Toppliste

Her er omstendighetene

Per Eivind, Det vil trolig være lettere å forholde seg til ditt spørsmål, om du kunne opplyse hvilke årstall disse personene skal ha levd, og hvilke kilder og/eller litteratur du støtter deg til. Altså, hvor har du funnet disse opplysningene? Vennlig hilsen Are

Ja.

det meinte eg også.... men på tastaturet vart det ikkje slik.

Det er Jens, født i Romedal, som jeg har skrevet inn i dokumentet om Jensbakken, men det var så mange synpunkter på dette, så jeg tenkte at ekspertisen på Brukerforum, var de rett å spørre om hjelp. Jeg tenkte i disse baner: Jens' fru døde før ham, så hun kunne ikke være til hjelp, når Jens døde og presten skulle vite når han var født. Ungene husket kanskje ikke året han var født, men de hadde sikkert feiret hans bursdag mange ganger, og husket derfor det datumet. Det er så mange feil om denne familien på Geni, så jeg vil være sikker, før jeg skriver inne noe. Et takk til alle som har hjelpt til, og kommer dere på mer som sier at dette er feil, så skriv gjerne noen ord. Jeg hadde tenkt sende et mail til deg, Finn, og si at jeg var igang, men ville rydde opp i dette først. Til deg Astrid vil jeg si at ekstra takk. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hatt stor nytte av alt du har forsket fram til meg. Og så: Ha en koselig julekveld. Håper det nye året blir riktig bra for oss alle sammen. Tove

Ja. du har litt rett; baking har det ikke blitt, ikke juleavslutninger heller, men litt vask og rydding må jeg til med nå snart. Litt stress er det alltid med innkjøp av varer og ting før jul, men å være tilstede i nuet er også svært viktig, ja! Takk, og god jul til deg også!

Til Inger: vi brukte hyssing sånn at vi fikk gått rundt juletreet... Men den jula både bestemor og fars tante var hos oss, rakk vi rundt! Astrid

Ja, jeg har også vært vitne til at amerikanere syns det er vanskelig å orientere seg i norske kilder. De blir forvirret av at vi ikke brukte etternavn før i tiden. Men i denne sammenhengen er det en kvalitetsstandard som yrkesutøvere av slektsgranskning forplikter seg til å følge, hvis produksjonen skal ha markedsverdi. Og tilsvarende, hvis vi som bruker DNA i slektsgranskning vil blir tatt seriøst av yrkes-historikere, så er det nødvendig å legge frem dokumentasjon slik at argumentasjonen kan etterprøves.

Har minner fra da min bror var baby (jeg må ha vært ca 4 år). Somregel hadde vi besøk av slekt, men den julen var vi alene, og hos oss var det tradisjon å gå rundt juletreet og synge julesanger. Men vi nådde ikke helt rundt, så ringen ble utvidet med en langkost og en kleshenger. Babyen kunne jo ikke gå, så han ble båret på mors eller fars arm. Men ellers hadde vi gjerne to tanter på besøk. Den ene ga alltid bøker, og det var veldig populært etter at jeg hadde lært meg å lese som 6-åring. Den andre tanten pleide å komme med 'nyttige' gaver, sånn som sysaker eller strikketøy, og det var også populært. Jeg lærte å strikke før jeg kunne lese, så det ble produsert endel enkelt babytøy fra min hånd. Noen masker hadde raknet, og noen steder var det blitt flere enn det skulle ha vært, men min mor kledde dette på gutten uansett. Og jeg var vel stolt. Fra julefeiringen i voksen alder husker jeg nok best det året vi ga sønnen en valp. Stor glede! Ja, og en annen jul, da vi kjøpte bøker til oss alle og forøvrig lot jul være jul og satt fordypet i en bok hver.

Her er det sjette barnet, Erik Marius, f. 13.3.1912: https://media.digitalarkivet.no/view/5532/52

Stort sett har jeg bare positive minner både mht. gaver og selve julefeiringen, MEN det er et minne som står som spikret: jeg var vel rundt 7 år og ønsket meg så veldig en teddybjørn til jul (skal tilbake til midten av 50-tallet nå). Jeg var aldri særlig opptatt av dukker, men ble helt besatt av tanken på teddybjørn. Julekvelden kom, og jeg fikk en hard pakke, omtrent i størrelse med en sko-eske, og jeg var HELT sikker på at inni den lå teddybjørnen - jeg ønsket den så inderlig. Jeg rev av papiret, åpnet lokket og der lå det et syskrin!!!! Skuffelsen må har stått skrevet over hele ansiktet mitt, men jeg klarte å stamme fram tusen takk for skrinet før jeg stormet ut av stua. Mor fortalte siden at hun var veldig lei seg, men far syntes jeg hadde blitt for stor for teddybjørn (stakkars far - vet han angret veldig)! Nåja, jeg fikk teddybjørn seinere og har både skrinet og teddybjørnen (som er veldig sliten nå) den dag i dag. Etter den episoden har jeg aldri hatt de helt store ønskene, bortsett fra i 1964, da jeg ønsket meg Beatles for sale, og den LPen fikk jeg.... God jul alle sammen, hilsen Astrid

And I see that his wife no. 2 Jacobine Kjær was a godparent (fadder) to the daughter.

Trude Nilsen, congratulations Halvorsen 40 7!2 You discovered the correct burial post, it says 29 oct / 5 nov hustru Karen Isaksdtr Halvorsen 40 1/2 (år) homeplace Næsverk. So now we know for certain her fathers christian name was Isach.

There are several candidates for who Karen Kristine actually was. Her fathers christian name was perhaps Isach, but possibly his surname was Isachsen. So, I suggest let's examine each and every one of the women whom it might have been. Sometimes the priest elevated the bride somehow, by adding the prefix Jomfrue and using the modern version Isachsen, so that she would equal her groomes status. At Moslum there were mills and a manor house. It's not unlikely that Karen father worked at one of the mills, and his daughter as a servant at the main house. This way she became aquainted with a guest: her future husband. You choose which Karen you want the forum to investigate first, you might make a separate posting for each Karen. Please provide links and tell us what you already know.

Jeg fikk også xylofoner. Den først var virkelig elendig, men den andre var heldigvis hakket bedre:) Pappa sier akkurat det samme som deg, han har aldri byttet en gave annet enn om plagget var feil størrelse eller han hadde boka fra før. Det er klart når man har lagt omtanke i en gave, så er det jo leit når mottaker ikke liker den - Så langt ser det ut som det bare er du og jeg, Svein, som har gode/ikke fullt så gode minner fra julefeiringen. Det anser jeg som et sunnhetstegn at vi har vært tilstede i nuet og ikke stresset det bort i overdreven baking, vasking, juleavslutninger osv, osv :) God jul til deg!

Generally speaking, the transition to sen-surnames first took place in the cities and among families that where not farmers. Karen Kristines title Jomfrue, and not Pige, indicates her father was a man who made his living from an occupation other than farming. From the circumstances, that is a wedding at home and her title, might explain why she used the surname Isachsen and not Isaksdtr. Because of her fathers position. What we see in this period is often that a farm name is used as surname, which should have been Melsom in this case. But this decision was made by the family father, and obviously they chose Isachsen. But I will study your questions more closely from now on, and see if there is some other possible explanation.

On the 1801 census for Stokke parish are living at Melsomgaard: Anders Olsen (30) and his wife Berthe Maria Knudsdatter (33) with two children: Marcus (4) and Karen Kirstine (2) Anders Olsen's occupation is miller. So this is then Karen Kirstine ANDERSDATTER But I doubt this can be the right Karen Kirstine.

Takk Gunnar.

Elen Ovida flytta fra Gildeskål i 1890: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 805/L0099: Ministerialbok nr. 805A06, 1880-1891, s. 317 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070212640441 Utflyt.attest 23/12-1890. Ho skal til Bergen. Av ein eller annan grunn ser det ut til at ho først hamna i Sund (på Sotra), hos ein "Landhandler, Bruger af jord, samt Nodmand og Fisker", eg trur det må vera ho som dukkar opp her i 1891-folketellinga, under namnet Elen Lund: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052980001189 RA, Folketelling 1891 for 1245 Sund herred, 1891, s. 1277 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10061202336420 Det står at ho vil til Bergen. Der er også Ole Nilsen Anglevig: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052980001188 RA, Folketelling 1891 for 1245 Sund herred, 1891, s. 1276 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/ft10061202336419 Ole flytta til Bergen 1891, attesten datert 30/3 1891 (nr. 4 under 1891): SAB, Fjell Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 8, 1878-1898, s. 390 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20050809020307 Elen må også ha flytta til Bergen, for 4. april gifta dei seg i Bergen: (BB står for Byskrivaren (Byfogden) i Bergen.) Helsing Richard

Fredrich Adrian, 1816 https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000007336137 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 6 (1790-1820), Fødte og døpte 1816, Side 191 https://media.digitalarkivet.no/view/8676/195

Uldrich Fridrich, 1815 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009212644 Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. A 6 (1790-1820), Fødte og døpte 1815, Side 178 https://media.digitalarkivet.no/view/8676/182 Nr. 63? Ulrik Thorsen, død 85 år gammel, - født 1763: Bergen fylke, Domkirken i Domkirken, Ministerialbok nr. E 1 (1841-1853), Døde og begravede 1848, Side 53 https://media.digitalarkivet.no/view/8334/57 Bergen fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1847-1861), Dødsfallsprotokollside, Side 29b-30a - Ulrik Thorsen, almisselem: https://media.digitalarkivet.no/view/23996/32 Soldat Ulrik Fredrik Thorsen dør av nervefeber i 1837, 22 år gammel: Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. E 1 (1834-1848), Døde og begravede 1837, Side 20 https://media.digitalarkivet.no/view/8686/21 Sophie Marie Thorsen, født Bødtker, døde i 1828, 48 år gammel - se nr. 12: Bergen fylke, Nykirken i Nykirken, Ministerialbok nr. A 12 (1821-1844), Døde og begravede 1828, Side 528 https://media.digitalarkivet.no/view/8726/534 Bergen fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 1 (1821-1847), Dødsfallsprotokollside, Side 60b-61a - dødsfallet til Sophie Marie: https://media.digitalarkivet.no/view/23995/62

Julianes utflytting frå Gildeskål til Trondheim i 1889, utflyttingsattest datert 20/3-1890: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 805/L0099: Ministerialbok nr. 805A06, 1880-1891, s. 316 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070212640440 Helsing Richard

Merk at Olea er blant faddarane, var ho ei tid i Trondheim før Bergen?

Takk Edle. Spent på hva du finner.

Vielsen til Petra Larsen og Petter Hartvig Carlsen: Nummer 7 i 1931 Akershus fylke, Rælingen i Fet, Klokkerbok nr. II 7 (1926-1938), Viede 1932, Side 46 Permanent bilde-ID: kb20060209030955 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060209030955 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060209030955.jpg Byfogden i Oslo: https://media.digitalarkivet.no/view/50926/298