Toppliste

Hei Brita. Det er utrolig at jeg kom over dine søken; Brita Berntsdatter, oppvokst på Løbakken - Hordabø. Hun giftet seg med Arne Werner og bodde i Ockarsgaten Oslo. Jeg har truffet denne fantastisk flotte damen noen år før hun døde. Brita var min mors tante og min mormors søster- og vi har lett etter hennes datter som hun adopterte bort før hun giftet seg. Brita var en kunsthandverker. Tenk om jeg kunne fortelle mor at Britas datter og familie er funnet. Mor Edel Margot Veidung er 92 år og har søkt hele sitt voksne liv etter henne. Britas barn heter altså: Ester Viktoria og er født 29.juli 1917. Er du virkelig barnebarnet til Ester Viktoria? :-) Mor Edel kan fortelle mange flotte historier om Brita- og også jeg. Hører svært gjerne fra deg... Vedlegger bilde av Britas foreldre. Hilsen Tove Veidung

Dette er ikke svar på dine spørsmål, men dagpass (koster 25,-) på avisen Sagat er en mulighet for å søke på fødselsdato og navn i skattelisten for 2001

Oppdaget at Fitjar bygdebok. 2 side 66-67 har en feil, som er blitt flittig brukt av slektstre rundt omkring. Som man kan se, så er det en del sønner her med navnet Knut. Knut f.1752 ble døpt 24 September 1752 (lenke) og ble konfirmert 27 Oktober 1771 (lenke) 19 år gammel Knut f. 1767 ble døpt 6 Desember 1767 (lenke) Jeg finner Knud Hiljesen 49 år i FT 1801 på Wiig (lenke), og her er han 9 år eldre enn hustruen Rangvey Endresdatter. Beregner man fødsel på Knud så er han født 1752. Skulle man tatt hensyn til Fitjar bygdebok, så skulle Knud ha vært 7år yngre enn hustruen ved denne folketellingen. Men på neste side i Fitjar bygdebok (som er en forsettelse av bilde ovenfor), står det følgende: Her står det at Knud kjøpte bruket i 1773, og dette vil tilsi at han gjorde dette i en alder av 6 år. Ved skifte etter Helje Knutsen Vik den 20 Juli 1785 (lenke), er det 1 sønn og 3 døttere som er nevnt, hvorav den ene Knud er nevnt. Dette betyr at kun en av Heljes 4 sønner med navnet Knud overlevde faren. 8 Februar 1837 (lenke) så dør Knud Helgjesen på Vig i en alder av 84 år. Noe som tilsier at han var født 1752. Hadde det vært Knud f. 1767, så ville han kun ha vært 69 år, og så mye feil tar ikke presten. Slik jeg ser det, så er det sønnen Knud som var født i 1752 som ble gift med Rangveig Endresdatter 20 Juli 1788 (lenke) og senere med Ildri Olsdatter 1 Januar 1808 (lenke) Jeg har ikke funnet Knud f.1767 død enda, men jeg er rimelig sikker på at han døde før faren, og at Fitjar bygdebok tar feil her. Mest sansynlig ønsket foreldrene å ha to sønner med samme navn (Den ældre og Den yngre), men kun den som ble født i 1752 overlevde.

Abel Larssøn holdt til på Husby på Tomma ved Nesna. Jeg har ikke funnet ham i lensregnskapene, og kjenner ikke hans status ut over det nevnte ekteskapet. Husby hørte visstnok til Dønnes-godset og var (tidsvis?) skattefritt og dermed ikke så lett å spore. Gregus Andersøn, gift med Guru Abelsdatter, var etter det jeg har notert tidligere hjemmehørende på Åg (Aae) i Meløy. Videre var det i tillegg til Margrethe: Johanna Abelsdatter gift med Ole Svendsøn, skifte etter ham 1718 på Sør-Fore. Og Maren Abelsdatter gift med Anders Jonsøn, Neverdal i Meløy. Disse siste ble til slutt eiere av den aktuelle parten av Sør-Fore.

Som jeg vel har nevnt i en annen tråd var Holger Pedersøn, Sandvik i Gildeskål, gift med en datter av Anna Johansdatter Benkestok. Hennes navn var Margrethe Abelsdatter og var fra Anna Johansdatters første ekteskap. Dette fremgår av en prosess for lagretten om salg av odelsjord. Anna, ved hennes annen mann Niels Simonsøn, Sør-Fore i Meløy, fulgte ikke rett prosedyre da odelsjord ble overdratt til trondhjemsborgeren Thomas Jenssøn Juel. Saken kan være interessant både slektshistorisk og rettslig og hadde kanskje fortjent en artikkel, for eksempel i Genealogen. Legger en link til en av sidene i protokollen fra Nordland og Finmark lagstol, 1666 - 1690: https://media.digitalarkivet.no/rg20090506320472

Jeg sa også at "det er vel neppe rett dame" - hele poenget var å utelukke den Betsy som Sven fant i post 8 !

Løpenumrene slik de står i den trykte 1838-matrikkelen gjenspeiler bruksdelingen pr 1838. Ved fradeling av nye bruk mellom 1838-matrikkelen og 1886-matrikkelen ble brukene tildelt løpenummer innenfor rammene av 1838-matrikkelen. Matrikkelen er hele tida i endring, så man kan således ikke forvente at situasjonen i 1891 er lik situasjonen i 1838. HISTFORM-instruksen tar nok dessverre ikke høyde for at 1886-matrikkelen ikke var gjennomført i nord. Jeg skal kontakte en ferierende kollega som har bedre forutsetninger for å svare enn meg.

Den Betsie Berntsen fikk også en datter i 1927 (med Oscar Enge). Fødselsattesten viser at Betsie var 32 år gml i 1927, så det er vel neppe rett dame, men mindre hun løy KRAFTIG på alderen!

Lars, Jeg mener at Ares forslag (se innlegg #2) er svært godt: "The minister, Anders, was faced with a predicament. His superiors were inclined to have him let his sexton go, or (all) other ministers in the county (or diocese) would need to be granted access to sextons as well". Morten, Til vanskelige ord kan Slektshistoriewiki være til god hjelp. Søk på ordliste i boksen øverst til venstre og velg Ordliste for ættegranskere Nederst på siden kan du velge Ordliste for ættegranskere - D og du får opp mange sjeldne ord på D. Ordet degn har egen lenke med en egen liten artikkel. (Det er et omfattende prosjekt å legge inn alle ordene fra Krag-Rønnes Ordliste for ættegranskere i Slektshistoriewiki, så foreløpig er det ord til og med L som er lagt inn.)

Ja, det stemmer det, Are, side 202 i Stavanger Domkapitels Protokol 1571-1630, se klipp nedenfor. ... og så bør vi ta med VARIG LENKE til boken: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030403032

Takk til alle som har prøvt å hjelpa. Eg har vore på ferietur nokre dagar, difor ikkje svar før no. Jo, det er nok "vår" Brita Abrahamsdtr som er konfirmert i 1800. Men då kan/må den oppgjevne alderen i folketeljinga vera feil. Og då stemmer det vel ikkje med Brite Abrahamsdtr. i Eid? Ola Berentson var fødd utanfor ekteskap, det går fram av kyrkjeboka. Og ikkje berre det, før Ola vart fødd var faren Berent gift med ei anna jente han tente saman med, nemleg Karen Knutsdtr. Dei var vigde 8/8 1801. Også dei fekk ein son med namnet Ola, så her er litt å nøsta opp i. Mvh Alf

Mange takk Kurt, og ikke minst takk spesielt til deg og alle andre som har bidratt. Det var WWII dokumentet som du fant fram som fikk meg på sporet igjen. Bortimot 100 år siden familien hjemme i Norge først begynte å søke etter Søren kan vi nå si at vi har funnet ham. Det vil komme en artikkel om dette arbeidet i Havstrilen, kulturhistorisk årbok for Sotra og Øygarden, forhåpentligvis allerede til høsten.

Kan vi hjelpe deg med dette ved at du legger inn navn på de det gjelder?

FT1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058253002386

Kan Poul, født døpt 29. september 1811 være aktuell? https://media.digitalarkivet.no/view/9252/73 EDIT: Finner disse: https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=119103606&ref=acom https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GSln=Engum&GSiman=1&GScty=160694&GRid=119103615& https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GSln=Engum&GSiman=1&GScid=2129650&GRid=119103643& og da er kanskje nummer 3 fra toppen på høyre side mer aktuell? SAH, Fron prestekontor, H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1799-1816, s. 200-201 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070603530609 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001650425

I påvente av at det kommer mulighet for en mer komprimert visning har jeg nå måttet finne frem til den skannede versjonen og det slo meg at det kanskje kunne vært en ide å ha mulighet for å legge inn link til den skannede siden, slik at neste person som søker opp personer på samme garden, vil kunne klikke seg direkte inn på den rette skannede siden. Her digitalisert kilde: https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01058436003071 Skannet kilde: https://media.digitalarkivet.no/view/58436/42

- og då ser problemet ut til å vere vekk, like brått som det kom.

Se veiledning for søk med spesielle søketegn; utvid den øverste artikkelen og se særlig nederste avsnitt.

Det er en grunnleggende søkeregel at søk med trunkering alltid må inneholde minst to tegn. Man kan altså søke på f.eks. Ni* eller *ls - men ikke på N* eller *s. Søk på N gir treff på N., fordi punktum ignoreres i søket.

Takk, klarer å tyde noe av det, men kommer an på hvor langt tilbake det er i tid, og om presten eller klokkeren har skrevet fort eller klart og tydelig. De to fadderne er fra Kolgrov i Solund. Elen Maria, f.1723 (trur det er feilskriving for 1773), gift med Karsten Hemmingson Straumen. Elen var dtr. til lensmann Andreas Aritzon Straumen, som var bruker på Kolgrov gnr.9 i 1770. Var lensmann frå 1767 til 1811. Gift med Susanna Dorthea Jansdtr. Inderøy. Dei var søskenbarn Er også nevnt på Kolgrov ein Johannes Klausson Stølen, som var gift med Johanne (Botolfsdtr.) f.1762. Gifte i 1790. Det står mye mer enn dette i "Solund gards og ættesoge til 1980 1", som er på Nasjonalbiblioteket sine sider.

Hej Alle Jeg ved ikke om I allerede kender denne Norske tegnelse fra 1701, som jeg fandt ved et tilfælde og gerne vil dele med jer. Den fortæller lidt om, hvad Jacob Riis jobbede med i 1701. https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=19977132#269021,51007631 Venlig hilsen Anne R

Avskrifter av domkapitelprotokollene er ikke blitt lagt ut i Digitalarkivet pga manglende korrekturlesning(og for tida har ikke Arkivverket kapasitet til dette). Men, på de gamle nettsidene til Statsarkivet i Bergen kan du finne avskriftene av protokoll 4 1667-1675: http://digitalarkivet.uib.no/sab/domkapiv.htm og protokoll 5 1675-1685: http://digitalarkivet.uib.no/sab/domkapv.htm og protokoll 6 1686-1694: http://digitalarkivet.uib.no/sab/domkapvi.htm

Jeg må nesten ta med denne kilden som jeg ikke tror vi har nevnt i denne debatten: SAT, Romsdal sorenskriveri, 2/2C/L0001: Pantebok nr. 1, 1706-1724, s. 13 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20081001650015 Mange kjente navn her.....

Si ikke det. Det er forskjell på kirkens og rettens jurisdiksjon i leiermålssaker. Kirken kunne ilegge syndere offentlig skriftemål, som beskrevet i lokalhistorielenken ovenfor. Men leiermål var også en sivil forbrytelse. De som ble funnet skyldige i leiermål på by- eller bygdetinget måtte også betale en bot til kongen. På 1700-tallet var dette 12 rd. for menn og 6 rd. for kvinner. Denne boten ble samlet inn av byfogden i byene og fogdene på landet og er regsitrert i deres regnskaper; henholdsvis sikt- og sakefall og fogderegnskaper. Mens man kunne kjøpe seg fri for ydmykelsen med offentlig skriftemål foran hele menigheten, så kunne man ikke kjøpe seg fri for boten. Merk også at man kunne bli ilagt offentlig skriftemål for andre forseelser knyttet til kirken, så som å unnlate å gå i kirken eller brudd på søndagsfreden. Men de aller fleste skriftemål ble ilagt for leiermål. Så jeg ville undersøkt i sikt- og sakefallsregnskapene for Trondheim byfogd. Det kan også finnes en dom i tingboken, men denne er nok lettest å finne om man har en dato fra sikt- og sakafallet å gå etter.

Har vært en tur i Trondheim og fotografert litt kilder. I regnskapet til Trondhjems hospital dukker Otte Jacobsen opp. I 1704, 16 juli "Efter kongl. tilladelse og friihed for schriftemaal haver Otte Jacobsøn ved Hr Gen. Toldforvalter:/ betalt". Han er da naturligvis ikke nevnt i sikt og sakefallsregnskapene, men det går kanskje an å finner mer info i kongebrevet eller søknaden om denne finnes.