All aktivitet

Tusen takk jeg har lett gjennom alt. Tusen hjertelig wenche

Dødsfallprotokoll: https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000001178933

Wow du fant det 🙂 Tusen tusen takk 🙂 jeg har sett i nesten alle Bergenspostens avise. Tusen hjertelig takk wenche

Denne? Notis i Bergens Tidende 7. desember 1887 , alder og navn stemmer https://www.nb.no/items/229ad9d6b92eee715ba21cd53a5840a2?page=1&searchText="elisabeth salvesen"

Den gjelder hus 76 og står litt nede på venstre side her: Eier: Abraham Heldal. https://media.digitalarkivet.no/view/88192/150 På forhpnd tusen takk 🙂

Det var jo en skipperslekt Meyer i Bergen i dette tidsrummet, så her er det vel kanskje koplinger. Wenche ("Weintye") Gjertsdatter Meyer (før 1683-begravet Nykirken 11.05.1748) giftet seg 1702 med Anders Andersen Dishington (ca 1680-"gikk ned med sitt skip 1710") .

Hei jeg leter etter dødsdatoen til Elisabeth Salvesen. Hennes far var Iver Halvorsen som jeg heller ikke finner så mye på. Elisabeth het også Sætrevik, Iversen. Hun var gift med Salve Salvesen i Bergen. Hun var født i 1799 har jeg funnet ut. Jeg har lett i avisen og overalt jeg kommer inn. Er det noen som kan hjelpe. Jeg leter også etter dødsårsaken til hennes barnebarn Gerhard Severin Salvesen født i 1852, død 1876. Jeg mener selv jeg har vært borti ett par ganger at han druknet på havet. Han var styrmann. Hilsen Wenche

Tar meg den frihet å lime inn Arne Jullums "spørsmål" fra andre tråden her "Da er det vel lov å kreve at innovasjonavdelingens og utviklingsteamets ledelse svarer på alle de innspill som har kommet i dette forumet. Dette er fra Nasojnalarkivets egne sider: "Digitalarkivet oppsummert til nå i 2026: bedre sammenheng fra bevaring til bruk." "Tester internt før det blir tilgjengelig for flere Et prinsipp når vi utvikler løsninger for Digitalarkivet, er at vi etablerer den nye funksjonalitet som en første – enkel, men brukbar versjon, som vi tar i bruk internt i Nasjonalarkivet. Her prøver vi den ut og forbedrer den, før vi gjør den tilgjengelig for andre. Dette gir bedre kontroll med kvalitet, sikkerhet og brukerbehov, men innebærer at det kan ta tid før funksjonaliteten blir tilgjengelig for bredere bruk." "Arbeidet framover Videre handler utviklingen om å stabilisere det som er tatt i bruk, skalere løsningene og utvikle ny, nødvendig funksjonalitet. Nasjonalarkivet vil særlig arbeide videre med å ytterligere styrke mottak og langtidsbevaring, digitalt skapte arkiver, bedre metadata, søk og visning, datadeling og tekniske grensesnitt. Overgangen fra gammelt til nytt digitalarkiv må også følges opp, slik at vi reduserer teknisk gjeld og løsningene i Digitalarkivet blir enklere å videreutvikle. Vi utvikler et nytt veikart hvor man kan få oversikt over det som er planlagt å utvikles framover. Den første versjonen av veikartet ligger på Digitalarkivet." Og fra veikartet, underpunkt I BRUK: "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning" Basert på det som her er referert virker det som om Digitalarkivet er fornøyd med det arbeidet som er gjort og at det nye visningsløsningen for kirkebøker er testet og evaluert internt før den ble gjort tilgjengelig for oss "vanlige brukere". De fleste som har skrevet kommenterer her i dette forumet er IKKE like imponert. Så til slutt. Hva er planen videre. Vente på at klagestormen skal gi seg, eller gå i dialog med "vanlige brukere" for å forbedre visningsløsningen? Venter spent på svar." Etter det jeg kan se har det etter 2 uker IKKE kommet noe respons fra Nasjonalarkivet på noen av spørsmålene her. Og det med "Ny søk og visning av kirkebøker. Gjør kirkebøker enklere å finne, utforske og bruke gjennom forbedret søk og visning"......det er jo bare blitt DÅRLIGERE mulighet for å vise de skannede kirkebøkene, IKKE forbedret, så enda en grunn til å reversere tilbake til gamle bildevisningen....selv om det betyr at nasjonalarkivet må VENTE med å legge ut flere kirkebøker mens de faktisk evt gjør noe så de kan legge de nye kirkebøkene i den gamle GODE bildevisningen. Kan da ikke være umulig vel?? Den eneste farbare vegen KAN IKKE være å fortsette den nye bildevisningen....ALT som er i den gamle fungerer jo KJEMPEFINT!. Så jeg håper på svar på ALT de Arne skrev og litt til!! (om Nasjonarkivet faktisk VIL eller KAN svare da??). Jeg lurer også på HVEM som har "ansvaret" for Nasjonalarkivet...Digitaliseringsministeren kanskje??

Jeg venter også spent på svar på dette og flere andre ting. Nå har det gått ca 2 uker UTEN at Nasjonalarkivet har tatt seg bry med å evt gidde å svare (eller de har ikke hatt tid(?). Jeg er ikke noe ekspert her men burde jo absolutt være lov å kreve at innovasjonsavdelingen og utviklingsteamets ledelse svarer på alle innspill i dette forumet!. Kan jo hende at flere fra Nasjonalarkivet faktisk leser Arnes innlegg i den andre tråden(?) så tar meg den frihet å "lime inn" der på slutten

Tja…hva skal man nå si om Nasjonalarkivet`s håndtering av det med den nye DÅRLIGE bildevisningen av de skannede kirkebøkene?? Det sies at det er ”produsert nye indekseringsdata og lagt ut noen få nye kirkebøker i den nye tjenesten”, men hva er VITSEN med å legge ut nye kirkebøker i den nye bildevisningen i det hele tatt når de fleste VET eller hvertfall har fått med seg at den såkalt ”nye tjenesten” (jeg kaller det nye bildevisningen) er veldig MYE DÅRLIGERE enn det den gamle var?? Og det med at ”den eneste farbare vegen er å videreutvikle den nye tjenesten” må da vel være TOTALT FEIL??? Absolutt ALT som fortsatt er i den EKSTREMT GODE gamle bildevisningen virker jo helt ABSOLUTT KJEMPEFINT!..og det gjorde jo også de skannede kirkebøkene også når de var i den gamle bildevisningen!. Det burde da være veldig MYE bedre og KJEMPEAKTUELLT å gå tilbake til den ”gamle tjenesten” siden den faktisk fungerer MYE BEDRE enn det den såkalte nye ”tjenesten” gjør??. Selvsagt kan man bruke den gamle ”tjenesten” https://media.digitalarkivet.no/kb/browse men det er uansett MER TUNGVINT enn å bruke den vanlige måten og som ikke det er nok så er den etter sigende bare ”midlertidig”. Men DESSVERRE med den vanlige måten kommer man AUTOMATISK inn i den nye VELDIG MYE DÅRLIGERE nye såkalte ”bildevisningstjenesten”. Burde aldri vært sånn!. Man får jo ikke noe lyst til å fortsette i det hele tatt når man kommer inn i den "nye"!. Kan ikke for at man blir frustrert av denne nye totalt bortkastede bildevisningen på skannede kirkebøker!. Så lenge den nye bildevisningen eksisterer for skannede kirkebøker etc får hvertfall ikke jeg noe lyst til å se på en eneste skannet kirkebok igjen.

Fedrene til de to Christen er ikke brødre, mente jeg å si. Erik og Sivert Gad.

Ja, du har rett. Bevisene er i detaljene som det heter.

Det er lite sannsynlig at de to Christen Gad er brødre, i allefall ikke mer enn halvbrødre. I skiftet etter Anders Rasmussen i Tønsberg i 1728 er hans halvsøster Karen Andersen arving. Hun er nevn som mor Sivert Gregersen Gad og farmor til Christen Sivertsen Gad. Dersom Sivert hadde en bror ved navn Erik, skulle han også vært nevnt som likeverdig arving. Jer tror ikke jeg har sett (men har ikke sjekket alle i detalj) at Christen Sivertsen og Christen Eriksen eller deres koner, er faddere i hverandres barnedåper, noe man ville forvente at de var om de var i familie Christen Sivertsen Gad døper også to barn før 1731. Sivor 31.5.1729 https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640063 Sivor 13.6.1730 https://www.digitalarkivet.no/kb20061215640073

Jeg forsøker meg på en oppsummering for nye lesere. Først og fremst en stor takk til de som har bidratt i tråden. Det er bevist at det er to forskjellige Christen Gad i Bragernes på begynnelsen av 1700-tallet, hhv. Christen Sivertsen Gad og Christen Eriksen Gad. De får begge barn i Bragernes på 1730-tallet. Christen Eriksen Gads barn er fra 1720- og utover i 2 ekteskap, mens Christen Sivertsen Gad får barn fra 1731. Trolig er førstnevnte derfor litt eldre. Christen Sivertsen Gad er født i Næstved i Danmark, men navnebrorens fødested er ukjent. Det er så vidt jeg kan se, ikke funnet kontakt/faddere/skifter som viser slektsforhold mellom de to Christen. Men da det ikke er andre samtidige Gad i Norge, er nærliggende å tro at foreldrene til de to Christen, altså Sivert Gad og Erik Gad født ca. 1670-75, kan være brødre. Mulig bevis bør kunne finnes i skifter i Danmark. Det overlater jeg til andre da jeg har fått svar på om jeg hadde korrekt Christen knyttet til Schwencke-familien, nemlig Christen Sivertsen Gads datter Anne Sophie Kristine Gad f. 16.12.1731 gift 7.5.1756 i Bragernes med buntmaker Johan Friedrich Schwencke.

Welcome to the forum. Since the church registers (kyrkjebok) before 1722 are lost you will not find marriages before that. It seems that Ole is not found as married after 1722. This can be because they are married before 1722, or because they were married somewhere else (i.e., his wife came from some other parish), or because the register is incomplete. From Svaar-Seljesæter: "Hornindal, Nordfjord: ættelister for kvar gard i bygda", 1989 https://www.nb.no/items/ccb49f821670baf43cfdb48175a7f0c9?page=347 (available only for Norwegian ip-addresses);

Gjertine død nr 26 https://nye.digitalarkivet.no/source/1681/parish/63c8c691-da90-447e-a265-911b23246a4b https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004960105

dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040532117 Feiltranskribert. Originalen viser Martin Olaus, sønn av Hattemagermester Johannes Madsn.(?) og H. Serine Olsd. Stavanger Nr 80 Domkirken sokneprestkontor, AV/SAST-A-101812/001/30/30BA/L0011: KIRKEBOK A 11.1 (DOM, FRUE), 1832-1856, s. upaginert Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20070625670501 Vielsen med Gjertine i 1858 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006032769

Hornindal registers begin 1722; looking for the marriage and parents of Ole Nielsen Juttedal (b. c. 1698, bur. 27 Mar 1742).

Jeg fortsetter med Johanne, født 8. desember 1859. I senere census og i dødsregistreringen i USA brukte hun navnet Julia, mens hun var registrert som Johanne ved barnas dåp. Hun giftet seg med Petter Hansen Gjerseth i 1886. I census var familien registrert i Albion, Jackson County, Wisconsin, omtrent 10 km fra Black River Falls. Jeg legger ved en lenke til FS-tre med tilhørende kilder. Der mangler census 1930 og FAG, lenker til disse legger jeg også inn. Hos FAG er hun registrert med etternavnet Gearing. Bildet av gravsteinen viser teksten “Mother Julia 1860 - 1933”. Gravstedet er oppført som Section 2, Row 4, Stone 14. Datteren Eileen Minnie, som ble døpt Minnie Eili, er gravlagt på samme sted; Section 2, Row 4, Stone 13. Hun var gift med Frank Gearing. Det er mulig at dette er årsaken til at Julia (Johanne) feilaktig har fått etternavnet Gearing i FAG-registreringen. Jeg har sendt inn forespørsel om rettelse til FAG. Petter døde i en ulykke i 1922, se opplysninger hos FAG. Johanne døde 20. november 1933. Wisconsin, U.S., Death Records, 1872-2004 Name Julia Gjerseth Death Date 20 Nov 1933 Death County Jackson, Wisconsin, USA Johanne og Petter fikk ni barn. Ved dåpen* til datteren Minnie Eili (Eileen Minnie) den 28. august 1887 var Kari Johnsen, Johannes søster, en av fadderne. Kari giftet seg senere samme år, og Petter Gjerseth, Johannes ektemann og Karis svoger, var ett av vitnene ved Karis vielse. Jeg kommer tilbake med mer informasjon om Kari i neste innlegg. Ved dåpen* til Johanne og Petters sønn George Rubin den 16. september 1894 var Rønnaug Eckern, en annen av Johannes søstre, en av fadderne. *Opplysningene fra barnas dåp er hentet fra Ancestry: U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781–1969, Black River Falls Congregation, Wisconsin. Lenke FS-tre: https://www.familysearch.org/en/tree/person/details/GSPX-8WF Lenke FS-tre kilder: https://www.familysearch.org/en/tree/person/sources/GSPX-8WF Lenke census 1930: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X9QV-TQV?lang=en&cid=fs_copy Lenke FAG Johanne (Julia): https://www.findagrave.com/memorial/39190614/julia-gearing Lenke FAG Eileen Minnie: https://www.findagrave.com/memorial/39190170/eileen_minnie-gearing Lenke FAG Petter: https://www.findagrave.com/memorial/201138441/petter_hanson-gjerseth Det er registrert 8 barn hos FAG (se FAG for Petter). Det niende barnet var John Carl f. 1906. Lenke til FAG for ham: https://www.findagrave.com/memorial/249722358/john_carl-gerseth

Tusen takk, Ivar!

Født/dåp 19/3-1833 i Stavanger Folketelling 1865 - Stavanger, hattemager, gift med Gjertine Folketelling 1875 - Stavanger, Bredgade, hattemager eget verksted, enkemann Vielse 1878 - St. Petri med Mette Død 16/8-1884 - Stavanger, St. Petri sokn - død av Tæring Stavanger Amtstidende og Adresseavis, onsdag 20. februar 1878 skriver han under ægteviede. Stavangeren (Stavanger: 1852-1899), tirsdag 19. august 1884 har dødsannonsen. 1ste Mai (Stavanger: 1899-1940, 1945-1955), lørdag 8. november 1952 skriver han tok borgerskap som hattemaker i 1863. Rennesøy. B. 1-3 1. B. 1-3 1 : Gard og ætt omtaler kona (Metta) sin familie. Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 33 19/1-1860 styrmand på brig Swift (Larsen) i Stavanger til England av 28/2-1861 i Chrsand FRinner noen mer om han?

Til Ivar. Det du forfekter er jo en slags reaksjon på "400-årsnatten". Tror ikke den jevne slektsforsker har behov for å gjøre et standpunkt mot/for denne epoken i Norges historie. Det er jo slik at mange navn har endret skriveform gjennom tidene, og så er jo spørsmålet om man skal bruke den faktiske skriveformen fra den tiden. Vi kan ikke med sikkerhet vite om en "Ole Olsen" oppfattet seg som "Ola Olsson", med mindre det er skrevet slik i originalkildene. Viser til at Nasjonalarkivet presiserer at man skal være kildetro ved transkribering av kirkebøker: * Du skal skrive teksten nøyaktig slik den står i kirkeboken. Ikke være kreativ og legge til informasjon som ikke står i kilden.

Fasiten kjem ved vielsen - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008023889

Åh, tusen hjertelig takk😃. Dette hjalp masse. mvh Adèle Marie

Ser ut som Dreng i Longvads Sptal Kan det være Lungegaards (Ho)spital som er ment?