Search the Community

Hei. Jeg håper noen kan hjelpe meg forstå dette: I min jakt etter en servituttavtale (mellom flere grunneiere på 60- og 70-tallet) som måtte foreligge før kommunen kunne godkjenne fradeling av tomt og disp.plan så fant jeg en tilsvarende avtale på IKAH mellom to grunneiere i samme kommune. Det som er merkelig er at avtalen er datert 1966, og stemplet tinglyst av Sorenskriveren og gitt et dok.nr. MEN denne originale avtalen om veirett fremkommer verken på gammel grunnbokurskrift eller på gjeldende grunnbok for eiendommen som er gitt en bruksrett. Først når tjenende eiendom skal selge deler av sin eiendom til kommunen 8 år senere blir avtalen ført opp i begge grunnbøker, med henvisning til dok.nr på original avtale. Dette skremmer meg litt ettersom rettssikkerheten for avtalte servitutter ser ut til å være sviktende når de ikke blir grunnbokført på eiendommen som er avhengig av å bevise retten sin. Hvis jeg ved en tilfeldighet ikke hadde funnet originalen som stadfester når avtalen først ble inngått så kan det i verste fall ha et uheldig utfall hvis f.eks. lover ble endret i løpet av de 8 årene, og man ut fra grunnboken bare ser henvisning til den siste avtalen? Er det noen som kan belyse gåten? Som nevnt har sorenskriveren stemplet dokumentet som tinglyst, gitt det et dok.nr. og viser til avskrift i skjøtebok A144. Er skjøtebok og pantebok to forskjellige bøker hvor førstnevnte er unntatt grunnbokføring?? På forhånd takk for all hjelp 🤗

Hei. Jeg ser ingen annen utvei enn å prøve forumet her for hjelp til en "umulig sak", hvor ingen fysiske arkiv så langt har gitt uttelling! Vi er et hyttefelt som er midt i en årelang rettsprosess hvor absolutt siste ankefrist er 22. juli. Kort fortalt dreier saken seg om tinglyste veiretter for våre hytter som ligger i et felt hvor 2 ulike disp.planer (forenklede reg.planer) forelå. Lovkravet fra det offentlige var at ingen tomter fikk skilles ut uten adkomstvei. Retten mener likevel at selv om vi kan legge frem grunnbokutskrift med veirett så har vi ingen bevis for at daværende eier av eiendommen som veien gikk over (på plankartene) har gitt de øvrige eierne av grunneiendom (utmark som er felleseie mellom grunneierne) lov å selge tomter med veirett over hans eiendom. Vi på vår side hevder at det er litt drøyt å påstå dette, da man egentlig sier at dommer (sorenskriver) på den tiden ikke har utført jobben sin riktig, og sikret dokumentasjon på veiretten. Motpart hevder dette kun gjelder veien i utmarken, men vi har påpekt at det er litt underlig å tinglyse en veirett på en vei man ikke kan kjøre til? Da kunne man like godt latt være og kun skrevet fotsti (gangrett), men i noen av grunnbøkene står det både "eier har veirett" og "rett til fotsti på eiendommen ned til naust" i ett og samme dokument. For oss er meningen åpenbar, men rettens argument er at en godkjent reg.plan og delingstillatelse er en off.rettslig prosess, mens servitutter tinglyst på grunnboksbladet er privatrettslig. Derfor må vi kunne dokumentere at det forelå et bilag til tinglysningsoppgaven som begrunner mer utfyllende den veirett som er tinglyst. STRIDENS KJERNE Jeg har ikke tilgang til digitale pantedagbøker etter 1950, og håpte at noen her kanskje har det? Det gjelder pantedagbøker for Nordhordaland Sorenskriveri for perioden 1965-1975, og jeg håper noen kan sjekke oppføringen på de aller første tomtene i området i håp om at det står noe mer der enn på grunnboksbladet. I så fall kan vi kanskje produsere det dokumentet som retten krever. Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/30 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4604 27/4-1968 Pantebok A161 Skylddelingsforreting for eiendom gnr. 57/29 (dagens 357/30): Dagbok nr. 4481 22/7-1968 Pantebok A161 Jeg kan for orden skyld nevne at jeg har vært fysisk i arkivene til IKAH og Fylkesmannens arkiv, samt Nasjonalarkivet her i Bergen, men hele arkivserien for Skylddelinger (GcL) som jeg søkte innsyn i, ikke er å finne. Jeg har også vært i kontakt med tingretten og de sier at alt slikt materiale ble sendt til Kartverket i 2006. Kartverket finner ingen underbilag, og sier at etter endt tinglysning ble slikt materiale sendt tilbake til innsender. På forhånd tusen takk for all mulig hjelp og/eller tips dere kan bidra med! 🤗

Hei. Mamma og pappa var hos advokat for ca 20 år siden og ordnet det sånn at pappas datter fikk noe forskudd på arv. Dokumentet ble tinglyst. Er et slikt dokument digitalisert? Jeg har forsøkt å søke etter det uten hell. Hvis det ikke er digitalisert, hvor kan vi henvende oss for å finne det? Hilsen fra Elin Killie Martinsen

Er det noen som har mulighet til å tyde første avsnitt fra tinglysning 5. november 1849 som omhandler dødsboet til Ole Ween og kjøper Tarald Svensen Gramstad? https://media.digitalarkivet.no/view/23516/354?indexing= 1849 Taralds kjøpe av C 2 og D 2.html

Børre Pettersen von Fyhren residerende Cappellan udi Stavanger Gjør Vitterligt at Ole Johannesen Tielte ved lovlig Opsigelse hos mig have opsagt og til sin Søn Lars have afstaaedt, sit udi Aaret 1773 Gaardeparten bruger og beboer, Jorden [....] rydder, dyrker og forbedrer, intet deraf [fra.......], setter og holder alle Gaardens Inde og Udhuuse i lovforsvarlig Tilstand, og til begge sine nulevende Forældre [...] Leylendinger sin andeel udi Afgifterne [.........], Brugeren holder sig Plakaten af 4de April 1800 efterrettlig, og i alt som en retskaffen Leylending forholder, hvorom alt at efterkomme medeelet sin hermed ligelydende Revers. Hva er "Plakaten af 4de April 1800"? Lenke: https://media.digitalarkivet.no/view/23220/40?indexing=