Gå til innhold
Nasjonalarkivet

All aktivitet

Denne strømmen auto-oppdateres

  1. Siste time
  2. Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

    Døde 1951-2017

    Med alle dødsfall 1951-2017 samlet i én "kilde", ble det for mye data / for mange handlings- og personposter til at søkeindekser og annet lot seg oppdatere som ønsket. Dødsfallsregisteret er derfor omorganisert i 35 "kilder", som hovedregel med to årganger i hver. Det betyr bl.a. at den gamle "samlekilden" med id = 108008 ikke lenger eksisterer, og det gamle søkeskjemaet vil derfor alltid gi null treff: https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008 Det er sikkert mange som har bokmerket dette søkeskjemaet. I et forsøk på å gjøre oppmerksom på endringene, har vi endret det gamle kildenavnet til Døde 1951-2017 er omorganisert og søket utføres nå fra https://www.digitalarkivet.no/search/119, jf. den hvite boksen til høyre for søkeskjemaet. Det gir ikke så mye mening å søke i to og to årganger, så derfor anbefaler vi det listespesifikke søket, som også Torbjørn Igelkjøn har lenket til. Det skal fungere på samme måte som tidligere, bl.a. ved at man kan søke på akkurat den kombinasjonen av felt som man ønsker.
  3. Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

    Nedlasting skannet materiale

    Her er veiledning til PDF-funksjonen som finnes i media.digitalarkivet.no: https://www.digitalarkivet.no/content/1103/skrive-ut-skanna-arkivmateriale Den nye tjenesten for skanna kirkebøker har en tilsvarende funksjon.
  4. Today
  5. Ivar S. Ertesvåg

    Sameline sin dåp i Tveit kirke 9/4 1899

    "cofr" (confirmeret) ".., om de end selv stode udenfor samme. Disenterl.[oven] § 14"
  6. Aker herredsskriveri, AV/SAO-A-10896/G/Gb/Gbb/Gbba/L0025: Pantebok nr. II 25, 1928-1929, s. 257-258, nr. 46 Permanent bilde-ID: tl20080826340130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080826340130 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080826340130.jpg Her er det veldig utydelig tekst, det lille jeg klarer å tyde på bakgrunn av det jeg vet, er: "… undertegnede Fredrik Osther ……..Rygh og Rølles…………..Oslo, den 8de september 1927 Fredrik Osther " Er det noen som kan finne ut av hva det dreier seg om?
  7. Aker herredsskriveri, AV/SAO-A-10896/G/Gb/Gbb/Gbba/L0024: Pantebok nr. II 24, 1927-1928, s. 473-474, nr. 37 Permanent bilde-ID: tl20080826331243 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080826331243 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080826331243.jpg Jeg mener å lese begynnelsen som: "..skrift for Bærum aar 1928 den 6/2 …Nyveien på Stabekk… Saksøker Oslo kommune …..frukthandler Fredrik Osther" Og der falt jeg av. Er det som kan hjelpe meg med dette? Trenger for så vidt ikke hele innførselen ord for ord, men fortelle meg hva det dreier seg om.
  8. Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

    Feil rettet - det er igjen mulig å opprette nye emner

    Det har heller ikke vært mulig å legge til vedlegg. Dette ser også ut til å være løst nå. Test.docx
  9. På tredje linje ovenfra på høyre side står det «Sørdahlen 66 dø [morfeber?]». Leser jeg det siste ordet riktig? Er det en dødsårsak, og hører det i så fall til [Syneve Olsdatter] Sørdahlen, eller gjelder det neste person i kirkeboken? https://nye.digitalarkivet.no/source/16151/parish/3ac9bbc2-ac9f-4b8f-988f-c724ad6f11b4
  10. Tåa ble fraflyttet mellom 1834 og 1835, så da er det nok et blindspor.
  11. Jeg prøver å sortere Tord Aslaksen Ljøterud i Sansvær (Skara/Skarra i øvre Eiker?) (n. 1516-1540) barn og barnebarn og trenger litt hjelp, bl.a med å forstå dette diplomet fra 1574? Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0077: Dokumenter, 1574, s. 47 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Jeg har forsøkt selv, men er svært usikker. Slik jeg forstår det: Diplomet omhandler en dom 19. jun 1574 av 6 lagrettsmenn i Sandsvær angående 1 søsterpart i Ljøterud. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0077: Dokumenter, 1574, s. 47 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Tord Aslaksens sønnensønn Knut Jonsen Ljøterud har gømt? (bedt?) Jens Pedersen Smidsrud på Nøtterøy om betyg? (bekreftelse?) på 1 søsterpart i Ljøterud som Jens sin værfar Tord "Skore" har gitt sin datter Gundbjørg Tordsdatter i hjemmengave. Dette var 4 øresbol som var Gunbjørgs hjemmengave av morens gods. Eller har jeg misforstått og at dette er ombudsmannen Gjøde/Gløde? (hvilket gårdsnavn?) sin værmors hjemmengave (som da må være Gundjørg Tordsdatter, og Gjøde var gift med hennes datter)? Noe med 2 kjøpebrev, som jeg ikke forstår. Avsluttes med at det var 3 søsterlodd og 1 broderlodd og at det ene søsterloddet kunne Knut løse inn eller gi landskyld for. Hvis han kunne løse inn et søsterlodd, må vel dette enten være det omtalte søsterloddet som Gunbjørg hadde fått i hjemmengave, eller et søsterlodd som var kommet til arv etter en avdød søster uten livsarvinger? I siste tilfelle må det være Margits 2 antatte sønner som ikke var hennes (se under) Jeg kjenner ellers 2 kildebelagte søstre til Knuts far Jon Tordsen: 1. Margit Tordsdatter, gift ca 1540 med Lars Arnesen Grøsland i Eiker, omtalt i 2 diplomer fra 1540 og 1547. I 1540 bekreftet Tord Aslaksen at han hadde gitt sin datter Margit og ektemannen 1/2 markebol i Ljøterud og 1/3 av Lindås i hjemmengave. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F01, 1398-1571, s. 6469 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Dette diplomet er underskrevet på Skorrar (Skara i Øvre Eiker?) 7 år senere makeskiftet Lars Arnesen med svogeren Jon Tordsen. Jon fikk 4 øresbol i Ljøterud som Lars og hans kone Margit hadde fått i hjemmengave, mens Lars fikk 4 øresbol i Narum i Holmens sogn i Sigdal som Jon hadde fått i hjemmengave. I tillegg solgte Lars 1/3 av Lindås for 1 Joakimsdaler og 1 sau. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F01, 1398-1571, s. 6695 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Margit og Lars Grøsland er antatt å ha hatt i alle fall 2 sønner a. Arne, overtok Grøsland. Hans antatte sønn Amund satt med odelen i Grøsland i 1626 b. Gulbrand, var på Nedre Fiskum og Stenset i Eiker. (Jan F. L. Engedal: Eikerslekter i Grøsland, Gjallarhorn 1992) Han eide jord i Narum 2. Tone Torsdatter, gift før 1547 med Frikk Arnesen. Kanskje gift 2. før 1551 med Lasse Skjelbreid. Tone fikk av sin far Tord Aslaksen 4 øresbol i Ljøterud og Lindås i hjemmengave, da hun giftet seg med Frikk Arnesen. Disse solgte han den 2. jan 1547 videre til Tones bror Jon. Tone og Frikk fikk 12 pund sølv og en ku i betaling Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F01, 1398-1571, s. 6683 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Tone og Frikk hadde helt sikkert i alle fall sønnen: a. Nils. I 1572 samtykket Nils Frikksen om handelen hans far hadde gjort med Jon Torsen om Ljøterud og Lindås (jeg har ikke funnet diplomet digitalisert) Gårds- og slektshistorie Bakgrunnen for antagelsen om at Tone kanskje var gift 2. med Lasse Skjelbereid, kommer av en sak fra 1551 der Laurenss i Griotlandh och Lasse i Skildbrede tiltalte Jon Torsen, fordi de mente at jordskylden på 2 markebol i Ljøterud var for lav. Jon la frem dokumentasjon på at jordeskylden var riktig, og fikk medhold av retten. Laurids Grøsland var gift med Jons søster Margit. Lasse Skjelbred var kanskje Tones 2. ektemann. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02, 1395-1570, s. 1208 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Gunbjørg Torsdatter var altså, hvis jeg har tydet diplomet rett, datter av Tord Skara. Det stemmer også kronologisk. I en sak fra 1589 får vi vite at Gunbjørg Torsdatter var gift før 1531 og hadde bodd med sin 1. mann på Smidsrud i 12 år før han døde. Med sin 2, mann Jens (Pedersen) Skomaker hadde hun bodd på Smidsrud i 46 år. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F15/L0022: Prestearkiv - Vestfold, 1573-1670, s. 95 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Hun kan derfor ikke være født noe særlig senere enn 1510 og må ha blitt gammel. Dermed kan jeg ikke forstå annet enn at Gunbjørgs far Tord Skara må være identisk til Tord Aslaksen Ljøterud. Og hvis det er riktig, (som jeg altså ikke klarer å tyde) var Ljøterud Tords kones odel. Så når Knut Jonsen i 1577 får betyg på at ingen av Tord Skars arvinger møtte (bygdeboken har tydet at "Olli" ikke møtte, men jeg mener det står alle), må det vel være hans farfars døtres arvinger som ikke møtte? Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0079: Dokumenter, 1576-1577, s. 63 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Og Tord Aslaksens barn må dermed være: 1. Jon på Ljøterud i Sandsvær (far til Knut) 2. Margit på Grøsland i øvre Eiker 3. Tone på Skare? (Fredrik nevnt på Skare 1528) og Skjelbreid? 4. Gunbjørg på Smidsød på Nøtterøy Er det noen som har noen kunnskap eller synspunkter om mine konklusjoner på dette?
  12. Hei! Jeg leser korrektur på dåpsprotokollen for Tveit kirke 1887 - 1908 og nå står jeg fast. Det gjelder Sameline døpt 9/4 1899 og jeg har problemer både med det som står under foreldrenes navn og det som står under anmerkninger. Under foreldrenes navn leser jeg følgende: Blikkenslager, Omreisende paa Båd Torjus Olsen Hyllestad af Valle, uconfirmeret, og Hustru Else Teodora Hallvorsd. af Augvaldsnæs, ??, dersteds, boende paa Aknæs. Borgeligt ægteskab indgaaet i Stavanger. Under anmerkninger leser jeg følgende: Forældrene mødte personlig hos Præsten, og gav skriftlig Erklæring om, at det var deres Bestemmelse at Barnet skulde tilhøre Statskirken, ?? Kan noen hjelpe meg med dette? Nummer 10 nederst på siden. https://goto.digitalarkivet.no/kb20051205030371 På forhånd takk for hjelpen. Arne Reidar Jullum
  13. Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

    Feil rettet - det er igjen mulig å opprette nye emner

    Siden nedetida på onsdag i forrige uke har det dessverre vært umulig å opprette nye emner i forumet. Denne feilen er nå rettet.
  14. Det kan være Tåa, ei lita øy som ligger ved den gamle veien mellom Haukland og Utakleiv. Jeg mener jeg har lest noe om folkene som bodde der i Lofotr, årboka til Vestvågøy historielag. Kan være verdt å sjekke ut.
  15. I går
  16. Det gjev ikkje meining. Eit register er for å finne fram i kjelder, ikkje ei kjeldeavskrift.
  17. Nasjonalarkivet - Renathe-Johanne Wågenes

    Søk i skifteregister er nede

    Kildetro avskrift er det korrekte å gjøre, så hvis/når disse blir korrekturlest etc vil personnavn og gårdsnavn endres til hva som står i originalen
  18. I skifteregisteret for Sunnfjord er dei fleste gardsnamna framleis normaliserte, noko som etter mi meining gjer det enklare å søkje. Eksempel: https://www.digitalarkivet.no/search/9?forenamn=&etternamn=&gard=Igelkjønb*&kjonn=&alder=&fodselsaar=&dodsaar=&skiftedato=&stilling_stand=&bustad=&heimstavn=&skipreide=&tinglag=&otting=&sokn=&prgjeld=&rolle=&relasjon=&etnisitet=&aar=&area[]=4566 Samstundes finst det også eksempel der gardsnamnet ikkje er normalisert: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000625709 Er det meininga at alle innførslene blir endra på sikt slik at ein går frå normaliserte gardsnamn og over til konsekvent å bruke kjeldetru skrivemåte?
  19. Det er begrensede ressurser til utvikling av histreg. Vi har en lang liste med ønsket utvikling og må prioritere. Hvis studenter eller andre vil bidra, er vi åpne for det. Det er en meget omfattende kode som er utviklet over mer enn 10 år. Det krever betydelig kompetanse og tid for å kunne bidra. Vi hadde en student som arbeidet med en meget spesialisert del av koden i sommer og vet at det vil kreve en del for å kunne bidra.
  20. Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

    Bruk Historisk befolkningsregister, HBR, histreg.no som felles plattform!

    Det later til at transkripsjonen av døde/gravlagte i Askøy sokneprestembete, ministerialbok nr. A 4, Askøy prestegjeld, 1825-1845, gjennomgående har med fødestedsinformasjon som er supplert fra andre kilder. Sammenhold s. 240 (https://goto.digitalarkivet.no/kb20070319650491) med noen personposter: Nils Johannesen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789039 Ole Olsen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789041 Ole Magnesen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789042 Anders Monsen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789044 Dette er litt underlig, når transkripsjonen er kreditert Nasjonalarkivet (tidligere Statsarkivet i Bergen), men like fullt. Det er mulig at transkripsjonen er eldre enn Digitalarkivet, og at den ikke er utarbeidet etter prinsippet om kildetro transkripsjon. Den har kanskje opprinnelig blitt utarbeidet for et annet formål. Da bør man i alle fall ikke uten videre stole på opplysningene som ikke framkommer av døde/gravlagte i denne kirkeboka.
  21. Histreg har jo en relativt basic og ikke beste frontend på nettsiden. Nå vet jeg ikke grunnen til dette, kanskje det er begrensede ressurser eller prioritering? Men, hvis det er noe ønske å gjøre noe med, kanskje det er mulig ide å lyse det ut som en oppgave i prosjektfag, eller som en bachelor oppgave til en høyskole/universitet, eks OsloMet eller andre? Hvis det hadde blitt gjort og resultatet ikke hadde vært bra nok hadde man ikke trengt å bruke det som blir produsert.
  22. Nasjonalarkivet - Renathe-Johanne Wågenes

    Søk i skifteregister er nede

    Nå kan du søke i personsøk på bosted og få treff på gårdene
  23. Nasjonalarkivet - Renathe-Johanne Wågenes

    Søk i skifteregister er nede

    Det stemmer. Samlefilen for Nordhordland er den neste som blir endret På sikt endre alle slike gamle samlefiler til filer koblet mot den enkelte kilde.
  24. wenche Fagervik

    Datter av Halvor Iversen los i Stavanger? (f. 1800)

    Jeg spurte Ai Google 😄 vet ikke om det stemmer, men fikk dette svaret 😄 hun het også Sætervik til etternavn 02:30 At hun også står oppført med navnet Sætervik (historisk ofte skrevet Sætrevik), gir den aller siste og avgjørende brikken i puslespillet. Dette bekrefter nemlig nøyaktig hvilken gård på Stord hun kom fra. [1] Sætrevik (eller Sætervik) er en kjent gammel gård i Stord kommune, plassert helt nede ved sjøen på sørøst-siden av øya. [1] Dette betyr at vi kan slå fast hennes fulle identitet og opphav: Elisabeths rette identitet Hennes fulle navn ved fødsel og oppvekst var Elisabeth (Lisbeth) Iversdatter Sætrevik. Født: Rundt 1799 på gården Sætrevik på Stord. Navneforvirringen løst: Når hun flyttet til Bergen, ble hun registrert med ulike varianter. Slektsbøkene i Bergen (og Hanseater-databasen) har bevart farens rette fornavn (Iver), mens folke- og kirkebøker i Bergen tidvis snublet og skrev Halvorsen eller Halvorsdatter. At hun har brukt gårdsnavnet Sætervik, fjerner all tvil om at hun kom fra nettopp denne gården på Stord. [1] Foreldrene på Sætrevik Når vi går til kildene for gården Sætrevik på Stord rundt år 1800, finner vi hennes familie. Faren hennes var Iver, som var bonde eller husmann på Sætrevik. Det er denne Iver-slekten som knytter henne direkte til gårdsnavnet hun tok med seg som flyttelass inn til Bergen da hun giftet seg med gullsmedmester Salve Salvesen i 1822. Kanskje kan det være noe i det. Man kan spørre Ai om alt tror jeg 😄
  25. Siste uke
  26. Noen som ser hvor fødselsinfo kommer fra på denne? pg00000000789039 I transkribsjonen står det døbt 29/12-1774, men jeg finner ikke det igjen i kirkeboken. Noen tips noen, om hvor det står? ang fødselsår står det 1773, det er vel utregnet etter alder 65 1/2 år ved død. Det litt irriterende er at infoen stemmer ganske bra med han jeg jakter etter, men dåpsdatoen er 9 dager feil 🙂 Han er døpt 20.12.1774, i pd00000043291969
  27. Ivar Moe

    Nedlasting skannet materiale

    Jeg tenker at en PDF converter vil gjøre susen, men mulig jeg har misforstått hele problemstillingen. Chat GPT vil også kunne hjelpe vil jeg tro.
  28. wenche Fagervik

    Båt til England, avreise fra Norge og England

    Jeg spurte Ai mode på telefonen... Google... Det var det svaret jeg fikk når jeg spurte om hvilke båter som gikk fra Bergen til England i 1864. Jeg glemte å skrive det. hilsen Wenche Tusen takk for svaret, du fant jo kjempemye, nå blir det kanskje lettere å lete. tusen takk
  29. Ivar Moe

    Båt til England, avreise fra Norge og England

    Hei Wenche Hvor har du funnet at "Johan Sverdrup" gikk i rute Bergen - Newcastle i 1864? Greit om du legger inn lenker til det du vet. Finner «Johan Sverdrup» bygd i 1880 . Skipshistorien oppgir at P. G. Halvorsen kjøpte skipet i 1881. «Norge» er omtalt i en kilde – og jeg har nå funnet en samtidig rutetabell fra 1884 som bekrefter passasjertrafikken. Men rederen var P. G. Halvorsen, og tabellen gjelder tjue år etter 1864. Rutetabellen oppgir: Opplysning Dampskipet «Norge», 1884 Størrelse 800 tonn Kaptein Wiese Rute Bergen–Newcastle via Stavanger Avgang fra Bergen Lørdag kl. 09 Sesong Første tur 22. mars, siste tur 11. oktober Billetter i Bergen Hos P. G. Halvorsen Passasjerplasser Tre klasser, med bespisning inkludert Dette står i det originale ruteheftet for 1884. Kringom bekrefter også at «Norge» og «Johan Sverdrup» tok med passasjerer og skipsbrev før den statsstøttede ruten åpnet i 1890. Artikkelen daterer imidlertid ikke denne trafikken til 1864. Opplysningen om «Norge» har altså et dokumentert grunnlag, men koblingen til 1864 er fortsatt udokumentert. Ruteheftet er en rutetabell, ikke en liste over passasjerenes navn. Har du andre opplysninger så vær snill å legg ved en lenke til dem
  1. Last inn mer aktivitet
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.