Toppliste

Arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow fulgte den nye lovboken, dvs. ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog” av 1604, og ikke Landsloven (ML). At så skjedde, fremkommer både (indirekte) av hvem som de facto var arvinger i denne saken, men og av selve formuleringen i saken : ”….Hans Thieste sambt andre hans sødskinde effter lougen i det 7 cappittel vdj arffuebalckenn at were the rette med arffuinge vdj affgangen høstru Ane Kruckous effterladende jordegodz och løszøre…” (Norske Herredags-Dombøger (NHD) 1607, 4. august, s.19) Selve arveskiftet etter Anna Johansdatter Kruckow foregikk 19. desember 1607, og er i sin helhet gjengitt i herredagssaken fra 1622 (NHD 1622,s. 186ff) At det er den (nye) lovbokens 7. kapittel som det her hevises til , er det ingen tvil om. I lovboken fra 1604 heter det her følgende: Her begyndis arffue tallen, cap. VII. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, F. og Brandt, F., Christiania 1855, s. 77). Arven faller i denne saken uten tvil etter 1. arv (første arveklasse), og ikke etter 7. arv (syvende arveklasse). Syvende arveklasse, eller 7.arv, er i loven av 1604 beskrevet slik: ”Saa er den siuende arff, den tager morbroder ectefød oc sammemødde, oc søstersøn ectefød aff sammemødde søstre kommen. Ere de icke til: da tager morsøster ectefød sammemødder, oc søster daatter ectefød aff sammemødder søstre komne, oc vorder disse huer andris arffuinge. Oc skal saaledis holdis, huor to eller flere, haffuer en arff at skiffte, om ey er nogen til, som tilforne er omtalit”. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, Fredrik og Brandt, Fredrik, Christiania 1855, s. 81). (Denne syvende arvelassen i lovboken fra 1604 tilsvarer ellers den åttende arveklasse i Landsloven, jfr. her fotnote 9 i 1855 utgaven til Hallager / Brandt, side 81). Syvende arveklasse (her 1604) er så ”langt uti” arvegangen at den selvsagt ikke ligger til grunn for rettsavgjørelsen i 1607. La meg enkelt illustrere dette med følgende forklaring i sakens anledning: Arv går til arvelaters morbror og arvelaters søstersønn. Dersom disse heller ikke er til, så går arven til arvelaters morssøter og arvelaters søsterdatter.(Dog under de forutsetninger om krav til ”ektefødthet” og ”sammødrene” som loven ovenfor også stiller) Arvegangen i 1607 gikk selvsagt etter første arveklasse (i 1604-loven). En vesentlig forskjell her ved arvegangen etter Landsloven sammenlignet med Christan den fjerdes lov(1604), er at i sistnevnte så kommer representasjonrett inn (….”Repræsentationsrett gjennemført i Descendentsen”, for å bruke Hallager/Brandts egne ord..). , og ikke minst det faktum at både sønnedatter, dattersønn og datterdatter nå (1604) sto i ”første arveklasse”, mens de samme etter landsloven først kom i ”den andre arveklasse”. (Se her f. eks note 2 i Hallager/Brandts utgave av Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, s. 77). Det som ellers er både interessant og verdt å merke seg i denne ellers så spennende saken rundt arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow, er nemlig det faktum at Jon Andersson Teiste må ha vært den eneste gjenlevende av barna til Anna Johansdatter Kruckow på det tidspunktet da hun døde, og fordi dette (hennes død..) skjedde før den nye loven av 1604 trådte i kraft, så skulle arven da, teknisk sett, falle etter Landslovens bestemmelser. Etter den samme loven, så var også Jon Andersson Teiste de facto den som da (alene) tok arven etter mora. Dette påberopte seg da også den samme Jon Andersson Teiste: ”….thill huilken arff same Jon Andersen mente sig thend rettist och sande arffuing at werre och ingen anden, effter at thend war falden noggen aar thilfornn, førend thend norske loubog nyeligen bleff transfirerit, oplest eller forkynt therwdi rigit. Och mente therefore at slig arffald haffde burt at dømis effther thend gamble lougbog, som her i landet gick….” (NHD 1607, s. 18). Problemet til Jon Andersson Teiste, og som kom til å få uante konsekvenser for han, var at han etter moras død rett og slett tiltok seg alt hennes gods, løst og fast, og ”ga blaffen” (…tilsiktet eller utilsiktet…) i å holde noe skifte. Skjønt han i sin tanke og overbevisning (muligens), for så vidt, og med rette, rent rettslig sett, så på seg selv som sin mors enearving etter landsloven. Dette fordi alle hans (halv-) søsken på dette tidspunktet må ha vært døde. Men, det var åpenbart enkelte lovmessige formkrav som han ikke hadde oppfyllt ved å ikke avholde noe skifte etter mora, uaktet at han i et slikt skifte faktisk ville være sin mors enearving. Dette resulterte i at lensherren på Bergenhus, Laurits Kruse, to ganger etter Anna Johansdatter Kruckows død, utstedte forbudsbrev ovenfor Jon Andersson Teiste mot å befatte seg med boet etter henne, før det ble foretatt en opptegnelse av hennes gods, og før det ble avholdt et skifte. Lagtinget i Bergen gjentok dette på nytt, gjentatt i en dom fra det samme lagtinget i desember 1606, og nedla på samme måte forbud mot at Jon Andersson Teiste befattet seg med med arven etter mora Anne Johansdatter Kruckow før det ble holdt et skifte. Når så Jon Andersson Teiste i forkant av denne saken 4. august 1607 (han var død på dette tidspunktet) hadde klaget over prosessene rundt dette, og sist også over lagtingsdommen fra Bergen i 1606, så påberopte han seg (som vi allerede har sett ovenfor) at mora riktignok døde før den nye lovboka av 1604 ble vedtatt i Norge, og at han derfor burde være mora sin (ene-) arving etter den gamle lovboken (Landsloven). Men fordi han selv (Passivitet eller unnfallenhet, bevisst eller ubevisst) hadde sørget for at enkelte formkrav rundt dette ikke var oppfyllt (før 1604), og unlatt å avholde noe skifte etter mora, så ble hele arvesaken etter Anna Johansdatter avgjort etter den nye lovboken, ikke etter landsloven. Sakregisteret/Lovregisteret til Norske Herredags-Dombøger (Oslo 1976) gir for øvrig en rekke interessante opplysninger om saker som ville kunne benyttes til å belyse et par av de implikasjonene som f. eks den nye loven av 1604 kunne forårsake i overgangen mellom gammel og ny lovbok, samt konsekvensene av å ikke avholde skifte, krav om slikt osv.cSe f.eks: ”Skifte etter den gamle lov opprettholdt”: NHD 1634, s. 32f., og ”Herredagen påbyr avholdelse av skifte” NHD 1580, s. 44 En konsekvens av innføringen av den nye lovboken fra 1604, var at representasjonsrett kom inn, og en annen at sønnedøtre, dattersønner og datterdøtre alle rykket opp i 1. arveklasse. I Landsloven derimot sto alle disse i 2. arveklasse. Basert på det ovenfor allerede nevnte, så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende: Etterkommere etter sønnen Olav, g.m. Maren Christoffersdatter (Tronds). Representert ved sønnen Hans Olavsson Teiste. Etterkommere etter dattera Gurun, g.m. lagmannen Jørgen Pedersson. Repr. ved svigersønnen Carsten Jonsson Randall Etterkommere etter dattera Karen g.m. borgermester Anders Christensson. Repr. Ved sønnen, rådmann Johan Andersson. Sønnen Jon Andersson. (Han døde som kjent av et vådeskudd samme år som skiftet ble holdt. Hans enke Øllegaard Pedersdatter mødte da som fullmektig for sønnen, og som var arvingen i denne greina) Av saken kan vi også mene noe vettugt om når Anna Johansdatter Kruckow døde. Hun er nevnt i live 10 juli 1599 (NHD 1599, s. 98), og sønnen Jon Andersson forteller ovenfor at hun døde ”en tid før” den nye lovboken ble vedtatt i Norge. I forordet til 1855 utgaven av ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604” skriver Hallager / Brandt, følgende om når lovboken ble vedtatt i Norge, s. XVIII f.: "Derimod er det ikke rigtigt, hvad Slange fortæller om, at den trykte Lovbog blev opsendt til Norge allerede inden Udgangen af 1604 og publieeret paa alle Bygde og Lagting til at træde i Kraft fra Nytaar 1605. Nedenfor (S. 218) siger Slange selv, at Publikationen forst skede paa de første Lagting i 1605, men heller ikke denne Beretning kan være rigtig, uden i alle Fald (skjønt selv da kun vanskeligt) hvis man gaar ud fra den gamle Landslovs Regel om de 4 store Lagting for Landet ved Botolfsvaka (17 Juni), hvilken Regel imidlertid vistnok forlængst var forandret. Thi det kgl. Cirkulære, hvorved Lovbogen blev opsendt til Lagmændene, er dateret Kjøbenhavn 4 Juni 1605 og af følgende Indhold: „ Christian den 4de &c. Vid, at eftersom vi efter menige Norges Riges Indbyggeres indstændige Begjæring naadigst have ladet udi Tryk udgaa og forfærdige den norske Lovbog, hvorefter vi naadigst ville have ordelet og dømt udi alle de Sager, der udi Riget af Under- eller Overdommere skulle kjendes, da tilskikke vi Dig nu herhos en af samme Lovboger, som herefter der hos Lagstolen skal holdes tilstede, bedende Dig og alvorligen befalende, at Du retter Dig efter, efter denne Dag udi alle de Sager, for Dig bliver indstævnt, efter samme Lovbog at kjende og dømme, eftersom Du vil ansvare og være bekjendt." I Norske Tegnelser 111. fol. 215 — 16, hvor dette Kongebrev findes, er derefter tilføjet: „NB. Hver af Lagmændene i Norge fik forskrevne Missive om forskrevne nye Lov, som ere disse efterskrevne Lagmænd: 1) Jens Kristenssøn, Lagmand udi Vigen, 2) Oluf Holck udi Frederikstad, 3) Jørgen Schrøder udi Tunsberg, 4) Engel Jenssøn udi Skeen, 5) Bendix Olufssøn paa Agdesiden, 6) Mads Skriver udi Stavanger, 7) Jakob Jørgenssøn over Bergen og Guleting, 8) Hans Glad udi Oplandene, 9) Henrik Jørgenssøn over Trondhjem og Jæmteland, 10) Peder Hansson udi Nordlandene, 11) Peder Jørgenssøn udi Oslo. Blev og hver Lagstol en Lovbog tilforordnet, som ere foreskrevne 12 Lagstole med Jæmteland, som tilforn har været en sær Lagstol for sig selv, og nu komprehenderes under Trondhjems Lagstol eller Lagmandsdom. Og blev saaledes skreven for i hver forskrevne Lovboger ut seqvitur: „„Denne Lovbog er opskikket til Norge, og af kongl. Majt. forordnet stedse at blive ved N. Lagstol."" — Bleve samme Bøger nedenfra Kjøbenhavn forsendt den 6 Juni Anno 1605." Av dette vil en kunne slutte at lovboken neppe ble vedtatt på tingene i Norge før etter juni 1605. Anna Kruckows død kan derfor settes til mellom 10. juli 1599 og (etter sommeren) 1605, med et snitt på 1602 +/- 3 år. Av saken kan vi og fastslå at på det samme tidspunktet (som Anna Kruckow døde) , så var alle de tre søsknene Olav, Gurun og Karen døde (jfr. her Jon Andersson Teistes eget utsagn om seg selv som enearving).

Eg er skuffa over at det ikkje lenger vil vere mogeleg å be om oppslag i forumet i materiale som ikkje er digitalisert. Tidlegare har det vore eit poeng at ein ynskjer at slike spørsmål vert stilt i forumet framfor på epost, sidan eit oppslag også kan komme til nytte for andre seinare. Når alle slike spørsmål no må sendast på epost risikerer ein dermed at Arkivverket må gjere det same oppslaget fleire gonger, og eg kan ikkje skjøne at det er fornuftig ressursbruk.

Hei Grete og Thore, dette var artige og nyttige huske-regler. Så da lærte jeg noe nytt både i går og idag. :) Hvis dette var/er barneskole lærdom så må temaet ha vært opp i en av de periodene jeg var utvist eller måtte stå på gangen :):) Takker for alle bidrag. Mvh Ivar

Hei Carsten, Ann-Mary og Egil. Tusen takk for gode svar, nå er alle problem løst i dag. Har en gåte til, som jeg tar litt senere eller i morgen. Mvh Kari

...og så har vi unntaket for hundreårene (1700, 1800, 1900) som ikkje er skuddår med mindre årstallet også er delelig med 400 (altså 2000 og 2400)

En liten uhøytidelig "undersøkelse".

Petter Falck Vennemoe har en utførlig artikkel i siste nummer av Genealogen: "Fra Orknøyene til Norge tidlig 1600-tall: Jakob Andersen Dishington" - s. 21-46, med 562 kildereferanser!

Se forøvrig denne, det kan være av interesse for deg: https://forum.arkivverket.no/topic/187324-døde-ved-gaustad-asyl/

Takk for hjelp!

Gaustad asyl finner du under Aker herred.

Gaustad sykehus lå i Aker kommune, og fra 1861 i Vestre Aker. Prøv Vestre Aker kirke, som vel før 1861 var sognekirke i Aker. Gaustad sykehus hadde jo en landsfunksjon. Innlagte pasienter (ofte langtids) hadde vel fortsatt hjemstavn i sin hjemkommune. Så det er vel et spørsmal om hvor et eventuelt dødsfall ble registrert og innført i kirkebok.

Ok - så det betyr ikke at han bodde på Rustadeje på Toten når Martinus ble konfirmert! Den er grei! :) Vennlig hilsen Vegar Johansen

Tenker at Olaf og foreldrene brukte Eivind slik det står ved konfirmasjon og f.t. 1900 selv om han står som Edvin ved dåp og f.t. 1885, men at det daglig var bare Olaf. Men dette blir jo spekulasjoner når vi (føreløpig) ikke har etterkommere å spørre. Det kan jo fortsatt leve etterkommere som kjente han. Vet ikke om dette kan kalles normalisering av navn, de er jo ganske forskjellige i uttale. Hans og Else Marie fikk også en dødfødt sønn den 20.2.1884. SAO, Rakkestad prestekontor Kirkebøker, F/Fb/L0001: Ministerialbok nr. II 1, 1878-1899, s. 72 Brukslenke for sidevisning #1 1884: https://media.digitalarkivet.no/kb20060627080076 Vedrørende bosted for Else Marie da hun døde, virker det som klokkeren "blingsa" på linjene. Nr 85 nedenfor i Min.bok bor i Strandgaden. SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. I 14, 1890-1906, s. 117 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060718030002 Det samme gjør nr 81 på neste side i Klokkerboken SAO, Halden prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0009: Klokkerbok nr. 9, 1885-1908, s. 331 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061003050507 Kongegaarden bør vel være det rette. Har nettopp snakket med søster til Karl Edgar Nethus om hennes bestemor og Olaf sin halvsøster Karoline. Karoline ville nødig snakke om sin farsside og hadde ikke kontakt med noen av de, kun sin morsside. Karolines fortalte at moren døde da hun var 7 år, og at hun vokste opp hos sine morforeldre. Moren var ikke gift og Karoline hennes eneste barn. Karolines etterkommere er fortsatt veldig spente på hvor det ble av hennes halvbror Olaf og eventuelle etterkommere og vi takker for god hjelp så langt.

Gaustad sykehus var det første moderne psykiatriske sykehus i Norge. Det holder til i Sognsvannsveien 21 i Oslo, og ble åpna 1. oktober 1855. Det er i dag en del av Oslo universitetssykehus https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Gaustad_sykehus ---- Sognsvannsveien Motiv fra Sognsvannsveien i Oslo. Foto: Stig Rune Pedersen (2015) Sognsvannsveien på Gaustad i Bydel Nordre Aker og Bydel Vestre Aker i Oslo kommune går nordover fra rundkjøring ved Klaus Torgårds vei ved Rikshospitalet trikkeholdeplass. Den er bomvei fra plassen Tuggerud og videre nordover mot Sognsvann. Veinavnet er et gammelt lokalnavn. Tidligere gikk veien fra Slemdalsveien, men ble omlagt i forbindelse med byggingen av Rikshospitalet. Nr. 9. Bygning for preklinisk medisin ved Universitetet i Oslo, oppført i 1978, ark. Hultberg, Resen, Throne-Holst og Boguslawski A/S. Den inngår fra 1999 i det nye Rikshospitalet. Nr. 10-20: Rikshospitalet. Nr. 21: Gaustad sykehus. Nr. 51: Snusrud, husmannsplass under Vestre Gaustad. Nr. 53-65: Senter for barne- og ungdomspsykiatri, åpnet 1963 og 1968. Nr. 59: Tidligere Sognsvann skole, nå del av Nordre Aker skole. Nr. 67: Nordre Aker skole. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Sognsvannsveien

Jan Ove, Gårdnavnet kan leses på to måter, enten som "Jens(...)" eller "Jms(..)". Både alminnelig og skolert oppfattelse av ortografien støtter begge lesemåter. Men siden vi kjenner til et gårdsnavn Imset i Løten og ikke umiddelbart til noen gård som begynner på "Jens", så kan vi dermed forsøke å lese med tanke på å gjenkjenne en bokstavering "Jms", og hårfint synes en rimelig tolkning å vippe i retning av "Jms" heller enn "Jens". Ideelt bør tekster leses fritt, altså uten å ville lese bestemte bokstaver inn, dog hjelper det alltid litt på å finne støtte de aktuelle gårdsnavnene. En mulig sammenligning ligger i gårdsnavnet "Omang (stuen)" i nr. 25 på høyre siden. Der har man kombinasjonen vokal forbokstav <O> med etterfølgende konsonant <m>, som også gir umiddelbar overgang til <m> slik som ovenfor. Her finnes også en <n> til ytterligere sammenligning. Mvh Are

Genealogen nr. 2, 2017 er sendt ut til NSFs medlemmer og abonnenter. Jeg mottok mitt eksemplar i går. http://www.genealogi.no/nytt-nummer-genealogen-sendt/ Her er litt av innholdet: Formannens spalte: For deg som vil videre Are S. Gustavsen: Skoleholderen fra Gausdal. Tore Anderssøn Kvisberg – et 1700-talls eksempel fra den innenlandske migrasjon Rønnaug Hartz: En 13-årings dagbok fra 1850-tallet Petter Falch Vennemoe: Jacob Andersen Dishington Dag Trygsland Hoelseth: Mer om Rosenbaum og Rogg Lisbeth Løchen: 200-årsjubileum for skipet De Zee Ploegs havari utenfor Bergen DTH

Hans Olsen hf g Hotelvært 1847 Varteig Sm" Tellingsår: 1900 Kommune: Halden Kommunenummer: 0101 Gatenavn: Jernbanegaden Gatenr: 792a1 Bydel: Gårdeier: Wognmand Josef Brynildsen Antall leiligheter: 3 Antall personer registrert på bostedet: 23 Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Josef Brynilsen hf g Vognmand 1849 Sverige Hanna Olava Brynilsen hm g 1850 Id Sm Karl Kristian Brynilsen s ug Kjører for Faderen 1882 Fredrikshald Sm Marie Natalie Brynilsen d ug 1886 Fredrikshald Sm Trine Josofi Brynilsen d ug 1890 Fredrikshald Sm Olga Marie Olsen tj ug Tjenestepige 1881 Sverige Karl Rudolf Andersen tj ug Tjenestegut 1879 Sverige Karl Ørn tj ug Tjenestegut 1878 Sverige Otto Wilhelm Hansen hf g Spisevert & Restauratør 1856 Fredrikshald Sm Mathilde Charlotte Hansen hm g 1858 Fredrikshald Sm Nora Wehelmine Hansen d ug I Famelins Jelp 1880 Fredrikshald Sm Charlis Wiljam Hansen s ug Elektrikarbeider 1883 Fredrikshald Sm Otto Wilhelm Hansen s ug Skolepligtig 1887 Fredrikshald Sm Pauel Henry Hansen s ug Skolepligtig 1889 Fredrikshald Sm Gunnar Monrad Wigtor Emanuel Hansen* s ug ikke Skolepligtig 1893 Fredrikshald Sm Wenie Elisqa Hansen d ug ikke Skolepligtig 1899.03.10 Fredrikshald Sm Alma Charlotte Johansen tj ug Stuepige 1874 Sverige Lfrida Wehelmina Olson tj ug Kokepige 1880 Sverige Hans Olsen hf g Hotelvært 1847 Varteig Sm Else Marie Olsen hm g 1844 Rakkestad Sm Olaf Eivind Olsen s ug 1885 Fredrikshald Sm Juliane Johansen tj ug Tjenestepige 1884 Berg Sm Peder Pedersen el ug Hotel-Bud 1882 Sandeherred JL http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=0101&kenr=004a&bnr=0012&lnr=03 ---- Begravde: 1905-12-16 Første Forrige Neste Siste Vis tabell PERMANENT ID: hg00000000856396 Del Skriv ut Side: 117 Løpenr: 84 Skannet side: kb20060718030002 År: 1905 Jordfestelsesdato: 12-16 Begravelsesdato: 12-16 Melder: - Sogn/kirke: Halden Merknader: Enkemannen f.1847. Behandlet av dr. Tandberg, anmeldt 12/12-05 Tilhørende personer: Løpenr 1 Rolle: avdød Navn: Elise Marie Olsen Stilling/stand: , g Fødselsår: 1844 Fødested: Rakkestad Bosted: Kongegården Løpenr 2 Rolle: pårørande Navn: Hans Olsen Stilling/stand: Hotellvert Fødselsår: - Fødested: - Bosted: https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000856396 Else Marie bodde på Kongegaarden i Halden da hun døde av hjerneslag i 1905. Nr 84 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Ministerialbok nr. I 14 (1890-1906), Døde og begravede 1905, Side 117 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060718030002 ---- I klokkerboken står det Strand Gd (usikker på Gd) på bopel. Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Klokkerbok nr. 9 (1885-1908), Døde og begravede 1905, Side 330 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061003050506 ---- Hvis det stemmer at hun døde på Kongegaarden så er vel det denne boligen. https://www.riksantikvaren.no/Aktuelt/Nettutstillinger/Kongegaarden-i-Halden-aerverdig-bolig-med-internasjonalt-sus

Hei Lene ! Takk for informasjon Hilsen Jan

Legger inn lenken. Troms fylke, Tromsøysund, Balsfjord i Malangen, Pantebok nr. 32 (1919-1921), Pantebokside, Side 145 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20080422670650

Takker for linkene til avisinnleggene. Disse har jeg tidligere lest og kjenner til. Imøtekommende og hjelpsomme er de helt sikkert. Men et slikt ubetydelig spørsmål er ikke sikkert er høyt prioritert, også skal det sies at jeg selv heller ikke har purret :) Men i mellomtiden på et evt. svar så ønsker jeg å se om det kunne være noen her inne som også satt med informasjon. PS. Navn er endret Mvh Roy Ole Jakobsen

Imsetstuen http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS38456%408723=on

En lengre nekrolog om Tobias Sørensen finner du i denne - Social-Demokraten 1921.08.30, side 3 - https://www.nb.no/nbsok/nb/1acf2f80ba9308588d0c3219652d76a6?index=1#1 Har lagt ved innledningen....

Mannen og sønnen levde ihvertfall da Else Marie døde i 1905 - # 198 - Østfold fylke, Halden, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1901-1914), Dødsfallsprotokollside, Side 23b-24a, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20090520320867

Her er vielsesattesten som bekrefter ekteskapet i 1944.

Ja, det stemmer. Det var min oldefars 2 kone. Hun ble kalt "Lina" og kan såvidt huske henne. Hun levde og døde i Skiptvet. Karl Edgar (død 2012) var min fars fetter og fortsetter søket litt etter at han ble borte. Har registrert at Else Marie døde 12.12.1905. Takk for at du tar deg tid til å hjelpe Ann-Mary. Leiter selv nå i aviser på NB, men det er litt tungvint å måtte dra på biblioteket for enkelte aviser etter 1921.

Mor til Olaf Eivind døde 12/12 1905. Elise Marie Olsen Nr 80 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Klokkerbok nr. 9 (1885-1908), Døde og begravede 1905, Side 330 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061003050506 ---- Ser at Hans Olsen hadde et barn utenfor ekteskap Slektsforum: Karl Edgar Nethus Ble registrert: 14 Des 2008 10:49:48 Innlegg: 43 Bosted: ASKIM Skrevet: 13 Jan 2010 13:00:24 Tittel: Farmors halvbror. Min farmor Karoline Hansdatter ble født 17. mai 1880 som såkalt "uægte" barn.Hennes mor Elen Gurine Olsdatter døde 15.12. 1886 så farmor vokste opp hos sine besteforeldre Ole Andersen og Marie Gulbransdatter og sine onkler Anders og Johan på Sandtangen i Varteig. Som far er registrert Hans Olsen Haugen fra Haugen i Varteig. døpt 26.12.1847. Ole og Marie fra Sandtangen står oppført som faddere ved Hans dåp. Det var vel ikke så uvanlig at naboer var faddere på den tiden. Hans Olsen Haugen gifter seg 05.12.1883 med Else Marie Ellefsdatter fra Erte i Degernes. Datter av Ellef Brynildsen Erte. Hans og Else Marie flyttet til Halden, han står oppført som hotelvert i Jernbanegaten 792. Gårdeier er Josef Brynildsen (Ft 1900). Etternavnet kan tyde på familie med bonden på Erte. Hans og Else Marie fikk sønnen Olaf Edvin, eller Eivind (skrives forskjellig i dåp og konfirmasjon i kirkebøker Halden). Han er døpt 11.03 1885 og konfirmert i Halden 1900. Jeg finner at moren er død 12.12 1905 av hjerneslag, bosted Kongegaarden. Har ikke klart å finne mer data på Hans og sønnen. Olaf Edvin var farmors halvbror. Hun nevnte aldri med et ord noe om sin far,hun døde i 1977 og tok hemmeligheten med seg,hvis hun visste noe om faren sin. Det hadde vært interessant å vite om min far hadde søskenbarn han ikke visste om. Har noen vært borti denne familien? Og kan de gi noen ledetråder? mvh Karl Edgar Nethus. http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=84844----

Konfirmerte i Fredrikshald prestegjeld 1890-1906 Side Lp.nr. År Dato Sokn/Kyrkje 2141 331 6 1900 30.9.1900 Halden Rolle Stilling Førenamn Etternamn Kjønn Bustad Fødestad Fødd dato Fødd år Døypt Vaksinert Karakter 6421 Konfirmant Olaf Eivind Olsen M Jernbanegata 792 Halden 11.3 1885 10.5.1885 30.7.1887# T 6422 Far Hotelvert Hans Olsen 6423 Mor , Hustru Else Marie Ellefsd http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=kf01011890&gardpostnr=2141&personpostnr=6423&merk=6423#ovre Nr 6 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Ministerialbok nr. I 13 (1890-1906), Konfirmerte 1900, Side 331 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060718020351 ---- Det er skrevet feil navn på ham ved konfirmasjonen. Det står Oskar EDVIN i ministerialboken(ikke Oskar Eivind) Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Ministerialbok nr. I 11 (1878-1889), Fødte og døpte 1885, Side 106 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060906020343 Det samme står det i klokkerboken. Nr 54 Østfold fylke, Fredrikshald i Halden, Klokkerbok nr. 8 (1885-1899), Fødte og døpte 1885, Side 7 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061003040010 ---- Kildeinformasjon: Folketelling 1885 for 0101 Fredrikshald kjøpstad Gå til kilde Fylke: Østfold Kommune (1947): Halden Geografisk område: Fredrikshald komm. Startår: 1885 Sluttår: 1885 Registrert av: Steinar Wilhelmsen Tellingskrets: 015 15de Rode Bosted by: 0544 !! Bydel: 15de Rode Gårdens nr.: Lno. 836 Mno. 668 Tellingskrets: 015 15de Rode Bosted by: 0544 !! Tilbake til søkRapporter SkannetHBR Person: 007 Olaf Edvin Olsen Første Forrige Neste Siste Vis tabell PERMANENT ID: pf01053249008377 Del Skriv ut Rolle: - Husholdningsnr: 00 Personnr: 007 Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - Kjønn: m Alder: - Fødselsdato: 1885 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Sedvanlig bosted: - Antatt oppholdssted: - Merknader: - Mer informasjon: Arbeidsledig: - Trossamfunn: - Sykdomstilstand: - Sykdomsvarighet: - Forsørgers livsstilling: - Slektsskap med ektemann: - Tilflyttet: - Adresse ved forrige telling: - Flyttet fra adresse: - Bygning for natteopphold: - Statsborgerskap: - Etnisitet / fars etnisitet: - Mors etnisitet: - Språk: - Etasje: - Skole: - Hjemstavnskommune: - Sted ved forrige telling: - Flyttet fra sted: - Beboere: 001 Carl Syvertsen H.nr: 00 Alder/født: 1855 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: Snedkerformand 002 Kristine Syvertsen H.nr: 00 Alder/født: 1863 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 003 Christian Gunerius Syvertsen H.nr: 00 Alder/født: 1884 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 004 Bolette Marie Andreasdatter H.nr: 00 Alder/født: 1830?? Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: Fattiglem 005 Hans Olsen H.nr: 00 Alder/født: 1847 Fødested: Varteig Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: Handelsborger (Fedevarehandler) 006 Else Marie Olsen H.nr: 00 Alder/født: 1843 Fødested: Rakkestad Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 007 Olaf Edvin Olsen H.nr: 00 Alder/født: 1885 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 008 Berthe Taralsdatter H.nr: 00 Alder/født: 1806 Fødested: Rakkestad Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 009 Karine Elefsdatter H.nr: 00 Alder/født: 1833 Fødested: Rakkestad Bostatus: mt Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 010 Edvard Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1838 Fødested: Skjedsmo Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: Lokomotivfører 011 Inger Anette Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1844 Fødested: Aker (Østre) Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 012 Emil August Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1868 Fødested: Sverrige Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 013 Sigurd Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1870 Fødested: Sverrige Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 014 Wessel Adelsten Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1872 Fødested: Sverrige Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 015 Hedevig Mathilde Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1880 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 016 Azora Emilie Eriksen H.nr: 00 Alder/født: 1883 Fødested: Fredrikshald Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 017 Marthe Marie Jensen H.nr: 00 Alder/født: 1800 Fødested: Skjedsmo Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 018 Thorvald Oscar Olsen H.nr: 00 Alder/født: 1842 Fødested: Drøbak Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: Huseier, Skipperborger (Farer for det meste tilsøs som Styrmand) 019 Henriette Amalie Olsen H.nr: 00 Alder/født: 1840 Fødested: Drøbak Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - 020 Anna Kristine Olsen H.nr: 00 Alder/født: 1868 Fødested: Drøbak Bostatus: - Familiestilling: - Sivilstand: - Yrke: - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053249008377

Du finner en datter nede på s. 51 i Hamreboka 1 her: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080308058 Dertil har de datteren Ingeborg på Røsland nr. 37 i Hosangerboka, samt tre barn til,. To av disse dør unge, den tredje 20 år gammel. Sønnen du nevner bor på Mjøs nr. 23 og er prestens medhjelper. For øvrig er Amund Anderssen Røslands oldefar på hans morsside bygdehøvdingen Lars Amundsen på Seim i Lindås (mitt 10 X opphav).

New York Juvenile Asylum records (Children's Village), 1853-1954 Creator: New York Juvenile Asylum. Phys. Desc: 117 linear ft. (31 document boxes, 1 half document box, 104 custom-made boxes) Call Number: MS#1488 Location: Rare Book & Manuscript Library View CLIO Record and Request Material >> ONLINE INFORMATION Online Finding Aid BIOGRAPHICAL NOTE The New York Juvenile Asylum (NYJA) was founded in 1851 by a group of prominent businessmen and professionals concerned about vagrancy among poor children in New York City. The Asylum was designed to house, educate, reform, and find placement for the numerous homeless and runaway boys and girls found daily on the streets of New York. The founders conceived of the Asylum as a place for non-delinquent children--an alternative to the punitive House of Refuge for young criminals. After operating in Manhattan for over half a century, the NYJA moved to Dobbs Ferry, New York, where it became a boy's school. In 1920, the institution was renamed Children's Village, and it continues to operate under this name today. From 1854 to 1905, NYJA occupied a large building in Washington Heights on 176th Street between Tenth and Eleventh Avenues. The building was the hub of a larger social services network that extended throughout New York City and into the towns of the West. Children reached the Asylum in several ways. Many were found vagrant or committing petty theft and were delivered to the NYJA by the police. Others were removed from homes that were deemed unfit, and quite a few were surrendered by parents or relatives too poor or too incapacitated to care for children. No matter their origin, children first arrived at the House of Reception on West Thirteenth Street where they were assigned a case number. After a few days assessment at the House of Reception, staff sent appropriate cases uptown to the Juvenile Asylum, where children received six hours of schooling a day as well as moral, religious, and vocational training. Many of these children traveled to the West (on "orphan trains") where they were indentured to farmers. The NYJA had a permanent agent stationed in Illinois to assist in placing children with families. The Asylum kept track of the children until they reached adulthood, sometimes corresponding with orphans and the families with which they were placed for years. These materials provide abundant information about the experience of "orphan train" children apprenticed to Western states. Not all children at the NYJA were truly orphans and many were released to parents or family members after periods of financial difficulty had passed. No records exist for these children after they were reunited with families. At the dawn of the twentieth century, as new ideas about social work spread though the United States, the building in Washington Heights began to feel cramped and outdated. In 1901, the trustees of the NYJA held an architectural design competition for a suburban facility to be built on a farm in Dobbs Ferry, twenty miles north of Manhattan. The winning design featured a cluster of residential cottages that quickly earned the nickname "Children's Village." The new facility had space for less than a third of the youth who had lived in the Manhattan asylum. Before the 1905 move, female, African-American, Jewish, and Catholic children were sent home or to other institutions. In 1920, during a reorganization that promoted a therapeutic model of care, the institution's name was officially changed to "Children's Village." Children's Village still operates as a treatment center and residential facility for boys in Dobbs Ferry, New York. SCOPE AND CONTENTS This collection consists primarily of ledgers used for record keeping at the New York Juvenile Asylum and Children's Village. The collection of ledgers, while large, is also fragmentary and represents a minority of the total volume of records NYJA produced. The majority of the ledgers document the movement of children through the asylum system, from arrival at the House of Reception to discharge to family or apprenticeship in the West. The ledgers also concern financial operations, committee minutes, and daily operations at the Asylum in Manhattan as well as the Dobbs Ferry Children's Village campus. Correspondence copybooks contain onionskin paper impressions of letters regarding institutional operations. Several of the ledgers contain papers and correspondence interleaved with the bound pages. Many are in fragile condition. A small number of reports and papers from a 1931 institutional survey are also included. SUBJECTS Charities--New York (State)--New York. Children's Village (Dobbs Ferry, N.Y.) Children--Institutional care--New York (State) Children--Middle West. Correctional institutions--New York (State) Indentured servants--Middle West. Juvenile detention homes--New York (State) New York (N.Y.)--Social conditions. Orphanages. Orphans. Orphan trains. Poverty--New York (State)--New York. Registers (lists). Runaway children. Social service. http://www.columbia.edu/cu/lweb/archival/collections/ldpd_6909466/

Tusen takk :) En kandidat til John (Johannes) født 1904 i FT1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MV3W-6W6 New yorks juvenile asylum var vel kanskje et barnehjem??

Takk Ann-Mary. Nei, det hadde jeg ikke sett, men jeg har Amund Anderson og Marthe Gudmundsdtr. fra tidligere i slektsprogrammet. Jeg hadde en mistanke om at det var slik. Jeg skulle imidlertid fortsatt ha likt å se hva bygdeboka sier. Geni er ikke noe jeg bruker som sikker kilde.

Takk for det, Ann-Mary, da var det bare dødsannonsen jeg venter på.....

The 1930 United States Federal Census Name: John Petersen Birth Year: abt 1904 Gender: Male Race: White Birthplace: New York Marital Status: Married Relation to Head of House: Head Home in 1930: Brooklyn, Kings, New York, USA Map of Home: View Map Street address: Southgate Court Ward of City: pt A D 16 Block: H House Number: 19 Dwelling Number: 12 Family Number: 21 Home Owned or Rented: Rented Home Value: 45.00 Radio Set: Yes Lives on Farm: No Age at First Marriage: 26 Attended School: No Able to Read and Write: Yes Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Denmark Able to Speak English: Yes Occupation: Doorman Industry: Franklin S Class of Worker: Wage or salary worker Employment: Yes Household Members: John Petersen 26 Marie Petersen 24 The 1930 United States Federal Census Name: Marie Petersen Birth Year: abt 1906 Gender: Female Race: White Birthplace: New York Marital Status: Married Relation to Head of House: Wife Homemaker?: Yes Home in 1930: Brooklyn, Kings, New York, USA Map of Home: View Map Street address: Southgate Court Ward of City: pt A D 16 Block: H House Number: 19 Dwelling Number: 12 Family Number: 21 Age at First Marriage: 24 Attended School: No Able to Read and Write: Yes Father's Birthplace: Italy Mother's Birthplace: Italy Able to Speak English: Yes Occupation: Dressmaker Class of Worker: Wage or salary worker Employment: Yes Household Members: John Petersen 26 Marie Petersen 24

The New York City, Marriage License Indexes, 1907-1995 Name: John L Petersen Gender: Male Marriage License Date: 26 Oct 1929 Marriage License Place: Brooklyn, New York City, New York, USA Spouse: Florenda M Rapisarda License Number: 20478 The Vermont, Death Records, 1909-2008 Name: Florinda Marie Petersen [Florinda M Petersen] [Florinda Marie Rapisarda] Gender: Female Birth Date: 15 Oct 1906 Birth Place: Brooklyn, New York Residence Place: Burlington, Vermont Death Date: 13 May 1992 Death Location: Inpatient Death Place: Burlington, Chittenden, Vermont, USA Father: Gusippe Rapisarda Mother: Josephine [Josephine Stratziara] Cause of Death: Congestive Heart Failure Manner of Death: Natural Veteran: Not applicable Date Filed: 15 May 1992 Vital Event Type: Certificate of Death

The U.S., Social Security Death Index, 1935-2014 Name: John Petersen SSN: 117-05-0170 Last Residence: 02852 North Kingstown, Washington, Rhode Island, USA BORN: 18 Aug 1904 Died: Mar 1982 State (Year) SSN issued: New York (Before 1951) The U.S., Department of Veterans Affairs BIRLS Death File, 1850-2010 Name: John Petersen Gender: Male Birth Date: 18 Aug 1904 Death Date: 18 Mar 1982 SSN: 117050170 Branch 1: ARMY Enlistment Date 1: 6 Dec 1926 Release Date 1: 7 Jun 1929

Providence Journal (Rhode Island) , Saturday, March 20, 1982

Den Margrethe som var gift med Axel Axelsen må jo nødvendigvis ha vært datter av Anna Hansdatter/Anders Larsen på Sommerhus i Hadsel. Alle kilder her peker i samme retning på tross av feil navngiving og sammenblanding mellom Vesterålen og Lofoten. Det vesentlige her er jo hvilken Margrethe som var gift med Axel Axelsen, og med 2 uavhengige kilder som forteller at hun var datter av Anna Hansdatter som igjen i en tredje kilde benevnes gift med Anders Larsen i Hadsel så er det for meg gitt at det her er en korrekt identifikasjon. Om Margrethe er identisk med nr 4. NN i paroversikten over eller om hun var født mellom Hans og Eilert blir ren gjetting. Hun bør uansett være identisk med "Margrethe Jacobsdatter" i 1801 som da sannsynligvis er feiltranskribering fra originalen. Her må du sjekke hva som står i originalen, men uansett om de hadde en fosterdatter der eller ei så tyder jo alt på at Margrethe er korrekt identifisert via disse skiftene.

Jetmund Olsen død 74 år gammel 8 februar 1836 i Bergen begravet 12 februar i Domkirken (St. Jacob) i Bergen. Han var Almisselem. https://media.digitalarkivet.no/view/8652/129 NR 30

Jeg tror det er far og sønn, ja. For ordens skyld: Dåpen: https://media.digitalarkivet.no/kb20051011060693 Foreldre til Johan Sørensen f. 17.5.1847 i Brevik, er Søren Andersen og Anne Elisabeth Sørensdatter. I folketellingen for Brevik 1865 er ikke Johan nevnt sammen med foreldrene sine. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038127002358 I et generelt søk på "Johan Sørensen" født i Brevik finner jeg bare en annen person, og han er født i 1857, og kunne altså ikke være en 17 år gammel sjømann i 1864. Dødsfallet i Ministerialboka http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051011060962.jpg

Endret navnet, leste tydeligvis ikke godt nok før jeg registrerte meg. Da følger jeg med der så ser vi. Takk.

Rachel Massie (Marie) Hansdatter døde 90 år gammel i Bergen Død 7 september og begravet 11 september 1841 i Domkirken som Almisselem https://media.digitalarkivet.no/view/8334/105 NR 85

Å finne skuddår er lett; de to siste tallene i et årstall må kunne deles på fire :-)

Takk for svaret , Olavius Larzen von Oslo. Morsomt. Har humret litt en stund før jeg skrev dette. Jeg får sånne Holberg -vibrasjoner når jeg leser den familien Fosse tråden. Det er viktigere å hete Erasmus Montanus enn Rasmus Berg. Og fiinere. Jeg er Norges minst dyktige slekts-undersøker , men jeg skjønner at man SKAL dokumentere alt man finner ut om slekt. Når det gjelder slekt og DNA har jeg ingenting å komme med. Jeg vet at min sønn OLA er min fordi jeg var tilstede ved unnfangelsen på UNN Tromsø. At min far , Hilmar ,er min far , kan jeg kun stole på min mor ,Sølvi Vi bør stole på det som er skrevet hilsen Odd Einar Tømmerås

Her er ei tingbokinnførsle frå 1743, der Anders Magnesen Maurset sine brør og svograr gjev han skøyte på Maurset: https://media.digitalarkivet.no/rg20090402640741 Brørne og svograne var Knud Magnesen Osnes, Mons Magnesen Roti, Peder Knudsen Maurset, Knud Gundersen Dobakk og Torbiørn Arnesen Gjørven.

Kanskje hun var i Sverige ? Det står her at hun var utflyttet til Tärna i 1874.: http://sijtijarnge.no/sorsamiskeslekter/vefslapsk/sida2/h____18d.htm

Dette er en ganske interessant debatt. Med bakgrunn i bibliotekmiljø skal jeg legge til at man må ha en standardisering av navneformer dersom man skal ha fullstendig gjenfinning i kortkataloger (den gang de fantes), men også i databaser for å sikre fullstendig gjenfinning. I den game "gode" kortkatalogen hadde mange eldre tiders forfattere en hel del henvisningskort fra ulike navneformer til den standardiserte. I dagens digitale kataloger og tekstbaser er jeg ganske overbevist om at denne løsningen svekkes slik at man faktisk ikke kan regne med fullstendig gjenfinning på en navneform fordi mulighetene i dag til å endre navn nærmest er blitt uendelige. De som registrerer gamle kirkebøker bruker vel den navneformen som er oppgitt, selv om f.eks. fødsel-, konfirmasjons- og andre oppføringer er ulike? Å lage en standardisering må vel være utenfor enhver mulighet? Vi vil for all framtid "slite" med ulike navneformer på personnavn, steder etc. Som barn og ung gutt var jeg ofte på familiens hytte i Sør-Trøndelag. Jeg elsket å lese kart, og på 60-tallet hadde fortsatt flere steder i landet gamle kart. Jeg fant da følgende navn på et høydedrag i nærheten av hytta: Raaaasen. Jeg brukte noe tid før det gikk opp et lys for meg.....

Her er eit forsøk på transkribering av tingbokinnføringa som Inge svært så godvillig la ut. Sjå nederst side 174a og øverst side 174b dito, publiseret et Skiftte Liqvidations verk, eftter afgangne Borni Rasmusdatter Lund den 31: Maij 1743 og hvoraf kunde sees at der i Boen var 1 Løb Smørs Leje udi bemeldte Gaard Lund med Bøxel og herlighed a 1 rd, [smmerker ?] er 72 rd. 14 marker Smørs Leje udi den Gaard Sigdestad for 14 rd. og 2 pund 12 marker udi den Gaard Yttre Røed a 5 ort: Marken er 50 rd Hvoraf igien blev udlagt til Enkemanden Hans Monsen paa hans Hovidlod 1/2 Løb Smørs Leje udi Gaarden Lund for 36 rd, 1 pund 6 marker Smør udi Gaarden Yttre Røed for 25 rd: og 7 marker udi Gaarden Sigde,, stad for 7 rd:, ældste Søn Rasmus Hanssen paa hans arvelod 14 marker udi den Gaard Lund for 14 rd, anden Søn Anders Hanssen Førde li,, geledes 14 marker i Gaarden Lund for 14 rd: tredie Søn Mons Hanssen Rogsund 8 marker i Lund for 8 rd: og 7 marker i Yttre Røed for 5 rd: 5 ort: fierde og yngste Søn Hans Hansen Røst 15 marker i Gaarden Yttre Røed for 12 rd: 3 ort: ældste Datter Ane Hansdatter Høgnes 8 marker i gaarden Yttre Røed for 6 rd: 4 ort: , og yngste Datter Gunj Hans datter Sigdestad, 7 marker udi Gaarden Sigdestad for 7 rd: hvilken Ting Lysning saaledes blev teignet paa Skifttebrevet til fuldkomen eftterretning.

Forsøk: Hans Tollefsen PiokerudsEje hans Søn Tomas. Test: Eric Piokeruds K. Eli, Ingeborg Tors D: Opsahl. Berthe Si= vers D: Kauferud(?) , John Ingebretson ibm, Jens Siverson ibm – I høyre marg: 20. S: p T introd: Edit: Ser av kart at Kauserud er i nærheten av Pjåkerud, så selv om det vitterlig ser ut som en «f», er det kanskje en «s»(?)

For min egen del syns jeg det viktigste signalet her er at det jobbes med å gjøre forumene mer tilgjengelige - uansett hva utkommet blir på kort sikt. Og jeg håper dette vil kunne føre til andre endringer også. For eksempel at det blir åpnet for at funksjonaliteten med bruk av emneknagger og evt. emnesky (som jeg vet ligger i løsningen allerede, men som er blokkert for oss vanlige brukere) blir tilgjengelig. For min egen del dreier mye av mine søk seg om reisende/tatere, og jeg savner en enkel måte å finne innlegg - både nye og gamle - som omhandler denne folkegruppen. Og dette er jo bare ett eksempel. Andre eksempler er sjøfolk, emigranter, skogfinner, samer, militære, forfedre bosatt i ulike landsdeler, osv, osv. Med emneknagger tilgjengelig (gjerne en forhåndsdefinert liste for å unngå eventuelt kaos), ville det også være mulig å for eksempel slå sammen brukerforumet med forumet for tyding av skannede kilder og kilderegistrering - hvilket - etter min oppfatning vil gjøre det enklere for oss brukere å forholde oss til en større helhet av de ressursene Digitalarkivets fora representerer - både når det gjelder å poste nye emner, og å finne frem i dette enorme havet av utrolig og brukergenerert kunnskap. Mvh Morten Aasberg

Eg støttar innlegget til Torbjørn 110%. Eg trudde tanken var å unngå sløsing med ressursar; ikkje berre for at personalet i arkivverket må slå opp same opplysningi fleire gongar for ulike brukarar, men òg risikerer me å måtte venta so lenge på svar at ein kanskje set himmel og jord i rørsle for sjølv å finna svar gjennom ekstra reising til og frå lesesalane på arkivi. For meg og andre rørslehemma ville det vera ei kjempestor påkjenning, både økonomisk og ikkje minst fysisk... Ein føresetnad for at Arkivverket endrar politikk med omsyn til kjeldeoppslag må etter mitt syn vera at ALLE kjelder ligg føre i skanna og/eller transkribert form, og der veit me at det framleis er langt fram... Om den dagen ein gong kjem, vil truleg lesesalane verta mykje mindre belasta enn i dag, og arkivverket kunne spara ressursar med til dømes reduserte utgifter til personal...