Toppliste

Nå har jeg egentlig sluttet med slektsforskning, men akkurat denne tråden var interessant. At mange er mer interesserte i å finne såkalte "fine aner" er jo et faktum. Det er vel bare å se på hvor stor del av spørsmålene på dette forumet som utgjør nettopp spørsmål om dette. Jeg har savnet diskusjoner om husmannsslekter mange ganger, spesielt har jeg vel merket meg at om man legger ut spørsmål om slike, vekker det liten eller ingen interesse. I min egen slekt er det også noen såkalte "fine aner". Men hoveddelen av min slekt er husmenn, gårdbrukere og aner som har vært vanskelig å finne. Den utfordringen likte jeg aller best da jeg holdt på med dette, nettopp det å klare å spore opp de av mine aner som "ikke betydde noe". Ei grein er tatere, og sant å si så var dette den aller mest spennende å forske på. Her var det mye nytt og interessant nettopp pga av fortielsen av denne slektsgreina. Den var noe man absolutt ikke snakket om. Vi må ha klart for oss at standsfølelsen var mye sterkere før, blant våre foreldre og besteforeldre. De vokste tross alt opp i et samfunn som var mer lagdelt enn det vi har i dag, selv om det sniker seg inn en tanke om at det kanskje ikke er så mye annerledes i dag, bare på en litt annerledes måte. I dag har kanskje titler overtatt denne statusen? Min morfar ble sint når jeg spurte ham ut om slekta, og ønsket nok ikke å svare på dette pga at han vokste opp i stor fattigdom. Men når han sa at dette skulle jeg ikke drive på med, førte det bare til det motsatte, nemlig at jeg bare ble enda mer nysgjerrig. Og han hadde faktisk ei meget interessant slekt, og ikke minst en slektshistorie som får fram både tårer og latter. Og slik skal det være! Å være født av "godt folk" betyr ikke at man har fine aner etter min mening, det har en mye videre betydning. Jeg er stolt av at vi, som har mest husmannsblod i årene, har klart oss godt. Og ikke minst - jeg er stolt av den gode arven fra disse slitets adelsfolk! Mvh. Kjell

I enkelte slekter/slektsledd ble det en del av kulturen, jeg har en oldefar som var en av 3 uekte før moren giftet seg og fikk 3 til, kona hans, min oldemor, var en av 5 uekte som mora hadde og en av de 3 uekte som faren hadde. Hun med de 5 uekte hadde en mormor som ble dømt til 8 år på tukthus for sine 5 uekte, hun giftet seg senere og fikk 4 barn til. Hun var av omstreiferslekt, så det er jo usikkert hvordan hennes forfedre oppførte seg, men det er spor som tyder på slektskap med en av de råeste bygdevektere vi har hatt, med minst 22 kjente liv på samvittigheten. (hvis han hadde noen!) Disse slektningene mine har det vært problematisk å finne fram til, nettopp fordi eldre slektninger som kjente deler av historien ikke ville snakke om det. Men det er kanskje noen av de mest interessante anene mine, selv om de kun utgjør en bitte liten del av slekta. Det er klart at det er endel slektsnobberi ute og går, og ting som ikke nevnes her er at det var jo nesten alltid eldste sønnen som tok over gården, og dermed førte den delen av slektene videre, med tilhørende 'fint' slektsnavn. Problemet er at mange av de slektene var ganske store, og mange søsken som ikke arvet gården ofte er å finne igjen som 'simple' husmenn i nærheten. 2-3 generasjoner senere er ofte avstanden opp til bonden blitt ganske stor. Jeg tar ihvertfall ikke på meg noe ansvar for det mine forfedre har gjort! Hvis det ikke passer andre i slekta å få vite om historisk snusk og 'umoral', så får de forske litt sjøl på de 'fineste' av dem, de kommer sikkert ikke så langt før humøret synker! :-) I senere tid har vi nazister, tyskertøser, dopsmuglere, narkomane, pornohandlere, og kjeltringer av alle de slag. De neste generasjonene har dem som forfedre, og de bør kunne finne det like interessant å finne sporene av sine slekter. Uansett hva vi gjør, så må vi ikke dømme noen for handlinger som hører fortiden til.

Hei Asjerd liland bodde i Pedersgata 64 i Stavanger i årene 1904-1911. Det ser ut som om hun eide huset se her familie nr 8 --- http://www.stavanger.kommune.no/Documents/Byarkiv/Stavanger byarkiv/Kategorier/Slekt/Folketellinger/1903-1916/1911/folketellinger_1911_joh_06.pdf Til venstre ser det ut som om det står : På Kranen - jeg er usikker hva som menes med det. kommunal folketelling i 1911 Pedersgata 64 - side 53 Da Ole Olsen Liland døde 26-11-1915 var han løsarbeider 27 år gammel, fattigunderstøttet. Han bodde da i Randabergeien 12. Dødsfallprotokoll : side 128 https://media.digitalarkivet.no/view/62822/128 i Kommunal ft 1916 i Randabergveien 12 bor hustru Sigrid, 38 år, Astrid 5 år, Sofie 3 og Oskar 11/2 år. Det blir ført opp at Ole var død. Tidligere hadde de bodd i Rosenberggt. 52 (muligens Kranen) http://www.stavanger.kommune.no/Documents/Byarkiv/Folketellinger/1916/folketellinger_1916_dom_08.pdf side 8 De kommunale FT går ikke lenger enn til 1916. Det ligger adressebøker på nettet så en kan muligens følge de der. http://www.stavanger.kommune.no/no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Kultur-idrett-og-fritid/Stavanger-Byarkiv/tema/Slekt/ Lykke til mvh Lisa

mor hans hadde vel også foreldre? I og J er eigentleg den same bokstaven. Skiljet mellom i og j (små) var etablert på 1700-t, men for I og J (store) var det først fullt etablert på slutten av 1800-talet, og sist for førebokstavar i personnamn. For Carl I f. 1862 kan altså "I" stå for "Jonsen". Sjå også http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=708485#708485

Stavanger Aftenblad 30 Nov 1915, da omgift med en Sigrid

Ankomst Canada 20. mai 1901 The U.S., Border Crossings from Canada to U.S., 1825-1960 Name: John Johnson Gender: Male Race/Nationality: Norwegian Age: 16 Birth Date: abt 1885 Arrival Date: 20 May 1901 Port of Arrival: Quebec, Canada Ship Name: Numidian Port of Departure: Liverpool, England Residence Place: Guldbdolen Record Type: Manifests Line Number: 29 Lenke FS - https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:2QSR-4SS og Bac-Lac - http://www.bac-lac.gc.ca/eng/discover/immigration/immigration-records/passenger-lists/passenger-lists-quebec-port-1865-1900/Pages/item.aspx?IdNumber=2010091& De som står på listen etter ham ved utreise, Marit Byberget (står som Johnson i pass.listen ankomst) 22 år og Kari L. Holm 22 år står også på samme ankomstliste/border crossing. Siste oppholdsted oppgitt til Guld b. dalen. Skulle til ?brother Erick Johnson, Canton, SD.

Kan dette være emigrasjonen hans? - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000524671 http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=EMIOSLO&gardpostnr=134302&merk=134302#ovre

En ting er vel hva man finner på å skrive opp for eget privat bruk. Noe helt anner er hva man legger ut offentlig. Gjerne uten å være sikker på at det man skriver er rett. Hva man selv synes er greit å lgge ut, kan for andre virke støtende. Når det kommer til slekt, er man ikke alene om å "eie den". Så er det vel noe som heter at man ikke skal støte eller fonærme andre. Dette er min mening om saken. M.v.h. Alv.

Har opplevd at en jeg hjalp med slekta plutselig forsvant. Det var etter at han fikk filer med barn utenfor ekteskap i flere generasjoner. Alle har jo "uekte barn" i slekta, garantert. Dessuten er det vanskelig for oss å vite alle omstendighetene rundt. Selv syns jeg ALT som gir et ekstra innblikk er interessant, enten det er "bra" eller "dårlig".

Kvener, ja. Det var tider da finneblod ikke ble snakket om. Det var heller ikke tillatt å prates om. Ei heller var det lov å tale finsk. Finnene skulle fornorskes, må vite. Integreres. Kultur, tradisjoner, språk og andre særtrekk måtte jo viskes bort og vekk, for all del. Grundig. For all framtid. De var jo fremmede. Skremmende. Uvanlige. Perspektiv, historie og oversikt... Trekk disse linjene opp til våre dager... Der er intet nytt under solen... Nordmenn kunne stå i timer på kirkebakken etter gudstjenesten. Svalle, tøve, flørte, handle litt, med mer. Skogfinnene måtte spre seg og forlate kirkebakken innen en halv time etter siste kiming fra klokketårnet. Var det ikke for opprinnelsen min, var det ikke nettopp meg. Jeg er stolt av mine skogfinske aner, for svensk og dansk adel, olympiere, oppfinnere, offiserer og kunstnere. Med flere. På godt og vondt. Av levde liv. OG av de nær sagt utallige Kari-ene og Ole-ne, ikke minst! Det var flest av dem, den gang da, som nå: Hvermannssen og Hvermannsdatter. Var det ikke for også dem; intet samfunn, ingen utvikling, ingen allsidighet, ingen framskritt, ingen bevegelse, ingen progresjon, ikke håndtverk, ikke jordbruk, ikke fiske, ikke bygging, ikke... Ingen ting. ("Slektsforskning"... Betegnelsen "forsker" er dessverre ikke beskyttet. Jeg respekterer forskerstanden. Og... gransker slekt. Egen og andres.) Ønsker en fortsatt fin helg!

Jeg må si som Hanne at jeg har drevet med slektsforskning i 21 år, og jeg er like stolt av alle mine aner. På min fars side der det mange bønder, men også noen fattige husmannsfolk(mye fra Trøndelag) På min mors side er det mange fiskerbønder, noen få husmannsfolk i senere tid(mine oldeforeldre), storbønder, og via Mikkelborgslekta mulige kongelige. Kommer også inn i Falchslekten, og har Petter Dass som etterkommer av bror av ane, og så skal visst Oscar den 2 være min tipptippoldefar(noe jeg ikke har klart å bevise etter 21 år. Ja det er mye mer å finne om de kjente slektene og de kongelige, men jeg liker best å jobbe med dem det er vanskeligere å finne noe om. Er så mye mere stolt av å finne ut av aner som jeg har strevd med i flere år, enn de mulige anene jeg med noen tastetrykk kan finne på Geni og andre steder på internett

Bare en liten betegnende historie fra 1960-tallet: En dame skrøt uhemmet av sine adelige/"fine" forfedre, hvorpå min daværende sjef bemerket: "Uff, det var da leit at slekten skulle forfalle slik!"

Jeg har 2 foreldre (født ca. 1920), 4 besteforeldre (født ca. 1880), 8 oldeforeldre (født ca. 1840), 16 tippoldeforeldre (født rundt 1800), 32 tipptippoldeforeldre (født rundt 1760), 64 tipptiptippoldeforeldre (født rundt 1720) osv. osv. Hvis man er stolt eller "føler" en hvis tilknytning til 1/64 del av sitt opphav, hva da med de 63/64 andre delene av sitt opphav?

Til Gunder Klyves ektefeller: Gunder Klyve møtte i Asdal saken på sine barns vegne som Tollef Holms arvinger. Det tyder på at det var datter av Tollef Holn som var hans ektefelle. Han eide ogs fire huder i Holm.

Jeg tar med familien fra Byrberget, nevnt over. De kaltes Berg. John Olsen Gardshaugen, Vågå, d 1940 1900, Byhreberget https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037080000404 Utreise https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000554640 https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GSln=lilleodd&GSiman=1&GScid=83665&GRid=125908794& Anton Berg, 11 Apr 1883- 9 Sep 1946, Ugift https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001126650 https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=125908804 Maren, 13 Jan 1879-9 Oct 1959, gm Hans Anderson https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=125908611 Erik Berg, 23 Feb 1881- 1956, ugift https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000520812 https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GSln=berg&GSfn=erik&GSiman=1&GScid=83665&GRid=135663331& mvh Stine

Ifølgje Hovudrullen døyde Ole Olsen Liland i Stavanger 26. nov. 1915 SAST, Stavanger sjømannskontor*, 1887-1896, s. 298 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ru10041101180299 Vennleg helsing Richard PS Annotasjonsrullen: SAST, Stavanger sjømannskontor*, 1887-1900, s. 370 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ru10081106140371

Ja, kanskje dette ble opplyst av familien som kanskje ikke var helt sikre på fødselsåret. Jeg vet ikke. Men en dåpsattest har de tilsynelatende ikke hatt etter henne.

Det er jo slik i mange slekter, at det er husmenn og bønder i mange ledd først, og der det er mulig å komme lengre bakover, dukker av og til disse "fine aner" (som du nevner i innlegg 36) opp. Der det ikke dukker opp slike linjer, er det i mange tilfeller mangel på kilder som gjør det. Tror folk nå for tiden ønsker folk av alle lag i befolkningen, for å få det variert og interessant. Gjerne noen kriminelle, litt sjøfolk, noen diktere, noen smeder, snekkere, bønder, husmenn, omstreifere, samer, utlendinger, prester og adels-folk osv. Jeg mangler selv samer (som jeg gjerne skulle hatt), men en bror fikk treff på 1,4 prosent finsk, så kanskje det er noen i det tallet? Tatere vet jeg ikke om, må i tilfelle være fra før kirkebøkene og folketellingene starta (dersom noen kom til landet før det). Hadde vært interessant å funnet noen, men så er det slik at ingen kan velge hva som er bakover, så bare å godta og skrive opp alt som er der. Når det stilles flere spørsmål om "fine aner" i forumet, så er vel det kanskje mest fordi at mange har de samme linjene langt tilbake i tid, og kan lettere ha noe å tilføye debattene. Viss flere personer har samme husmanns-slekt langt tilbake, så burde det være på samme måte.

emd mestsnedk., Søren Flor og Clara Dorthea Lillienschiold, viet 1752 - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000199072

Søren Flor, død 1761 - https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000729178

Da ser det Dut som også Andreas var gift flere ganger - Clara Dorthea Lillienskiold. - Første kone som datteren er oppkalt etter ? Dette var bare surr. Clara Lillenskiold var selvfølgelig farmor til Clara Flor (Greve)

mestr kipper Berent Reinertsen avdød, 1783 - https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000510390

Bærent Reinersens hustrue, Susanna Maria Bruns avdød 1777 - https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000510154

og vi tar med 3. kone? Enkemand mæsterkypper Bærent Reinersen og Alche Meyer, viet i 1777 - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000430689

Berent Reinertzen og Kirstine Tollevsdotter Broch, viet 1755 - https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000000429025

Peder Kåsbøl og Christine i FT 1801 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058390004972 Hun står da som 29 år gl., født ca 1772 - finner en Kirsten f. 9.5.1771, # 23 - Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 5 (1751-1789), Fødte og døpte 1771, Side 131, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070321610294 Far Mæsterkrypper Bærent Reinersen og mor Sussanna Brunske? - hans andre kone? Da er denne Kirsten/Christine i så fall halvsøster til AC.

Takk. Det ordet betyr "indvil­lige, være tilfreds med, lade bero ved, slaa sig til Ro ved" ifølge denne danske ordboken

Kandidat? Norway Baptisms Name Anna Catharina Berendtsdatter - https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW4F-Y9Q Gender Female Birth Date 25 Aug 1759 Christening Date 02 Sep 1759 Christening Place Bergen, Bergen, Norway Father's Name Berendt Reinertsen Mother's Name Kistina Broch https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000005873235

Mange takk Egil, da har jeg litt å jobbe på med her :) Mvh Ivar

Hei Egil Da er det nok rette foreldre du og Per har funnet. Svigermor til Rolf Greve f.1792 er Anna Catharina Reinertsen (Foreldre ukjente) men søsteren Christine Reinertsen giftet seg med skipper Peder Kaasbøl Neukirchen fra Kristiansund. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009178793 Mvh Ivar

http://www.nermo.org/slekt/d0008/g0000069.html#I38591 http://family.brudvik.org/genealogy/getperson.php?personID=I11757&tree=brudvik

Vielsen, # 31 - Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. A 10 (1816-1821), Viede 1818, Side 195, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070306670053

Norway Baptisms Name Rolf Rolfsen - https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:N75P-BJS Gender Male Birth Date 06 May 1792 Christening Date 25 May 1792 Christening Place Kristiansund, Møre og Romsdal, Norway Father's Name Rolf Greve Mother's Name Anna Thue Neuenkirk Møre og Romsdal fylke, Kristiansund i Kvernes, Ministerialbok nr. 572A04 (1784-1819), Fødte og døpte 1791-1793, Side 239, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050706031279

Kanskje presten var litt "lat" - ser det står på flere av de viede, både på samme side og sidene for- og bakenfor.

Egil, Riktig, det du tenker og skriver. Takk for svar og hjelp. Dorthea Hansdatter var min tipp,tipp oldemor, Årsaken til at jeg tror hun kunne være moren til Josefine Amundsdatter er at jeg har DNA treff med en kar i USA som nedstammer fra Josefine Amundsdatter. Det passer veldig bra, men det kan selvfølgelig være slik at jeg er på villspor. Jeg skal ta en nærmere titt på faddere. Jeg har forøvrig så langt ikke sette noen som bør være slektninger av Dorothea. MVH KP

Iht. Nes på Romerike. 5 : Gardshistorie, side 192 - http://www.nb.no/nbsok/nb/45e199b3faadee287ff9d84889d24437.nbdigital?lang=no#195 så hadde ikke Amund Taraldsen og Dorthea Hansdatter noen Josefine (alle de andre barna var født i Nes). Kan det rett og slett være at presten har ført feil etternavn på faren ved vielsen i 1884? Den eneste, gode kandidaten jeg finner er Josefine f. 11.8.1860, datter av Amund Halvorsen og Oline Hågensdatter, # 70 - Akershus fylke, Nes i Nes, Ministerialbok nr. I 8 (1859-1874), Fødte og døpte 1860, Side 109, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060307020937 FT 1865 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038023002839 Konfirmasjonen hennes, # 12 - Akershus fylke, Nes i Nes, Ministerialbok nr. I 9 (1875-1882), Konfirmerte 1875, Side 220, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060926060529 Fra Nes på Romerike. 2 : Gardshistorie, side 290 - http://www.nb.no/nbsok/nb/0c6bc87f72bb24808f5ffca12f71d33e.nbdigital?lang=no#293 her står Josefine kun nevnt med navn. Oline Hågensdatter f. Tangen u/Rakkestad, Nes på Romerike. 3 : Gardshistorie, side 17 - http://www.nb.no/nbsok/nb/b86b85d37973754bc02a7d3240366d0e.nbdigital?lang=no#19 Tar også med dette fra Øvre Gruehagen Nes på Romerike. 4 : Gardshistorie, side 635 - http://www.nb.no/nbsok/nb/fc2c45bd43d0a9e46e494dac6d26e6fc.nbdigital?lang=no#633 ------------------------------------------ Ved dåpen av Johan Adolf (uekte) i 1878, se post # 3, så var Maria Amundsdatter Finstad fadder, kan dette være søsteren Inga Marie f. 1857? Du bør sjekke hvem som er faddere for de andre barna til Josefine og Ole; Leonhard, Minda Olivia, Gunhild Josefine og Ole.

Mange takk for godt råd, det hjalp!

Vielsen til Carl Johan Johnsen og Maren Jensdatter, # 49 - Østfold fylke, Tune, Varteig, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 9 (1842-1846), Viede 1844, Side 182, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316020433

Dåp Ingebreth Emil Carlsen (uekte), # 209 - Østfold fylke, Tune, Varteig, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 9 (1842-1846), Fødte og døpte 1843, Side 34, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316020289 Foreldre: Carl Johan Johnsen og enke Maren Jensdatter

Dåpen, # 128 - Østfold fylke, Tune, Varteig, Rolvsøy i Tune, Ministerialbok nr. 9 (1842-1846), Fødte og døpte 1846, Side 84, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060316020340

Det stemmer dårlig med Gårder og slekter i Borge og Torsnes. B. 2 : Heie, Thorsø og Humlekjær, side 219 - http://www.nb.no/nbsok/nb/470557fe81a38d9efb3d97b946bd1601.nbdigital?lang=no#221

Hei, Du har kanskje ikkje bruke for dette, men i tilfelle: Anna Kolden i 1910: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:M2G4-7Z6 og immigrasjonen hennar i 1902: https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:23QN-LTK Vennleg helsing Richard

Tusen takk til alle som har kome med tips og innspel her. Eg fekk i dag tilsendt informasjon frå ein slektning som hadde notert at Anne Kolden vart gift med Jo Johnsen Joten som eg rekna med var frå Jota i Lom. Eg fann han ikkje i Lom bygdebok under nokon av dei to bruka Søre og Nørdre Jota (Lom bygdabok, band 2, side 66 og 71), men under Nødre Jota fann eg Johannes Jonsson som var fødd på plassen Byrberget på andre sida av elva. Han har blant fleire sysken, også broren Jon fødd 1885 som utvandra til USA i 1901, jf. Lom bygdabok b. 1 side 111. Og i kyrkjebok for Garmo sogn i Lom prestegjeld for 1885 finn eg at Jon er født 28. juli 1885: https://media.digitalarkivet.no/kb20070115630119 Foreldra til Jon var Jon Olsson f.ca. 1843 på Gardshaugen i Vågå og Mari Johannesdotter som var fødd på Nødre Odde i Garmo, Lom. Opplysningar ved dødsfallet til Joe i USA om at mora var fødd Odde(n) stemmer dermed også. Opphavet til Joe Johnson ser dermed ut til å vere klarlagt - Anne gifta seg med ein sambygding i USA. Jon har 3 eldre sysken som utvandra til USA, inkludert Anton f.1883. Kyrkjeboka opplyser at han var fødd 4.11.1883.

Takk igjen, Astrid! Jeg har nok landet på at det må være Halvor Hansen, sønn av Hans Mortensen og Anne Andersdatter. En av Marthe Maries faddere het Marcus Hansen. Marcus er også sønn av Hans og Anne, og bodde sammen med Otto Hansen (en tredje sønn av Hans og Anne) under folketellingen i 1865, i tillegg til sin egen familie. Denne Halvor Hansen' flyttet til Trøgstad og fikk seg jord, og familie, med en ny dame som het Helene Olsdatter. Jeg tror jeg anser denne nøtta som knekt nå. Det er for mye som stemmer til at det ikke kan stemme ;)

Er av samme mening som deg, Anett! "God belysning" er viktig. Og skjelettene i skapene, er til for å ramle ut ;) Mange har også kriminelle i slekta. Det er jo heller ingen ting å skamme seg over/ta personlig.

Eg tykkjer i grunnen det er mest stas med dei greinene som stoppar før vi passerer 1700-talet. Grunnen til det er at viss du skal vise igjen i kjeldene bakanfor det, må du helst ha vore ein kranglevoren type som viser att i tingbøker m.m - og eg set mest pris på å nedstamme frå dei fredelege :-D

Søskenbarn- og slektekteskap reduserer anelinjenes antall slik at det reelle antall anelinjer på 1400-tallet er en god del mindre men fortsatt betydelig. http://ndla.no/nb/node/15928?fag=7

Ja, matematikken i slektshistorie er forbløffende. Eg pleier å regne 300 år på 10 generasjoner. Da får vi ca 1000 anelinjer (1024). Og kvar av desse anne har så 1000 anelinjer neste 300 år bakover. Så, på 1400-tallet vil eg da ha ca 1 000 000 anelinjer. Det blir litt søkt å velge ut ett navn der, og sei DET er min "stamfar". Kva med dei 999 999 andre?

Mi meining er at når ein skal skrive historia, så skal den skrivast mest mogeleg korrekt både på godt og vondt. Og på same måten som ein ikkje kan ta æra for det forfedrene/-mødrene våre gjorde eller fekk til er det heller ingen grunn til å skamme seg for det som dei evt. gjorde gale. Eg er dessutan heilt einig i Berit sin kommentar.

Det sies at det er vel og bra med fin slekt, men æren tilkommer som regel dine forfedre. At det er mange som mister litt fotfeste når det er muligheten for litt blått blod i årene er det da ingen tvil om. Jeg har hatt kontakt innad i enkelte slektsmiljøer siden 70-tallet og det snodige er at kildekritikken blir svakere og svakere jo mer fintfolk man finner noen steder. Har møtt folk som forsker etter navnelikhetsmetoden, spesielt hvis de hadde en tittel. Vi kalte det sersjantforskning. Men så handler det ofte om hvem som har navnet sitt under en påstand. En person kan bli uthengt og ledd rått av ved en påstand som at "Kongene hadde etterkommere i bondestanden". Bare oppspinn, sprøyt og bladsmøreri. Så noen år senere dukker samme påstanden opp med en annen underskrift og da blir ting bejublet. Kildekritikken er sikkert en stor faktor her, men man skal aldri se bort fra fenomenet sjalusi. Selv er jeg av den ekstremt naive sorten. Neste år har jeg forsket i 50 år. Jeg har en drøss med prester bland mine forfedre. Noen drakk seg i hjel og andre vifta litt med kniven hvis de følte seg tråkka på. Noen kasta ut enker og faderløse og noen lot falskhet og prektighet bli siamesiske tvillinger. Men alle de husmenn og småbønder jeg har kan det være morsomt å lese om. Når de eier det de står og går i, ei knekt skje og en kopp som er surra med hyssing, er det ikke mye å by på. På den andre siden har vi huspostiller, kvinnesadler og sølvkanner. Alt er like spennende. Min mormor sa at hun kunne da ikke stamme fra kjente store bondeslekter hun som var en husmannsdatter. Men sånn er det. Noblesse oblige, enten den har knekte skjeer eller sølvpokaler. Hilsen en genealog av rang.