Toppliste

Eg støttar føregåande innlegg! Legg ut brevet her, so fær me sjå... Innhaldet er over 200 år gamalt, so det kan vel ikkje vera til skade for nokon i dag...

Har du sett dette slektstreet, hvor Antonette f. 1857 står oppført som gift med Andrew Urness? https://www.familysearch.org/tree/person/9X5V-4FV/details Veldig interessant det som står under "Duscussions":

Bilde fra Edvard Edvardsen Bergensbeskrivelse, utgitt av Bergen Historiske Forening 1949/1950.

Dåpen? https://media.digitalarkivet.no/view/11451/23 Vielsen: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=vigd1816&gardpostnr=2808&merk=2808#ovre

FT1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038249009651

Yes ! Der har vi det - tipper litt vanskelig å tyde "gamle skriftteg" så Evenvig er blitt til Evendvis - og da når dere tipser med Eivindvik datt noe jeg har helt glemt på plass igjen !!! Ole Iversen f 1830 Evendvis Præstegeld er han jeg søkte på/fant...... og her stopper det for meg ! Tusen takk for hjelpen ! mvh Richard

Eivind, Som du sier innledningsvis, dette er ikke noe nytt tema. La meg ta tak i ditt stikkord, transkribering. Det du finner på trykk i bygebokslitteraturen er som regel aldri transkriberte tekster, herunder navn. Transkribering innebærer en, ideelt sett, ordrett gjengivelse av den kilden man anvender. Derfor er det trolig riktigere å snakke om normalisering. Normalisering innebærer en erkjennelse av at språket ikke hadde noen fast ortografi før innføring av rettskrivingsregler. Dog finnes det visse mønstre og visse normer for hvordan ord og navn som oftest ble bokstavert også i eldre kilder. Anvendt på ditt eksempel fra folketellingen 1801, så betyr dette at din "Synneve" kanskje ble nedtegnet nettopp slik av den skriveren som førte tellingen i penn. Vedkommende skrev kanskje ned det "Synneve" selv opplyste, men ofte var det andre i husstanden som opplyste hva vedkommende het eller ikke het. Skriveren kan ha hørt feil, eller kan ha skrevet feil der og da. Senere kan navnet ha blitt avskrevet feil i forbindelse med inntasting av den digitale versjonen (har du sjekket 1801-tellingen i original?). Så kommer alle de andre gangene "Synneve" er nevnt i kildene. Trolig ble hun døpt, senere konfirmert og kanskje gift. Helt sikkert er at hun døde en gang etter 1801. Kanskje stod hun fadder én eller flere ganger. Kanskje var hun gift flere ganger. Alt dette finnes jo i den aktuelle kirkeboken, om den er bevart. Litt ut på 1800-tallet fikk vi dobbel bokføring ved innføring av klokkerbøker, men da skjedde det fra tid til annen at prest og klokker bokstaverte de aktuelle navnene forskjellig, Kanskje kom "Synneve" i kontakt med rettsvesenet én eller flere ganger. Hun kunne bli innkalt som vitne, eller bli saksøkt for gjeld. Andre mer alvorlige ting kan ha vederfartes henne. Eide hun kanskje fast eiendom (som enke), eller hadde hun kanskje arv- og odelsrett som ble bestridt? Poenget her er at det store flertall av den norske befolkning rundt år 1801 ikke var skriveføre på det nivå vi er i dag. Mange kunne lese og skrive. Kanskje fler menn enn kvinner. Om "Synneve" tilhørte de skriveføre og samtidig undertegnet ett eller flere dokumenter, så vil vi kunne vite mer om hvilket forhold hun hadde til stavingen av sitt eget navn. Var hun ikke skrivefør, på linje med svært mange, især kvinner, rundt 1801, så må vi forutsette at stavingen av hennes navn ville variere fra skriver til skriver, og at selv om hun sannsynligvis uttalte navnet sitt likt gjennom hele livet, så ble navnet hennes i hovedsak nedtegnet av helt andre mennesker, som kun i varierende eller liten grad var opptatt av hvorvidt de hadde stavet navnet, det være seg etter en norm eller etter hvordan "Synneve" selv ønsket dette stavet. Dette bringer meg til hovedpunktet, nemlig behovet for normalisering. Idet man forfatter en tekst som omfatter mange personnavn, så vil man se at det er henimot umulig å gjengi alle kildeformer for ett og samme navn. En bygdebokforfatter må foreta valg. Hvilken form gjengir best alle former av "Sinnef", "Synneve", "Sønnef", "Sunneve", "Zinneve" etc etc. Trolig er ikke Synnøve så riv ruskende galt, idet de fleste nålevende jo vil kjenne navnet igjen. Så skal det kanskje utarbeides at navneregister eller man ønsker å lage en enkel statistikk over forekomsten av navn i den aktuelle bygda. Da er det jo viktigere å samle alle variasjoner av Synnøve under nettopp Synnøve, for å skille de fra for eksempel Sørine ("Zirene", "Serene" etc). Hva språkrådet mener i denne sammenheng vil bare få betydning om de gir råd for navnenormalisering. Om en forfatter insisterer på å anvende alle foreldede arkaiske bokstaveringer, så har jo han eller hun ryggdekning for at de aktuelle formene kan gjenfinnes i historiske kilder. Noe særlig leservennlig er det imidlertid ikke. Og språkrådet er slett ingen godkjenningsinstans for utgivelser. De er nemlig ikke noe språkpoliti, som sådan. Så i sum. Dette er ikke et spørsmål om transkribering, men normalisering. Det er videre et spørsmål om å gjøre fortiden tilgjengelig for lesere uten kildekunnskap. I innledningen til moderne bygdebøker finnes det gjerne en forklaring på hvilke prinsipper forfatter har lagt til grunn for valg av navneformer i manus. Om dette ikke finnes, så vet man ikke hva forfatter holder på med, idet normaliseringene i så fall er gjort på en ekskluderende måte. Vennlig hilsen Are

Det var også et godt forslag :-). Kula gjør at det ikke går hull på hjørnet. Jeg skal bruke den når jeg syr hjørner, så kommer den til nytte :-). Det er tynt metall, men kan sette den på en blyant, eller noe lignende som på bildet over. Jeg har sendt en melding til museet, så mulig de finner ut av hva som er riktig :-).

Hjertelig takk Egil Herlig med disse artiklene. Nå er det ikke så godt å bevise at det er Fredrick fra denne slekta som var far til lille Fredrikke. Men ikke umulig at Anne har vært i Bergen før 1815, og har reist hjem til Sokndal da hun ble gravid. Kanskje det står noe om Anne Ørn i bygdebok fra Sokndal ? Mvh Ivar

Etternavn skal vel være Riege. Du finner faren omtalt her - https://www.nb.no/nbsok/nb/a0f13730fcb2fa55ec9ddfdb9b13c027?index=8#251 - Familien Ameln, Forfatter Ameln, Henrik, Publisert: Bergen : Eget forlag, 1954

Etter hva jeg forstår er dette rette mann og i henhold til vi har funnet ut. Hanna Maries slekt har jeg tilbake til 1733. Julie Henriette er min oldemor men Johan August Johansens slekt i Sverige eller Johannes Svenungsen finner jeg ingen ting om. Mvh. Henning Karlsen i Wien

For dem som måtte ha interesse av det. Morten Absalonson ca 1671-1737 fikk minst tre døtre. 1. Anne Marie Mortensdtr. Beyer 1703 - gravlagt 20.07.1785. Hun fikk fire barn. a. Absalon Larsson døpt 24.11.1732 i Gloppen - gravlagt i Domkirken i Bergen 06.06.1797 gift fikk 3 barn. Han ble født utenom ekteskap og faren var Lars Jonsson Fossheim. Så giftet Anne Marie seg i Gloppen ca 1737 med Mons Olsson Gimmestad d. 1745. de fikk tre barn. b. Morten døpt 05.07.1739 i Gloppen - gravlagt 04.06.1741 c. Mette Kristine døpt 03.12.1741 i Gloppen - gravlagt i Bergen 28.12.1812. Hun var gift 2 ganger. Først i Eid 09.01.1771 med Peder Stårheim gravlagt 30.09.1775. Gift andre gang i Domkirken i Bergen 22.11.1789 med Hans Monsen, Fana 1753 - 28.07.1828 d. Eva døpt 27.05.1745 i Gloppen - gravlagt samme sted 08.08.1745 2. Dorthe Mortensdtr. Beyer født 1708- gravlagt fra Ous i Eid 11.05.1783, 75 år gammel, ugift 3. Inger Mortensdtr. Beyer født 1712 - gravlagt på Eid 14.12.1805 barnløs. Skifte 02.01.1806 i Eid. Hun var først gift 08.03.1748 i Eid med Peder Halvorson Lunde og andre gang 13.10.1768 i Eid med Ole Olsson Sætre (død før 1801) Fødselsår på Anne Marie, Dorthe og Inger er tatt ut fra alder ved død og er ikke dokumentert gjennom andre kilder. De to andre brødrene til Morten, nemlig Mogens f. ca. 1768 og Abel f. ca 1783 vet jeg ikke mer om enn at begge var i live 1701.

Jeg ser til min store glede at funksjonaliteten med nøkkelord er åpnet. Dette er tilgang til en funksjonalitet jeg (og antagelig andre) har etterspurt en stund. Håpet mitt når jeg skriver dette, er at Anette og de andre som har ansvaret for forumet kan lage en veiledning til bruk av nøkkelord. Inntil det eventuelt blir gjort inviterer jeg til en debatt blant oss brukere med det formål å komme frem til en omforent måte å bruke dette nyttige verktøyet på. Under antagelsen om at dette kan være nytt for mange, bruker jeg dette som et åpningsinnlegg, og deler noen av mine egne erfaringer fra en applikasjon jeg bruker mye, nemlig Evernote. 1. Skriv innlegget ditt før du bestemmer deg for hvilke nøkkelord du skal bruke. 2. Velg nøkkelord som kan være hensiktsmessige for å sirkle inn, eller avgrense andre brukeres søk. Nøkkelord som 'dåp', 'konfirmasjon' og 'vielse' kan fort bli for generelle i en slik sammenheng, mens nøkkelord som 'Arendal', 'Svartedauen', 'jernbane', 'omstreifer', 'kildekritikk' og 'sjømannsrulle' kan være mer hensiktsmessige. 3. Benytt muligheten til å merke innlegget med nøkkelord. Over tid vil nøkkelord kunne komme til å være et ekstremt nyttig verktøy. Dette er som sagt en invitasjon til innspill og debatt, mine tre innledende punkter er kun ment som et utgangspunkt for å få i gang samtalen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg

1. Festo 1 Paschat. Ole Guldbrandss. og Abelone Ebbesd. af Koppangs Eyendeele Søn kaldet Guldbrand. Testes: Botolph Halvorss. Trønnes, Gudmund Ebbesen Koppang, Jon Trønnes qvinde Jngebor Bergersd. og True Guldbrandsd. Koppang. I høyre marg: samme dag introd. 2. døbt Ingebor, Faddrene Gunil Gulbrandsdr. Skulerud, True Gulbrandsd. ved Saugen, Kari Olsd. Fagernæs, Gudmund Ebbes. Saugene, Johan Johans. Fagernæs. For.: Ole Gulbrands. og Abelone Ebbesd. Saugholmen

For min del er jeg glad for at denne funksjonaliteten (enten en kaller det emneknagg eller nøkkelord) er åpnet, og jeg håper den vil bli benyttet av oss brukere slik at de kan føre til mer hensiktsmessige og effektive søk. I dette følger også en anmodning til de som har ansvaret for forumene om at det lages en veiledning/anbefaling til bruk av nøkkelord/emneknagger. Det tror jeg kan bidra til at denne funksjonaliteten virkelig kommer oss brukere til nytte. Hurra Morten Aasberg PS. I avdeling for såvel avgrensing og i avdelingen for mye vil ha mer... Nøkkelord - som vi nå har fått - er ikke helt det samme som #hashtags som en finner i andre sosiale medier som Twitter og Instagram. Dog hadde det vært strålende om også dette hadde vært en funksjonalitet her inne på Brukerforum - som jo også er et sosialt medium. Tenk om en for eksempel kunne trykke på ordet #sjømannsruller i en tråd og få opp alt som tidligere er postet om dette emnet. I mellomtiden nynner jeg videre på Glen Campells gamle slager 'All you have to do is dream'

Kanskje det er noe her som kan hjelpe deg litt videre. http://slektenbeyer.com/getperson.php?personID=I6&tree=beyer

Hei, Sissel! Nok Isaac Tostensøn Gutstad, Som Svenskene i deris Indfald skiøde ihiel, gammel 84 Aar.

For min egen del syns jeg det viktigste signalet her er at det jobbes med å gjøre forumene mer tilgjengelige - uansett hva utkommet blir på kort sikt. Og jeg håper dette vil kunne føre til andre endringer også. For eksempel at det blir åpnet for at funksjonaliteten med bruk av emneknagger og evt. emnesky (som jeg vet ligger i løsningen allerede, men som er blokkert for oss vanlige brukere) blir tilgjengelig. For min egen del dreier mye av mine søk seg om reisende/tatere, og jeg savner en enkel måte å finne innlegg - både nye og gamle - som omhandler denne folkegruppen. Og dette er jo bare ett eksempel. Andre eksempler er sjøfolk, emigranter, skogfinner, samer, militære, forfedre bosatt i ulike landsdeler, osv, osv. Med emneknagger tilgjengelig (gjerne en forhåndsdefinert liste for å unngå eventuelt kaos), ville det også være mulig å for eksempel slå sammen brukerforumet med forumet for tyding av skannede kilder og kilderegistrering - hvilket - etter min oppfatning vil gjøre det enklere for oss brukere å forholde oss til en større helhet av de ressursene Digitalarkivets fora representerer - både når det gjelder å poste nye emner, og å finne frem i dette enorme havet av utrolig og brukergenerert kunnskap. Mvh Morten Aasberg

NST3, side 281-282 Sollied påstår at Maren Jørgensdatter (trolig) var datter av Jørgen Claussøn (Valravn) og Anne Finnsdatter (Rostvig). Han henviser til en dom gjengitt i NHD, andre rekke, bind VI, side 237 der det fremgår at Anne Johansdatter gift med tidligere fogd i Hedmark og Østerdalen, Laurits Michelssøn, var en frænke av Finn Nilssøn (Rosengjedde). Videre fremgår av samme rettsak at denne kona til Laurits Michelssøn var odelsberettiget til Skapal gods i Ringsaker. Spørmålet her er om dette er en rett identifikasjon av den Lauris Michelssøn som var gift med en unavngitt datter av rådmann Johan Anderssøn i Bergen. Thomle identifiserer denne Laurits Michelssøn som borger i Oslo og senere byfogd der. Thomle virker ikke sikker på denne identifikasjonen. Det er ingenting i rettsaken som bekrefter at Anne Johansdatter var en datter av rådmannen Johan Anderssøn og Maren Jørgensdatter. Det er så langt jeg vet ingen andre kilder som sannsynliggjør det. Antagelsen får stå for Sollieds regning. Kanskje han hadde andre kilder som jeg ikke kjenner til som støtter denne antagelsen? Med kun 1 kilde står og faller denne antagelsen på hvorvidt den Laurits Michelssøn som opptrer i rettsaken er identisk med den Laurits Michelssøn som var gift med en unavngitt datter av rådmannen. Sollied og Thumle er åpenbart uenig om hvilken stilling denne Laurits Michelssøn hadde, og jeg ser ikke at noen av dem fører bevis på at de har foretatt en rett identifikasjon. Uten ytterligere kilder ser ikke jeg hvordan Sollieds antagelse kan bekreftes eller avkreftes. Kildekritisk må den Maren Jørgensdatter som var gift med rådmannen stå uten opphav da det så langt jeg kjenner ikke foreligger kilder der hennes opphav sannsynliggjøres. Tillegg: Hvordan ville Sollied forklare at de øvrige barna (eller eventuelt deres ektefeller) til rådmannen ikke deltar i denne rettsaken? De ville være akkurat like odelsberettiget til Skapal som denne Anne Johansdatter om de var hennes søsken.

Her er i hvert fall en del om Aleth Lassesdatters far og søsken hentet fra formynderprotokoller som desverre ikke ennå er publiserte. Skiftebrevet av 27. oktober 1722 er nok etter moren. Dette har du kanskje fra før, men her er det i hvert fall endel dokumentasjon: Formynderprotokollen: Formynder Lasse Anderssen Yttreid for alle sine Nij børn, navnl: 1. Mathis Lassessen …... =4rd 1mk 4sk: 2. Hans Lassessen .….… = 4rd 1mk 4sk: 3. Anders Lassessen.......=4rd 1mk 4sk: 4. Jørgen Lassessen ….. =4rd 1mk 4sk: 5. Ahles Lassedatter….... =2rd: =:=10sk: 6. Helge Lassedatter….... =2rd: =:=10sk: 7. Ane Lassedatter …....... =2rd: =:=10sk: 8. Dorethe Lassedatter.....=2rd: =:=10sk: 9. Mallene Lassedatter......=2rd: =:=10sk: Er til sammen …………......…….=27rdl 2mk: Alt eftter Skifttebrev af Dato 7 Octobd:1722: og arvebogen fol: 419 Denne Mand døde =1734: og for de Børn som endnu Lever, er nu indsat andre formyndere, nemlig for 1. Jørgen, hans halfbroder Absolon Yttreid som her neden for staar anteignet, 2. - Helge Lassedatter er Mathis Kirkeid paa fol: 100: ilige 3. og for Mallene Lassedatter, samt for 4. Ane og 5. Dorethe Lassesdøttre er Bendix Lien De andre Boens Midler blev nu icke noget paafordret for. Alt detter er indført i den anden bog ved hver Mands Navn. Formynder Absolon Yttreid istedenfor faderen for Jørgen Lassesen for =4rd 1mk 4sk: eftter Skifttebrev af dato =2Junij 1734: og arvebogen fol: 494: Fol: 100: Formynder Mathis Kircheide =iligemaade eftter Skifttebrev ad dato =2 Junij 1734: for Helge Lassesdatter Yttreid for ..=2=:=10: Og for Mallene Lassesdatter …..=2=:=10: See arvebogen derom fol: 494: Disse =4rd 1Mk: 4sk: ligger under forseigling hos formynderen. Altsammen indført i den anden bog paa fol: 244: Kilde: Nordfjord sorerenskrivarembete, Overformyndarprotokoll V.A.1, 1735 - 1739