Toppliste

Det er ennå en time igjen, så jeg rekker det. I dag blir vår alles kjære utlendige genealog Are Skjervik Gustavsen 50 år. Han er observert i gamlelandet ved høytidligheten. Han slo meg nesten som barneforsker av slekt. Han begynte som 12-åring, men jeg var bare 8 år. Vi kjenner jo alle til at det finnes vel knapt et sted han ikke har puttet sin nese og den ting han har ment noe om. Og selv om han begynner å bli rimelig gammel tror jeg ikke vi må regne med at dette fenomenet gir seg med det første. Jeg har forsket sammen med ham en halv menneskealder og vel så det og kjenner ham som personen med de mange jern i ilden, som en skal bare person og som en person som i det henseende mener at søvn er oppskrytt. Vi gratulerer den bolde ridder og ønsker oss mange flere spennende krumspring i de kommende femti år. Are bedriver noe han selv kaller for stuntforskning. Du kjører dit du skal, raser inn, får opp dokumentene, oversetter og drar hjem. Ferdig. Jeg personlig er glad for at han ennå husker så godt. Det har hjulpet en eldre mann mange ganger. Ora et Labora.

Dødsannonsen for Ingvald Taft i Nordisk Tidende 26. desember 1957, s. 11: Nordisk Tidende er en av mine favorittkilder for tiden når det gjelder norsk slekt i USA (først og fremst New York og omegn) ... DTH

Ref. innlegg 371: Det er kanskje mest sannsynlig at det er Dorthe Absalonsdatter som var fadder for sin brors? Jørgen Osnes datter Marthe 19. okt. 1724 i Eid, Nordfjord, enn deres kusine Dorthe Isaksdatter L, sammen med Marthe Olsd. (fars kusines svigerdatter?), Anne Pedersdatter, Anders Hansen og Christian Augustinussen skomager (fasters svigersønn) ? Her finner vi kanskje også den berømmelige arvelater? https://media.digitalarkivet.no/kb20070503620397 Den eneste av fadderne jeg ikke klarer å identifisere er Anders Hansen. Hvem kan han være?

Nordisk Tidende 11. desember 1941, s. 24.

Geni kan på ingen måte stoles 100% på, selv om det er veldig mye bra som ligger ute. Jeg har ikke kunnskap til å bedømme om din slekt er etterkommere av Benkestok, men når det gjelder Ingeborg Ulvhildsdatter/Jonsdatter så er hun nevnt i den såkalte Smør-tavla fra 1548-57 (se Benkestok-seminaret side 22-23), men hennes far navnes bare som Jon. Det kan selvfølgelig ha vært Jon Erlandsson Loen, men jeg har ikke funnet kilder for at det stemmer. Jeg har heller ikke sett kilder for at Jon Erlandssons mor var fra Bjørkedal.

Dette trur eg må vere ekteparet Rasmus Pedersen og Anna Samuelsd. busett på Koparnes i Syvde sogn, Vanylven kommune. Dei er nemnde side 580 i bygdeboka for Syvde (sjå nedanfor). Dessverre svært lite nemndt om dei. Anne gifta seg oppatt i 1762 med ein annan Rasmus - med farsnamn Christensen. http://www.nb.no/nbsok/nb/baa56d25cc3fa1b2ccb842bb780edda7?lang=no#583 Kan nemne at det er skifte etter Sissel Rasmusdatter, mor til Rasmus Pedersen i 1760, Ho var då busett hjå dattera Dorte på garden Tunheim/Tunem i Vanylven sogn. SAT, Sunnmøre sorenskriveri, 3/3A/L0019: Skifteprotokoll 14A, 1757-1761, s. 360b-361a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090126660887

Karen Pedersdtr ER mor til Lars, eg håpar eg ikkje har sagt noko anna i det siste. Ei stund trudde eg sterkt på alderen ved død (74 år) - men det gjer eg ikkje lenger. Då du gjorde meg merksam på at han i Askevika ikkje var så særleg skarp, fekk eg det også til å rime med at han måtte ha Curator. Mitt alternativ var at det fanst 2 Lars - og at den eldste då ikkje var Karen sin son. Men eg har slått dei i hop og gått ut frå at presten som førte gravferda har vore litt på jordet.

Avkald frå arvingane i skiftet etter Sahl Lars Ruus og til Christen Christensen Udvigen og hustru datert 29 juni 1714. Thomas Friis gjev avkall på kona Elsebe Ruus, og verbrødrene Hans og Christopher Ruus sine vegne. Dessutan Christen Christensen Udvigen på kona Karen Pedersdatter Lemmichen sine vegne. Korleis ein skal tolke avkallsbrevet får andre stå for... sjå side 137 SAB, Nordfjord Sorenskriveri, 02/02b/02ba/L0001: Pantebok nr. II.B.a.1, 1711-1717, s. 136-137 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071008840070

Hei! Ser ut til at han kan være avdød i Høyanger. Dersom du oppsøker et bibliotek, vil du kunne se hele notisen. Men jeg vil anta at det er han som er nevnt her. Mvh Bente

Eg kjenner ikkje til dette området. Men ...Haugar er det mange av.... - også om ein berre tel dei som har gjeve namn til eit bruk eller ein plass. Lokalt heiter dei gjerne berre "Haugen". Med litt avstand får dei gjerne eit tillegg for å skilje dei frå dei andre i området; som "Jegerhaugen", "Torsethaugen", osv. Tilsvarande med "Gjerde"; "Reiten", "Leite", "Vika", "Vågen", osv. Desse tillegga er gjerne litt lausare og meir flyktige enn andre namn. Dersom det er (husmanns-)plassar, kan dei også ha mindre faste namn enn matrikulerte bruk (og heilt sikkert mindre fast enn matrikkelgardane). Altså kan "Haugen", "Jegerhaugen", "Torsethaugen" vere namn på same bustad; til ulike tider eller skrive av ulike personar. Og... t.d. "Jegerhaugen" kan vere namn på ein stad ei tid; og på ein annan stad (med ein annan jeger) ei anna tid. Jamvel "Torsethaugen" kan vere namn på to stadar, til ulike tider, om det er to "haugen" i bygda (men det er det kanskje ikkje her?) Kjelder: - Plassnamn er ikkje så godt dokumenterte i kjeldene; men det kan vere tinglyst festesetlar. På 1800-talet var det vanleg (iallfall ikkje uvanleg); altså panteregisteret under bruket dei høyrde til (evt. personalpanteregisteret) og panteboka. - Kyrkjeboka med innførsler om folk som budde der - Folketeljingar - kommunale arkiv (skuleprotokollar; fattigstellet) - Militære rullar

"Gamle" Digitalarkivet: Bergesen og Stensen: Døde i Høyanger 1929-1966 419 0503 1103 1961 ugift anleggsarbeidar h.v. Ingebrikt Olsen Dyrdal m 1876 1212 Kyrkjebø Kyrkjebø

Så vidt jeg kan se har denne Jørgen kun en sønn Ole, 21 år gml. v. dennes skifte 21. okt. 1749, ingen andre?

Jepp, det er på tide å forlate PC-en og innta horisontalen. Håper det blir flere spennende "avsløringer" her og en artikkel på Slektshistoriewiki høres ut som en god idé. Selv om mange fortjener det, må man jo begynne et sted. :)

Ja, jeg sendte henne en tweet. DTH

Sosiale medier? Kanskje vi får nok en stolt "norsk amerikaner". Men jeg syntes det hadde vært skikkelig gøy om hun skulle vise seg å være etterkommer etter Marie Antoinette eller en av hennes søsken. Jeg følger med på "Blindspot" som hun spiller i, og når jeg setter sammen de levende TV- bildene av henne og stillbildene, så syntes jeg hun er utrolig lik dødsmasken til Marie Antoinette. Jeg tenker det må være usedvanlig å være så lik noen og ikke være i slekt. Men det er sikker mulig det også.

¡Muy bien! Dog det ser jo ut som de svenske anene er avdekket her også.

Jørgen Osnes altså - ja, kven andre kan han vere? Vi får sjå litt rundt.. Far: SAB, Eid Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 1, 1722-1740, s. 20 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070503620397 Fadder til skomakaren sitt barn: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000005058771 Fadder igjen i 1740: https://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/255/pd00000005063565 Jørgen Olsson Osnes, skifte her - ser ikkje lovande ut. http://arkivverket.no/URN:sk_read/24227/356/

Dette var jo bare helt supert! Og ja, det ser ut til at Wikipedia faktisk mangler "norske aner" i coctailen av aner de har listet opp. Gjør et forsøk på å sammenfatte: Ashley Johnsons morsslekt: Ashley Johnson f. 1983 Mor: Nancy Susan Spruiell (født Dilliard) Født 2 Apr 1952 i Ventura, California Jack Dewayne Spruiell og Violet Reba Dillard Sprueill (f.1920 i Texas -1972) Oather Hill Spruiell (1890 – 1975) og Lena Ruth Nunn Spruiell (1893 - 1982) /Thomas L. Dilliard (f. ca 1893 i Alabama) og Martha L. Dilliard (f. ca. 1900 i Texas) Hennes farsslekt: Ashley Johnson Clifford D Johnson (1948 - 2000 i LA begge deler) Ruben Johnson (Sverige ca 1901) og Evelyn Victoria Taft (Brooklyn 1916) ? og ? / Ingvald Toft =Endwald Taft (1887 i Aust- Agder – 1957 Brooklyn) og Victoria Taft (f. Christensen i Vanse 1887 – før 1950 i Brooklyn) ?? / ?? / Kristen Toft og Marte Margrete Toft/Adolf Christensen (Vanse 1854) og Olga Olsdatter (Vanse 1858)

Det er jo en interessant tanke Christian, ikke minst på bakgrunn av at vi har absolutt ingen opplysninger om Jørgen Absalonsen

The Brooklyn Daily Eagle 5. desember 1941

Takker for den saklige delen av tilbakemeldingene og som jeg føler treffer i forhold til mitt opprinnelige spørsmål. Jeg har nå laget meg en bruker på Geni for å få tilgang til det som evt måtte være av kildehenvisninger slik at jeg kan ettergå disse. Jeg ser også at mange av personene jeg har listet opp mangler kildehenvisninger og jeg tenker at jeg rett og slett får spørre de som er oppført som såkalt "managed by:" for respektive person eller henvende meg til de som forvalter trær der mulige aner opptrer. Riktignok er jeg ganske ferske på dette her, men jeg skjønner såpass at det å finne frem til og vurdere det som evt finnes av primær- og sekundærkilder for alle de listede personene blir en meget omfattende jobb og som jeg nok mangler erfaring og kunnskap for å klare alene. Om ikke annet så er det ihvertfall et godt utgangspunkt å starte med disse personene som Geni nå engang har gitt meg samt evt få starthjelp fra andre som har disse oppføringene i sine trær Ellers så setter jeg selvfølgelig pris på alle tilbakemeldinger som kan hjelpe på min vei til fornuftig kildemateriale

Kan dette være moren til Evelyn? https://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036606002010

Hei, Kan dette være en bror av Capt Clifford David Taft Johnson, svensk far Reuben Johnson Notis i Brooklyn Eagle 5 Des 1941 nevner bruden Evelyn Taft som datter av I Taft, 826 Caton Ave, Parker Taft er en bror. Frieda Johnson er søster til brudgommen Reuben Johnson som bor i 294 E 94th st,Manhattan. Alder er ikke oppgitt Name Elwood Taft Johnson Event Type Death Event Date 23 Mar 1943 Event Place Brooklyn, Kings, New York, United States Address 826 Caton Ave. Residence Place Brooklyn, Kings, New York Gender Male Age 0 Marital Status Single Race White Occupation child Birth Date 25 Nov 1942 Birthplace Brooklyn, Kings, New York Burial Date 28 Mar 1943 Burial Place New York Cemetery Greenwood Father's Name Reuben Johnson Father's Birthplace Sweden Mother's Name Evelyn Taft Mother's Birthplace Brooklyn

Det kan jeg, ja:)

https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:HGTK-BPZ

Du kan jo alltids forsøke forespørsel her på forumet.....

Ja, Torbjørn. Det er jeg som administrerer Ingebrigt Dyrdal på geni.com :-)

På Geni finn eg dette: https://www.geni.com/people/Ingebrigt-Dale/6000000035914727097

Muligens vår ukjente Anna Maria Eriksdatter (fra skiftet 1751) som er nevnt i skiftet etter Jens Biering 1702, s. 182, 2 kolonne og s. 183, 2 kolonne - hun er blant de som har utestående i boet - 7 rdl, nevnes også Beritte (Hansdatter) Blytt, 2 rdl og Hans Pedersen Lemmichen, 10 rdl. https://media.digitalarkivet.no/view/24216/182?indexing=

Nei, der manglar noko dokumentasjon der.

Her er det jeg har om Dorthe. Det er trolig hun som ble døpt l Korskirken i Bergen 30.06.1682- død etter 1724. Foreldre Absalon Hansen Lemmichen ca. 1642 - 1686 og Lisbeth Hansdtr. (Schreuder) død etter 1706. Ref. skiftet etter sønnen Henrich Henrichsen Krøger. Dorthe må ha giftet seg med Lars Knudsen Kruse 1679-1759 rundt 1710. I ekteskapet med Lars K. Kruse har jeg registrert barna: Henrikke Larsdtr. Kruse ca 1712- gravlagt 13.01.1755 på Eid, gift med Christian Augustinussen 27.12.1743 i Eid. Etterslekt. Det er skifte etter Henrikke i skifteprot. 12- folio 226 1753-1757. Anne Abelone Larsdtr. Kruse ca 1714- gravlagt 28.03.1793 på Eid. Ugift, skifte prot. 19b folio 408 1792-1795 Lars Larsen Kruse ca 1718 - gravlagt 24.05.1801 på Eid. Han giftet seg i Nykirken i Bergen 09.05.1753 med Susanna Lovise Humble d. 1772 og fikk 9 barn med henne. Skiftet i levende live 1793 prot. 19b folio 571 1792-1795. Skiftet etter Anne Abelone tyder ikke på at det var flere barn, i alle fall ikke som levde opp. Når det gjelder Lars Knudsen Kruse har jeg notert at han ble døpt 13.04.1679, men jeg er ikke i stand til å finne ut hvor jeg har det opplysningen fra.

Aase: Før du legger denne famlien i skuffen må jeg spørre følgende: Hvordan kan du avfeie at Karen Pedersdatter er moren til Lars? Det står da vitterlig "eftter hans afgangne hustruu Karen Pedersdatter Lemmicken, arvede (h)vis eene Levinde Søn Lars Christensen som nu er =28 aar gammel udj fuld Capital =200rd:, ", "vis ene" peker på Karen P, m.a.o. hennes eneste levende sønn, slik jeg leser det. Et annet sted i tråden sier du at: Skal han vere hennar son, må han vere minst 7-8 år yngre. Og nå som vi ser at han er født rundt 1715 er han da minst 7-8 år yngre - faktisk 10.

For øyeblikket bør eg gjerne fokusere på mine jordiske eigendelar, m.a. har eg ein flokk kviger som må få kome på beite :-) Men eg ser at eg ikkje har notert noko om familien til Dorte Absalonsdtr, som manglar i Bergens-skiftet; ho skal vere gift med Lars Knutson Kruse, og det veit eg lite om. Eg manglar også familien til Beate, gift med Samuel Kristenson - og er han Kysing eller Hysing?

Jeg setter pris på oppklaringsrunden med ordene bevilling og bevilgning.

Ja, det bør vere ein forholdsvis rett alder - og så kan vi vel rekne med at presten som har ført gravfestinga i 1776 har blingsa når han har gjeve han alderen 74 år. Det er såpass stor skilnad at eg lenge trudde det måtte vere snakk om to halvbrør. Men med opplysninga frå bygdeboka om at Lars skulle vere "enfoldig" kjenner eg meg trygg på at vi no har det rette svaret. Elles vil eg gjerne ha dykk andre til å seie kva de meiner om Kristen Busch junior. Eg tenkjer at eg vil legge han vekk no, og konstatere at han ikkje kan vere Lemmichen av fødsel. Han ER son til Kristen Busch senior, men han kan ikkje vere son til Karen Pederdtr. Kven som då er mor hans, har eg ikkje tenkt å bruke så mykje meir energi på, men magefølelsen seier at ho har heitt Anne, sidan det er namnet på dottera til Kristen og Karen "dei eldre". Det avgjerande beviset for meg er at Kristen og Karen "dei yngre" ikkje har fått ekteskapsløyve (slik syskenborn måtte ha). Elles trur eg også at vi kan gå nokså sikkert ut frå at det ikkje var born i ekteskapet mellom Kristen og Karen "dei yngre". I ekteskapet med Ola kan Karen kanskje ha fått fleire born, men det er uansett berre 2 som har levd opp, og frå kyrkjeboka kjem i 1750, har dei i alle fall ingen. Så dermed legg eg vekk far og son Kristen Busch; skulle nokon kome over meir opplysningar seinare, er det berre å kome med dei likevel.

Her er i hvert fall alderen på Lars Christensen «Udvigen» i 1743 – 28 år, i skiftet etter moren Karen Pedersd. Lemmichen. Innholdet bekrefter også hvorfor han fikk svogeren som kurator: "Udvigen den =23 Septembr:, hos Gastgiveren Christen Christensen, eftter hans afgangne hustruu Karen Pedersdatter Lemmicken, arvede vis eene Levinde Søn Lars Christensen som nu er =28 aar gammel udj fuld Capital =200rd:, som det bestaar i Løsøre, og som denne Karl ej saa lige er god for af egen fornuft at Disponere sine Midler, /: endskiønt hand har aar og alder till at vere fuldmyndig :/ saa blev hans Svoger Lensmanden Niels Falleide anordnet till at vere hans Curator og tillsiunsmand eftter loven."

Hei Fra Geni. Den Ingebrigt som er gravlagt på Voss. Ingebrigt Markussen Dyrdal Kjønn:Mann Født:1. april 1877 Dyrdall, Vik, Sogn og Fjordane, Norway Død:1961 (83) Begravet:Vossevangen, Voss, Hordaland, Norway Nærmeste familie: Sønn av Markus Andersen Dyrdal og Brita Hansdatter Dyrdal

Hei Her er han i 1910 http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0826&kenr=015&bnr=025*&lnr=00 Kommune: Tinn Kommunenummer: 0826 Navn på bosted: Vemork Mette

Då startar vi med Svalbard Museum, takk til Bente og Håvard for kjappe svar!

http://www.karinedvall.se

Skal ein beholde oversikta over Lemmichane, hjelper det knapt nok å følgje med i timen heller! Dette er noko av det mest innvikla eg har vore med på, ikkje minst fordi "alle" heiter det same, og "dei fleste" droppar patronym.

Kan vel bare si at jeg startet med dette etter å ha overtatt en bråta med slektsforskning fra min far. Da jeg skulle systematisere det, fant jeg en haug med huller i hans oppsett. Han hadde brukt mye skrevne bygdebøkedr i sitt arbeid. Så da var det bare å lære gotisk skrift og starte rettingen. Min erfaring er at i alle bygdebøkene jeg har drevet med, finner jeg stadig vekk feil, så med alle notisene, krussedullene og rettelsene det har blitt, så regner jeg at verdien på disse bygdebøkene på det antikvariske marked er null, men for meg er det en opptur vær gang jeg for ryddet opp i rotet. Vil bare si at jo lenger tilbake i tid man kommer, jo større kritisk sans skal man ha til opplysningene som står (sjekk alt og noter kilden) Men det har blitt mindre plass i bokhylla etter at jeg startet, da avskrifter av skifter, tingbøker, kirkebøker og pantebøker kan bli ganske omfangsrik.

Problemet med sekundærkjelder er gjort meir enn tydeleg i mange trådar her på forum - for øyeblikket er det Lemmichen-tråden som er den mest aktuelle for min del. Sjølvsagt står det mykje som er rett og påliteleg i alle bygdebøker og andre bøker som omtalar denne familien, men sidan kjeldetilvisingane mange gonger er fullstendig fråverande, må vi starte på null igjen: Kva er kjelda til den eine eller den andre påstanden? Mange gonger finn vi ut at bygdeboka har rett. andre gonger tek ho feil. Men å vite NÅR - ? Ja, det er problemet. Det same gjeld Geni - mykje er rett, og mykje feil. Når folk får God Almighty i treet sitt, seier noko meg at kjeldekritikken ikkje er av dei beste.

Ved å prøve å spa opp kjelder som kan verifisere (evt. avkrefte) informasjonen/påstandane.

Ordet som ble brukt i 1832, var bevilling, jfr. temaets overskrift: "Er ikke jordefæstet, da ingen Bevilling er forevist". Her er ordet forøvrig brukt med den samme betydningen som det har idag, nemlig en myndighetstillatelse. Trådstarters innlegg er skrevet nesten to hundre år senere, og om det ikke ble skilt mellom ordene bevilling og bevilgning dengang, har de forskjellig betydningsinnhold idag, jfr. Språkrådets kommentarer som Ivar Moe siterte i sitt innlegg. Jon Mamens påpekning var derfor helt på sin plass.

... og for å snu på det, så vil det jo også være primærkilder som ikke er pålitelige. Det er for eksempel mange feil i kirkebøkene, hvis man begynner å se nøye etter. Oppgaven er derfor: Sjekk kildene, enten det er primær- eller sekundærkilder, og vurder dem kritisk. Er det ikke oppgitt kilder, kan opplysningene likevel være korrekte, men da må man også finne ut hva som er kildene; noe som ofte vil kreve erfaring og kunnskap om arkiver og historie. Ganske enkelt i papiret, men, akk, så tidkrevende!

Hvis en sekundærkilde henviser til en primærkilde, så er det klart at sekundærkilden er pålitelig, men den hadde ikke vært det uten primærkilden. Det er heller ikke snakk om å begynne på null. Det er snakk om å kunne bruke og forstå kildekritikk, og være systematisk i sitt arbeid Slik som du skriver Tore, så er det nesten slik å forstå at vi bare skal godta sekundærkilder, feks MH og Geni som pålitelige kilder, og det synes jeg er skremmende. Du må gjerne svare på dette, men jeg kommer ikke til å "rive kjeft" med deg her på forumet. Jeg står på mitt, så får du stå på ditt

Dette kan du finne svaret på ved å sjekke kva som er registrert av kjelder for dei ulike opplysningane i geni. Ingen kjelder registrert? Ikkje truverdig. Er det kjelder registrert? Sjekk dei...

Det kunne vært greit om trådstarter hadde lagt inn lenker til alt han har funnet om denne Lars Gustav Ökvist. Det sparer oss for ekstra leting.