Toppliste

Hei Torbjørn Jeg ser nå at jeg ikke hadde fått lagt inn fult bruker navn, noe jeg trodde jeg hadde gjort. Beklager dette...

Hvorfor ble skriften så liten plutselig? Når en skriver innlegg er det fort gjort å komme borti knappene x2 eller x2 og skriften blir ørliten. Merk teksten og trykk x2 en gang til, så blir skriften normal igjen.

De 3 faddere ved Carl Jacobs dåb var "Overskiærer-Svende ved Guldhuset". Guldhuset var på dette tidspunkt klædefabrik : http://www.b.dk/koebenhavn/guldhus-og-groedslot Vh, Berit Pagh.

Eg er usikker på kva som er spørsmålet til trådstartar. Minner elles om at nye brukarar bør lese gjennom reglane, der det m.a. står at brukarane skal ha fullt namn som visningsnamn. Rettleiing for å endre visningsnamnet finn du her.

Dersom ein ynskjer å koma i kontakt med gravfestar i Bergen, må ein senda eit frankert (?) brev inni eit brev (der ein forklarar kven ein ynskjer kontakt med), til krk.vergen. I Bergen er det heilt umogeleg å få namn på festar!!

Artig at du har funnet dette ,Randi.Tusen takk! Mvh Ann-Mary

Hei! Takk for hjelpen, jeg prøver å søke videre på de opplysninger som kommer frem. Lisbeth

Min oldefar fra Stavanger, f. 1845, begynte sin sjømannskarriere i 1866 ifølge Sjømannsrullene. Jeg har nylig vært innom Statsarkivet og sjekket originalkildene. På samme måte som din farfar, fant jeg at min oldefar i de første 5-6 årene på sjøen var påmønstret mindre skuter som gikk ut fra Stavanger ca mars/april og vendte hjem igjen senhøstes, henimot jul. Ved påmønstring for enkeltårene ser jeg at Stockholm, Malmø, Kønigsberg, England, er oppført som bestemmelsessteder. Men som du er inne på, en slik rundtur tok ikke såpass mange måneder. Ut i fra hva jeg vet om lokalhistorie for Sørvestlandet, så var det som regel utskipning av saltsild i tønner til havner i Østersjøområdet eller til havner på andre siden av Nordsjøen som var starten på sesongen. Men skutene tok utover i seilingssesongen nye laster fra havner der de befant seg, og gikk dermed i en slags kryssfart f.eks i Østersjøområdet eller Nordsjøbassenget, inntil det på slutten av sesongen ble aktuelt å finne last i retning hjemstedet, der vintrene ble tilbrakt. I de større byene langs kysten var det lokale sjømannsskoler, og for ungdom med ambisjoner om en karriere som styrmann/kaptein, ble disse vintermånedene benyttet til deler av denne utdannelsen. Styrmannspapirer kunne man da omsider få etter flere slike vintersesonger på skolebenken i hjembyen. Dersom din farfars skute Lagertha seilte ut fra Oslofjordområdet, kan det ha vært trelast de fraktet over Nordsjøen, istedet for sild, som var den mest vanlige eksportvare her på Sørvestlandet på 1860- og 1870-tallet. Jeg vil tro at Leith var første lossehavn, og at skipperen ombord etter ankomst Leith sikret seg last videre i en eller annen retning i Nordsjøbassenget, kanskje også enkelte laster i retur til norsk havn. I de tider var det vi senere ville kalle for "linjefart" helt uvanlig. Mvh Magne

Kruken: Norsk Personnamnleksikon: Leik: kortformn av navn på -leik (norrønt leikr: "kamp, ei kjempe), kjent siden 1350. Navnet har hatt et kjerneområde i Vest-Agder, dessuten en viss tradisjon i Østfold og Hedmark (Odalen). (Eksempel på navn sammemsatt med -leik: Aslak, Gullik, Hovlik etc.)

Heljar Sommerstad er ikke nevnt i boka. Camilla John Aronsen Holm, dekksgutt, f. 19-03-22. Arr. 24-06-40, ovf. Oran/Marseille, flyktet 06-04-42.

Takk Randi,tror det er noe med nettleseren på denne pcèn..på den stasjonære går det alltid greit med lenkene ;) ...og jeg skrev folketellingen 1865,men mente selvfølgelig den fra 1900 som var lagt ut !

Enig med Anita Lervik,det er ikke samme dame. Denne Sigrid Johansen/Johannesdatter som er funnet i 1865 er ikke samme som Sigrid Gunhilda ,se klokkerbok Nittedal 1902-1929 s. 196 ,her står det fødselsdato/fødested på damen http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060529070425.jpg Her er mannen Karl og to av barna i 1910 http://digitalarkive...f01036384000032 Plages med kirkeboklenker i kveld ,prøver igjen men hvis den ikke virker er det s. 196 under døde og begravede http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=3923&idx_id=3923&uid=ny&idx_side=-181

Jeg synes fortsatt at Petrine Antonette Smidt gift med kaptein Peter Myhre er det heteste tipset. Jeg har sett litt nærmere på hennes familie. Hun var datter av major Gregers Smidt som er omtalt her http://www.infonorwa...le.php?id=1395. Søsteren, Johanne Cathrine Marie Smidt var gift med Carl Ludvig Werner som var bataljonschirurg i det Søndenfjeldske regimente. Der har vi kanskje linken til bergkirurg Stengel som kan ha ført til at Petrine Antonette Smidt fikk huspost hos ham på Røros da hun ble enke. Det er jo ikke mye å bygge på, men er i alle fall fortsatt et forslag som ikke er avkreftet.