Toppliste

Eivind, Som du sier innledningsvis, dette er ikke noe nytt tema. La meg ta tak i ditt stikkord, transkribering. Det du finner på trykk i bygebokslitteraturen er som regel aldri transkriberte tekster, herunder navn. Transkribering innebærer en, ideelt sett, ordrett gjengivelse av den kilden man anvender. Derfor er det trolig riktigere å snakke om normalisering. Normalisering innebærer en erkjennelse av at språket ikke hadde noen fast ortografi før innføring av rettskrivingsregler. Dog finnes det visse mønstre og visse normer for hvordan ord og navn som oftest ble bokstavert også i eldre kilder. Anvendt på ditt eksempel fra folketellingen 1801, så betyr dette at din "Synneve" kanskje ble nedtegnet nettopp slik av den skriveren som førte tellingen i penn. Vedkommende skrev kanskje ned det "Synneve" selv opplyste, men ofte var det andre i husstanden som opplyste hva vedkommende het eller ikke het. Skriveren kan ha hørt feil, eller kan ha skrevet feil der og da. Senere kan navnet ha blitt avskrevet feil i forbindelse med inntasting av den digitale versjonen (har du sjekket 1801-tellingen i original?). Så kommer alle de andre gangene "Synneve" er nevnt i kildene. Trolig ble hun døpt, senere konfirmert og kanskje gift. Helt sikkert er at hun døde en gang etter 1801. Kanskje stod hun fadder én eller flere ganger. Kanskje var hun gift flere ganger. Alt dette finnes jo i den aktuelle kirkeboken, om den er bevart. Litt ut på 1800-tallet fikk vi dobbel bokføring ved innføring av klokkerbøker, men da skjedde det fra tid til annen at prest og klokker bokstaverte de aktuelle navnene forskjellig, Kanskje kom "Synneve" i kontakt med rettsvesenet én eller flere ganger. Hun kunne bli innkalt som vitne, eller bli saksøkt for gjeld. Andre mer alvorlige ting kan ha vederfartes henne. Eide hun kanskje fast eiendom (som enke), eller hadde hun kanskje arv- og odelsrett som ble bestridt? Poenget her er at det store flertall av den norske befolkning rundt år 1801 ikke var skriveføre på det nivå vi er i dag. Mange kunne lese og skrive. Kanskje fler menn enn kvinner. Om "Synneve" tilhørte de skriveføre og samtidig undertegnet ett eller flere dokumenter, så vil vi kunne vite mer om hvilket forhold hun hadde til stavingen av sitt eget navn. Var hun ikke skrivefør, på linje med svært mange, især kvinner, rundt 1801, så må vi forutsette at stavingen av hennes navn ville variere fra skriver til skriver, og at selv om hun sannsynligvis uttalte navnet sitt likt gjennom hele livet, så ble navnet hennes i hovedsak nedtegnet av helt andre mennesker, som kun i varierende eller liten grad var opptatt av hvorvidt de hadde stavet navnet, det være seg etter en norm eller etter hvordan "Synneve" selv ønsket dette stavet. Dette bringer meg til hovedpunktet, nemlig behovet for normalisering. Idet man forfatter en tekst som omfatter mange personnavn, så vil man se at det er henimot umulig å gjengi alle kildeformer for ett og samme navn. En bygdebokforfatter må foreta valg. Hvilken form gjengir best alle former av "Sinnef", "Synneve", "Sønnef", "Sunneve", "Zinneve" etc etc. Trolig er ikke Synnøve så riv ruskende galt, idet de fleste nålevende jo vil kjenne navnet igjen. Så skal det kanskje utarbeides at navneregister eller man ønsker å lage en enkel statistikk over forekomsten av navn i den aktuelle bygda. Da er det jo viktigere å samle alle variasjoner av Synnøve under nettopp Synnøve, for å skille de fra for eksempel Sørine ("Zirene", "Serene" etc). Hva språkrådet mener i denne sammenheng vil bare få betydning om de gir råd for navnenormalisering. Om en forfatter insisterer på å anvende alle foreldede arkaiske bokstaveringer, så har jo han eller hun ryggdekning for at de aktuelle formene kan gjenfinnes i historiske kilder. Noe særlig leservennlig er det imidlertid ikke. Og språkrådet er slett ingen godkjenningsinstans for utgivelser. De er nemlig ikke noe språkpoliti, som sådan. Så i sum. Dette er ikke et spørsmål om transkribering, men normalisering. Det er videre et spørsmål om å gjøre fortiden tilgjengelig for lesere uten kildekunnskap. I innledningen til moderne bygdebøker finnes det gjerne en forklaring på hvilke prinsipper forfatter har lagt til grunn for valg av navneformer i manus. Om dette ikke finnes, så vet man ikke hva forfatter holder på med, idet normaliseringene i så fall er gjort på en ekskluderende måte. Vennlig hilsen Are

Her er Ingeborg Christine Cold død Død 8 april 1858 på Ullensvang og begravet 12 april Hun var ugift https://media.digitalarkivet.no/view/8313/174 Ca. mitt på siden

Ifølge nb.no er bisettelsen nevnt i Bergens Tidende 8.,10. og 12. mars 1979. Noen som har abonnement ka kanskje finne ut mer der. Gravminner bruker 1. januar når dødsdato ikke er ført...

Peter Christian Cold døde 27 februar 1792 og begravet 2 mars 11 dager gammel https://media.digitalarkivet.no/view/8732/49 Se venstre side -2 kolonne

Dette er naturligvis ikke noe nytt tema, men jeg har latt meg "irritere" av at enkelte, spesielt i bygdebøker, transkriberer skrivemåten på gamle navn til "moderne" skrivemåte. Fenomenet ser ut til å særlig gjelde bygdebøker på Vestlandet, hvor et navn funnet i FT1801 som Synneve Erichsdatter er skrevet som Synnøve Eriksdatter. Kan jo være at hun sa Synneve, men det vet vi jo strengt tatt ikke. Hva sier dere erfarne slektsforskere, skal vi benytte den gamle skrivemåten, eller er det greit å transkriberer til moderne (ny)norsk?

Det viser jo tydelig at Peder Guttormsen ikke kan være far til Isak. Jeg har funnet Sønnen Aslak(1811) gift 1830-årene og dåpen til barn.

Samme navn, fødselsdato, fødested og yrke. Vi må se om vi finner om han har forlatt Bergen, eller som innflytter i Rygge.

Jeg så du skrev de ikke tilhørte noe trossamfunn, men de måtte likevel begraves, så de er vel ført inn som dissentere:)

Jeg er ikke kjent i Bergen. Vet du hvilken kirke de sognet til? Tillegg: Vi legger inn lenker til pårørende fordi det kan gi informasjon til andre som også hjelper til med å lete:)

https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N7BD-MVD Ingebor Gurine Sorensdatter Norway Baptisms Name Ingebor Gurine Sorensdatter Gender Female Christening Date 16 Jan 1806 Christening Place Brevik, Telemark, Norway Father's Name Soren Halvorsen Mother's Name Berthe Knudsdr

http://www.eidangerslekt.org/brevik-slekt/brevik-etter-1801/soren-halvorsen-1773.htm

Ovenfor har Olaf Larsen gitt en referanse til en publikasjon fra 2001. Jeg vil samtidig gjøre oppmerksom på at det gikk en relativt intens debatt om skrivemåten av personnavn på midten eller gjerne slutten av 1990-tallet. Noen av bidragene ble trykt i Genealogen mens Per Reidar Christiansen var redaktør. Det var spesielt i 1996 det hele brøt løs, og jeg setter inn noen av titlene nedenfor: http://www.genealogi.no/innhold-2/ Frydenberg, Per. "Hva var navnet?" Genealogen 1996, nr. 3 (1996): 17-18. Myrheim, Frode. "Et bidrag til personnavn-debatten." Genealogen 1996, nr. 3 (1996): 19-21. Korrigert opptrykk i Genealogen 1997, nr. 1 (1997): 38-39. Steffens, K. E. "Forfalskning av navn." Genealogen 1996, nr. 1 (1996): 22. ———. "Fortiden slik den faktisk var." Genealogen 1996, nr. 3 (1996): 18-19. ———. "Hva folk så på som sine rette navn." Genealogen 1996, nr. 2 (1996): 12. ———. "Om å hete eller å bli kalt noe." Genealogen 1996, nr. 2 (1996): 9-10. Vigerust, Tore H[ermundsson], (1955–). "Respektløse prester." Genealogen 1996, nr. 2 (1996): 11-12. Winge, Harald, (1940-1999). "Om å få sine rette navn tilbake." Genealogen 1996, nr. 1 (1996): 26. ———. "Steffens' nye misforståelser." Genealogen 1996, nr. 2 (1996): 10-11. Som det kan ses av listen, så var bla. Harald Winge fra NLI aktiv, og dette kan trolig ses i forbindelse med det senere NLI-seminar. Redaktører av NSF sine publikasjoner har i grunn gjennom lengre tid engasjert seg i problemstillinger rundt navn- og navnebruk. Noe av dette er søkt formalisert gjennom mer faglige aktiviteter, derunder seminarer. I regi av NSF ble det avholdt et navneseminar lørdag 21. november 2009: http://old.genealogi.no/Nyheter/navneseminar_2009_rapport.htm 2009-seminaret savner imidlertid en trykt rapport, men undertegnede sitter på noen lydfiler som kanskje kan komme til nytte ved en senere anledning. Poenget er å uansett vise at navnspørsmål også har engasjert kraftig før introduksjonen av Digitalarkivet og at endel av de synspunktene jeg fører i marken (jfr innlegg ovenfor) er et resultat av 20-25 år med redaksjonarbeid knyttet til genealogiske publikasjoner og derigjennom svært mange punktstudier på enkeltnavn. Det kunne være greit å høre hva trådstarter synes om innspillene så langt, idet det er kommet fram dels avvikende synspunkter på hvordan man bør forholde seg til gjengivelsen av eldre skriftformer. Vennlig hilsen Are

At hun var pleiedatter betyr vel kanskje bare at hun bodde hos denne familien.

Bare en liten avsluttende kommentar fra meg: Det ser ut som navnet Martin i dåpsoppføringen kan ha vært feil, at det var Meier det skulle stå. Du får sjekke alle andre innføringer av ham og se hva det står der.

Da ser du at det står "enken Petrine Pettersen" der, så da vet du i hvert fall at hun levde da han døde og kan starte letingen derfra. Tillegg: Du kan opprette et emne med det å finne dødsårene deres i Brukerforumet hvis du vil ha hjelp til å finne dem:)

Takk for funn av død/begravelse forresten! Har slitt med å finne dette på han, hans kone og hans søsken.

Beklager, dette ble et salig rot!

Yngve Nedrebø fant frem skiftet etter Lasse Jensens mor Synnøve Davidsdatter: Trykk på lenken fra Google.

Oline Sirene Olsen ble født 4 mars 1787 i Bergen og døpt 11 mars 1787 i Domkirken https://media.digitalarkivet.no/view/8635/138 Se høyre side Hennes foreldre var Jetmund Olsen og Rachel Massie Hansdatter Oline døde 25 desember 1831 og begravet 2 januar 1832 i Domkirken i Bergen

Jeg har lest gjennom omtrent halvparten av den svenske teksten om slekten i Nordvika ved Femund. Det reises her noe tvil om opprinnelsen til Berit Olsdatter Femunds opprinnelse. Hun var datter av Oluf Sivertsen og hans første kone Emmerentze Andersdatter. I skiftet etter Emmerentze i 1704 er barna følgende: Anders 9 år, Ingeborg 4 og Beritte 2. I skiftet etter Oluf Sivertsen i 1715: Anders 20, Ingeborg 15 og Berit 13. Om Lasse Jensen har jeg følgende: Lasse Jensen Han kom fra Vollabruket under gården Stauri i Nedstryn (Bygdebok for Stryn, bind I, side 411) og var sønn av Jens Jonsen (bruker 1688), gift i første ekteskap med Mari Nilsdatter og i andre med Synnøve Davidsdatter. Jens Jonsen var sønn av Jon Olsen Jyvall (bruker 1648) og Ingeborg Rasmusdatter. Lasses bror Jon Jensen død 1766 76 år, gift med Mari Ivarsdatter, var neste bruker på gården. I manntallet 1701 for Nordre Bergenhus under Støvereid (Stauri) i Nedstryn står følgende personer nevnt: Jens Joensen 44, Joen 12, Niels 10, Lasse 5. I kirkebøkene for Røros finner jeg en Lasse Jensen Femund som døde i 1753, 57 år. Han hadde en datter Synnøve (Lasses mors navn!) som døde i 1732 2 år. Av barn som er døpt er Ingeborg 1728, Synneve 1730, Jens 1732, Ole 1734, Cathrine 1738.

Tror vi la inn # 7og #8 nesten samtidig.:-)

Ja, det var det jeg prøvde å forklare over. Huff som jeg knoter i dag ... DTH

Nei, jeg sjekket bare Disnorge.no/gravminner i går, ikke gravplass.no. Jeg festet meg ikke ved kilden din umiddelbart. Har intet grunnlag for å påstå at datoen ikke stemmer. Uansett, takk for hjelpen! DTH

Nja, ikke helt hvis du da ikke velger å utelate hans datter i 2) ekteskap Anne Kristine som blev gift med Skomakermester Michael Rytter i Ullensvang i HO 30 oktober 1832. Michael Rytters foreldre var Michael Rytter gift 1807 på Sund i HO med Johanne Margarethe Christie. https://media.digitalarkivet.no/view/11718/170 Anne Kristine døde 8 mai 1851 på Ullensvang og begravet der 16 mai https://media.digitalarkivet.no/view/11718/250 Venstre side

Samme dødsfall. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=bedo1668&gardpostnr=49154&merk=49154#ovre

Tusen takk Wenche og Ann-Mary Da er Peter Christian og Stinche Dreyer på plass. Da er det kun Ingeborg Christine døpt 26.07 1799 i Nykirken som gjenstår, hvis jeg har fått med alle barna da Mvh Ivar

Dersom opplysningane er rette, må det ha skjedd etter at Eina kyrkje vart bygd. Ifl. wikipedia https://nn.wikipedia.org/wiki/Eina_kyrkje var det i 1890. Då burde det ikkje vere allverda sak (om ein er interessert) å gå gjennom kyrkjebøkene for å sjå om det er eit par som er vigde og døde same dagen. For ei slik hending vil det mest truleg vere gjort eit notat under merknader ved vigsla. Eg såg raskt gjennom den første kyrkjeboka for Eina (1890-1906): April-bryllaup er sjeldne. I farta fann eg berre 4 på 17 år i Eina. https://media.digitalarkivet.no/kb20060626100421

Hei Igjen Dag Ja, jeg er enig med deg i din beskrivelse av ting som gjør slektsforskning morsomt , og noen ganger frustrerende. Det er også kjekt å ha gode hjelpere som kan får en tilbake på rette sporet. :-) Ha en fortsatt god søndag. mvh Per

Ja, dette må være rett Stinche Dreyer f. 1795 Supert :)

Har lagt inn telling 1815 på nytt.

Hei Ann-Mary :) og mange takk. Da døde nok Peter Christian i ung alder, før 1801 som du henviser til. Hvorfor slettet du folketelling for 1815 ? http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=berg1815&gardpostnr=1995&merk=1995#ovre Her fant du vel Paul med barn og opp igjen gift. Da vet vi at Ingebor og Stinche lever i 1815 og er omtrent i gifteferdig alder Mvh Ivar

Kan dette være din Stinche Dreyer Cold?Død i 1828. 32 1/4 år. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=1301begr&gardpostnr=11614&merk=11614#ovre

Ved vielsen står det at Anne Larsdatter ble vaksinert 14.7.1821. Det stemmer overens med Anne Larsdatter som ble konfirmert 4.10.1835 (nr. 41): https://media.digitalarkivet.no/view/6012/219 Hun er imidlertid født 4.1.1821 og døpt 28.1.1821 i Nes kommune og er dermed en annen Anne Larsdatter enn hun som du har funnet: https://media.digitalarkivet.no/view/9090/78 Familien hennes flyttet fra Nes til Ringsaker i 1830. Her er utflyttingen fra Nes (nr. 2 til 8): https://media.digitalarkivet.no/view/9091/257 Og her er innflyttingen til Ringsaker (nr. 3 til 9): https://media.digitalarkivet.no/view/6012/87 Jeg har ikke funnet familien i de digitaliserte bygdebøkene. Anne fikk imidlertid to søstre i Nes, og ved dåpen av disse står det også bare "Kongsrudeie". Thonette Larsdatter (nr. 28): https://media.digitalarkivet.no/view/9090/155?indexing= Oline Larsdatter (nr. 14): https://media.digitalarkivet.no/view/9090/177 Etter flyttingen til Ringsaker fikk Anne to søstre, og ved dåpen av disse står det "østre Tandeeie" som bosted. Agnete Larsdatter (nr. 141): https://media.digitalarkivet.no/view/6011/131 Maria Larsdatter (nr. 11): https://media.digitalarkivet.no/view/6011/160 Ved farens dødsfall i 1857 står det bare "Tandeeie" (nr. 54): https://media.digitalarkivet.no/view/8843/362 Jeg antar at dette er dødsfallet til moren i 1866. Der er det tilføyd navnet "Tandestuen" (nr. 56): https://media.digitalarkivet.no/view/8844/344

Dessverre så vil ikke innehaveren av brevet at det skal legges ut offentlig.

Kan det være Eivindvik i Gulen, Sogn og Fjordane ? Har du noen person navn i relasjon til Evendvis Prstg. så blir det lettere å sjekke ut Velkommen på forumet skal du være :) Mvh Ivar

Jeg ser til min store glede at funksjonaliteten med nøkkelord er åpnet. Dette er tilgang til en funksjonalitet jeg (og antagelig andre) har etterspurt en stund. Håpet mitt når jeg skriver dette, er at Anette og de andre som har ansvaret for forumet kan lage en veiledning til bruk av nøkkelord. Inntil det eventuelt blir gjort inviterer jeg til en debatt blant oss brukere med det formål å komme frem til en omforent måte å bruke dette nyttige verktøyet på. Under antagelsen om at dette kan være nytt for mange, bruker jeg dette som et åpningsinnlegg, og deler noen av mine egne erfaringer fra en applikasjon jeg bruker mye, nemlig Evernote. 1. Skriv innlegget ditt før du bestemmer deg for hvilke nøkkelord du skal bruke. 2. Velg nøkkelord som kan være hensiktsmessige for å sirkle inn, eller avgrense andre brukeres søk. Nøkkelord som 'dåp', 'konfirmasjon' og 'vielse' kan fort bli for generelle i en slik sammenheng, mens nøkkelord som 'Arendal', 'Svartedauen', 'jernbane', 'omstreifer', 'kildekritikk' og 'sjømannsrulle' kan være mer hensiktsmessige. 3. Benytt muligheten til å merke innlegget med nøkkelord. Over tid vil nøkkelord kunne komme til å være et ekstremt nyttig verktøy. Dette er som sagt en invitasjon til innspill og debatt, mine tre innledende punkter er kun ment som et utgangspunkt for å få i gang samtalen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg

Vigde i Meldal sokn i Meldal prestegjeld 1861-1881 Prot. ref. Side Lp.nr. År Vigd Sokn/Kyrkje 104 Meldal MINI 672.A08 169 16 1864 0211 1864 Meldal Rolle Stilling Førenamn Etternamn Bustad Fødestad Alder 412 Brudgom Grdmd Arnt Johnsen Ree 39 413 Brur Marta Christofersdatter Hobronden i Ringsager 29 414 Brudgom far John A. Ree 415 Brur far Christofer Lars. Hobronden http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=vi16361861me&gardpostnr=104&personpostnr=412&merk=412#ovre ---- Konfirmerte i Meldal sokn i Meldal prestegjeld 1861-1881 Prot. ref. Side Lp.nr. År Dato Sokn/Kyrkje 1040 Meldal MINI 672A08 142 25 1879 12.10 Meldal Rolle Førenamn Etternamn Kjønn Fødestad Fødd dato Fødd år 3116 Konfirmant Marit Arntsd. k Ree 01.07 1864 3117 Far Arnt Johns. Ree 3118 Mor Marta Christoffersdatter http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=kf16361861me&gardpostnr=1040&personpostnr=3118&merk=3118#ovre Fant ikke Lina Andrine konfirmert i Meldal.

Plutselig var det akkurat som om jeg fikk et anfall av klarsyn, og da ble det slik: (har satt sammen alt vi har tydet hittil, samt gjettet vilt enkelte steder) "Anno 1728 d 26 Januari blef ilaga Vinterting hållat med menige Man och almogen af Nyedsfoged(?) Benzlay(?) uti Molkom : närvarande(?) in activ antechnade S:D(?) Uppå (?) ilaga instämmade, och Brukspatron Hr(?) Hindrich Kolthofs begäran uperestad(?) af åboaren och Jordägarn i Stenåsen, lersiøen och Gräsmången ??? Mårten Nielson Stenåsen en førlikningz Skriftt daterad d 25 Septemb 1678 af ?? lå ??? uprustad mellan ?? Pessorsoren ut af Elfsbacka bruk Borgmästaren Gustaf Börgeson å ena?? samt Lersiön och Stenåsen å andra sydan använnda en ? ägo skilnad, som efter den fylna skulla af brue? Elfsbacka Bruk å ena?? och Lersiön samt Stenåsen å andra sidan uti deras skog häfdar i Nyed(??) Hwilken förledning sedermera(?) Den 25 october 1680 beifwit å Nyhed härad (??) ordinarie enig Confirmerat; och sen ??niden Hr Brukspatron Kolthof nu lät anhålla, at så will denna ägo skillnad, som hwad ?? Gräsmangen för sig kan bewisa, måste af kendt mät?? I orten och deputerade af ??? rästan ??, til den åndan att ??derbörende ??? och ?? kunna fremdelad ifrån Elfsbacka Brug skog blifna åtstellda åt¨män mendad (??) til samma bösättning af ?? ? å sin syda ?? ?? Jöhanson ; Molkom och lerd anderson i ???torp, så ????? å sin syda dommaren ?? Nilson i Bård mod Garb Nielson ?Bäckelid hwilka nu af ?? förordnede? Landtmätare ?? ?? Hr Brukspatron Kolthof ……….. " ... Men er det noen som kan fylle inn hullene her, slik at det kan gi noen sammenhengende mening...???

NST3, side 281-282 Sollied påstår at Maren Jørgensdatter (trolig) var datter av Jørgen Claussøn (Valravn) og Anne Finnsdatter (Rostvig). Han henviser til en dom gjengitt i NHD, andre rekke, bind VI, side 237 der det fremgår at Anne Johansdatter gift med tidligere fogd i Hedmark og Østerdalen, Laurits Michelssøn, var en frænke av Finn Nilssøn (Rosengjedde). Videre fremgår av samme rettsak at denne kona til Laurits Michelssøn var odelsberettiget til Skapal gods i Ringsaker. Spørmålet her er om dette er en rett identifikasjon av den Lauris Michelssøn som var gift med en unavngitt datter av rådmann Johan Anderssøn i Bergen. Thomle identifiserer denne Laurits Michelssøn som borger i Oslo og senere byfogd der. Thomle virker ikke sikker på denne identifikasjonen. Det er ingenting i rettsaken som bekrefter at Anne Johansdatter var en datter av rådmannen Johan Anderssøn og Maren Jørgensdatter. Det er så langt jeg vet ingen andre kilder som sannsynliggjør det. Antagelsen får stå for Sollieds regning. Kanskje han hadde andre kilder som jeg ikke kjenner til som støtter denne antagelsen? Med kun 1 kilde står og faller denne antagelsen på hvorvidt den Laurits Michelssøn som opptrer i rettsaken er identisk med den Laurits Michelssøn som var gift med en unavngitt datter av rådmannen. Sollied og Thumle er åpenbart uenig om hvilken stilling denne Laurits Michelssøn hadde, og jeg ser ikke at noen av dem fører bevis på at de har foretatt en rett identifikasjon. Uten ytterligere kilder ser ikke jeg hvordan Sollieds antagelse kan bekreftes eller avkreftes. Kildekritisk må den Maren Jørgensdatter som var gift med rådmannen stå uten opphav da det så langt jeg kjenner ikke foreligger kilder der hennes opphav sannsynliggjøres. Tillegg: Hvordan ville Sollied forklare at de øvrige barna (eller eventuelt deres ektefeller) til rådmannen ikke deltar i denne rettsaken? De ville være akkurat like odelsberettiget til Skapal som denne Anne Johansdatter om de var hennes søsken.

"Tilgang på biblioteket" står det i # 2 Du må vel kanskje til et bibliotek for å få lest avisstykket.

Jeg legger inn en liten kommentar til Espen Tønnesen og de andre som sliter med dette daglig: Nå har dere vært veldig flinke til å følge opp, både med det som nevnes her og med det som omtales i Korrektur og merknader: https://digitalarkivet.no/content/345/korrekturer-og-merknader Hadde vi hatt smilefjes nå, så hadde dere fått en som gliser fra øre til øre!

Dom 23 á Trin. er i allfall 23. søndag etter treenighetssøndag og i 1772 var dette 22. november: http://trinitatis.no/

Thank you Anne Hildrum. Do you think this could be a patch for the scouts?