All aktivitet

Jeg har tidligere notert Giert Andersen D. (1706-69) sine 2 sønner Anders og Otte og 5 døtre Margrethe, Emmiche, Regine og Maren fra 2. ekteskap, samt Wenche Elisabeth fra 1. ekteskap

Tusen takk Roy-Petter

https://nye.digitalarkivet.no/source/3030/parish/25ddd085-9c2d-4a75-8372-a2cbdef9c9bc v. p. p. k., Sakristiet (viet paa prestens kontor, Sakristiet)

Anders Torbjørnson er nok denne - https://www.geni.com/people/Anders-Sølvberg-d-y/6000000190751702840 - sjølv om alderen ser ut til å vere nokre år feil. Han kom i skade for å besvangre kona til broren Anders d.e som var ute i den store nordiske krigen, og rømde frå bygda. Lars Torbjørnson kan vere broren, men han har i så fall berre vore til Kongsberg på "gjestevisitt" sidan vi ser at han får barn heime i Utvik ca 1721 og 1726, før han døyr der i 1728. https://www.geni.com/people/Lars-Sølvberg/6000000164884789853

Emigrasjon 8.7.1881 Vestfold fylke, Strømm i Strømm, Ministerialbok nr. I 4 (1878-1899), Utflyttede 1878-1883, Side 308 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060530100002

Barnas dåp Anna Lagertha Marie 1872 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025065379 Henry Bernhof Angel 1873 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025065760 Henry Bernhof Angel 1875 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000025066204 Adda Lydia Gerda Cecilie 1878 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000032265955 Bertha Nilsine 1880 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000032266477 Første Henry døde 1873 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000008227769

Kan noen hjelpe å tyde hva som står/ hva det betyr i kolonne 13 på par 83 ? Sefanias Kristian Grønli og Helga Amanda Bergersen

Peder Nilsson Falkevik er her som Stifsøn i 1701 - https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000622778 https://www.geni.com/people/Peder-Falkevik/6000000227673450849 Torbjørn Andersson Sølvberg er nok denne - https://www.geni.com/people/Torbjørn-Sølvberg/6000000211288943822

FT1875 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052140000854

Dåpen i Hobøl https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036441557 Dåp i Hurum (Strømm) https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000352463

Trolig denne vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011267056

Jeg hjelper en etterkommer av disse i Wisconsin. Dette paret kom fra Svelvik/Buskerud, de utvandret som gifte i 1880 ifølge nekrologen ifra 1934 i Wisconsin, Usa. De slo seg ned på Washington Island i Door county. I Amerika kalte han seg Louis Oleson, sannsynlighvis amerikanisert fra Lars? Olsen, født 18 januar 1851 i Svelvik, (Hurum sokn) Død i 1896 på Lake Michigan. Kona skrives at hun het Amalia (Amalie?) Gurine Amundsen Oleson. Amundsen er vel etter en far med navn Amund. Hun født 17 juli 1851, død i 1934. De ble gift ang. i 1871, utvandret i 1880. De fikk sitt første barn Anna Marie i 1872, Henry Bernhard i 1875, Lydia Ida i 1878, Bertha N. i 1880, de neste 8 ble født i Usa. Må innrømme jeg sliter noe i letingen etter disse i Svelvik delhvis på det "nye" uvante formate digitalarkivet har nå. Om noen har evne til bedre å lete etter noe av de, er jeg takknemlig. Her er linkene til findagrave.com : Louis: https://www.findagrave.com/memorial/196742492/louis-oleson. Amelia: https://www.findagrave.com/memorial/43713988/amelia_gurine-oleson Her fant jeg ekteparet i familysearch: Nr 6 ovenifra : https://www.familysearch.org/no/search/tree/results?q.birthLikePlace=Svelvik%2C Drammen%2C Buskerud%2C Norge&q.givenName=louis &q.surname=oleson

Tusen takk for hjelp. Jeg prøver stadig å forstå dette med hvordan de ulike begrepene knyttes til gods på 1600-tallet og hvordan gods ble arvet og skifter eier. Og hver gang jeg tenker at nå begynner jeg å forstå det, blir jeg forvirret igjen. Så da er det supert at noen gidde å hjelpe meg med å tolke overdragelsene. Jeg har akkurat kommet over slektsboken Helleberg-Slekta av O.A. Helleberg, som oppgir at Gro Toresdtr var datter Tore Haukedalen i Sauherad og at moren var en datter av Bjørn Steinulvson Håve og Gro Olsdatter. Helleberg-slekta : med omtale av Ola Høljesson Helleberg og Torbjørg Evensdotter, f. Lislerud og deres forfedre. Jeg har ikke foreløpig sjekket opplysningene nærmere så jeg kan ikke gå god for dem, men ser at forfatteren har oppgitt mange interessante kilder jeg tenker det er verdt å ta en kikk på. Syver Pedersen må vel i alle fall ha vært gift med Gro før 1626. Han er nemlig i 1626 bl.a oppført med 4 lspd odelsgods i Waele i Søffdeherridt i Thellemarchen. Waele skal være Gvåla Sauherad. I 1647 hadde Syver Pedersen Mørk i Hedenstad 4 lspd i Gvåle. Men dette må vel være Syver Pedersen søndre Mørk i Efteløt? Eller var det faktisk Mørk i Hedenstad? I følge Helleberg hadde Gro Toresdatter morfar Bjørn Håve i 1626 1 fj 1 lispd (5 lispd) i nordre Mørk i Hedenstad. Det må jo være en eller annen sammenblanding av Mørk gårdene i Hedenstad og Efteløt i disse kildene? I 1626 og 1647 hadde Syver Pedersens antatte svigerfar Tore Haukedal 4 m i forannevnte Huallen (Gvåla).

Merkelig at årstallet for Johannes forsvinner når en skal lenke: Det ser ut til at det ikke er lagret. Etter at jeg går inn på Johannes og lagrer, så ser det slik ut:

Jeg har ikke arbeidet med noen av Mørk-gårdene i Efteløt før. Derfor må jeg i en viss utstrekning basere meg på "overskuddsinformasjon" notert i andre sammenhenger. Noen foreløpige funn: Det er mulig at 1647-matrikkelen er feil om bygselen for Mørk søndre. Jeg har nemlig et notat fra en gjennomgang av sager i Sandsvær og Lardal datert 17/6 1619 der det bl.a. står: Skal det leses ordrett, må det stilles spørsmål prestebolet kan ha sittet på bygselen hele den aktuelle tiden. I 1624 har vi bare oversikt over 8 av totalt 12 lpd. Med 4 lpd. kan prestebolet da ha blitt regnet som "bestemann". Skal jeg gjette, er dette hva som har skjedd: Da de øvrige 8 lpd. etter hvert ble samlet på én hånd, har både majoritetseieren selv og de fleste andre regnet det som selvsagt at det var han som hadde bygselen. Men det offentlige og Fanden har jo det til felles at gir en dem først lillefingeren, gir de i hvert fall ikke slipp på den (og vil helst ta hele hånden med). Så er det en eller annen, prest eller fut, som har gravd frem i gamle papirer at prestebordet før satt på bygselen, og så trumfet igjennom at slik skulle det fortsatt være selv om grunnlaget for prestebolets bygsel nå var borte. Hva tør et stakkars bygdeting ellers gjøre når Statens og Kirkens representanter prosederer på Kongens eller sågar Guds rett? Ja. Jeg kan så langt ikke si hvor odelen hans i Mørk søndre har kommet fra. Halvparten av hans anpart der må være de 4 lpd. i gården som så langt ikke er rede for i 1624-jordeboka. Men skal jeg gjette, har denne anparten hatt større rett enn Sjur Pederssons 4 lpd. Så når Ola fikk hånd om de andre 4 lpd., har han også benyttet sjansen til å innløse Sjurs 4 lpd. Jeg deler den oppfatningen. Jeg kan også bekrefte at det var samme Sjur Pedersson som først var på Mørk søndre og så på Åker vestre. Og de 4 lpd. i Mørk søndre hadde han neppe fra kona, med mindre han var gift flere ganger. Kona het Gro Toresdtr. og må ha vært utenbygds fra. 25/8 1628 på Mårem på Tinn ble det satt opp en bekreftelse på at han på konas vegne hadde pantsatt 1 tn. i Rue i Mæl sogn på Tinn (nå Rue i Rudsgrend i Hovin) til oppsitteren, Torstein Herbjørnsson, for 86 rd. Dette ser i realiteten ut som et salg fordekt som pantsetting. Og på samme brev er det tilføyd at Torsteins kone, Borghild Halvorsdtr., 16/9 1630 forhøyde pantebeløpet med 14 rd. Kilde: Telemark, Øvre østfjelske sorenskriveri, tingbok 1697 (nr. 20A) fol. 55b, ting på Jørisdal (i Hovin) på Tinn 20/9 1697. I Sandsværs historie IV s. 240 under Åker vestre får vi vite at Sjurs kone ganske riktig het Gro, men den har ikke fått med seg patronymet hennes. Her for vi også greie på seks barn, og jeg kan ikke se at det her er plass til Ola. Det begrunner jeg med at i tilfelle burde han ha vært eldste sønn og da heller ha overtatt åsetet på Åker. Alternativt kunne han ha vært en svigersønn, og da gift med en ekstra datter utover de der nevnte. Men var det tilfelle, må en legge til grunn flere forutsetninger som neppe lar seg bekrefte, bl.a. nok at han var gift flere ganger. Synd i grunn, for Rue i Rudsgrend er gammel odel i egen slekt slik at det kanskje kunne være mulig å identifisere Gro. Jeg ser også har jeg har noen strønotater som må gjelde de to Mørk-gårdene i Efteløt før 1624. Disse kan jeg evt. komme tilbake til etter å ha prøv å skille hva som gjelder dem og hva som gjelder de to gårdene med samme navn i Hedenstad. Ja, hvis det ikke er flere! Jeg kommer tilbake til det etter en nøyere gjennomgang av hva jeg har.

Takk skal du ha Rune. Sønnen Rasmus som ble født ca 1691 stemmer jo perfekt. så da anser jeg "gåten" som løst Ivar

Man må bruke det kildetypespesifikke søket: https://www.digitalarkivet.no/search/119 I skrivende stund er årgangene 1951-1956 republisert. Nye årganger kommer hver dag framover. Som følge av omleggingen forsvinner kilde 108008, slik at det gamle kildespesifikke søket ikke vil fungere: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008

Jeg vet ikke så mye mer om denne Rasmus. Men ved mantallet i 1701 er der en Rasmus Larsen på Floe. Han var født rundt 1653 og hadde oppført tre sønner. En av dem var Rasmus født omlag 1691, så trolig var det faren hans.

Problemet med død ca 1744 er at Johan Christian Dieche lever i beste velgående i 1749? Curator for begge sine egne Sønner; Frantz var = 22 Aar gammel; 1749: befandtes begge disse toe Drengebørn for lengst at vere bleven fuldmyndig, og som ingen af dem har angivet sig for mig, at have noget at fordre paa deris Moderne Arv, og deris Fader er endnu self i Live, saa er det icke heller mig nu paa denne Tid lenger vedkommende. Nordfjord sorenskriveri, Arkivdel 1, Overformynderstyre, Overformynderprotokoller, nr. 3: 1745-1754 Nordfjord sorenskriveri, Arkivdel 1, Overformynderstyre, Overformynderprotokoller, nr. 3: 1745-1754 Nordfjord sorenskriveri, Arkivdel 1, Overformynderstyre, Overformynderprotokoller, nr. 2: 1736-1744 Nordfjord sorenskriveri, Arkivdel 1, Overformynderstyre, Overformynderprotokoller, nr. 2: 1736-1744

Mulig dette kan være "din" Rasmus. Rasmus Rasmusse, Matroos – Zeeuws Archief

Skanna materiale: Sollied, Olaf og Thora - samlinger, AV/SAB-SAB/DA-0401/01/L0010/0004: Skifte: Utdrag av skifteprotokoller / 95 Skifteprotokoller: utdrag, 1704-1720, s. 1298 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Skanna materiale: Sollied, Olaf og Thora - samlinger, AV/SAB-SAB/DA-0401/01/L0010/0004: Skifte: Utdrag av skifteprotokoller / 95 Skifteprotokoller: utdrag, 1704-1720, s. 1299 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet

Sjekk litt blandt disse Rune Search results » Open Archives

Tenker det er mye sannsynlig at dette er din slekt. Ville vært moro å finne ut mer her. Ivar

Supert Gunnar. Var det noen gruver i Stryn distriktet. Man måtte gjerne ha litt erfaring for å reise til Kongsberg?

Hei Rune gamle venn. Dette var spennende. Når jeg sjekker Nederlandske kilder så finner jeg sjømenn fra Bergen med samme navn (Rasmus Rasmusen) men ikke Floe i 1723. Ofte ble halve vestlandet registrert som fra Bergen den gang, siden derifra de ble engasjert. Kanskje ett lite men at din Rasmus fikk en sønn i 1723, da min Rasmus skal ha været til sjøs i ca 7 år, men det står ingenting om at han ikke kan ha været hjemme i mellomtiden