkivet.no/view/42274/95 Christiansand 2937: https://media.digitalarkivet.no/view/42318/344 https://www.nb.no/items/df4ebaf6aedc42cc86103c79a44c1bc6?page=355&searchText=erik

"Maria Josefin Elisabeth Thomson (born Wiesner) died on March 22, 1956 in Govan; Alexander Boswell Thomson, died on September 17, 1942; Mary Reid, Janet, Hildur and Agnes Thomson." Hildur og Agnes lyder som norske navn. Kan de være født i Bergen? I så fall døpt i hvilken menighet? Kan Alexander Boswell Tomsens oppdrag i Göteborg og Bergen ha vært å sette i drift, etter den tiden, moderne maskiner for å veve gardiner? Og han samtidig spilte forball. Han er med på et lagbilde her. Både fotball og veving omtales. https://memoriesfutbolcatala.com/2021/04/28/a-voltes-amb-lescoces-fc/ Mvh Ove Gunnar

Tusen takk for den, Anne. Av en eller annen grunn klarte jeg ikke å finne den.

Hej igen Dag, jag är dig stort tack skyldig! Jag förstår att det kan vara både svårt och tidskrävande att få fram mer information om Alexander Boswells Thomsons tid i Bergen, men du har hjälpt mig att peka på alternativa möjligheter, så tack än en gång. Nu vet jag ju inte hur många av er i Gravem-släkten som är kända och berömda men jag kan i alla meddela att Mathias Gravem var så populär bland GAIS supporters 2001-2006 att han kallades för Messias Gravem! Skulle du av en händelse komma på ytterligare något spår kring Boswell Thomson blir jag väldigt glad om du skriver en rad här på forumet. I oktober månad 2025 besökte jag ett barnbarn till Alexander i Skottland, men inte ens familjen vet riktigt vad som hände för 125-130 år sedan.

Carl/Karl (eldre bror til Sigval Bergesen d.e.) Dåp 2/2-1862 - Farsund prestegjeld Folketelling 1865 - Vanse prestegjeld, Toldbogaden Folketelling 1875 - Brevik prestegjeld, sønn Vestlands-Posten, tirsdag 10. januar 1882 har dødsannonsen og skriver også om hans død. Døde på dampskipet Erik Berentsen. Finnes han i ruller? Finner noen mer om skipet?

Hei. Jeg ser ingen annen utvei enn å prøve forumet her for hjelp til en "umulig sak", hvor ingen fysiske arkiv så langt har gitt uttelling! Vi er et hyttefelt som er midt i en årelang rettsprosess hvor absolutt siste ankefrist er 22. juli. Kort fortalt dreier saken seg om tinglyste veiretter for våre hytter som ligger i et felt hvor 2 ulike disp.planer (forenklede reg.planer) forelå. Lovkravet fra det offentlige var at ingen tomter fikk skilles ut uten adkomstvei. Retten mener likevel at selv om vi kan legge frem grunnbokutskrift med veirett så har vi ingen bevis for at daværende eier av eiendommen som veien gikk over (på plankartene) har gitt de øvrige eierne av grunneiendom (utmark som er felleseie mellom grunneierne) lov å selge tomter med veirett over hans eiendom. Vi på vår side hevder at det er litt drøyt å påstå dette, da man egentlig sier at dommer (sorenskriver) på den tiden ikke har utført jobben sin riktig, og sikret dokumentasjon på veiretten. Motpart hevder dette kun gjelder veien i utmarken, men vi har påpekt at det er litt underlig å tinglyse en veirett på en vei man ikke kan kjøre til? Da kunne man like godt latt være og kun skrevet fotsti (gangrett), men i noen av grunnbøkene står det både "eier har veirett" og "rett til fotsti på eiendommen ned til naust" i ett og samme dokument. For oss er meningen åpenbar, men rettens argument er at en godkjent reg.plan og delingstillatelse er en off.rettslig prosess, mens servitutter tinglyst på grunnboksbladet er privatrettslig. Derfor må vi kunne dokumentere at det forelå et bilag til tinglysningsoppgaven som begrunner mer utfyllende den veirett som er tinglyst. STRIDENS KJERNE Jeg har ikke tilgang til digitale pantedagbøker etter 1950, og håpte at noen her kanskje har det? Det gjelder pantedagbøker for Nordhordaland Sorenskriveri for perioden 1965-1975, og jeg håper noen kan sjekke oppføringen på de aller første tomtene i området i håp om at det står noe mer der enn på grunnboksbladet. I så fall kan vi kanskje produsere det dokumentet som retten krever. Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 22/7-1968 Pantebok A161 Jeg kan for orden skyld nevne at jeg har vært fysisk i arkivene til IKAH og Fylkesmannens arkiv, samt Nasjonalarkivet her i Bergen, men hele arkivserien for Skylddelinger (GcL) som jeg søkte innsyn i, ikke er å finne. Jeg har også vært i kontakt med tingretten og de sier at alt slikt materiale ble sendt til Kartverket i 2006. Kartverket finner ingen underbilag, og sier at etter endt tinglysning ble slikt materiale sendt tilbake til innsender. På forhånd tusen takk for all mulig hjelp og/eller tips dere kan bidra med! 🤗