Toppliste

Dåp, # 23 - Telemark fylke, Sannidal, Skåtøy i Kragerø, Sannidal, Ministerialbok nr. 11 (1863-1873), Fødte og døpte 1873, Side 214, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061130010224

Norges første lov om barnevern var den såkalte vergerådsloven av 1896. Den trådte i kraft år 1900.

Det stemmer, Ann-Mary Engum.

Bodde på Helle ved konfirmasjon i 1887, # 12 - Telemark fylke, Skåtøy i Skåtøy, Ministerialbok nr. I 3 (1884-1899), Konfirmerte 1887, Side 23, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060629060347

Han bodde på Hov Nedre i Søndre Land i 1910. http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1910&knr=0536&kenr=004&bnr=0046&lnr=00

Tusen takk Ann-Mary, du er kjempeflink. Jeg er sikker på at du har funnet rett mann, det er veldig få som heter Berthilde Gabrielsen og Oliver er jo ikke så vanlig heller. Kan jo være at Johannes var litt vanskelig for amerikanerene så derfor droppet han det etter hvert. Det ser ut til at han aldri ble gift så det er antagelig vis ingen etterkommere å finne. Angående navn så prøvde jeg å legge inn fullt navn men fikk ikke lov siden jeg har en konto her fra før. Men jeg klarer ikke logge på den gamle kontoen fordi jeg ikke har tilgang til den e-posten lenger. Skal prøve å få ordnet opp i dette :-) Har lagt inn de opplysningene som er kommet på geni https://www.geni.com/people/Johannes-Oliver-Fyllingen/6000000071698462569 Vennlig hilsen Martin Vatshelle

Tusen takk for hjelpen. Nå får vi håpe jeg finner rett person.

Han er født 25. des 1889 https://media.digitalarkivet.no/kb20050822030654

Lokalavisa Gjengangeren finnes på mikrofilm ved bibliotekene i Horten og Tønsberg. Med utangspunkt i 0909 1932 tar jeg en titt på månedene september - desember i løpet av fredag. Jon Erik

Jeg synes absolutt IKKE at du skal ta alt for god fisk! Opplysninger du finner i bygdebøker er sekundærkilder og må ALLTID sjekkes opp mot primærkilder, uansett forfatter, utgiver eller sted. Nå er du jo i et forum hvor du enkelt og gratis får hjelp til feks å lese vanskelig tekst i en kirkebok. Det er mange her inne som er gode til å lede vanskelig skrift. Lykke til :-)

Hei, det er kanskje m.a. frå desse to bøkene du har opplysninga om Hamar: https://www.nb.no/items/c3b3d839493b106136f9bff1e30da9b1?page=87&searchText="Ivar Tveit" https://www.nb.no/items/ba03606c7893357abe3645c1fbfa8a53?page=135&searchText="Ivar Tveit" Ifølgje den siste var det "eit par år", for lite kanskje til å bli nemnt i nekrologane, f.eks. den vedlagte frå Firda folkeblad. Vennleg helsing Richard

Heller ikke blant hovedkortene i arkivet etter Direktoratet for sjømenn ser det ut til å finnes noe kort for Karl Emanuel Jacobsen, født 5/6-1892.

Truleg er boka det blir vist til sjøfartsboka som sjømannen sjølv oppbevarte, ikkje protokollen til sjømannskontoret. Om du ser eit par linjer over denne oppføringa er det også utstedt ny bok i 1917. Dessuten blir kommentaren i 1944 avslutta med: "den gamle utskrevet, mannen fått beholde den gamle". Det er nærliggande å tru at eventuelle nye turar ville bli ført inn i protokollen du lenka til fram til 1948. Då tok ein i bruk sjømannskort. - Eg har gjort oppslag i sjømannskorta for Bergen utan å finne han der.

Jeg har ved selvsyn sett opplysninger i sjømannsrullene om sjømenn som har vært involvert i kriminalitet o.l. Offentlegforskrifta § 7, med henvisning til Personopplysningsloven § 2 nr. 8, slår ettertrykkelig fast at opplysninger om at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, ikke skal gjøres tilgjengelige på Internett. Se nærmere om dette i vår artikkel om sperret innhold i Digitalarkivet. Personopplysningsloven beskytter levende personer. Vi velger å ta høyde for at sjømenn født for inntil 100 år siden ennå kan være i live, og at de kan ha fått sin patent utstedt i 15-årsalderen. Derav følger 85 års sperring på Internett. Det var undertegnede som innførte denne praksisen i 2013, da jeg var leder for den daværende seksjonen for Digital tilgjengeliggjøring. Praksisen er selvsagt forankret i Arkivverket. Dersom Arkivverket finner ressurser til å lese gjennom de sperrede sidene og til å identifisere de konkrete sensitive opplysningene, kan sperringen avgrenses til de bildene som faktisk viser sensitive opplysninger. Arkivverket har så langt ikke hatt ressurser til dette. For så vidt kan man si det samme om kirkebøker og annet skanna arkivmateriale: Hvis de taushetsbelagte og/eller sensitive opplysningene kan identifiseres "på bildenivå", kan mange sperrede bilder "åpnes" for visning. Arkivmateriale kjennetegnes av at taushetsbelagte og/eller sensitive opplysningene finnes innimellom opplysninger som ikke er underlagt restriksjoner. Derfor vil det alltid være slik at det er grenser for hvor langt Arkivverket kan la publikum betjene seg selv. Slik lovverket er, trekkes denne grensa på ulike steder, avhengig om man er på Internett (i Digitalarkivet) eller på en av våre lesesaler.

Åh, okey :) Det var jeg ikke klar over. Tusen takk for at du forklarte det, sånn at jeg ikke sitter her og venter på svar fra de :)

Men så hjelp nå karen da vel !!!