Toppliste

En liten uhøytidelig "undersøkelse".

Arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow fulgte den nye lovboken, dvs. ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog” av 1604, og ikke Landsloven (ML). At så skjedde, fremkommer både (indirekte) av hvem som de facto var arvinger i denne saken, men og av selve formuleringen i saken : ”….Hans Thieste sambt andre hans sødskinde effter lougen i det 7 cappittel vdj arffuebalckenn at were the rette med arffuinge vdj affgangen høstru Ane Kruckous effterladende jordegodz och løszøre…” (Norske Herredags-Dombøger (NHD) 1607, 4. august, s.19) Selve arveskiftet etter Anna Johansdatter Kruckow foregikk 19. desember 1607, og er i sin helhet gjengitt i herredagssaken fra 1622 (NHD 1622,s. 186ff) At det er den (nye) lovbokens 7. kapittel som det her hevises til , er det ingen tvil om. I lovboken fra 1604 heter det her følgende: Her begyndis arffue tallen, cap. VII. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, F. og Brandt, F., Christiania 1855, s. 77). Arven faller i denne saken uten tvil etter 1. arv (første arveklasse), og ikke etter 7. arv (syvende arveklasse). Syvende arveklasse, eller 7.arv, er i loven av 1604 beskrevet slik: ”Saa er den siuende arff, den tager morbroder ectefød oc sammemødde, oc søstersøn ectefød aff sammemødde søstre kommen. Ere de icke til: da tager morsøster ectefød sammemødder, oc søster daatter ectefød aff sammemødder søstre komne, oc vorder disse huer andris arffuinge. Oc skal saaledis holdis, huor to eller flere, haffuer en arff at skiffte, om ey er nogen til, som tilforne er omtalit”. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, Fredrik og Brandt, Fredrik, Christiania 1855, s. 81). (Denne syvende arvelassen i lovboken fra 1604 tilsvarer ellers den åttende arveklasse i Landsloven, jfr. her fotnote 9 i 1855 utgaven til Hallager / Brandt, side 81). Syvende arveklasse (her 1604) er så ”langt uti” arvegangen at den selvsagt ikke ligger til grunn for rettsavgjørelsen i 1607. La meg enkelt illustrere dette med følgende forklaring i sakens anledning: Arv går til arvelaters morbror og arvelaters søstersønn. Dersom disse heller ikke er til, så går arven til arvelaters morssøter og arvelaters søsterdatter.(Dog under de forutsetninger om krav til ”ektefødthet” og ”sammødrene” som loven ovenfor også stiller) Arvegangen i 1607 gikk selvsagt etter første arveklasse (i 1604-loven). En vesentlig forskjell her ved arvegangen etter Landsloven sammenlignet med Christan den fjerdes lov(1604), er at i sistnevnte så kommer representasjonrett inn (….”Repræsentationsrett gjennemført i Descendentsen”, for å bruke Hallager/Brandts egne ord..). , og ikke minst det faktum at både sønnedatter, dattersønn og datterdatter nå (1604) sto i ”første arveklasse”, mens de samme etter landsloven først kom i ”den andre arveklasse”. (Se her f. eks note 2 i Hallager/Brandts utgave av Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, s. 77). Det som ellers er både interessant og verdt å merke seg i denne ellers så spennende saken rundt arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow, er nemlig det faktum at Jon Andersson Teiste må ha vært den eneste gjenlevende av barna til Anna Johansdatter Kruckow på det tidspunktet da hun døde, og fordi dette (hennes død..) skjedde før den nye loven av 1604 trådte i kraft, så skulle arven da, teknisk sett, falle etter Landslovens bestemmelser. Etter den samme loven, så var også Jon Andersson Teiste de facto den som da (alene) tok arven etter mora. Dette påberopte seg da også den samme Jon Andersson Teiste: ”….thill huilken arff same Jon Andersen mente sig thend rettist och sande arffuing at werre och ingen anden, effter at thend war falden noggen aar thilfornn, førend thend norske loubog nyeligen bleff transfirerit, oplest eller forkynt therwdi rigit. Och mente therefore at slig arffald haffde burt at dømis effther thend gamble lougbog, som her i landet gick….” (NHD 1607, s. 18). Problemet til Jon Andersson Teiste, og som kom til å få uante konsekvenser for han, var at han etter moras død rett og slett tiltok seg alt hennes gods, løst og fast, og ”ga blaffen” (…tilsiktet eller utilsiktet…) i å holde noe skifte. Skjønt han i sin tanke og overbevisning (muligens), for så vidt, og med rette, rent rettslig sett, så på seg selv som sin mors enearving etter landsloven. Dette fordi alle hans (halv-) søsken på dette tidspunktet må ha vært døde. Men, det var åpenbart enkelte lovmessige formkrav som han ikke hadde oppfyllt ved å ikke avholde noe skifte etter mora, uaktet at han i et slikt skifte faktisk ville være sin mors enearving. Dette resulterte i at lensherren på Bergenhus, Laurits Kruse, to ganger etter Anna Johansdatter Kruckows død, utstedte forbudsbrev ovenfor Jon Andersson Teiste mot å befatte seg med boet etter henne, før det ble foretatt en opptegnelse av hennes gods, og før det ble avholdt et skifte. Lagtinget i Bergen gjentok dette på nytt, gjentatt i en dom fra det samme lagtinget i desember 1606, og nedla på samme måte forbud mot at Jon Andersson Teiste befattet seg med med arven etter mora Anne Johansdatter Kruckow før det ble holdt et skifte. Når så Jon Andersson Teiste i forkant av denne saken 4. august 1607 (han var død på dette tidspunktet) hadde klaget over prosessene rundt dette, og sist også over lagtingsdommen fra Bergen i 1606, så påberopte han seg (som vi allerede har sett ovenfor) at mora riktignok døde før den nye lovboka av 1604 ble vedtatt i Norge, og at han derfor burde være mora sin (ene-) arving etter den gamle lovboken (Landsloven). Men fordi han selv (Passivitet eller unnfallenhet, bevisst eller ubevisst) hadde sørget for at enkelte formkrav rundt dette ikke var oppfyllt (før 1604), og unlatt å avholde noe skifte etter mora, så ble hele arvesaken etter Anna Johansdatter avgjort etter den nye lovboken, ikke etter landsloven. Sakregisteret/Lovregisteret til Norske Herredags-Dombøger (Oslo 1976) gir for øvrig en rekke interessante opplysninger om saker som ville kunne benyttes til å belyse et par av de implikasjonene som f. eks den nye loven av 1604 kunne forårsake i overgangen mellom gammel og ny lovbok, samt konsekvensene av å ikke avholde skifte, krav om slikt osv.cSe f.eks: ”Skifte etter den gamle lov opprettholdt”: NHD 1634, s. 32f., og ”Herredagen påbyr avholdelse av skifte” NHD 1580, s. 44 En konsekvens av innføringen av den nye lovboken fra 1604, var at representasjonsrett kom inn, og en annen at sønnedøtre, dattersønner og datterdøtre alle rykket opp i 1. arveklasse. I Landsloven derimot sto alle disse i 2. arveklasse. Basert på det ovenfor allerede nevnte, så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende: Etterkommere etter sønnen Olav, g.m. Maren Christoffersdatter (Tronds). Representert ved sønnen Hans Olavsson Teiste. Etterkommere etter dattera Gurun, g.m. lagmannen Jørgen Pedersson. Repr. ved svigersønnen Carsten Jonsson Randall Etterkommere etter dattera Karen g.m. borgermester Anders Christensson. Repr. Ved sønnen, rådmann Johan Andersson. Sønnen Jon Andersson. (Han døde som kjent av et vådeskudd samme år som skiftet ble holdt. Hans enke Øllegaard Pedersdatter mødte da som fullmektig for sønnen, og som var arvingen i denne greina) Av saken kan vi også mene noe vettugt om når Anna Johansdatter Kruckow døde. Hun er nevnt i live 10 juli 1599 (NHD 1599, s. 98), og sønnen Jon Andersson forteller ovenfor at hun døde ”en tid før” den nye lovboken ble vedtatt i Norge. I forordet til 1855 utgaven av ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604” skriver Hallager / Brandt, følgende om når lovboken ble vedtatt i Norge, s. XVIII f.: "Derimod er det ikke rigtigt, hvad Slange fortæller om, at den trykte Lovbog blev opsendt til Norge allerede inden Udgangen af 1604 og publieeret paa alle Bygde og Lagting til at træde i Kraft fra Nytaar 1605. Nedenfor (S. 218) siger Slange selv, at Publikationen forst skede paa de første Lagting i 1605, men heller ikke denne Beretning kan være rigtig, uden i alle Fald (skjønt selv da kun vanskeligt) hvis man gaar ud fra den gamle Landslovs Regel om de 4 store Lagting for Landet ved Botolfsvaka (17 Juni), hvilken Regel imidlertid vistnok forlængst var forandret. Thi det kgl. Cirkulære, hvorved Lovbogen blev opsendt til Lagmændene, er dateret Kjøbenhavn 4 Juni 1605 og af følgende Indhold: „ Christian den 4de &c. Vid, at eftersom vi efter menige Norges Riges Indbyggeres indstændige Begjæring naadigst have ladet udi Tryk udgaa og forfærdige den norske Lovbog, hvorefter vi naadigst ville have ordelet og dømt udi alle de Sager, der udi Riget af Under- eller Overdommere skulle kjendes, da tilskikke vi Dig nu herhos en af samme Lovboger, som herefter der hos Lagstolen skal holdes tilstede, bedende Dig og alvorligen befalende, at Du retter Dig efter, efter denne Dag udi alle de Sager, for Dig bliver indstævnt, efter samme Lovbog at kjende og dømme, eftersom Du vil ansvare og være bekjendt." I Norske Tegnelser 111. fol. 215 — 16, hvor dette Kongebrev findes, er derefter tilføjet: „NB. Hver af Lagmændene i Norge fik forskrevne Missive om forskrevne nye Lov, som ere disse efterskrevne Lagmænd: 1) Jens Kristenssøn, Lagmand udi Vigen, 2) Oluf Holck udi Frederikstad, 3) Jørgen Schrøder udi Tunsberg, 4) Engel Jenssøn udi Skeen, 5) Bendix Olufssøn paa Agdesiden, 6) Mads Skriver udi Stavanger, 7) Jakob Jørgenssøn over Bergen og Guleting, 8) Hans Glad udi Oplandene, 9) Henrik Jørgenssøn over Trondhjem og Jæmteland, 10) Peder Hansson udi Nordlandene, 11) Peder Jørgenssøn udi Oslo. Blev og hver Lagstol en Lovbog tilforordnet, som ere foreskrevne 12 Lagstole med Jæmteland, som tilforn har været en sær Lagstol for sig selv, og nu komprehenderes under Trondhjems Lagstol eller Lagmandsdom. Og blev saaledes skreven for i hver forskrevne Lovboger ut seqvitur: „„Denne Lovbog er opskikket til Norge, og af kongl. Majt. forordnet stedse at blive ved N. Lagstol."" — Bleve samme Bøger nedenfra Kjøbenhavn forsendt den 6 Juni Anno 1605." Av dette vil en kunne slutte at lovboken neppe ble vedtatt på tingene i Norge før etter juni 1605. Anna Kruckows død kan derfor settes til mellom 10. juli 1599 og (etter sommeren) 1605, med et snitt på 1602 +/- 3 år. Av saken kan vi og fastslå at på det samme tidspunktet (som Anna Kruckow døde) , så var alle de tre søsknene Olav, Gurun og Karen døde (jfr. her Jon Andersson Teistes eget utsagn om seg selv som enearving).

Kanskje hun var i Sverige ? Det står her at hun var utflyttet til Tärna i 1874.: http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapsk/sida2/h____18d.htm

Presten har skrevet 29. feb. to ganger, han har nok glemt at det var blitt 1. mars.

Barnefaren var ungkar i 1861. Fra # 3. " Legger for ordens skyld inn lenke til dåpen i 1861: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000000209965 Merknader: udl. Ungk. Hans Christiansen Rustadeie. Faderen fra Hurdal Hjemmedøpt" ---- Hans Kristensen som ble født på Stefferud giftet seg i 1852.Så han er nok ikke faren til det barnet som ble født i 1861. Hans Christiansen mentioned in the record of Hans Christiansen and Karen Dorthea Gulliksdr Name Hans Christiansen Birth Date 1828 Age 24 Spouse's Name Karen Dorthea Gulliksdr Spouse's Birth Date 1831 Spouse's Age 21 Event Date 22 Jul 1852 Event Place , Feiring, Akershus, Norway Father's Name Christian Christofersen Spouse's Father's Name Gullik Jorgensen https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NWMY-H7R Nr 11. Brudgommen var født på Stefferud. Akershus fylke, Feiring i Hurdal, Ministerialbok nr. II 1 (1846-1859), Viede 1853, Side 50 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060308030333 ---- Tellingsår: 1865 Kommune: Hurdal Kommunenummer: 0239 Navn på bosted: Disserud, Rømerud Antall personer registrert på bostedet: 12. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Hans Kristiansen Husf. g Gaardb. og Selveier 1828 Hurdalens Prgj. Karen D. Gulliksdatter hans Kone g 1831 Hurdalens Prgj. Kristian Hansen Deres Søn ug 1854 Hurdalens Prgj. Gullik Hansen Deres Søn ug 1858 Hurdalens Prgj. Lars Hansen Deres Søn ug 1862 Hurdalens Prgj. Jens Hansen deres Søn ug 1864 Hurdalens Prgj. Maren Hansdatter deres Datter ug 1852 Hurdalens Prgj. Marte M Hansdatter deres Datter ug 1856 Hurdalens Prgj. Martine Hansdatter deres Datter ug 1860 Hurdalens Prgj. Karen Kristofersdatter ug Tjenestepige 1845 Hurdalens Prgj. Ole Gulliksen Logerende %Husf% g Jordarbeider 1830 Hurdalens Prgj. Karen Kristofersdatter hans Kone g 1837 Hurdalens Prgj. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0239&kenr=008&bnr=0017&lnr=000 ----

Jeg ser en debatt om fam.Fosse utartet seg om noen kan kalle seg Hohenzollern eller ikke. Jeg bryr meg ikke så veldig mye om min eller min sønns forfedre før caaaa 1700. Før den tid MÅ det dokumenteres slektskap , og selvfølgelig før. Jeg kan ikke offentlig kaste ut udokumenterte slektslinjer uten å ha dokumentert påstandene. Min sønn ,OLA , har veldig mange fiine navn i sine anerekker SCHJELDERUP . RAVN. CRANTS.PODEBUSK.HÅRFAGRE OSV Noen få kan dokumenteres, de fleste er påstander Jeg anbefaler familien Fosse om å være stille frem til de kan bevise at de er FIINE folk Jeg er veldig fornøyd med å være etterkommer av OLSEN.NILSEN.PEDERSEN HILSEN ODD EINAR NILSEN OLSEN JENSEN PEDERSEN TØMMERÅS

Takk for svaret , Olavius Larzen von Oslo. Morsomt. Har humret litt en stund før jeg skrev dette. Jeg får sånne Holberg -vibrasjoner når jeg leser den familien Fosse tråden. Det er viktigere å hete Erasmus Montanus enn Rasmus Berg. Og fiinere. Jeg er Norges minst dyktige slekts-undersøker , men jeg skjønner at man SKAL dokumentere alt man finner ut om slekt. Når det gjelder slekt og DNA har jeg ingenting å komme med. Jeg vet at min sønn OLA er min fordi jeg var tilstede ved unnfangelsen på UNN Tromsø. At min far , Hilmar ,er min far , kan jeg kun stole på min mor ,Sølvi Vi bør stole på det som er skrevet hilsen Odd Einar Tømmerås

Hei, Dette er nok ikke din Niels Peder fra Farsund. Denne Peter Moe var Nils Peter fra Bakøen? Stadsbygd, Sør-Trøndelag; Far Iver Kristian Kristoffersen Bakøien. Vielsen var 23 Nov 1879, Børsa. Brud var Elisabeth Fredriksdatter Meistad https://media.digitalarkivet.no/view/6508/239 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038327000144 Dåp https://media.digitalarkivet.no/view/6507/10 Meistad nevnes her Name Matthew Doyle Event Type Marriage Event Date 26 Aug 1907 Event Place Silver Bow, , Montana Age 21 Birth Year (Estimated) 1886 Father's Name Matthew Doyle Mother's Name Elizabeth Waddington Spouse's Name Ida Or Elizabeth Moe Spouse's Age 18 Spouse's Birth Year (Estimated) 1889 Spouse's Father's Name Peter Moe Spouse's Mother's Name Elizabeth Meistad

Dødsfallet til Karen Helene i 1798? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000135874 Anne Henriche, død 1802 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000136280 ???? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058404002949

Trolig fortalte foreldrene hvor mange dager gutten var, ikke hvilken dato han var født.

Dersom "reglane" var slik som nå så skal skuddår være delelig med 4 og då blir det 1788 og 1792. http://dinslekt.no/helligdager.php er enig :-)

Iflg. denne så var det skuddår i 1788 og 1792 - http://www.rmadsen.dk/kal/

Hei, Du har helt rett mht kirkebok og genitiven. Iflg adressebøkene finner jeg Anna i 1910 som arbeiderske i Nye Sandviksvei 25. Det stemmer med adressen i andre kilder. Det er dessuten ingen andre som heter det samme på denne adressen, så det må være henne. I adressebok for 1908 finner jeg Anna , arbeiderske i Knøsesmuget 38. I 1915 adressebok er det en Anna Eriksen, enke i Ladegårdsgaten 54. Her er flere Anna'er i adresseboken, men hennes invalide barn bor rett ved i nr 51 (Leonard Eriksen, bakersvenn) Jeg vet ikke hva invalid her innebærer. i 1919, rett før hun dør finner jeg henne som enke i Meyermarken barak 1A. Da har hun vært stønadstrengende siden 1910. Takket være Lene og Grethe har jeg både lært mye om å lete, og jeg har fått fine tanker å tenke videre på i dette hyggelige, tidsoppslukende arbeidet. Helge

Takk Egil. Da har jeg løsninger på det meste. Da er det vel bare Saphir Washington som mangler. Antagelig døde han i Oslo.

takk. Spør der

Slett ikke umulig. Jeg har også tenkt på det. Jeg tror imidlertid at jeg ville ha hørt om det gjennom min svigerfamilie, kanskje. Takk for fin hjelp og nye åpninger. Helge

Her er ihvertfall noen eksempler: :-) https://forum.arkivverket.no/topic/202684-bruk-av-ole-og-oluf-i-kirkeb%C3%B8ker-og-bygdeb%C3%B8ker-i-sola-sogn/?do=findComment&comment=1710842

Her er eit forsøk på transkribering av tingbokinnføringa som Inge svært så godvillig la ut. Sjå nederst side 174a og øverst side 174b dito, publiseret et Skiftte Liqvidations verk, eftter afgangne Borni Rasmusdatter Lund den 31: Maij 1743 og hvoraf kunde sees at der i Boen var 1 Løb Smørs Leje udi bemeldte Gaard Lund med Bøxel og herlighed a 1 rd, [smmerker ?] er 72 rd. 14 marker Smørs Leje udi den Gaard Sigdestad for 14 rd. og 2 pund 12 marker udi den Gaard Yttre Røed a 5 ort: Marken er 50 rd Hvoraf igien blev udlagt til Enkemanden Hans Monsen paa hans Hovidlod 1/2 Løb Smørs Leje udi Gaarden Lund for 36 rd, 1 pund 6 marker Smør udi Gaarden Yttre Røed for 25 rd: og 7 marker udi Gaarden Sigde,, stad for 7 rd:, ældste Søn Rasmus Hanssen paa hans arvelod 14 marker udi den Gaard Lund for 14 rd, anden Søn Anders Hanssen Førde li,, geledes 14 marker i Gaarden Lund for 14 rd: tredie Søn Mons Hanssen Rogsund 8 marker i Lund for 8 rd: og 7 marker i Yttre Røed for 5 rd: 5 ort: fierde og yngste Søn Hans Hansen Røst 15 marker i Gaarden Yttre Røed for 12 rd: 3 ort: ældste Datter Ane Hansdatter Høgnes 8 marker i gaarden Yttre Røed for 6 rd: 4 ort: , og yngste Datter Gunj Hans datter Sigdestad, 7 marker udi Gaarden Sigdestad for 7 rd: hvilken Ting Lysning saaledes blev teignet paa Skifttebrevet til fuldkomen eftterretning.

Her vert Hans Monsen Lund si kone Borni Rasmusdtr. nemnt: https://media.digitalarkivet.no/rg20090402640734

Det forklarer hvorfor jeg har bladd og bladd i ministerialboken uten å finne hennes fødsel I klokkerboken står det oppført et pikebarn med samme foreldre og fødselsdato, men dette barnet har fått navnet Gregina Lenke: https://media.digitalarkivet.no/view/9635/159

Ad #1 Spoiler Alert! ;-) Jeg har funnet syv barn av Jens og Dorte. Legger dem gjerne ut her, men vil forsikre meg om at jeg ikke ødelegger ‹letegleden› for deg, Odd Even. :-)

Takk skal du ha Anett Godt mulig du har rett i at tilnavnet kan peke på stedsbetegnelse, men jeg er slett ikke sikker. Vi får håpe det dukker opp noen lustringinger og hardinger som kan gi oss fasiten. Også andre med forslag er selvfølgelig hjertelig velkommen Mvh Ivar

Nærare forklart: Det er C5, altså (kong) Christian den 5. som " Giøre Alle Vitterlig"...

Da ble denne saken oppklart og avsluttet! Det viste seg at min farmor noterte feil navn på barnefaren både i dåps- og i fødselsprotokollen. Min farfar het Arthur Bjørlin Solberg 1897 - 1954. Dagen før jeg skulle til byarkivet i Oslo og lete, fikk jeg god hjelp i Statsarkivet i Bergen , og fant ut at han betalte farsbidrag til min farmor frem til 18-årsdagen. Dermed falt DNA og navnet endelig på plass. På vei over fjellet, ringte jeg til min nye halv-kusine, Ingvild Bjørlin Solberg, og presenterte meg som hennes fetter. Spenningen var stor for hvordan hun ville takle dette, men neste øyeblikkelig kom latteren frem, og vi fant en god tone. Hun fortalte da at hennes farmor var blitt gravid utenfor ekteskap! De giftet seg derimot før fødselen. Kanskje det er flere halvsøskenbarn der ute??? Det virker i alle fall som om farfar var noe uforsiktig og lot seg styre av sine drifter... :) Avslutningsvis kan jeg fortelle at Ingvild inviterte meg hjem til sin familie i vår farfars og oldefars leilighet i Oslo dagen etter, og vi delte og deler info om vår familie. Takk for engasjert hjelp fra alle parter i denne saken! Kommer sikkert tilbake til flere løse ender i slekta etterhvert! Vennlig hilsen Alf ps. prøvde å lime inn foto av farsbidragprotokoll, men filen er for stor her.

Leif Det blir ikke slutt på gransking av slekta ved skriftlige kilder selv om du tar en DNA test. Og de som har et godt dokumentert slektstre har enorme fordeler framfor de som ikke har noe. Du kan se på DNA testresultat som ett ekstra analyseverktøy i tillegg til det du kan finne ved tradisjonell slektsgransking. Det blir et fruktbart samspill. Og husk at noen av oss har forfedre som innvandret til Norge for få generasjoner siden. Jeg har det,og min familie har ikke klart å finne noe spor i hans hjemland selv om vi har lett i kirkebøkene der. Mye brant opp under annen verdenskrig,og kanskje skiftet han navn . Dessuten er det ikke så rent få som ikke vet hvem far eller mor er Så folk kan ha svært ulike motiver når de søker etter slekt ved å ta en DNA test. I USA idag ,håper mange å finne ut om de har forfedre som var indianere. Men en DNA test alene gir ikke svar på dette. Men uansett hvilke motiver du har når du tester deg ,så er det svært lærerikt :). Selv leser meg for tiden opp på det menneskets genome , og genetikk. Det er app'er på iPad om gener . Og som søskenbarnet mitt sier :" Dette er morsommere enn Face book!".