All aktivitet

Thomas Anda døde 29. september 1875 https://nye.digitalarkivet.no/source/15769/parish/01a5ff45-5f57-4b28-8440-f2f551dddcba?mode=focus Dødsfallsprotokollen oppgir forlis https://media.digitalarkivet.no/view/52557/53

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040533095 Far er Thore Anda Thore Torkelsen Anda ved vielsen https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000009383569

Nils Nilsen fra Eiker giftet seg i Bamble 1853 med Hanna Andrea Hansen/Jonsdtr https://www.digitalarkivet.no/kb20051012010678 Her oppgis han å være 27 år og sønn til Nils Kristoffersen Haugerud. Nils Nilsen døde i 1875 på Gvarv i Telemark. I kirkeboken for Eiker finner jeg en Nils født 28. mai/døpt 18.juni 1726, med foreldrene Nils Kristoffersen og Kari Nilsdtr på Dynge nordre Hobbelstad Grunn. https://www.digitalarkivet.no/kb20051109020581 Dette ekteparet hadde giftet seg 26. april 1821, han 31 år og hun 24 år. De hadde også blant andre sønnen Lars til dåpen 1829, da bodde de på Hourud, Hougsund (Haugerud på Hokksund) https://www.digitalarkivet.no/kb20051109020782 I 1846 fikk 20 år gamle Nils Nilsen Haugerud «reiseattest» https://www.digitalarkivet.no/kb20051121011308 Er det noen som vet mer om denne familien? Var det husmannsfolk? Finnes det et skifte etter Nils og Kari? Med hilsen Ole Bjørn https://www.simt.no/

Jeg følger med i eiendomsoverdragelsene du skissere så godt jeg kan ...:) Godset Syver Olsen Mørk satt med i Bever og midtre Løver var barnegods. Betyr det at hvis Syver var gift med en Solvedatter, var hun enten død før 1624 (altså at det var Syver og NN Solvesdatters barns gods), eller at hun må ha hatt barn med seg inn i ekteskapet fra et tidligere ekteskap (altså Syvers stebarn)? Hvis NN Solvesdatter fortsatt levde, ville det ikke da ha blitt beskrevet som giftningsgods? Eller var det mer tilfeldig hvilket gods som ble ført som dette? Jeg har notert meg at det trolig var nordre Mørk i Hedenstad, men ser at grunnen er at i odelsskatten 1683 står Jøren Nes's arvinger 10 lispd i Mørk rette før Paul Mørk i Hedenstads 5 lispd. Jeg har derfor antatt at begge føringene dreide seg om Mørk i Hedenstad. Men gårdene før og etter står hulter til bulter i forhold til sogn, så jeg kan naturligvis ta feil. Skanna materiale: Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, AV/RA-EA-4092/R24/L1570: Fogderegnskap Numedal og Sandsvær, 1679-1686, s. 321 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Men Jon Olsen Ås, Ole Syversen Mørks eldste sønn og gift med Live Syversdatter, hadde vel pantsatt 2 1/2 lispd i Nes til Jørgen Syversens ettermann Tore Olsen (eller var det motsatt?) https://media.digitalarkivet.no/view/29265/16. Det kan jo tyde på en familiær kontakt mellom Jon Ås (eller konen) og Nes? Her har du mye mer oversikt enn meg, men ditt resonnement virker riktig. Jeg har ikke funnet noen Syver på Mørk i kildene i aktuelle periode, men det betyr naturligvis ikke at han ikke fantes. Bygdeboken har en Syver Mørk som hadde landskyld i 1676, men det er en feiltolkning av tingboken. Det var Ole Syversen Mørk som skylte pengene (dessverre har jeg mistet linken). Jeg er helt enig i at det er sannsynlig at Torgrim Christensen Bagstevold var barnebarn til Torgrim Dal, men jeg har ikke hatt tid til å følge disse trådene videre enda. Det som forvirrer meg at Marte Bagstevolds 4 lispd i Bagstevold ser ut til å komme fra Marte Svendsdatter Muggerud. Helt uvanlig var ikke Randi, men heller ikke av det vanligste. Men det er interessant at du nevner Ljøterud, for når presten begynner å føre inn faddere (1689) i kirkeboken finner vi at folket på Mørk og Syver Bagstevold bruker mange folk fra Ljøterud som faddere, og at de selv var faddere for folket på Ljøterud. RETTELSE: Det var Syver Bagstevold og folket på Ljøterud som var faddere for hverandre. Syver Bagstevold var forøvrig hyppig brukt som fadder for mange det siste 10-året av 1600-tallet. For Mørk er det på Løver og Lintvedt vi ofte finner faddere hos hverandre. Av litt nyere dato, 1717, har jeg satt spørsmålstegn ved hvilken nordre Mørk det er snakk om i skiftet etter Ener Olsen Hotvedt. Slik jeg forstår det var dette hans mødrene odelsarv, og moren skal i følge bygdeboken være Ingrid Olsdatter (ca 1645-1695) Skiftemateriale: Numedal og Sandsvær sorenskriveri, AV/SAKO-A-128/H/Hb/Hba/L0002: Skifteprotokoll, 1717-1730, s. 57b-58a - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Bygdeboken sier at dette er arv etter Ole Paulsen nordre Mørk i Hedenstad, og at det var Marte Gulbrandsdatter som hadde arvet parten (VII s. 50). Men jeg forstår det som at det var Even Olsens mødrndearv, altså arv etter Ingrid Olsdatter og da blir kronologien feil. Det er også en feil i barnerekken til Ole Paulsen Mørks bror Mikkel. Jon f. 1683 (eller kanskje heller Dom 12. 1682?) som i følge bygdeboken var sønn av Mikkel Paulsen Mørk, var sønn av Nils Olsen Mørk i Efteløt. Det må være han som var gift med Anne Eriksdatter Dal og døde 1761 på Bergseiet. https://nye.digitalarkivet.no/source/8576/parish/7efe19d9-4e72-4d4e-8f77-6c047c22f7f6. Marte Nilsdatter (ca 1680-1763) g.1 Tord Nilsen Påterud (1678-1713) og g.2 med Søren Gulbrandsen Såtvedt (1684-1762) mener jeg også at sannsynligvis var Nils Mørk sin datter.

Kven då? (ingen kalla forfattar her, vel)

Enig med Arne og Torbjørn her!!. Ser ut til at det går på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket!. Den gamle VELDIG GODE løsningen hadde kanskje problemer, men den gamle GODE løsningen var/er UANSETT bedre enn den nye og ser mindre rotete ut!. Og når Kristian skriver at "utviklingsteamet" i Nasjonalarkivet har fått andre oppgaver, er vel kanskje det enda et bevis på at Nasjonalarkivet bruker akkurat det som "unnskyldning" for å SLIPPE å gjøre noe mer med den rotete, dårlige nye visningen (som de selv sikkert til og med er klar over at ikke er så bra som den gamle)?!. Hvem vet?!. Så det må vel være viljen ja (og tiden kanskje?)...

Anders Thorsen dør her 29/12-1807 - men ikke verifisert om det er riktig Anders Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. 3, 1805-1816, s. 446-447 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016030157

en mulig søster av Jens Martin Inger Margareta døpt 30/12 - 1785 - nest neders VS Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 484-485 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020652 her dør den jenta alt ser det ut som 24/3 1786 Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 736-737 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016030020

en mulig navne bror som døde tidlig Øverst venstre side Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 474-475 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020647 I så tilfelle kan det jo hende denne bygdeboka er relevant likevel s.430 https://www.nb.no/items/4d8393ca6314f14ba17023d223dd084d?page=449&searchText="anders thorsen"

Da kan jeg ha løst mysteriet med Gro Toresdtr. (c1600-1687) som var g.m. Sjur Pedersson Mørk/Åker, og det synes som at jeg hadde rett i at hun var søster av Tore Toresson Haukedalen (Tveiten) som var gift med en navnløs datter av Bjørn Steinulvsson Håve i hans første ekteskap. Mannen på Rue i Rudsgrend i 1628 het Torstein Herbjørnsson og var fra en av Gøystdal-gårdene (Gøystdal nedre nordre) i Atrå på Tinn og av en ætt som også var inngiftet i Busnes-ætten. Da spørs det om det ikke var i samme Gøystdal (Goußdall) Tore T. Haukedalen i 1624 oppføres som eier av 2 mæler. Er det tilfelle, kan det ha vært skyldfolk også fra Gøystdal Gro og Sjur pantsatte godset i Rue til i 1628. Helleberg antyder også i Gjallarhorn nr. 30 s. 446 at Tore T. Haukedalen selv var av Busnes-ætt, og lover å komme tilbake til det senere i artikkelserien, noe jeg ikke kan se at han gjør. Så det kan være at forbindelsen er gjennom en av de slektsgrenene han ikke behandler like nøye. Konklusjonen blir altså at Tore T. og Gro kan ha vært søsken og ikke far og datter. Når det gjelder Bakstval (gnr. 96) i Hedenstad har jeg kommet til at det kan ha forholdt seg omtrent slik: Bjørn Steinulvsson Håve eide, som tidligere nevnt, halve Dal øvre i Hedenstad. Da han flyttet derfra til Håve øvre i Lisleherad omtrent på den tiden første kona hans, Gro Olsdtr. Haugen, døde (hun var død i 1603), satte han inn sin søster og svoger som brukere på Dal øvre. Søsteren het Marte og var g.m. Torgrim Pedersson. Det er samme Torgrim Dal som i 1624 eide 4 lpd. odel i Bakstval. Han forsvinner fra kildene ca. 1630. Da det i Sandsvær ganske sjeldne navnet Torgrim kommer igjen – sammen med Kristen – på Bakstval øvre, er det trolig at det er hans etterkommere vi finner der inntil gården selges ut av slekten på slutten av århundret. Sammenhengen er trolig slik at en sønn eller datter av Torgrim og Marte har giftet seg med en sønn eller datter av den Kristen som var oppsitter på Bakstval i hvert fall 1611-14. Om det er samme Kristen vi også finner på gården på 1640- og 50-tallet, er vel heller tvilsomt. Han må i tilfelle ha blitt «utgammel». Da er vel en sønn mer sannsynlig, og gift med en Torgrimsdtr. Hun kan være den Marte vi finner som enke på gården på 1650- og 60-tallet. Neste generasjon, Torgrim Kristensson, som skal være født ca. 1631, er nok deres sønn. Og så har nok Asle Torgrimsson (c1639-1690) tilhørt en annen gren av samme slekten, uten at jeg kan si sikkert om forbindelsen mellom hans gren og «Kristen-grenen». Også han hadde en sønn Kristen. Kona (c1639-1691) er ukjent for meg. Jeg vet ikke om det kan ha vært mer enn denne svært perifere forbindelsen mellom de to Bakstval-gårdene – øvre og nedre. Sjansen for det er vel omtrent like stor (eller liten) som med enhver annen gård i samme bygdelag. Jeg har fundert litt på om Bakstval er det Bakhus som nevnes sammen med Laugerud vestre da Bjørn Håve makeskiftet med Jon Knutsson på Muggerud i 1615. I tilfelle må det ha vært hele Bakstval på 8 lpd. Jon fikk i tillegg til Laugerud vestre, og så må han ha kvittet seg med den ene halvparten igjen senere. Det kan ha skjedd i forbindelse med et av makeskiftene vi vet at han var borti de neste årene, men hvor ikke alle detaljer er kjent. Uansett er det Jon Knutsson og Marte Sveinsdtr.s 4 lpd. som senere ble brukt og eid av Mørk-ætlinger. Jeg er enig i at den mest naturlige forklaringen er at en eller flere døtre av Jon og Marte giftet seg inn i Mørk-ætten. Du har argumentert godt for at Ola Sjursson Mørk og Ola Sjursson Bakstval var brødre, og jeg har kommet til at det nok må ha forholdt seg slik selv om begge oppgis å være født ca. 1614 (50 år i 1664). Runde tall i datidens kilder har jeg imidlertid lært meg til å lese med stor skepsis, og avviket kan godt ha vært en fem-ti år opp eller ned for en eller begge. Så spørsmålet er om de ikke heller var halv- enn helbrødre. Jeg viste i går at Sjur Olsson Mørk må ha vært gift minst to ganger, og da er det kan hende mest trolig at den ene av dem var av det ene ekteskapet og den andre av det neste. Utfra barnas anslåtte fødselsår kan Ola Mørk se ut til å ha vært eldst av de to, men det kan også ha vært omvendt siden giftermålsalderen jo varierte ganske mye fra person til person. At Sjur Mørk og broren Kjell begge holdt seg på Mørk-gårdene, kan tolkes som at disse to var helbrødre, men det kan også være andre forklaringer. I 1661 oppgis følgende eierfordeling: Ola Bakstval 1 ½ lpd. 1 remål Sjur Mørk 1 ½ lpd. 1 remål Svein Muggerud 2 remål Hvem er Sjur Mørk her? Er det Sjur Olsson Mørks arvinger som menes? I tilfelle burde jo også Ola Bakstval ha vært blant dem. Eller har han fått arveutløsning separat, noe som kunne tyde på at han var særkullsbarn i forhold til de øvrige arvingene. Eller er det Ola (Sjursson) Mørk som menes? Uansett viser dette at Ola Bakstval og Sjur Olsson Mørks øvrige arvinger hadde lik inngang til godset. Det viser at ingen av Sjur O. Mørks barn kan ha hatt en datter av Jon og Marte Muggerud som mor, noe kronologien heller ikke åpner for. Da står vi igjen med ekteskap mellom ett eller flere av Jon og Martes døtre og en eller flere Sjurssønner fra Mørk. Og for meg fremstår det som mest sannsynlig hvis vi snakker om ekteskap mellom to Muggerud-døtre og begge de to Ola Sjussønnene. Vi vet at Jon og Marte hadde minst én datter, nevnt i 1645, men det er slett ikke usannsynlig at det var flere. Denne sitsen gjør det uansatt mindre sannsynlig at Ola Bakstval var gift med en søster av de andre Mørk-arvingene. Navnet Randi var slett ikke så uvanlig som du vil ha det til. Jeg kjenner det fra flere slekter i Sandsvær, bl.a. fra Ljøterud-slekten som navn på Jon Knutsson Muggeruds eldste søster. Jon hadde også en bror Nils, så alle disse navnene kan godt ha kommet derfra. At Ola Sjursson Bakstval var gift med ei Kristensdtr. er kun en gjetning fra bygdebokforfatterens side utfra at han hadde en sønn Kristen. Ola og/eller kona kan jo også godt ha vært gift flere ganger. Og navnet på kona som døde i 1674, Marte, «lukter» Muggerud lang vei! Men det kan jo også ha kommet fra Bakstval øvre der navnet også synes å ha hatt tradisjon. Nærmere kommer jeg neppe uten flere kilder. Grunnen til at de tapte odelsløsningssaken i 1694 er åpenbart at de hadde oversittet fristene for å reise odelsløsningskrav. Før 1604 var den 60 år. Da ble fristen satt ned til 30 år, og i 1687 videre ned til 20 år, men med den presisering at odelspretendenter alltid beholdt løsningsretten i 10 år etter nådd myndighetsalder. Så her var de uansett for sent ute! Ja, jeg pleier å si det som følger: For hvert spørsmål som blir besvart, dukker det opp (minst) to nye!

Litt info fra diverse hollandske aviser Resultaten | Delpher Resultaten | Delpher Collectie Zeeland - Detail Krantenpagina Resultaten | Delpher Resultaten | Delpher

Født/dåp 10/7-1834 i Stavanger Vielse 1859 - Stavanger domkirke med Gjertine Folketelling 1865 - Torvastad prestegjeld, Haugesund ladested, fastlandet, skipper, gift Folketelling 1870 - Haugesund kjøpstad, skipper, gift Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fc/L0001: Skipper- og styrmannsrulle, patentnr. 1-518, 1860, s. 25 1/2-1860 styrmand på Nordbøe i Stavanger til England - av 20/6-1860 i Stavanger 25/7-1860 skipper på Brødrene i Hougesund til Calmar - av 30/11-1860 i Stavanger 14/3-1861 skipper på Brødrene i Hougesund til Indenrigs - av 8/5-1861 i Hsund 8/5-1861 skipper på Brødrene i Hougesund - av Gothenborg - av 2/11-1861 i Hsund 1/3-1862 skipper på Brødrene i Hougesund til Hull - av 28/3-1863 i Hsund 28/3-1863 skipper på Brødrene i Hougesund til Calmar - av 9/12-1863 i Hsund 12/12-1863 skipper på Aurora i Christiania til Østersjøen - av 18/1-1864 i Hougesund 18/7-1864 skipper på Brødrene i Hougesund til Østersjøen - av 18/7-1864 i Hougesund 18/7-1864 Freja i Hougesund til Gothenborg - av 6/8-1864 i Hougesund 6/8-1864 Brødrene i Hougesund til Stockholm - av 29/10-1864 i Hougesund 21/2-1865 skipper på Freja i Hougesund til Grimsby - av 22/3-1865 i Hougesund 12/4-1865 skipper på Christine Elisabeth i Hougesund til Østersjøen - av 12/2-1866 i Stavanger 7/4-1866 skipper på Christine Elisabeth i Hougesund til Riga - av 14/1-1867 i Hougesund 26/3-1867 skipper på Christine Elisabeth i Hougesund til Riga - av 25/2-1869 i Hougesund Stavanger sjømannskontor, AV/SAST-A-102006/F/Fb/Fbb/L0004: Sjøfartshovedrulle, patentnr. 1-792 (del 1), 1869-1880, s. 109 Jeg tolker mønstringen på Præsident på han under. Enige? Overført til Haugesund krets Finner noen han i rullene i Haugesund? Finner noen mer om han?

kan noen se hva navnet på denne forfatteren er? SAB, Folketelling 1885 for 1301 Bergen kjøpstad, 1885, s. 2957 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft60030813000120

Heisann, Prøver å nøste litt i opphavet til denne karen Født 9 Jan 1789 i Fredrikstad - stedsnavn vet jeg ikke Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 506-507 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020663 Konfirmert 8/4 1804 Fredrikstad Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 824-825 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016030066 Gift 13/6 1815 i Vanse Lista sokneprestkontor, AV/SAK-1111-0027/F/Fa/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1795-1823, s. 252 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070629630139 Død 1859 Tune østfold https://goto.digitalarkivet.no/kb20060316010879 skifte etter Anders Thorsen Fredrikstad byfogd, AV/SAO-A-10473a/H/Hb/L0008: Skifteprotokoll, 1800-1829, s. 192b-193a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10041006012216 Er ikke sikker på om noen av treffa under her er "rett" foreldre til Jens... Mulige foreldre Trolovet 2/12 1789 og Gift 29/1 1790 Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 158-159 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020486 En foreldre kandidat 27/7/ 1786 Anders Thorsen Fredrikstad prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-11082/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1750-1804, s. 142-143 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061016020478

Pr. nå har utviklingsteamet rett og slett andre oppgaver.

Takk for det, nå er man hvertfall oppmerksom på det. Jeg tror det skyldes at det ikke var noen dåp i den perioden, har sett flere tilfeller i denne kirkeboka hvor det er stor avstand mellom datoene Mvh Magne

Den pensjonisten skulle antagelegvis ha fått ein bukett med roser.

Takk for at du deler av ditt systematiske arbeid. Eg har funne Klippenvåg og Nerklippingvåg i Lurøy på Norgeskartet, men ut frå kartet ser det ikkje ut til å vere sannsynlege handelsstader. Men det får vere - eg konstaterer at nokre handelsstader varierer, andre er stabile. Lauvøya i denne kjelden kan vere enten i Herøy eller på Tjøtta, men seinare finn vi at handelsstaden "Lovøyen" utvilsamt er i Herøy fjerding.

Om ein treng å lese kjeldeinformasjonen kan ein klikke seg ut og inn av fokusmodus, på same måten som ein tidlegare klikka på innhaldssida for å lese den. Dette var aldri eit problem i den gamle visninga. Når ein verken vil plassere kjeldeinformasjonen på innhaldssida, setje fullskjermvisninga som standard visning eller la brukaren velje "husk fullskjermvisning" må det som Arne skriv vere viljen det står på.

Dersom du sammenligner med borgerlista fra 1670, ser du at Både Hestvika og Hungset antakelig er Vega. Begge disse er i hvert fall nevnt der som gamle leier. Hellesvika er vel antakelig Alstahaug - på Sundøya er det så vidt jeg vet bare Sund og Forneset som har hatt borgerleie. Og den finnes en Klippingvåg i Lurøy(?) Hverken Alstahaug eller Lurøy er nevnt i borgerlista fra 1670. Det ser ut som bare søndre Helgeland er med. Fant ingen link til denne borgerlista i farta, men du er jo kjent med denne. Jeg leser "Mertte". Også Kulstadsjøen ble jo tidvis drevet av kvinner, så det er vel ikke så merkelig. Ellers er borgere listet flere steder i Lensregnskapene. I mine notater: 1613-14 https://media.digitalarkivet.no/view/77107/243 1614-15 https://media.digitalarkivet.no/view/77108/367 1615-16 https://media.digitalarkivet.no/view/77110/137 1621-22 https://media.digitalarkivet.no/view/77116/99 1622-23 https://media.digitalarkivet.no/view/77116/369 Jeg finner ikke igjen Hestvika eller Løvøya noen av disse stedene, dessverre.

Jeg tror ikke det finnes noen dokumentasjon på hvordan bildefilene i sin tid ble prosessert for å lage visningskopiene. Programkoden ble tatt ut av bruk for minst ti år siden og er antakelig ikke tatt vare på. Vedkommende som i sin tid laget den, ble pensjonist for noen år siden.

Kvifor er det ikkje mogeleg å bruke eit filter som er tilnærma likt det som vart brukt for å lage dei gamle visningskopiane?

Tusen takk for utfyllende og godt svar!

Eg fann fram denne igjen: https://media.digitalarkivet.no/view/77113/93, Leding uppebaaritt aff Bergenes Borgere som haffuer liggett i Winnterleje (på Helgeland 1618/19). Eg fekk straks svar på det eg lurte på, men så dukkar det opp fleire spørsmål, og kanskje får eg også svar. Du (eller andre) har kanskje identifisert stadene dei dreiv handel frå? Eg les frå toppen: Kiøttenn (Tjøtta) Stamnes ibm. Lofføenn (Lauvøya) Klippinguog (Kor er det?) Helleswik (Hellesvik, på Sundøya eller ved Alstahaug) Hesteuig (Hestvika har vi mange stader) Hungsett (Hongset, på Vega eller i Brønnøy) Kommentarar til tolkinga? Og ein ting til: Var handelsborgaren i «Hesteuig» verkeleg ei kvinne med namnet «Martte»?

Det beste er selvsagt å få tilbake layout og funksjonalitet slik det var originalt, men å legge inn et ekstra valg for "Alltid å åpne i Fokusmodus" krever kun noen få linjer med kode. Om dette ikke kan gjøres så står det nok på viljen til å innse at eget forslag ikke var det brukerne ønsket, og ikke på arbeidsmengden ved en endring.