Toppliste

Nok ein gong har eg heilt tilfeldig kome over ei kjelde som kanskje kan kaste nytt lys over ein del av spørsmåla som Rune Thorstensen starta denne tråden starta med, i dette tilfellet Bernt Janssøn Balchens første ekteskap På kongens rettarting under herredagen (landets øvste domstol fram til 1661) i Bergen i juli 1637, hadde Henrik Kor[e]n saman med wnge Berent Iansen & consortis stemna Bergens-lagmannen Peder Ravn for at han hadde stadfesta borgarmeistrane og rådet [i Bergen] sin dom om ikkje å tildøme Job Jakobssøns brorbarn (Claus Jacobssøn, Henrik Korns kvinne og Berendt Iostßens [!] quinde) arv etter farbroren, på linje med Jobs syster Idke Jakobsdatter. Rettartinget på herredagen slo fast at det var denne landzlough, dvs. Kristian 4.s norske lov, som skulle følgjast, ikkje den danske forordninga om arv frå 1632, slik Bernt og svograne hans hevda. Dermed vart domen frå første og andre instans stadfesta, og Henrik Koren och hans consorter måtte betale lagmannen åtte dalar i kost og tæring. (Norske Herredags-Dombøger. Tredje Række 5-8. Afsigtsbog for 1634, 1637, 1641, 1646. Oslo: Jacob Dybwad 1932: 34) Det er grunn til å undersøkje nærmare om wnge Berent Iansen frå herredagssaka i 1637 er identisk med Bernt Janssøn Balchen. Kjell Fredly viser i innlegg #164 og #167 til ei sak som tilsynelatande (sidelenka funkar ikkje lenger) er frå lensrekneskapa for Bergenhus 1645-46. Her går det fram at sl. Henrik Janssøns barn i Amsterdam har ført heim arv etter farbror sin, sl. Berent Janßen fordum Borger i Bergen, og derfor betalt sjettepengar – kongens del av arv som skulle førast ut av riket. Sannsynlegvis er arvelataren identisk med skipperen Berent Janssen, som 6. juli 1629 førte inn tømmer, salt eller brennevin til Bergen frå nettopp Holland. I 1634/35 var han blant dei fire største ytarane av ringpengar, ei form for hamneavgift. (Bernt Lorentzen: Fra Olav Kyrres tid til 1814. Bergen: Sjøfartsforeningen 1959: 174, 182.) Eksistensen av denne, openbart eldre borgaren med same fornamn og patronymikon som Bernt Janssøn Balchen, kan forklare nemninga wnge på parten i arvesaka frå 1637. Det var ikkje for å markere at han var umyndig (han var openbart gift med ei brordotter av arvelataren), men for å skilje han frå skipperen med same namn. Om det ikkje skulle vise seg at det har eksistert tre eller fleire med denne namnekombinasjonen i Bergen på 1600-talet, har vi her gode indisium (men ikkje bevis) på at Bernt Janssøn Balchen i 1637 var gift med ei (yngre?) syster av Claus Jacobssøn og kona til Henrik Koren. Referatet frå herredagen viser at desse tre må ha vore barn av ein så langt ikkje kjeldebelagd Jacob, i sin tur (halv?-) bror til rådmannen Job Jacobssøn og Ide Jacobsdatter (II gm. borgaren Povel Jacobssøn Smith). Ifølgje Gudrun Johnson Høibo (Slekten Koren. Bind 1. Oslo: Bokstuas forlag 1941: 1ff) viser eit skjøte frå 1623 at kona til Henrik Koren heitte Mari Jacobsdatter. Truleg er det farbrorens namn, Job, som har fått Høibo til å kalle henne Mari Jacobsdatter Dischingtun? i innleiinga til kapittelet. Men Job-namnet har nok kome inn i Dishington-familien gjennom mor til den første Job Dishington, som jo var fødd så seint som ca. 1636, skal vi tru Petter Falch Vennemoe: Jacob Andersen Dishington, i Genealogen 2/2017 (med oppteikningar i ein familiebibel, publisert i NST XXV, som kjelde). Mor til Job Dishington kan ha vore ei syster av konene til Henrik Koren og wnge Berent Iansen (det er nemnt fleire consortis i 1637). Ho var definitivt ikkje, som Vennemoe føreslår i same artikkel, ei dotter av rådmannen Job Jakobssøn – ettersom det nettopp er dennes syster og brorbarn som blir omtalt som hans arvingar/påståtte arvingar i 1637. Allereie i Bergen domkapittels protokoll frå 1610 møter vi syskenparet Job (borger i Bergen), Ide (Erlig quinde) og flere Hendis neste forvante, dei siste diverre namnlause – men det er ei anna historie.

Ved nærmare ettersyn viser det seg at det faktisk er to stader i Fjaler, like i nærleiken av kvarandre som heiter Selvik. Den til høgre ligg faktisk på garden Gjølanger, og då blir det vel ganske sannsynleg at det her har funnest ei stove eller ein husmannsplass, og at det er her Kristine Eliasdotter vart fødd.

Martha Larsdatter var også fra Leikanger. Far Lars Eriksen Husebø, mor Kristine Olsdatter https://media.digitalarkivet.no/view/6910/6 Martha Wang døde i Washington 1961.Hun var også gift kort med en Petersen. https://www.findagrave.com/memorial/122323496?memorialUpdated=Yes 1900 - Husebø https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037344000472 1910 - Husabø https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036718000754 Hennes 3.mann Louis Wang Name Louis Wang SSN 476-03-3717 Last Residence North Dakota Born 5 Feb 1879 Died Dec 1965 State (Year) SSN issued Minnesota - Before 1951 Erik Iversens datter m en sønn Gordon Bernhard Rudolph - 1923–2014 Name Clara Louise Rudolph Birth Date 18 Jan 1898 Death Date 1 Jan 1987 Death County Hennepin Mother's Maiden Name Larson State File Number 000509 Certificate Number 000509 Certificate Year 1987 https://www.wikitree.com/wiki/Larsdatter_Larson_Wang-1

Anne Sylvia søkte om skilsmisse fra sin ektemann Henrich Holm, og fikk Bevilling av stiftsamtmann Trampe i Trondheim den 21 mars 1815 til å leve "adskilt fra bord og sæng"

Martha og datteren Clara Iversen, 1910, Courtenay, Stutsman, North Dakota Household Members: Name Age Louis Wink 31 Martha Wink 34 Clara Iverston 11 Mable Peterson 6 Alfred Peterson 4 Lawerance Wink 1

Tusen, tusen takk til deg Richard. Jeg hadde nesten gitt opp å få hjelp til dette nå. Spesielt fint å få tyda skipenes navn, så går det kanskje an å søke dem opp. Denne rømlingen var min farmors halvbror, og det eneste hullet i etterforskninga på hennes tre. Hilsen Sissel

Hei, De bodde i Corinne, Stutsman, North Dakota. Barna er gravlagt samme sted. Household Members: Name Age Erik Iverson 38 Mary Iverson 23 Iver Iverson 6 Clara Iverson 2 Lewis Iverson 9/12 Christian Larson 18 Søsteren Unni Iversdatter https://www.findagrave.com/memorial/183296659/unni-alickson Home in 1930: Eureka, Brookings, South Dakota, USA Household Members: Name Age Ole Alickson 82 Unni Alickson 70 Emelia Alickson 32 Ida Alickson 28 Iver Alickson 23

hei, I rubrikken "Spesielle Oplysninger..." står: Jnr. 474, 1692/77 Mulkt 4 Kroner 50 øre [- kanskje mulkt i samband med rømming, sjå lenger ned] H.R. N. 2741 [dette viser til nr. i hovudrullen, sjå lenger nede] Liste No. 5 for 1878 [har eg inga forklaring på.] Deretter kjem påmønstringar og avmønstringar: 15/4 76 mønstra på skipet Maria som gjekk frå Larvik til England (og vidare, utvilsomt, det står berre første hamn skuta skulle til], så "avmønstra" han 7/8 76 i Fredriksvern, dvs. han rømte. Dette kan vera forklaringa på boten han fekk. 9/2 77 mønstra han på igjen på same skute, Maria, som gjekk frå Larvik og til England, denne gongen skjedde "avmønstringa" 16/9 77, etter at skuta forliste i Nordsjøen. 13/2 78 mønstra han på skuta Oscar 1st, Larvik til England, og denne gongan mønstra han av på normalt vis, i Larvik, 19/9 78. Etter dette er han overført til hovudrullen med nr. 2741, her: SAKO, Larvik innrulleringskontor, F/Fc/L0007: Hovedrulle, 1876-1886, s. 162 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ru20090423730542 I følgje denne mønstra han på 4/10 78 på Jupiter, i Larvik, skuta skulle til England, (og vidare), han mønstra av 4/12 78 i Lillesand. Ny påmønstring 24/1 79 på Jupiter, i Larvik, til utlandet (Udl.), mønstra av i Larvik 9/7 79. Deretter 16/7 79 på Exelsior, frå Larvik til Hamburg (og vidare), "avmønstring" 1/11 79, han rømte i Baltimore. Litt lenger nede står ein merknad: "1883 ...[?] Jno [Journalnummer] 517/87 Ikke hørt fra ham paa flere Aar." Heilt til høgre (rubrikken Fartstid) står fartstida hans, 18, 8 (18 månader og 8 dagar), dette er fartstid overført frå annotasjonsrullen. I den andre hovudrullen der han også er innført SAKO, Larvik innrulleringskontor, F/Fc/L0008: Hovedrulle, 1876-1886, s. 197 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ru20090423740197 står det 18 8/30 (18 månader og 8 dagar) plus fartstid for dei tre reisene med Jupiter og Exelsior, sum 30,3 (30 månader og 3 dagar). Vennleg helsing Richard

Klikk på den blå lenka til Bind 4. Det tar litt tid å laste opp en hel bok så du må bare vente. Enka Oline Liholt i Kristiania i 1910 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036392005822

Ja, Karen føres som husmannsdatter. Uten at man kommer så mye videre, kan hun i det minste elimineres. Kristians søster ble gift til Elverum. Her et notat fra panteboka: 1828 Pantebok. Solør-Odal 10 fol. 488b - Knud Olsen Riiskjernholtet i Elverum gjør vitterlig at hans hustru Karen Olsdatter er blitt enig med Christian Olsen Waaler, som er hennes bror, om fars- og morsarv til å betale 400 spdl. Arv etter foreldrene Ole Christiansen Waaler og avdøde Marthe Halvorsdatter. Fossum i Elverum den 22. april 1828. Underskriver som Knud Olsen Holtet.

Nei, det behøver selvsagt ikke være tilfeldig. Jacob ble født 1810 og Kristine Eliasdtr. fikk sitt første barn med Kristian Knudsen Hamre i 1815. Det er selvsagt fullt mulig at hun og Peder Molberg/Malmberg fikk flere barn sammen mellom 1810 og 1815.Kristine endte sine dager forøvrig i Davik på gården Nygård i 1878 mens Daniel Danielson døde 1897 på Håvåg i Askvoll. Her er forøvrig Kristine hos sønnen Elias Kristiansen i Havnen, Davik. Hun skrives som enke, men det er jo neppe sant. Daniels døde 1897 og fikk barn med Ingeborg Oddsdtr. i 1844 og med Ingeborg Heljesdtr. Hellem i 1868 og 1873 før de giftet seg med hverandre i 1884. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f61442&gardpostnr=427&personpostnr=2621&merk=2621#ovre

Takk for det Ann-Mary, HULA var nytt for meg, men sparsomt med nye opplysninger. Skal studere nærmere. Var visst populært å rømme i Pensacola. Ser han øverst på samme side i annotasjonsrullen som Anton også gjorde det. https://media.digitalarkivet.no/ru10051102221356 Men Anton kom seg til Stavanger igjen og mønstret på for siste reis den 1.4.1891.

Beklager! Ene lenken er naturligvis til 1865-tellingen. Kirkeboka: https://media.digitalarkivet.no/view/1999/72 Han var fødd 3.10. 1863.

https://app.uio.no/hf/ilos/hula/AllEventData.php?id=21930

Det er ikke din mann som er funnet.

Bodde i Day County - Nat 1st papers - http://history.sd.gov/archives/Data/naturalization/FirstPapersSearch.aspx Her oppgis det f. 1864 og ankomst NY juni 1891 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QS7-99WY-7SYG?i=33&wc=MCYC-LZH%3A357894801%2C357966301&cc=2078640

Julius Halun(Holm) i 1900. Født okt 1866. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MMR3-D7J

Name: Erik Iversen Gender: Male Event Type: Marriage Marriage Date: 12 Dec 1892 Marriage Place: Deuel, South Dakota, USA Father: Iver Pedersen Mother: Maria Andersdtr Pedersen Spouse: Martha Larsen Church Name: St John's Lutheran Church Location: Bruce, South Dakota

Hei Ann-Mary! Da sier jeg igjen tusen takk for alle bidrag! Ha en fortsatt fin helg..

https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000003661147 Grethe var svenske ved Angen. Sogn og Fjordane fylke, Førde, Holsen, Naustdal, Vevring, Haukedalen i Førde, Ministerialbok nr. A 4 (1781-1803), Kronologisk liste 1783, Side 44-45 https://media.digitalarkivet.no/view/11405/23

Takk for kartet Torbjørn. Ja, jeg vil tro det er slik all den tid hun skriver seg både til Selvik og Gjølanger/Gullanger. Og i alle fall to av søskene er døpt på Gjølanger. Men det har altså ikke lykkes meg å finne dåpen hennes, og egentlig slutter sporene etter denne familien der, med unntak av søsteren som var få gården Tross/Trods/Frods i 1801. Det kan jo tenkes at familien etter en god del år i samme området begynte å røre på seg i og med at både Jacob og Kristine ble reisende. Det er jo litt interessant å se at rett over fjorden finner vi Dørhella. Det er flere gårdsnavn her på kartet som kan knyttes til disse familiene.

Even, Boken du gir en lenke til, altså Kjell Haarstad og Aud Mikkelsen Tretvik: Gotisk Skrift. Lærebok med tekster fra 1485 til 1875. Tapir forlag: 1993, synes jo å gi de fleste av de forklaringene du trenger på den samme siden (s. 10). Du har nevnt «bue, sløyfe, stav og kløving». I andre avsnitt, tredje og fjerde linje lyder det «forbindes med hverandre med tynne streker eller bueforbindelser. Denne stilen blir gjerne kalt tekstur, som betyr vevning. Det mest karakteristiske trekket er likevel brytningene som innebærer at buer løses opp i skarpe vinkler, staver knekkes og bokstaver kløves i to deler.». Dette synes jo å være svært forklarende. I tillegg heter det i tredje avsnitt, 2. linje: «Det brukes mange uttrykk fra anatomien i tillegg til karakteriserende ord som bue, sløyfe, stav og kløvning. Det siste innebærer at bokstaven blir skrevet i to deler med noen tynne streker som forbinder bokstavdelene med hverandre. De anatomiske uttrykkene som brukes er ben, fot, hake, hale, hode, hår(-strek), og skulder (-strek). » Det du kanskje savner er fotografiske gjengivelser av bokstavtyper, ord og setninger, hvor altså uttrykkene kan forklares direkte med pekere og merking av hva som er hva i en tekst. Om jeg ikke husker helt feil, så er noe av dette behandlet i Knut Johannessens bok Den glemte skriften : gotisk håndskrift i Norge fra 2007. Jeg anmeldte boken i Genealogen 2/2007, s. 61-62, og fremholdt da at Den glemte skriften hadde løftet lærebøker om gotisk skrift til et høyere pedagogisk nivå. Det finnes også andre bøker, men jeg ville nok begynne med Johannesens bok, for så å gå videre med eldre bøker om Paleografi. Jeg har hatt mye glede av Erik Kromanns Skriftens historie i Danmark : fra reformationen til nutiden (1975). For norske forhold så mangler vi fortsatt lærebøker som dekker tiden før år 1600 i særlig grad, men noe av dette kan avhjelpes ved å lese innledningskapitlene til flere av Riksarkivets kildeutgaver. F. eks. i serien Norske Kyrkjelege Jordebøker, så finnes det mange gode forklaringer på hvilke prinsipper utgiver har benyttet i forbindelse med transkripsjon av den angjeldende kilden. I tillegg finnes ord og uttrykk som f.eks. «suspensjon», «kontraksjon» og «titulus» særlig forklart, noe de regulære lærebokene i gotisk skrift for nybegynnere ennå ikke byr på. Trolig er miljøet for oversettelse av eldre tekster for lite i Norge til at det er noe særskilt marked for slike tenkte lærebøker. Det er jo stort sett miljøet knyttet til den nå noe nedbygde og omorganiserte Kjeldeskriftavdelingen ved Riksarkivet, og tilsvarende miljøer ved de dels omorganiserte Statsarkivene, som innehar den nødvendige autoriserte kompetansen på gotisk skrift. Og disse miljøene byr jo på intern opplæring. Ja, dette svaret ble litt lenger enn jeg opprinnelig hadde tenkt, men så er jo spørsmålet ditt svært aktuelt og ditto interessant. Vennlig hilsen Are

Ellen Hansdatter Balchen døydde i Davik i 1795. I 1800 selde Peder B. Balchen garden sin i Indredavik i Davik til min tipp-tipp-tippoldefar Lasse Andersen Skaar, og han flytta då til Bergen der han døydde i 1807.

Jau, Elseber er ei av dei 3 konene som presten kasta jord på denne dagen, dei andre 2 heiter begge Kari.

Lønner seg å se i kirkeboka for da ser man at merknaden ikke skulle vært med på Elseber Petersdatter. Her er det presten som har holdt regnskap i margen, betyr rett og slett 3 døde koner fra Strandvik sogn, forkortet til Str. Hordaland fylke, Os, Fusa, Hålandsdal, Strandvik, Samnanger i Os, Ministerialbok nr. A 11 (1789-1815), Kronologisk liste 1808, Side 152

????

Både ved konfirmasjonen til Paul Paulsen og ved vielsen er stedsnavnet Aagvig nevnt, og etter som dette har skjedd i Alstahaug prestegjeld, så må dette stedet være Ågvig/ Åkvik i tidligere Tjøtta kommune/ nå Leirfjord kommune. Det er og fødestedet til hans to eldste døtre, født samme år som han ble gift med Mille/ Milla. Lurer fortsatt på dette stedsnavnet som er oppført etter faren Paul Pedersen's navn, som eg ikke helt klarte å tyde. Paul Pedersen, ........... Vefsn (......vatn, Vefsn) ? Kan noen tyde dette? Link til vielsen, 1836 nr. 15 https://media.digitalarkivet.no/view/16578/152 Dette kan være riktige personer. Det eg har funnet tidligere av opplysninger antyda at Paul Paulsen var født på Halsøen (Halsøy), til noenlunde samme tidspunkt. Men det spørs om eg får dette bekrefta før neste bygdebok for Vefsen utkommer ca. 2020. Som trolig er blant annet for det aktuelle området, inkl. Elen Larsdatter's bosted Marchen (Marka). Litt lenge å vente i 3 år, om det ikke kan dukke opp opplysninger underveis. Noen vet sikkert noe, av de som pusler med slekt i Vefsn! Fant for øvrig både nye og supplerende opplysninger om Pauls kone Mille og hennes familie og slekt, i den bygdeboka for Vefsn som kom ut nå i høst. Og som til nå har ført til at slektstreet mitt har fått mange nye navn på personer, som eg ikke har hatt kjennskap til tidligere. Får si takk for hjelpa så langt, for de opplysningene som finnes overfor, vedrørende nevnte personer. Kjekt å kunne henvende seg til dere som bistår hær på Forumet. Mvh Asbjørn Nordøy

Hans Jonsen Grønset og Peder Jonsen Grønset. Det er vel ikke sikkert at disse to var brødre, men om de var det, så er kanskje Yset hjemgården? I manntallet 1701 finner vi i alle fall brødre med disse navnene, 5 og 1 1/2 år gamle på Yset. Aldersmessig skulle det passe godt. Det er skifte etter faren deres Jon Hansen i 1714. Mors navn er ved denne anledningen oppgitt å være Karen Olsdatter. Det virker som at eldste datter til både Hans og Peder har hett Kari. Oppkalling ser derfor ut til å underbygge teorien om at disse to var fra Yset.

The U.S., Find A Grave Index, 1600s-Current - https://www.findagrave.com/memorial/143899515 Name: Paul Meyer Cold Birth Date: Jul 1830 Birth Place: Norway Death Date: 12 Nov 1911 Death Place: Key West, Monroe County, Florida, United States of America Cemetery: Key West Cemetery Burial or Cremation Place: Key West, Monroe County, Florida, United States of America Paul Cold was married to Bergitha Augusta Klaeve on 5 jun 1854 - Domkirken, Bergen, Hordaland, Norway. He brought his family to Key West in the 1870s. Norway's selective baptisms show nine children for Paul and Bergitha but only five were present in the 1880 census. His occupation was house painter.

30 Septbr. | 24 Novbr. | Tobias | uægte | Ungkarl og Gmd [gårdmann] Peter Tobias Tobiassen Rothveldt og Pigen Sophie Pauline Johansdatter (Nicoline Nilsdtr [skrevet over]) Stølevig under Immerstuen | Anne Elisabeth Haagensdtr Stølevig, Christine Nilsdtr Do, Lorentz Larssen Stølevig, Kastinius(?) Lorentzen Do, Ole Andreas Olsen Stølevig | 2den October af Edward Ellevsen Stølevig | Moderen Nicoline Nilsdttrs Stedfader Lorentz Larssen Stølevig opgav som barnefader Ungkarl og Gmd Peter Tobias Tobiassen Rothveldt. – | Så mysteriet med de to mødre: Sophie Pauline er ‹underprikket› noe som tyder på en overstrykning, gjort på den måten for at det skal være tydelig hva som er ‹strøket ut›. Trur eg. Det ser ut som anmerkningen gjør at du kan være rimelig trygg på at Nicoline er moren. :-) Edit: Ved nærmere 30 Septbr. | 24 Novbr. | Tobias | uægte | Ungkarl og Gmd [gårdmann] Peter Tobias Tobiassen Rothveldt og Pigen Sophie Pauline Johansdatter (Nicoline Nilsdtr [skrevet over]) Stølevig under Immerstuen | Anne Elisabeth Haagensdtr Stølevig, Christine Nilsdtr Do, Lorentz Larssen Stølevig, Kastinius(?) Lorentzen Do, Ole Andreas Olsen Stølevig | 2den October af Edward Ellevsen Stølevig | Moderen Nicoline Nilsdttrs Stedfader Lorentz Larssen Stølevig opgav som barnefader Ungkarl og Gmd Peter Tobias Tobiassen Rothveldt. – | Så mysteriet med de to mødre: Sophie Pauline er ‹underprikket› noe som tyder på en overstrykning, gjort på den måten for at det skal være tydelig hva som er ‹strøket ut›. Trur eg. Det ser ut som anmerkningen gjør at du kan være rimelig trygg på at Nicoline er moren. :-) Edit: Ved nærmere øyensyn – Det kan stå «Lassinius» (Jfr. Kastinius(?))

Hole bygdebok: Bind 4, Svarstad grd., plassen Snekkerstua s.348/49 (Anders Nilsen og Maria Christophersdt.) Forfatterne har ikke fått med seg Olea. http://www.hole.kommune.no/bygdebok.399665.no.html

Tror dette må være Oleas dåp: Hole Nr. 49 f. 16/6 - dpt. 14/11 1830, foreldrene Anders Nilsen og Maria Christophersdt. Svarstad eie. https://media.digitalarkivet.no/kb20070313630158 Foreldrenes vielse 1/5 1810 Hole u-k. Anders Nielsen Svarstad eie og pike Maria Christophersdt. Svarstad eie. https://media.digitalarkivet.no/kb20070313620674 Anders Nielsen, Svarstad 1801 https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058269002226 Det finnes 3 Maria Christophersd. i Hole i 1801: M.Cdt. 1779 på Wiig, 1786 på Steen og 1798 på Domholt. FS: Døpte i Hole, barn av Anders og Maria (ikke sjekket) Niels dpt. 7/10 1810 - Marte dpt. 2/7 1812 - Christopher dpt. 15/5 1815 - Anne dpt.12/10 1817 - Karen Maria dpt. 12/11 1820 - Gulbrand dpt. 27/5 1822 - Christen dpt. 5/8 1827 og Olea dpt. 14/11 1830.