Toppliste

Eivind, Som du sier innledningsvis, dette er ikke noe nytt tema. La meg ta tak i ditt stikkord, transkribering. Det du finner på trykk i bygebokslitteraturen er som regel aldri transkriberte tekster, herunder navn. Transkribering innebærer en, ideelt sett, ordrett gjengivelse av den kilden man anvender. Derfor er det trolig riktigere å snakke om normalisering. Normalisering innebærer en erkjennelse av at språket ikke hadde noen fast ortografi før innføring av rettskrivingsregler. Dog finnes det visse mønstre og visse normer for hvordan ord og navn som oftest ble bokstavert også i eldre kilder. Anvendt på ditt eksempel fra folketellingen 1801, så betyr dette at din "Synneve" kanskje ble nedtegnet nettopp slik av den skriveren som førte tellingen i penn. Vedkommende skrev kanskje ned det "Synneve" selv opplyste, men ofte var det andre i husstanden som opplyste hva vedkommende het eller ikke het. Skriveren kan ha hørt feil, eller kan ha skrevet feil der og da. Senere kan navnet ha blitt avskrevet feil i forbindelse med inntasting av den digitale versjonen (har du sjekket 1801-tellingen i original?). Så kommer alle de andre gangene "Synneve" er nevnt i kildene. Trolig ble hun døpt, senere konfirmert og kanskje gift. Helt sikkert er at hun døde en gang etter 1801. Kanskje stod hun fadder én eller flere ganger. Kanskje var hun gift flere ganger. Alt dette finnes jo i den aktuelle kirkeboken, om den er bevart. Litt ut på 1800-tallet fikk vi dobbel bokføring ved innføring av klokkerbøker, men da skjedde det fra tid til annen at prest og klokker bokstaverte de aktuelle navnene forskjellig, Kanskje kom "Synneve" i kontakt med rettsvesenet én eller flere ganger. Hun kunne bli innkalt som vitne, eller bli saksøkt for gjeld. Andre mer alvorlige ting kan ha vederfartes henne. Eide hun kanskje fast eiendom (som enke), eller hadde hun kanskje arv- og odelsrett som ble bestridt? Poenget her er at det store flertall av den norske befolkning rundt år 1801 ikke var skriveføre på det nivå vi er i dag. Mange kunne lese og skrive. Kanskje fler menn enn kvinner. Om "Synneve" tilhørte de skriveføre og samtidig undertegnet ett eller flere dokumenter, så vil vi kunne vite mer om hvilket forhold hun hadde til stavingen av sitt eget navn. Var hun ikke skrivefør, på linje med svært mange, især kvinner, rundt 1801, så må vi forutsette at stavingen av hennes navn ville variere fra skriver til skriver, og at selv om hun sannsynligvis uttalte navnet sitt likt gjennom hele livet, så ble navnet hennes i hovedsak nedtegnet av helt andre mennesker, som kun i varierende eller liten grad var opptatt av hvorvidt de hadde stavet navnet, det være seg etter en norm eller etter hvordan "Synneve" selv ønsket dette stavet. Dette bringer meg til hovedpunktet, nemlig behovet for normalisering. Idet man forfatter en tekst som omfatter mange personnavn, så vil man se at det er henimot umulig å gjengi alle kildeformer for ett og samme navn. En bygdebokforfatter må foreta valg. Hvilken form gjengir best alle former av "Sinnef", "Synneve", "Sønnef", "Sunneve", "Zinneve" etc etc. Trolig er ikke Synnøve så riv ruskende galt, idet de fleste nålevende jo vil kjenne navnet igjen. Så skal det kanskje utarbeides at navneregister eller man ønsker å lage en enkel statistikk over forekomsten av navn i den aktuelle bygda. Da er det jo viktigere å samle alle variasjoner av Synnøve under nettopp Synnøve, for å skille de fra for eksempel Sørine ("Zirene", "Serene" etc). Hva språkrådet mener i denne sammenheng vil bare få betydning om de gir råd for navnenormalisering. Om en forfatter insisterer på å anvende alle foreldede arkaiske bokstaveringer, så har jo han eller hun ryggdekning for at de aktuelle formene kan gjenfinnes i historiske kilder. Noe særlig leservennlig er det imidlertid ikke. Og språkrådet er slett ingen godkjenningsinstans for utgivelser. De er nemlig ikke noe språkpoliti, som sådan. Så i sum. Dette er ikke et spørsmål om transkribering, men normalisering. Det er videre et spørsmål om å gjøre fortiden tilgjengelig for lesere uten kildekunnskap. I innledningen til moderne bygdebøker finnes det gjerne en forklaring på hvilke prinsipper forfatter har lagt til grunn for valg av navneformer i manus. Om dette ikke finnes, så vet man ikke hva forfatter holder på med, idet normaliseringene i så fall er gjort på en ekskluderende måte. Vennlig hilsen Are

Tusen takk til alle som har skaffet informasjon her.

Jeg støtter fullt ut synspunktene til Are S. Gustavsen. For å ta et ekstremt - og reelt - eksempel, etter hukommelsen: Ei jente jeg kaller Berit i bygdeboka, blei døpt på 1730-tallet som Birgithe, konfirmert som Berret, gift som Berthe og gravlagt som Berithe. Fire forskjellige prester skreiv ned navnet hennes ut fra sin egen dialekt-bakgrunn, og andre prester laga flere varianter for hver gang hun hadde en unge til dåpen. Berit bytta sjølsagt ikke navn for hver ny prest. Det muntlige navnet var konstant, den skriftlige gjengiinga varierte sterkt. Egentlig har vi noe av samme problemet med stedsnavn, der fantes det heller ikke faste rettskrivinger før 1900-tallet, knapt nok da heller. Navnet på heimgården min har vært skrevet blant annet Hielstrand, Hieltesand, Jeldtesand, Jeltesand osv. Vi bruker i dag Hjellsand, men også det er bare ei tilnærma gjengiing av navnet - begge stavelsene ender med muljerte konsonanter. Det er alltid noe som må normaliseres ...

Dette er vel Johanne Fredrikke i FT1865 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052158001646 og Berte Serine https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038118001573

Ja, gamle stedsnavn, særlig dei som bare er videreført i muntlig tradisjon, kan sei oss litt om uttale av navn i eldre tider. Eg skreiv et blogg-innlegg om dette: http://haraldsharalds.blogspot.no/2012/02/300-ar-gamle-dialektprver.html Bygdebokforfattere velger vel helst å normalisere til den stavemåten av navnet som samsvarar best med lokal uttale av navnet. Eg meiner det er fornuftig. Uttalen av navn var meir konstant enn stavemåtane. For moro skuld har eg hatt opptelling av ulike stavemåter i Digitalarkivet av navnet Tjøstel/Kjøstøl. Til nå har eg funne 140 ulike stavemåtar (ikkje alle samme person! ) Det hadde vore interessant å finne rekorden for antall ulike stavemåtar av navnet til ein og samme person.

Takk igjen Egil, imponerende hvor mye informasjon du finner. Jeg ser at Steven Lee kun ble rundt 30 år gammel, og ingen etterkommere er registrert. Fikk Willards søsken også barn? I følge findagrave.com fikk Agnes søster Dagny bare et barn som døde i ung alder. Kan man finne flere søskenbarn av Willard, altså barnebarn av Cornelia og Anders?

Iver Stenersen ble konfirmert i Bremsnes kirke i 1792, uten oppgitt alder, men født i Oppland - se nr. 3 som står oppført etter nr. 9 - https://media.digitalarkivet.no/kb20070912650302 Hans kone, Dåret Eriksdtr., ble f. 1784 i Gådalen her i Eide komune av foreldre Johanne Andersdtr. og Erik Gudmundsen.

Det er skrevet bruks- og slektshistorie bare for en del av gårdene i Ringsaker (resten er visstnok planlagt/under arbeid). Det gjør det litt vanskelig å finne ut av hvor Gulbrand Monsen vokste opp. Tande er ikke omtalt i bygdebøkene som er skrevet hittil, men jeg ser i hvert fall at Tandestuen lå under nr. 249/250 Tande i 1875: https://media.digitalarkivet.no/view/52059/47 I matrikkelen for 1838 er nr. 250 oppført som Tande østre, og da stemmer det bra med at de bodde på "østre Tandeeie": https://media.digitalarkivet.no/view/35476/98 Husmannsplassen som de flyttet fra i Nes da Anne Larsdatter var 9 år, het for øvrig "Sanden" eller "Kongsrudsanden":

Takk for hjelpen, Espen!

Ad #1 Spoiler Alert! ;-) Jeg har funnet syv barn av Jens og Dorte. Legger dem gjerne ut her, men vil forsikre meg om at jeg ikke ødelegger ‹letegleden› for deg, Odd Even. :-)

Eksempel Willard Lee: The U.S., Social Security Applications and Claims Index, 1936-2007 Name: Willard Irvin Lee [Willard Lee] Gender: Male Race: White Birth Date: 9 Nov 1921 Birth Place: Star Prairie, Wisconsin Death Date: 4 Oct 1991 Father: Oliver Lee Mother: Agnes H Anderson SSN: 393120187 Notes: Jan 1939: Name listed as WILLARD IRVIN LEE; 19 Oct 1991: Name listed as WILLARD LEE The U.S., Find A Grave Index, 1600s-Current - LENKE Find A Grave: https://www.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GRid=110580164 Name: Willard L Lee Birth Date: 9 Nov 1921 Death Date: 4 Oct 1991 Cemetery: Saint Bridgets Cemetery Burial or Cremation Place: Stanton, St. Croix County, Wisconsin, United States of America Has Bio?: N Spouse: Elizabeth M Lee Children: Steven D Lee

Start gjerne med søk på barna hos FS (eller Ancestry) finn eksakt f. dato, deretter ekteskap, barn, død osv og forsøk deretter aviser for OBIT.....

Tusen takk for hjelpen Even :) Mvh Birgit Gordon

Takk skal dere ha damer. Som dere vet så finner selv blind høne korn i blandt :):) Mvh Ivar

MINI: Frederick og Johana Lie – Boel ibid: Ole Halvors: Gullerud, Hans Larss: Lie Eje KLOKKER: Gmd Frederik Lie, " Ole Halvors: Gullerud, Hmd Hans Ols: Lie Eie Gk Johanne Lie, Fad:(?) Boel Halvorsd. Weisteen Eie. Altså uoverenstemmelse angående Hans Li-eies patronym, og ditto angående Boels bo/oppholdssted. Ellers likt. Trur eg . . .

Ikke dårlig Ivar. Mente jeg sjekket godt nok, men tydligvis ikke. Takk for den.

Flott,Ivar! :-) Vi har nok ikke sett godt nok.

Gårsnavnene Holm og Brevik finnes tydeligvis i både Telemark (Grenland?) og Romsdal. Her er vielsen mellom Søren Halvorsen og Berthe Knudsdatter Holm fra Brevik i Telemark i 1805: https://media.digitalarkivet.no/kb20061205050215 Hvis det er dette paret det er snakk om, hva er kilden for at kona er fra Romsdalen?

https://media.digitalarkivet.no/kb20070321680529

Hei Oddvar og takk for svar Da er det nærliggende å tenke seg at "fugleskremsel" er synonymt med Trastaskrømo. Enten grunnet utseende, væremåte eller kombinasjon av begge. Håper det er flere som har forslag/synspunkter på betydning av disse navnene. Podlanna Trastaskrømo Mvh Ivar

Normalisering må nok til. Har sjølv ei formor som i eit skifte frå 1677 heiter Bergitte som senere har fått mange navn. Bygdeboka bruker Brithe. Over blir det sagt at ein skal ta med alle variasjoner. Ja sjølvsagt kan ein det i ein biografi i ei slektsbok eller i sitt private slektsprogram... Det hender nok også at normalisering og "fornorskning" kan bli litt uheldig. Eit eksempel på det finn eg i den heimlege bygdeboka. Eit par kom frå ein gard inne i Storfjorden som lokalt vart kalla Øvste-Holmen.(300 meter oppe i fjellsida). Bygdebokforfattaren har brukt ein eldre person frå same området som kjelde. Og ho sa nok noko slikt som "Øvstholmen". Forfattaren har då truleg oppfatta dette til Østholmen. Og han lagar då sin egen nynorske vri og får det til at dei kom frå Austholma. Dei som leiter etter denne "holmen" på kart eller i skriftlege kjelder vil nok leite forgjeves.

Kanskje noe her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100708007 https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081108082 eller her: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101208005

Jeg ser at Peder Pedersen var i Christiania i 1826 også (#3). Det bør sjekkes hvem Berthe Marie Olsdatter er, kanskje er hun datter av Ole Olsen og Pernille Pedersdatter, eller av Pernilles bror, Ole Pedersen, av første ekteskap? Ellers har Ole Pedersen en sønn Niels, som var gammel nok (konfirmert) til å være fadder i 1828. Ole Pedersen var jo enkemann da han ble gift med Berte Olsdatter i 1814 (#10). Faddere for Ole 1826 (#5): Faddere: Berthe Olsdatter - Ole Ramms hustru på Hammersborg, Ingeborg Jacobsdatter – Anders Olsens hustru på Hammersborg, Paul Nielsen hos Madam Holler, Ole Ramm på Hammersborg og faderen (Peder Pedersen). Faddere for Johannes 1828 (#1): Barnets moder, piken Berthe Marie Olsdatter hos Major Krohg, Ole Pedersen på Hammersborg, og hans sønn Niels Olsen sammested, Svend Halvorsen på Hammersborg. Faddere for Hans 1830: Berthe Olsdatter – Ole Pedersen Ramms hustru, Ole Pedersen Ramm, Ingeborg Jacobsdatter – Anders Hansens hustru, Marie Larsdatter – enke etter Christian Hansen, Niels Sørensen.

Poenget med brevet var sjølsagt et annet enn å få svar. Heile teksten står her: https://borgosblog.net/essay/kjaere-markor/

Ja tusen takk!! Dette er supert!! :)

Halvor f 19 mars ,døpt 27 mars 1815. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N45D-V4V

Lenker for Julianna til FT 1910-1930, fra FS: 1910 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MVLY-9BD 1920 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MHWX-8XV 1930 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XC6J-4B6

Det står ikke noen dødsårsak på ham. Det står bare "heller ikke", som i sin tur viser til kolonneoverskriften.

Legger inn lenker for Cornelia til FT 1900-1940, fra FS: 1900 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MM29-B5N 1905 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MM3B-LS4 1910 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MPJY-FWN 1920 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MFJ1-8YF 1930 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X9S6-KMK 1940 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K7NL-FHY

1. | 1860 Novb 25 | 1861 Janu 13 | Hmdkone Thore Johnsdat. | 73 | Pjaakerud Eiet

For min del har eg valt å halde fast på at eit barn "heitte" det foreldra sa det heitte. Det skrivne namnet er berre ei bokstavering av korleis skrivaren meinte han burde skrive det han meinte han høyrde. Personen sjølv skreiv kanskje aldri namnet sitt - og om han gjorde det, kunne han skrive det på EIN måte eine dagen, og på ein annan måte neste dag. Dermed blir normalisering heilt nødvendig.

Samme tanken har slått meg - at de kanskje kan være separert eller skilt.

Takk for publiseringen av mange gode lenker, Are! Dette er nok et tema som dukker opp med jevne mellomrom, men jeg er nok enig med Svein her: Jeg har imidlertid registrert at slik normalisering kan synes å foregå nokså tilfeldig i endel tilfeller. Jeg tok for lenge siden opp normaliseringen av mannsnavnet Ellend, som ofte ble til Elling eller Erling, hvilket jeg tror kan være feil. Jeg føler meg overbevist om at Ellend også ble brukt som det skrives, eller som variantene Erlend eller Erland, for jeg fant den gang kirkebøker hvor både Ellend og Elling var brukt. Jeg er selvfølgelig åpen for at det er jeg som tar grundig feil, men uten at jeg kan komme på det i farten, så er det flere navn hvor jeg har stusset veldig på resultatet av en normalisering. Det skulle jo være interessant om man kunne gå et par-tre århundrer bakover og få vite hva samtiden syntes om skrivemåten av navn, det var jo ikke bare analfabeter den gangen. Vet noen om det finnes referanser til dette temaet fra eldre tider?

Samme navn, fødselsdato, fødested og yrke. Vi må se om vi finner om han har forlatt Bergen, eller som innflytter i Rygge.

I begynnelsen trodde jeg du mente Kåfjord i Troms. Det var nok ikke så enkelt som jeg trodde. Jeg har lett etter flyttede, døde, gift, fødte, vaksinerte og konfirmerte i Talvik prgj., Alta prgj. og Vadsø, men der fant jeg ingen ting. Det eneste jeg ikke har sjekket er Isak Pe(h)r... Vanhaniemi og kona i dødsfallprotokollene eller skifteprot. Jeg tror at Isak Pehrsen og kona Anna Gretha kom, døpte Isak, og dro sin vei igjen. Kanskje til Øvretorneå. I Sverige kan du kanksje få hjelp, og ang. Finland så jeg på nettet at MyHeritage visstnok skal ha finske kirkebøker. for grensedistriktene Finnmark og Hedmark. Jeg er ikke medlem av MyHeritage så der kan jeg ikke hjelpe deg. Håper du finner ut av det til slutt.

Isak Mikkelson Wanhaniemi og Greta Johanna Salomonsdr Lind gift 1863 i Øvre Torneå (se nr. 14): http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/overtornea/syntyneet-vihityt-kuolleet_1819-1865_fr1529/259.htm Greta Johanna født 12 desember 1838 http://www.sukuhistoria.fi/sshy/kirjat/Kirkonkirjat/overtornea/syntyneet-vihityt-kuolleet_1819-1865_fr1529/112.htm Foreldrene Salomon Olofsson Lind og Anna Greta Persdotter på geni: https://www.geni.com/people/Salomon-Lind/6000000025806153998