All aktivitet

OK, takk, da finner jeg det. Jeg har funnet registerkortet til dette skiftet i 1697, men har ikke fått sett på det ennå.

I de tilfellene hvor innlegget er bevart vil det nesten uten unntak være markert i Norske kongebrev med innlegg. Se eksempelvis nr. 36, 40 og 45 her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011041105107?page=27&searchText=cunningham Siden det ikke er innført noe NI på brev nr. 32, som er kongebrevet utstedt til borgemester og råd i Bergen angående Jacob Cunningham, kan man anta at det har gått tapt. Norske innlegg for mars 1670 begynner her: Danske Kanselli 1572-1799, AV/RA-EA-3023/F/Fc/Fcc/Fcca/L0028: Norske innlegg 1572-1799, 1669-1670, s. 198: https://www.digitalarkivet.no/da20110517002638 Kongebrevet (https://www.digitalarkivet.no/da20120911681803) slår fast at supplikken har blitt sendt til borgermester og byråd i Bergen. Det presiseres ikke om det har blitt sendt en kopi eller en original, men siden supplikken tilsynelatende ikke finnes i innleggene, var det trolig snakk om originalen. Etter 1660 utgjorde (deler av) byrådet og borgermesterne byens magistrat. Det er en mulighet at supplikken har overlevd i Bergen magistrat sitt arkiv. Arkivet befinnes seg hos Bergen byarkiv, men som du ser av arkivkatalogen er det ikke bevart mye materiale fra 1600-tallet: https://arkivportalen.no/entity/no-BBA_arkiv000000052708?ins=BBA Deler av arkivet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?page=1&s=&from=&to=&format=all&a[0]=no-BBA_arkiv000000052708&archive_key=

Det er nevnt at det skiftes etter Borger Rygh i hans svigerdatter Anne Jakobsdtr skifte i 1697, hun gift med Nils Borgersen Se under jordegodset: https://www.digitalarkivet.no/sk20081024630154 Dette burde jeg skrevet med en gang.

Som det sies, så finnes det ingen fasit. Jeg for min det bruker farsnavn og fødested . Da vet jeg stort sett vilken Ole Olsen det gjelder. At han senere i livet flyttet til et annet sted er selvsagt behørlig registrert i biografien, men for enkelt å finne ut hvem og hvor bruker jeg som sagt farsnavn og fødested. Det fungerer bra for min del. Og dessverre tror jeg ikke det er så mange som bryr seg om hva jeg har skrevet i slektsprogrammet etter at jeg har vandret ut av tiden.

Finner ingenting på den, kun andre med samme navn: 1851: Kof Argo af Peckela,. https://www.nb.no/items/c251ef3778cb9a82a86717ab24db3a9a?page=1&searchText=%22kof%20argo%22 Det nederlandske som forliste i 1857: https://www.marhisdata.nl/schip&id=14308 1860 Nils Even Nilsen Lyngø 1/4 del: https://www.nb.no/items/9d5156007c3c3aba925b8d1923eb06cc?page=35&searchText=%22kof%20argo%22 Han bor i Dypvåg hvor de har skipsregister og den er på 46,5 CL og har den fortsatt i 1870, så den kan utelukkes. https://media.digitalarkivet.no/view/17923/81

Da er det en ny release der denne feilen er rettet opp. I denne releasen er det også laget en bedre tolkning av fødsels- og dødsår i familieoversikten på personsiden. Hvis det står "Aug 1850" eller "1900-03" i kilden, identifiseres riktig årstall. Det er også laget en ny statistikk for hver kommune ut fra 1910-folketellingen. Se lenke på forsiden. Forrige slik statistikk var fra mars i år. Det er en betydelig forbedring av lenkingen i de fleste kommuner. Det er nå 11 kommuner som i snitt har over 9 lenker pr person i 1910 folketellingen og bare 4 kommuner som er så vidt under 3 lenker pr person.

Dette var interessant og morsom lesning 🙂

Hei, Testamenter kan ligge på litt ulike steder avhengig av periode, bygd/by osv. Vi anbefaler denne veilederen som et utgangspunkt for å finne frem: https://www.nasjonalarkivet.no/veiledere/testamenter/

Hvor finnes dette skiftet fra 1667? Skifteprotokollene for Eiker, Modum og Sigdal begynner ikke før i 1676.

Det slo meg at denne Lisa Andersdotter kunne være opphavet til Mor Monsen-kaken. Men den kan visst være oppkalt etter Jonas Monsens kone, ikke moren, i følge boka "Fra Napoleon til Mor Monsen" s 60 https://www.nb.no/items/badb132f57d167f1542c02f4226e7088?page=63 Se også side 102 om Jonas Monsen https://www.nb.no/items/badb132f57d167f1542c02f4226e7088?page=101

Du har sikkert rett Petter, men jeg har aldri funnet ham som Dischington. Fra Marcus UIB: 1627, 11. april Bergen skjøte Diplom Dato: 1627-04-11 Signatur: ubb-1627-04-11 Eies av Universitetsbiblioteket i Bergen Rasmus Lauritssøn, (toller og rådmann i Bergen), Ove Vogenssøn, på Magrete Søffrensdatters vegne, Jørgen Søffrenssøn, sogneprest til [Hammer], Anders Jenssøn, sogneprest til Kinsarvik og prost i Hardanger, Oluff Glad, Søffren Søffrenssøn, [...] og Laurits Søffrenssøn kunngjør, at de har solgt til Peder Hanssøn, tollskriver i Bergen, deres fellesgrunn, som ligger på Stranden ute i Bjørnegården som kalles St. Hans Møllers gård. Rådmann Job Joacobssønn og byskriver Peder Pederssønn blir anmodet om å besegle brevet. ca. 1625] Bergen kunngjøring ; (salg) Christen Madsen "Skreder Borger och boendis paa Stranden her i Bergen", kunngjør at han med sin hustrus samtykke har solgt til rådmann Jens Jensen Skiffue sin grunn "wedt brøggis portten wdi høstru Magdalenis gaard [...] lige ned for Jens Jensens Knippingh". Salget bevitnes av "Job Jacobsenn och Thommis Thommesenn raadmendt hersammestedtz", og selgeren ber om "att dette midt udgiffne kiøbebreff wdi byenns skødebogh maa bliffue fortegned och indførtt. Datum Bergen den [...] " Dette dokumentet er knyttet til emnene Kunngjøring, Gård, Salg ; (grunn), Grunn, Borger ; (Bergen), Rådmann ; (Bergen), Kjøpebrev, Skredderborger

Kanskje det siste er det næraste du kjem ein fasit ...? sei ikkje det ... Då oldefar og oldemor selde ein del av garden til besteforeldra mine (1929), skreiv oldefar under skøytet med heile regla: "Peter Anton Johannesen Storøy Ertesvaag". Kvart av dei tre etternamna hadde han brukt i ulike periodar (Ertesvaag frå 1898); men her var det viktig å identifisere seg nøyaktig. Han vaks opp på Storøy (som 4. bror i familen og måtte flytte ut), var son til Johannes, og dei kjøpte Ertesvåg i 1898. Ein start kan vere å finne ut kva slag spørsmål det er du stiller: - kvar og når? - er det eit juridisk spørsmål? - historiefagleg? - språkleg? - anna grunnlag? Det finst ein juridisk litteratur om det (særleg før og etter 1920, om utforming, innføring, tolking og praktisering av Namnelova). Det finst ein (kanskje nokså avgrensa?) historiefagleg litteratur; noko av det grensar mot språkfag - men skiljet kan vere litt uklart.

Selv om mange vil hevde at gårdsnavnet bare er en adresse stemmer det en del ganger at det ikke blir slik. Jeg har et par slektnnger født før 1800 som tok gårdsnavnet som etternavn og det tok de med seg dit de flyttet til, da de flyttet ut av bygda og slekta etter dem bruker fremdeles det gårdsnavnet(som ikke eksisterer der de flyttet til). Kan da neppe kalle det en adresse. Jeg har sett at der farsslekta mi kom fra har gårdsnavnet blitt det de har i dag, mens på min morsslekt har mange endt opp med patronymnavn altså sen navn. Hvordan man takler dette i sitt slektsprogram må nok hver og en bestemme seg for selv. Jeg bruker alltid gårdsnavnet der de ble født som ofte var der de bodde, men hvis familien endte opp med sen navn bruker jeg også det som et alternativ, eller motsatt. Hvis familiene jeg har brukt gårdsnavn nå i senere tider brukte paronym, bruker jeg det hvis det ble etternavnet i den slekta. Jeg har også en slektning som ble født før 1800 hvor hans barn tok hans fornavn og sen som etternavn og alle deres barn fortsatte med farens etternavn frem til i dag. Jeg har også en familie hvor 5 barn endte opp med 5 ulike etternavn rundt 1900. Fordelen for meg med å bruke gårdsnavn på de som var født i eldre tider er at jeg vet hvor jeg finner tilbake til dem. Har man noen tusen Ole Olsen er det mye enklere å vite hvor denne Ole Olsen holdt til hvis jeg har gårdsnavnet , og hvis jeg skal finne tilbake til ham i basen min er det mye enklere å lete etter Ole Olsen gårdsnavn enn blant tusenvis av bare Ole Olsen. Nå har vel de aller fleste slektsprogrammer muligheten for å lage alternative navn. I ditt eksempel kunne man utmerket ha laget et navn Jens Nottosen, et med Jens Nottosen Jortveit og et med Jens Nottosen Bjørntveit. Da hadde man dekket alle mulighetene, med mindre man visste at han kun brukte et av dem. I noen kirkebøker, står faktisk hele navnet, skjønt det er det ikke så ofte jeg har sett. Mange hr bastante meninger om dette, men mange lurer på hva de bør gjøre, og min konklusjon er at det bestemmer man selv ut i fra hva som passer best i ens egen slekt.

Tusen takk for hjelpen.

Finner vielsen til Jonas Monsen nr 44 i 1830, Borger og Konditor Oslo domkirke Kirkebøker, AV/SAO-A-10752/F/Fa/L0019: Kirkebok, 1828-1847, s. 92-93 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060215040226 og dåpen i Grava, Värmland, født 24.9.1800 Länk https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037403_00144 Källhänvisning Grava kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13155/C I/5 (1775-1802), bildid: C0037403_00144, sida 258

Conditor Monsen bodde i Kongens gade 5 i 1845 https://www.nb.no/items/06e6a433224562ab50c6b62ad6b508fa?page=14&searchText=«Conditor Monsen» og døde der i 1864, Conditor Jonas Monsen, nr 106 Trefoldighet prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-10882/F/Fd/L0001: Kirkebok for døde/begravde, 1858-1877, s. 128 Brukslenke for sidevisning: https://goto.digitalarkivet.no/kb20060901020347

Ja, dette er et stadig tilbakevendende problem! Som det ikke finnes en fasit på! Eksempel: Ole Olsen er født på gården Dal, bor på Haug det meste av livet og dør på gården Berg. Hva skal du kalle ham i slektsforskningen ditt!? Hadde (nok) en interessant diskusjon i Slekts og Data Vest-Agder forrige uke, hvor det tydeligvis var ulike synspunkter. En var meget bestemt på at Dal, Haug og Berg er jo adresser, så du skal ikke ha med gårdsnavn! Hvis Ole Olsen bodde i en by og i Kongens gate (KG) en del av livet og så flyttet til Dronningens gate (DG) senere i livet, så vil man jo aldri kalle ham "Ole Olsen KG" eller "Ole Olsen DG"! Jeg synes jo det forsåvidt var et godt argument. Men da blir det jo mange Ole Olsen'er å holde styr på etterhvert! Nå har jeg jobbet en del med Hornnes 1: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091708035 Og den bruker en interessant variant, ved at mange menn er oppført med doble gårdsnavn, der de er født og der de har oppholdt seg det meste av voksenlivet, f.eks. Jens Nottosen Jortveit-Bjørntveit. Disse personene har selvfølgelig aldri kalt seg dette, så det er jo kun til bruk i slektsforskningen. Og et annet spørsmål: hvordan kan man skille mellom ekte etternavn, som bare skrives rett ut og slike "adresse-etternavn" om de skal tas med i slektsforskningen? Er en løsning å skrive de siste i parentes, f.eks: Jens Nottosen (Jortveit-Bjørntveit)? Veldig gøy om jeg kan få noen synspunkter her i Brukerforum (før jeg spør ChatGPT)!

Tusen takk for hjelpen, da er det feil mann 🙂

Konditor

Tusen takk for grundig og nyttig tyding! Ved ny kontroll av originalen med avskriften din som hjelp kan vi nå lese ektefellen og hele barnegruppen. Du har også rett i spalterekkefølgen og at Marthe Cathrine tilhører dette skiftet. Dette avklarer familieidentiteten og retter vår tidligere lesning.

Nok igjen takk for informasjon! (Tok litt tid før jeg så denne, men skyldes at jeg har vært ute fra Brukerforum mellom mai og august.)

D. 5 May Confirmeret af Sognepræsten Hr: Tamb mand: kiøn: Ulderich Christian Hejde 14 aar Johannes Ferdenant Fleming 14 aar Anders Sørensen 16 aar Peder Nielsen 16 aar

Hjertelig takk. Mvh Arve Viddal

Kanskje denne eller en variant?

Men dette kan ikke unngås ved registrerte/innloggede brukere?