All aktivitet

"cofr" (confirmeret) ".., om de end selv stode udenfor samme. Disenterl.[oven] § 14"

Aker herredsskriveri, AV/SAO-A-10896/G/Gb/Gbb/Gbba/L0025: Pantebok nr. II 25, 1928-1929, s. 257-258, nr. 46 Permanent bilde-ID: tl20080826340130 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080826340130 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080826340130.jpg Her er det veldig utydelig tekst, det lille jeg klarer å tyde på bakgrunn av det jeg vet, er: "… undertegnede Fredrik Osther ……..Rygh og Rølles…………..Oslo, den 8de september 1927 Fredrik Osther " Er det noen som kan finne ut av hva det dreier seg om?

Aker herredsskriveri, AV/SAO-A-10896/G/Gb/Gbb/Gbba/L0024: Pantebok nr. II 24, 1927-1928, s. 473-474, nr. 37 Permanent bilde-ID: tl20080826331243 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080826331243 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-tl20080826331243.jpg Jeg mener å lese begynnelsen som: "..skrift for Bærum aar 1928 den 6/2 …Nyveien på Stabekk… Saksøker Oslo kommune …..frukthandler Fredrik Osther" Og der falt jeg av. Er det som kan hjelpe meg med dette? Trenger for så vidt ikke hele innførselen ord for ord, men fortelle meg hva det dreier seg om.

Det har heller ikke vært mulig å legge til vedlegg. Dette ser også ut til å være løst nå. Test.docx

På tredje linje ovenfra på høyre side står det «Sørdahlen 66 dø [morfeber?]». Leser jeg det siste ordet riktig? Er det en dødsårsak, og hører det i så fall til [Syneve Olsdatter] Sørdahlen, eller gjelder det neste person i kirkeboken? https://nye.digitalarkivet.no/source/16151/parish/3ac9bbc2-ac9f-4b8f-988f-c724ad6f11b4

Tåa ble fraflyttet mellom 1834 og 1835, så da er det nok et blindspor.

Jeg prøver å sortere Tord Aslaksen Ljøterud i Sansvær (Skara/Skarra i øvre Eiker?) (n. 1516-1540) barn og barnebarn og trenger litt hjelp, bl.a med å forstå dette diplomet fra 1574? Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0077: Dokumenter, 1574, s. 47 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Jeg har forsøkt selv, men er svært usikker. Slik jeg forstår det: Diplomet omhandler en dom 19. jun 1574 av 6 lagrettsmenn i Sandsvær angående 1 søsterpart i Ljøterud. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0077: Dokumenter, 1574, s. 47 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Tord Aslaksens sønnensønn Knut Jonsen Ljøterud har gømt? (bedt?) Jens Pedersen Smidsrud på Nøtterøy om betyg? (bekreftelse?) på 1 søsterpart i Ljøterud som Jens sin værfar Tord "Skore" har gitt sin datter Gundbjørg Tordsdatter i hjemmengave. Dette var 4 øresbol som var Gunbjørgs hjemmengave av morens gods. Eller har jeg misforstått og at dette er ombudsmannen Gjøde/Gløde? (hvilket gårdsnavn?) sin værmors hjemmengave (som da må være Gundjørg Tordsdatter, og Gjøde var gift med hennes datter)? Noe med 2 kjøpebrev, som jeg ikke forstår. Avsluttes med at det var 3 søsterlodd og 1 broderlodd og at det ene søsterloddet kunne Knut løse inn eller gi landskyld for. Hvis han kunne løse inn et søsterlodd, må vel dette enten være det omtalte søsterloddet som Gunbjørg hadde fått i hjemmengave, eller et søsterlodd som var kommet til arv etter en avdød søster uten livsarvinger? I siste tilfelle må det være Margits 2 antatte sønner som ikke var hennes (se under) Jeg kjenner ellers 2 kildebelagte søstre til Knuts far Jon Tordsen: 1. Margit Tordsdatter, gift ca 1540 med Lars Arnesen Grøsland i Eiker, omtalt i 2 diplomer fra 1540 og 1547. I 1540 bekreftet Tord Aslaksen at han hadde gitt sin datter Margit og ektemannen 1/2 markebol i Ljøterud og 1/3 av Lindås i hjemmengave. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F01, 1398-1571, s. 6469 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Dette diplomet er underskrevet på Skorrar (Skara i Øvre Eiker?) 7 år senere makeskiftet Lars Arnesen med svogeren Jon Tordsen. Jon fikk 4 øresbol i Ljøterud som Lars og hans kone Margit hadde fått i hjemmengave, mens Lars fikk 4 øresbol i Narum i Holmens sogn i Sigdal som Jon hadde fått i hjemmengave. I tillegg solgte Lars 1/3 av Lindås for 1 Joakimsdaler og 1 sau. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F01, 1398-1571, s. 6695 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Margit og Lars Grøsland er antatt å ha hatt i alle fall 2 sønner a. Arne, overtok Grøsland. Hans antatte sønn Amund satt med odelen i Grøsland i 1626 b. Gulbrand, var på Nedre Fiskum og Stenset i Eiker. (Jan F. L. Engedal: Eikerslekter i Grøsland, Gjallarhorn 1992) Han eide jord i Narum 2. Tone Torsdatter, gift før 1547 med Frikk Arnesen. Kanskje gift 2. før 1551 med Lasse Skjelbreid. Tone fikk av sin far Tord Aslaksen 4 øresbol i Ljøterud og Lindås i hjemmengave, da hun giftet seg med Frikk Arnesen. Disse solgte han den 2. jan 1547 videre til Tones bror Jon. Tone og Frikk fikk 12 pund sølv og en ku i betaling Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F01, 1398-1571, s. 6683 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Tone og Frikk hadde helt sikkert i alle fall sønnen: a. Nils. I 1572 samtykket Nils Frikksen om handelen hans far hadde gjort med Jon Torsen om Ljøterud og Lindås (jeg har ikke funnet diplomet digitalisert) Gårds- og slektshistorie Bakgrunnen for antagelsen om at Tone kanskje var gift 2. med Lasse Skjelbereid, kommer av en sak fra 1551 der Laurenss i Griotlandh och Lasse i Skildbrede tiltalte Jon Torsen, fordi de mente at jordskylden på 2 markebol i Ljøterud var for lav. Jon la frem dokumentasjon på at jordeskylden var riktig, og fikk medhold av retten. Laurids Grøsland var gift med Jons søster Margit. Lasse Skjelbred var kanskje Tones 2. ektemann. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02, 1395-1570, s. 1208 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Gunbjørg Torsdatter var altså, hvis jeg har tydet diplomet rett, datter Tord Skara. Det stemmer også kronologisk. I en sak fra 1589 får vi vite at Gunbjørg Torsdatter var gift før 1531 og hadde bodd med sin 1. mann på Smidsrud i 12 år før han døde. Med sin 2, mann Jens (Pedersen) Skomaker hadde hun bodd på Smidsrud i 46 år. Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F15/L0022: Prestearkiv - Vestfold, 1573-1670, s. 95 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet. Hun kan derfor ikke være født noe særlig senere enn 1510 og må ha blitt gammel. Dermed kan jeg ikke forstå annet enn at Gunbjørgs far Tord Skara må være identisk til Tord Aslaksen Ljøterud. Og hvis det er riktig, (som jeg altså ikke klarer å tyde) var Ljøterud Tords kones odel. Så når Knut Jonsen i 1577 får betyg på at ingen av Tord Skars arvinger møtte (bygdeboken har tydet at "Olli" ikke møtte, men jeg mener det står alle), må det vel være hans farfars døtres arvinger som ikke møtte? Skanna materiale: Riksarkivets diplomsamling, AV/RA-EA-5965/F02/L0079: Dokumenter, 1576-1577, s. 63 - Skanna arkiver - Nasjonalarkivet Og Tord Aslaksens barn må dermed være: 1. Jon på Ljøterud i Sandsvær (far til Knut) 2. Margit på Grøsland i øvre Eiker 3. Tone på Skare? (Fredrik nevnt på Skare 1528) og Skjelbreid? 4. Gunbjørg på Smidsød på Nøtterøy Er det noen som har noen kunnskap eller synspunkter om mine konklusjoner på dette?

Hei! Jeg leser korrektur på dåpsprotokollen for Tveit kirke 1887 - 1908 og nå står jeg fast. Det gjelder Sameline døpt 9/4 1899 og jeg har problemer både med det som står under foreldrenes navn og det som står under anmerkninger. Under foreldrenes navn leser jeg følgende: Blikkenslager, Omreisende paa Båd Torjus Olsen Hyllestad af Valle, uconfirmeret, og Hustru Else Teodora Hallvorsd. af Augvaldsnæs, ??, dersteds, boende paa Aknæs. Borgeligt ægteskab indgaaet i Stavanger. Under anmerkninger leser jeg følgende: Forældrene mødte personlig hos Præsten, og gav skriftlig Erklæring om, at det var deres Bestemmelse at Barnet skulde tilhøre Statskirken, ?? Kan noen hjelpe meg med dette? Nummer 10 nederst på siden. https://goto.digitalarkivet.no/kb20051205030371 På forhånd takk for hjelpen. Arne Reidar Jullum

Siden nedetida på onsdag i forrige uke har det dessverre vært umulig å opprette nye emner i forumet. Denne feilen er nå rettet.

Det kan være Tåa, ei lita øy som ligger ved den gamle veien mellom Haukland og Utakleiv. Jeg mener jeg har lest noe om folkene som bodde der i Lofotr, årboka til Vestvågøy historielag. Kan være verdt å sjekke ut.

Det gjev ikkje meining. Eit register er for å finne fram i kjelder, ikkje ei kjeldeavskrift.

Kildetro avskrift er det korrekte å gjøre, så hvis/når disse blir korrekturlest etc vil personnavn og gårdsnavn endres til hva som står i originalen

I skifteregisteret for Sunnfjord er dei fleste gardsnamna framleis normaliserte, noko som etter mi meining gjer det enklare å søkje. Eksempel: https://www.digitalarkivet.no/search/9?forenamn=&etternamn=&gard=Igelkjønb*&kjonn=&alder=&fodselsaar=&dodsaar=&skiftedato=&stilling_stand=&bustad=&heimstavn=&skipreide=&tinglag=&otting=&sokn=&prgjeld=&rolle=&relasjon=&etnisitet=&aar=&area[]=4566 Samstundes finst det også eksempel der gardsnamnet ikkje er normalisert: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000625709 Er det meininga at alle innførslene blir endra på sikt slik at ein går frå normaliserte gardsnamn og over til konsekvent å bruke kjeldetru skrivemåte?

Det er begrensede ressurser til utvikling av histreg. Vi har en lang liste med ønsket utvikling og må prioritere. Hvis studenter eller andre vil bidra, er vi åpne for det. Det er en meget omfattende kode som er utviklet over mer enn 10 år. Det krever betydelig kompetanse og tid for å kunne bidra. Vi hadde en student som arbeidet med en meget spesialisert del av koden i sommer og vet at det vil kreve en del for å kunne bidra.

Det later til at transkripsjonen av døde/gravlagte i Askøy sokneprestembete, ministerialbok nr. A 4, Askøy prestegjeld, 1825-1845, gjennomgående har med fødestedsinformasjon som er supplert fra andre kilder. Sammenhold s. 240 (https://goto.digitalarkivet.no/kb20070319650491) med noen personposter: Nils Johannesen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789039 Ole Olsen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789041 Ole Magnesen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789042 Anders Monsen: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000789044 Dette er litt underlig, når transkripsjonen er kreditert Nasjonalarkivet (tidligere Statsarkivet i Bergen), men like fullt. Det er mulig at transkripsjonen er eldre enn Digitalarkivet, og at den ikke er utarbeidet etter prinsippet om kildetro transkripsjon. Den har kanskje opprinnelig blitt utarbeidet for et annet formål. Da bør man i alle fall ikke uten videre stole på opplysningene som ikke framkommer av døde/gravlagte i denne kirkeboka.

Histreg har jo en relativt basic og ikke beste frontend på nettsiden. Nå vet jeg ikke grunnen til dette, kanskje det er begrensede ressurser eller prioritering? Men, hvis det er noe ønske å gjøre noe med, kanskje det er mulig ide å lyse det ut som en oppgave i prosjektfag, eller som en bachelor oppgave til en høyskole/universitet, eks OsloMet eller andre? Hvis det hadde blitt gjort og resultatet ikke hadde vært bra nok hadde man ikke trengt å bruke det som blir produsert.

Nå kan du søke i personsøk på bosted og få treff på gårdene

Det stemmer. Samlefilen for Nordhordland er den neste som blir endret På sikt endre alle slike gamle samlefiler til filer koblet mot den enkelte kilde.

Jeg spurte Ai Google 😄 vet ikke om det stemmer, men fikk dette svaret 😄 hun het også Sætervik til etternavn 02:30 At hun også står oppført med navnet Sætervik (historisk ofte skrevet Sætrevik), gir den aller siste og avgjørende brikken i puslespillet. Dette bekrefter nemlig nøyaktig hvilken gård på Stord hun kom fra. [1] Sætrevik (eller Sætervik) er en kjent gammel gård i Stord kommune, plassert helt nede ved sjøen på sørøst-siden av øya. [1] Dette betyr at vi kan slå fast hennes fulle identitet og opphav: Elisabeths rette identitet Hennes fulle navn ved fødsel og oppvekst var Elisabeth (Lisbeth) Iversdatter Sætrevik. Født: Rundt 1799 på gården Sætrevik på Stord. Navneforvirringen løst: Når hun flyttet til Bergen, ble hun registrert med ulike varianter. Slektsbøkene i Bergen (og Hanseater-databasen) har bevart farens rette fornavn (Iver), mens folke- og kirkebøker i Bergen tidvis snublet og skrev Halvorsen eller Halvorsdatter. At hun har brukt gårdsnavnet Sætervik, fjerner all tvil om at hun kom fra nettopp denne gården på Stord. [1] Foreldrene på Sætrevik Når vi går til kildene for gården Sætrevik på Stord rundt år 1800, finner vi hennes familie. Faren hennes var Iver, som var bonde eller husmann på Sætrevik. Det er denne Iver-slekten som knytter henne direkte til gårdsnavnet hun tok med seg som flyttelass inn til Bergen da hun giftet seg med gullsmedmester Salve Salvesen i 1822. Kanskje kan det være noe i det. Man kan spørre Ai om alt tror jeg 😄

Noen som ser hvor fødselsinfo kommer fra på denne? pg00000000789039 I transkribsjonen står det døbt 29/12-1774, men jeg finner ikke det igjen i kirkeboken. Noen tips noen, om hvor det står? ang fødselsår står det 1773, det er vel utregnet etter alder 65 1/2 år ved død. Det litt irriterende er at infoen stemmer ganske bra med han jeg jakter etter, men dåpsdatoen er 9 dager feil 🙂 Han er døpt 20.12.1774, i pd00000043291969

Jeg tenker at en PDF converter vil gjøre susen, men mulig jeg har misforstått hele problemstillingen. Chat GPT vil også kunne hjelpe vil jeg tro.

Jeg spurte Ai mode på telefonen... Google... Det var det svaret jeg fikk når jeg spurte om hvilke båter som gikk fra Bergen til England i 1864. Jeg glemte å skrive det. hilsen Wenche Tusen takk for svaret, du fant jo kjempemye, nå blir det kanskje lettere å lete. tusen takk

Hei Wenche Hvor har du funnet at "Johan Sverdrup" gikk i rute Bergen - Newcastle i 1864? Greit om du legger inn lenker til det du vet. Finner «Johan Sverdrup» bygd i 1880 . Skipshistorien oppgir at P. G. Halvorsen kjøpte skipet i 1881. «Norge» er omtalt i en kilde – og jeg har nå funnet en samtidig rutetabell fra 1884 som bekrefter passasjertrafikken. Men rederen var P. G. Halvorsen, og tabellen gjelder tjue år etter 1864. Rutetabellen oppgir: Opplysning Dampskipet «Norge», 1884 Størrelse 800 tonn Kaptein Wiese Rute Bergen–Newcastle via Stavanger Avgang fra Bergen Lørdag kl. 09 Sesong Første tur 22. mars, siste tur 11. oktober Billetter i Bergen Hos P. G. Halvorsen Passasjerplasser Tre klasser, med bespisning inkludert Dette står i det originale ruteheftet for 1884. Kringom bekrefter også at «Norge» og «Johan Sverdrup» tok med passasjerer og skipsbrev før den statsstøttede ruten åpnet i 1890. Artikkelen daterer imidlertid ikke denne trafikken til 1864. Opplysningen om «Norge» har altså et dokumentert grunnlag, men koblingen til 1864 er fortsatt udokumentert. Ruteheftet er en rutetabell, ikke en liste over passasjerenes navn. Har du andre opplysninger så vær snill å legg ved en lenke til dem

Nå har eg forska litt meir og må i sanning sei på dette tema, og eg må innrømme at alt er snudd på hode. At Gaute Ivarsson Dall til Valen skulle ha vore gift med Guri Pedersdatter Finde, er ein tradisjon utan rot i samtidige kjelder. Spørsmålet om kven han var gift med, har versert i årevis, heilt sidan H. Sollied tok det opp i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift men Sollied er sidan tillagd altfor stor vekt, for han sette sjølv berre eit spørjeteikn ved Guri Finde og gav inga dokumentasjon. Tradisjonen gjer henne til dotter av Peder Finne til Fremre Eide og Fimreite og Ragnhild Darre Onarheim, men det er ein anetavle konstruksjon utan primærbelegg, og den Peder Håvarstein Finne namnet heng på, var død alt i 1462. Inga primærkjelde frå 1500 talet namngjev kona til Gaute i det heile, heller ikkje herredagsdomen frå 1578, som elles nemner både borna og mor hans, Herborg Torbjørnsdotter - og namnet dukkar først opp lenge etter Gautes tid, hjå Manderup Schønnebøl i 1647. I arveoppgjeret etter Sunniva Endridsdotter, brevet frå Bergen 2. september 1524 DN I 1068, står Gaute fram som fullmektig paa hans modhers wegne, for mor Herborg, i eit skifte om Rustung godset, altså morsarv, ikkje Finde gods gjennom ei hustru. Ser ein på godset i skifta etter sønene hans, etter Jon i 1609 og etter Torbjørn i 1590, går kvar einaste gard opp i anten farsgodset Dall og Slede eller i mødrene deira, utan at det blir att eit jordstykke som krev ei Finde-arving. Grundig gransking av Fimreite, av Finde på Voss og av alt anna hald i landet finn ingen slik Guri, og knytinga mellom Peder Håvarstein Finde og Gaute Ivarsson er dermed motbevist. Gautes kone var ei verkeleg kvinne. Guri Pedersdatter Finde er, som Tore Vigerust med fleire har sagt, tatt ut av løse luften. Men Gaute Ivarsson Dall hadde ei kone og fleire born saman med henne, så ho fanst, men kva heitte ho? Vegen eg har mest tru på, er gods, ikkje tavler: ber kona jord, må den dukke opp att i arven etter sønene, som ein residual som korkje er farsgods eller det sønene sjølve gifta seg til. Finn vi ei lita, samla gardsklynge som ikkje lèt seg forklare elles, peikar ho mot ætta hennar. Eit lausare spor er oppkallinga, ingen av Gautes born heiter Peder, og namn som ikkje kjem frå Dall eller Valen sida kan vere ekko av kona si slekt. Så spørsmålet mitt: har nokon sett henne namngjeven i ei handskriven adelstavle, eller kome over eit skifte eller ei jordebok der ei uventa gardsklynge dukkar opp hjå ein av sønene? Eitt namngjeve jordstykke på rett stad kan vere nok til å komme videre.

Jeg søkte litt og kom over dette : I 1864 fantes det ennå ikke en fast, statsunderstøttet helårsrute (den kjente «Englandsruten» med fast postforbindelse startet først i 1890). Likevel var det en økende skipstrafikk mellom Bergen og England, spesielt til havner som Newcastle og Hull. [1, 2, 3, 4] Frem til den faste ruten ble etablert, ble forbindelsen hovedsakelig opprettholdt av private redere: [1] «Johan Sverdrup»: Dette dampskipet tilhørte Bergens-rederen J.A. Halvorsen og seilte i fast rute mellom Vestlandet (Bergen) og England. «Norge»: Et annet av J.A. Halvorsens kjente dampskip som fraktet både passasjerer, varer og såkalte «skipsbrev» over Nordsjøen på denne tiden. [1] Disse båtene seilte i ruter som i stor grad var basert på sesong og fraktbehov. I tillegg til disse dampskipene var det en stor mengde seilskip (barker, brigger og fullriggere) som fraktet varer og emigranter, men disse gikk sjelden i faste ruter på samme måte. Går det an å søke opp listene med passasjerene disse to båtene hadde ? Kanskje svaret ligger der. Regner med han reiste fra Bergen og over til England. Wenche