Toppliste

... Ja dere vet hvem dere er. Dere som sitter og overvåker spørsmål og faktisk gidder å involvere dere. Dere er noen skikkelige spesse folk. Synes vi som ikke har fått kirkeboksyken ennå. Jeg tror snitt IQ her er minst 120 og at de fleste av dere er smånerdete. Men jeg synes det er SÅ GØY å få svar her av dere DYKTIGE og KUNNSKAPSRIKE forum-skribenter. Elsker å få de halvtørre tilbakemeldingene hvis jeg har "Faux Pas" postet, eller glemt å si hvem jeg leter etter i overskriften. Og jeg har ALLTID funnet de jeg har lett etter innen 24 timer, fordi dere er så på hugget. Det er et ENORMT gap fra å skulle slå opp på en offentlig webside for å fomle seg frem til en oldefar (meg) til å kunne namedroppe fra bygdebøker skrevet på 60 tallet. Dere RULER. Aner ikke hva som motiverer dere til å hjelpe fremmede noksagter som meg, men unike er dere. Ville bare si det, sånn at dere vet at dere er satt pris på.

Takket være Nasjonalbibiliotekets digitizing er primærkilden (trøsteskriftet) tilgjengelig. Erlandsen hadde sett den, Dahl skiver at han ikke hadde sett den, om måtte nødvendigvis referere til Erlandsen/Tønder. Det er biskopen i Viborg, Nils Lauritsøn A(rctander) N(idrosiensis) minnes farbrors kone, dernest regner han opp andre nære som nylig har gått bort; første kone, mor, far, brødre, farbror. Denne fortalen (på dansk) er datert 19.oktober 1610. Så kommer en lengre bibelsk utlegning, før minneord på latin. Data hentet fra Nasjonabibliotekets søketjeneste: Tittel: Trøstscrifft For dem som ved Døden miste deris Ectestalbroder, Børn, Forældre, Slect oc Venner, eller oc selff aff Dødens Tancker oc Fryct forskreckis Forfatter: Arctander, Niels Lauridsen Publisert: Kiøbenhaffn : Henrich Waldkirch, 1611 Omfang: [120] s. Varig lenke: http://urn.nb.no/URN...k_2012040313003 Fra trøsteskriftet i 1610: Her bør gjerne noen som har latin i fagkretsen inn. Jeg har prøvd å skrive av en tekst, men på grunn av utydelige bokstaver og manglende språkkunnskap kan det gjerne være ting som må korrigeres: Minneskrift over Samuel og Nils Lauritssønner, dedikert fra bror Nils, og så kommer tekst: ………………………… Reverendis viris, doctrina, pie- tate & vitæ integritate præstantibus Dn. HENRICO Andreæ, F. Alstehovio, Canonico Nidosiensi & pastori in Ecclesis Stor- Dallinis ET Dn. JOHANNI KRUSIO, IN Ecclesis Legagriensibus, ET Dn. JOHANNI MICHALIS f. in Stadsbygdensibus, servis Christi fidelissimis, Venerandorum suorum socerorum Dn. SAMUELIS ET Dn. NI- Colai Lavrenti F.F immaturum obicum gentibus DD. Affinibus surs caris …………….. Affinibus er gjerne slektninger. Av disse 3 menn, om vi skal forstå dem som ”medunderskrivere” og deltakere i sorgen, er HENRICO Andreæ vel hr Henrik Andersen, gift med Anna Samuelsdatter, og hr Samuels etterfølger som prest i Stjørdal. Den andre slektninger er Dn. JOHANNI KRUSIO, IN Ecclesis Legagriensibus. Den tredje slektningen; For Dn. JOHANNI MICHALIS gjetter Erlandsen på at dette er hr Samuels svoger, gift med en datter av Laurits Nilsen. Dahl gjengir dette., men har og en NN, som Samuels datter Ellen var gift med første gang. Her er det og spørsmål om hvordan kronologi og generasjoner går i hop. Noen som ser holdepunkter i teksten for hvordan slektskapet var?

Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden Metodistkirke i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. 1 (1845-1874), Innmeldte dissentere 1860-1862, side 18-19. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=25942&idx_id=25942&uid=ny&idx_side=-11 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040908041017.jpg Julie Gustava Wibnerg became a Methodist church member i Halden in 1862. Did she have a daughter Marie born 1861? jf the 1865 census.

It seems that Julie Stenersen died in Oslo, see no 692 http://arkivverket.n...ize=full&mode=0 Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. II, Dødsfallsprotokoll C 7 , 1913-1915, oppb: Statsarkivet i Oslo. Permanent sidelenke: http://arkivverket.n...read/27307/244/ Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...90515350518.jpg Death record: Kildeinformasjon: Oslo fylke, Første Metodistkirke i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. F 0004 (1892-1927), Døde og begravede 1915-1920, side 170. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-128 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...50922011102.jpg Maybe buried together with her husband? The street name belongs to Gamle Aker parish.

Christianning: Kildeinformasjon: Vestfold fylke, Larvik i Larvik, Ministerialbok nr. I 2 (1825-1847), Fødte og døpte 1842, side 84. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7778&idx_id=7778&uid=ny&idx_side=-87 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061117020149.jpgJulie's confirmatoion in Halden (Fredrikshald) 1857. Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden, Ministerialbok nr. I 7 (1857-1865), Konfirmerte 1857, side 204. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...y&idx_side=-205 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...60329040205.jpg

Gravferdsetaten i Oslo: http://www.begravdeioslo.no/sok The municipal graveyard office in Oslo. DIS - gravminner: http://www.disnorge....mode=gp&id=0301 (DIS is a genealogical society and the register is not complete) http://www.kirken.bo...ips/1109724387/ Email address to the municipal graveyard office (kirkevergen) in Bodø: kirkevergen(at)kirken.bodo.no to ask about churches and cemeteries.

Vor Frelsers graveyard: http://www.google.no....46340616,d.bGE Entrance to the graveyard just opposit Ullevålsveien 11: http://1881.to/Yu3bXJ About the graveyard: http://www.gravferds...lsers_gravlund/ I think Sten A. Stensen's grave does not longer exist, I cannot find it in the listing of graves in that graveyard.

Their marriage... in Halden Metodist church Kildeinformasjon: Østfold fylke, Halden Metodistkirke i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. 1 (1845-1874), Viede dissentere 1857-1868, side 70-71. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-36 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...40908041042.jpg Look down this page... Methodist church, Oslo Kildeinformasjon: Oslo fylke, Første Metodistkirke i Dissentersamfunn, Dissenterprotokoll nr. F 0001 (1865-1883), Døde og begravede 1875-1878, side 224. Permanent sidelenke: http://www.arkivverk...ny&idx_side=-59 Permanent bildelenke: http://www.arkivverk...50922010812.jpg Buried at Vor Frelsers Gravlund (Our Savior's grave yard) http://digitalarkive...f01036895006299 She is still a methodist. She went to USA in 1898, and came back to Norway 1908. She stayed in New Orleans. From ancestry.com: 1900 United States Federal Census Julia Stenson Birth: Nov 1841 - Norway Arrival: 1898 Residence: New Orleans Ward 1, Orleans, Louisiana Probably she is buried in Bodø, and you might find her death and burial mentioned in a Methodist church in Bodø. You should contact the church and ask: Metodistkirken www.metodistkirken.no Telefon: 75 52 02 83 Besøksadresse: Prinsens gate 113, 8005 Bodø Postadresse: Postboks 195, 8001 Bodø

Norsk Slektshistorisk Forening har et rikholdig bibliotek i Slektsforskernes Hus, Øvre Slottsgate 2 B i Oslo. Det er åpent hver torsdag og lørdag, så har du lyst på en slektsprat, bla i spennende bøker, eller trenger hjelp til å komme videre i forskningen – er det bare å komme innom! Vi trenger også flere biblioteksvakter for høsten 2013, så har du lyst og anledning kan du kontakte meg, jeg er bibliotekkontakt for NSF. Her kan du lese mer om NSFs bibliotek: Norsk Slektshistorisk Forenings bibliotek

Jan, Du har helt rett. NSF sitt bibliotek har et kapasitetsproblem. Det er altfor mye kunnskap samlet i biblioteket til at det kan la seg nyttiggjøre fullt ut av sporadisk besøkende medlemmer. Dette er imidlertid et luksusproblem. Et paradoksalt og lignende problem ligger i det faktum at mange slektsinteresserte anvender mye tid på å organisere sine slektsopplysninger i slektsdatabaser til fortrengsel for å skrive artikler tuftet på et mindre utvalg av de samme opplysninnger. Nok om det, tilbake til saken: Om det skal være slik at Grete Singstads invitt til å delta i postivt samvær rundt landets mest innholdsrike slektsbibliotek skal reduseres til et spørsmål om hvor stolen skal stå, så anbefaler jeg Jan Keus om å stille opp som genealogisk vaktmesterassistent hver torsdag og hver lørdag med et sett campingstoler og ditto bord for å avhjelpe situasjonen. :-) Kanskje Jan også kunne tenke seg rollen som kunnskapsrik omviser i biblioteket til fordel for NSF? Kanskje Jan også kunne tenke seg jobben med å verve flere medlemmer til NSF, slik at den positive utviklingen innen genealogisk grunnforskning kunne bli ytterligere styrket? Utfordringene er mange Jan, kan vi regne med deg som NSF sin solide støttespiller i tiden fremover? Du har jo bred og god erfaring med norsk-nederlandske forbindelser. Jeg håper du samtidig har anleding til å styrke NSF bibliotek med mer nederlandsk litteratur og kanskje tilby kurskvelder og kollokviegrupper for medlemmer av NSF med hollandske/nederlandske forbindelser. Språket er jo ofte en barriere, og ressurspersoner er det viktig å ta vare på. Jeg er glad for at du har engasjert deg så mye for å bidra til NSF sin vekst. Takk for innspillene så langt. Mvh Are

Ja med de rette brillene på kan man lese og tolke en hver setning nær sagt hvordan man vil. Jeg håper da at andre forstod hva jeg mente. En ting kan alltid bli bedre , besøksallet på biblioteket til nsf likeså, men man kan jo allikevel få lov til å se litt positivt og si at det virker som besøkstallet har tatt seg opp. Nå sier jeg på generellt grunnlag, for jeg har ikke inngående kjennskap til NSF: Det mange foreninger sliter med i dag er dugnadsånden og det å få medlemmer til å bidra med hva man kan. Jeg vil mene at dugnadsånden var større for noen år siden. De som er tillitsvalgte i foreninger yter mye for lite. Vi skal huske at i tillegg til verv i foreninger har de fleste jobb/skole, familie og egen fritid i tillegg. Man yter mange mange timer i løpet av et år som regelt uten noe godtgjørelse og får man en godtgjørelse så står den ikke i forhold til hva man yter. I tillegg kommer ofte bruk av egen telefon, bil og slitasje ellers på eget utstyr I NSF er jeg sikker på at ethvert styremedlem og flere gode og verdifulle hjelpere hver dag året igjennom legger ned en stor innsats for å bidra til at vi som har denne flotte hobbyen skal kunne ha det. Akkurat som andre foreninger også gjør. Så til biblioteket på NSF. Jeg tror nok at hadde en mye større andel av medlemsmassen, som bor i og rundt Oslo vært villige til å ta en bibliotekvakt eller fler i løpet av året. Så hadde ting kanskje kunnet vært annerledes, på det vis at kanskje kunne åpningstider vært lenger og dagene fler. Man skal vel takke mennesker som er villige til å bruke så mye av sin fritid.

Han er tremenning til far din, og du er firmenning til hans barn. Ingen vits i å gjera det vanskelegare enn det. "Allmenningane" kjem sikkert (i uante mengder) rett etter femmenningane :)

Hjarteleg takk til Egil for det siste nye innlegget! Eg har spora opp Grethe Andersen, og som det går fram av arkivforum (http://forum.arkivverket.no/topic/184953-vigsel-i-bergen-1926-pedersen-eller-reksten-andersen/), er no ogso vigsli til Halfdan Andersen og Nelly funni, i Metodistkyrkja i Bergen 19.7.1927. Då manglar me berre opplysningar om lagnaden til Halfdan Andersen. Ingen person med dette namnet døydde i Bergen mellom 1912 og 1972, so han må vera flytt herifrå, eller han levde etter 1972... Med venleg helsing, Lars E. Øyane

No er eg litt usikker på om eg har klart å henge med i alle nitterane og Tønsbergane, men er denne her sjekka ut? Døde i Gulen: 1791 2. juni på garden Tunsberg, kone Sicilia Margrete Nitter fødd Knudsdtr. 74 år gamal. Det gir kobling både til Nitter, Tønsberg og Knut. http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=guledo79&personpostnr=1055&merk=1055 mvh Egil

"Andre søskenbarn" som direkte oversetting av det engelske Second cousin - DEN var ny. Og nesten utruleg. Når vi har ordet tremenning kan vi vel bruke det? Og alle slektskapsforhold treng ikkje å ha eit eige namn - så han er tremenning til far din, enkelt nok.

Sletter dette innlegget og viser til mitt nye innlegg idag

Da fant jeg vielsen til Peder Larsen fra Verdalen og hans første kone Karen Andrea Sørensen. De ble viet i 1844 i Tromsø, på Familysearch er fødselsår oppgitt til 1818. https://familysearch.org/pal:/MM9.1.1/NW87-YC1 Fra kirkeboka, nr. 34: Kildeinformasjon: Troms fylke, Tromsø, Ministerialbok nr. 9 (1837-1847), Ekteviede 1844, side 209. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2914&idx_id=2914&uid=ny&idx_side=-211 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20050309013064.jpg Lurer fremdeles på hvilket år han kan være født i, mellom 1818 og 1821? Det er en Peder Larsen født i 1818: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=12&filnamn=Foedverd&gardpostnr=2202&merk=2202#ovre Han blir gift i 1845, med Maria og bor på Nordbergvald i 1865, så han kan utelukkes. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=1721&kenr=002&bnr=0063&lnr=00 Peder Larsen, f. 1826, døpt i Vuku: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=39&filnamn=Foedverd&gardpostnr=3298&merk=3298#ovre Denne Peder Larsen Bjørstad døde i 1849 i Verdalen: http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=27&filnamn=Dodsreg&gardpostnr=4654&merk=4654#ovre Da kan han også utelukkes. Finner ikke utflytting fra Verdal på Peder Larsen, men jeg kan glatt ha oversett det.

Ift 1875 oppgis Peder Larsen å være født i Værdalens (Stiklestads) Præstegjæld. Ved å søke på Fødselsregisteret for Verdal fant jeg en som kunne passe, Peder Larsen, f. 1821 med far Lars Pedersen Echloen og mor Anne Johannesdatter Maritvoldvald. Foreldrene var ikke gift da Peder ble døpt. http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=9&filnamn=Foedverd&gardpostnr=2528&merk=2528#ovre Vet ikke om dette er rett person, må se om det finnes utflytting på ham fra Verdal eller innflytting til Tromsø.

De jeg kjenner som har Aspberger er veldig systematiske og når de først har fått dilla på noe er det umulig å stoppe dem. De går skikkelig opp i det de gjør. De med ADHD har også en form for "hyperfokus", og kan bli umulige å få kontakt med når de er fokuserte. Jeg vet ikke om jeg har noen diagnose. Generelt eksentrisk kanskje. Men det jeg mente med Asperger kommentaren min var at det er vel plass til oss som ikke er helt ufeilbarlige og som ikke klarer å finne så mye selv også. Det kan være morsomt å grave i slekta fordi man er eventrylysten også. Ikke bare fordi man skal fylle opp treet sitt, selv om det er nokså tilfredsstillende det og. Så jeg har vel 30/70 (prosenfordeling) med saklige spørsmål, og generelle observasjoner av fenomenet slektsgranskning. Jeg har aldri kommet over et forum hvor responsen er så umiddelbar, kompetansenivået så høyt, og samtidig så virker det så altruistisk at folk bare sitter og hjelper helt fremmede mennesker å bla i gamle bøker. Finner du det på forumet til andre interresseorganisasjoner? neppe. Så folk må jo bli helt hekta. Skjønner dem godt jeg. Dette er jo så moro.

Da skal jeg sørge for å holde liv i ting med en del flere skråblikk. Vi kan ikke la de med Aspberger ta helt over.

Nei, det framgår ikke av innholdsfortegnelsen, men hvis du velger visning av "fødte og døpte" i listemodus, vil du komme rett fra side 147 til 221 når du trykker på pilknappen for "neste side".

Interessante tal-øvingar, Harald, og eg forstår at dette er teoretiske modellar, men eg tykkjer likevel du kunne redusert talet på barnebarn etter HH nokså dramatisk. Om han hadde 15 born som du føreslår, er det bortimot utenkjeleg at alle 15 fekk levande etterkomarar. Mange har døydd for tidleg, og mange av kvinnene har berre fått eit barn eller to før dei strauk med i barsel, og gjerne tok barnet med seg i grava også. Aktive menn kan sjølvsagt ha drege talet opp, men neppe til eit snitt på 15. Eit tilfeldig døme frå eiga slekt - og eg trur ikkje forholda på 1700-talet var så mykje annleis enn på HH si tid - : To av tipp-tipp-oldeforeldra mine er bokført med 12 born i lag. Seks av dei døydde som born - 3 gravlagde på same dag i ei av dei smittsame sykjene som herja på 1770-talet. Av dei 6 attlevande vart 5 gifte, og 2 av desse 5 hadde ikkje etterslekt 2 generasjonar seinare. I dette tilfellet er det altså 3 av 12 som viser att hundre år etter.

Vi skal også huske på, at blant de ca. 400 000 menneskene som ville blitt registrert i ei tenkt norsk folketelling i 1340, er det svært mange som ikke har etterkommere i live i dag. Svartedauden og senere epidemier, samt generell høy barnedødelighet er årsaken til det. La oss si at ca. 200 000 av menneskene i Norge i 1340, har etterkommere i live i dag. (Noen mener tallet bør settes lavere.) Hvis jeg tenker meg gjennomsnittlig tre generasjoner pr. 100 år, vil den sirkelen i mitt anetre som omfatter generasjonen født omkring 1300 (i virkeligheten forekommer disse menneskene i flere sirkler pga ulike generasjonsavstander) ha ca. 2 milloner rubrikker. Hvis jeg ikke hadde hatt utlendinger blant mine forfedre (jeg kjenner noen, og så er det sikkert mange ukjente), skulle disse rubrikkene altså befolkes av ca. 200 000 mennesker, dvs. at hvert menneske i gjennomsnitt ville forekomme ti ganger på sirkelen. I virkeligheten er det sikkert noen som forekommer hundrevis av ganger, og noen som ikke forekommer. Jeg er derfor ikke etterkommer etter på langt nær alle som levde i Norge i 1340, men jeg kan anta at jeg har minst én felles ane pr. 1340 med praktisk talt alle nordmenn i dag (nordmenn med innvandrerbakgrunn unntatt).

Eg er i slekt med alle i Åkrafjorden, Skånevik, der eg vaks opp. Fann ut eg var 5-menning eller meir med alle, når ein ser bort frå nokre få inngifte frå andre område. Eg er t.d. 5-menning både til ein mann på 70 og til hans barnebarn på 20. Også i nyare tid er det mange der som gifter seg med slektningar, søster mi er gift med ein ho m.a. er tremenning til. Dei som finn seg makar litt lenger borte, endar ofte opp med slektningar og! Det er ikkje alltid unge par veit det sjølv at dei er i slekt helller.

Ikkje betre eg hugsar skal det vere ein mann ved namn Adam innblanda i dette - ? Han figurerer i alle fall på ein del anetavler på nettet.

Foreløpig har vel alle litt rett her. For at milliarden skal halveres, må nok sammenfall av personer ligge oss mye nærmere enn oldemors foreldre. Men det er et godt eksempel uansett, og det finnes selvsagt mange slike sammenfall i alle familier bakover. Derfor blir denne milliarden bare teoretisk. Men det viser også Camillas kommentar at hun har forstått. Uansett er det en uhorvelig masse mennesker vi er i slekt med, hvis vi skal se sånn på det. Det kunne være moro å invitere hele slekta (selv om det ikke blir fullt en milliard) til 70 års dagen min! Kjempegøy! Jeg må bare legge meg opp litt mer på sparekontoen først, og så finne et høvelig sted å møtes. Men det er fortsatt noen år til!