Toppliste

Per Eivind: Du har valgt et forholdsvis vanskelig tema, eller for å si det på en annen måte: Spørsmålet (-ene) du stiller i #1 krever en aldri så liten kildegjennomgang, for om mulig å kunne besvares. Utfordringen ved dette diplomet fra 1400 (D.N.VI, nr. 356), er at det åpenbart også inneholder opplysninger (proviens) om jordegods som er tilkommet kirken en tid før år 1400. Dette gjør det særdeles vanskelig å sikkert tidfeste de enkelte opplysninger i dette diplomet. Det er derfor viktig å ha dette i bakhodet når en tolker opplysningene i diplomet. I det samme lys må en og se kommentarene fra den eldre DA debatten fra 2007. Utfordringen ved denne debatten fra 2007 er imidlertid at slutningene går i ring, dette fordi en legger til grunn at Gudmund fra 1335 er identisk med den Gudmund Petersson som nevnes i 1400. Skal forsøke å besvare dette nedenfor, så langt som råd er, samt besvare dine spørsmål generellt. Nå er det imidlertid slik at dette diplomet er tolket innenfor litteraturen også tidligere, noe jeg også viser til under. Når så det gjelder sysselmennene og deres virke, så vil jeg som en innledning anbefale deg å lese hva Per Sveaas Andersen skriver om sysselmannen i KLNM, bind 17. (Hødnebø, Finn (red): Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 17 : Stadsskole-sätesgård, Oslo 1972, s. 651ff.). https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808039 Jeg velger så å starte med hva du gjengir/spør om i #1: Her sakses følgende fra De Robelin (1995): ”Hallsten Torleifsson känd första gången i två diplom 1303 då han tilsammans med riddaren Audun Vigleiksson kungör för Verdalsborna i kungens (Håkon VI, Magnus Lagabøters son) namn en dom och andra där han med riksråden baron Bjarne Erlingsson till Bjarkøy, baron Erling Amundsson och baron Snare Aslaksson har uppdraget att fullfölja domen. Han var riddare och norsk riksråd senast 1303, nämnd sysslomam i Jämtland 1326. Hans sätesgård var Egge i Trøndelagen. Vapen: enligt ett bevarat sigill från 1303 förde han Isle of Man's kungavapen med tre avhuggna bøjda skankar förenade i trepass och ordnade motsols”. Så spør du, stadig med henvisning til De Robelin 1995, om følgende kan bekreftes: ”Han var gift före 1400 med fru Sigrid Håkonsdotter. Hr. Hallsten skänkte 2 pund jordagods til Trondenes kirke för fru Sigrid Håkonsdotters själ, sannolikt i hennas andra äktaskap (gift 1. med Ogmund NN). Sigrid var död före 1363 då hennes syster fru Cecilia innstiftar en själamessa för henne och hennes son, Olaf Ogmundsson, dotter av norska riksrådet, sysslomannen i Ringerike, hr. Håkon Ogmundsson Bolt”. (De Robelin, Roger: Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk (Røros 1995), s. 385-86) https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=0&searchText= La oss først spole tilbake til ”scratch”, og se hva vi egentlig vet om denne Hallstein Torleivsson. Han er første gang nevnt i 1303 (DN III, nr. 53) som 2/2 menn, og er kildebelagt nok en gang det samme året, denne gangen som 4/4 menn (D.N.III, nr. 56). Så er det et langt sprang i tid for kildebelegg for han, helt frem til 1324, da han i Bergen nevnes som 2/6 menn (D.N.VII, nr. 101). I 1326 omtales han som sysselmann i Jemtland (D.N.IV, nr. 168), og er antagelig den samme som den Hr. Hallstein som nevnes i 1345 (D.N.X, nr. 50). Det siste kan indirekte sluttes av innholdet av diplomet. Her kunne det selvsagt ha vært gitt noen utfyllende opplysninger om embetene til denne Hallstein Torleivsson, en vurdering av når han ble ridder, og ikke minst en gjennomgang av kildematerialet i forhold til når han kan ha vært sysselmann i Jemtland (utover belegget i 1326) osv, men jeg skal avstå fra en slik utredning i denne omgang. At han er kildebelagt som håndgangen mann allerede i 1302/1303, tyder på at han neppe er født mye senere enn 1275/1280. Kildebeleggene for Hallstein Torleivsson: (R.N.III, nr. 87) (1302 vår-før 1303 juni 10) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2323&s=n&str= (R.N.III, nr. 88) (1302 vår-før 1303 juni 10) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2324&s=n&str= Audun Vigleikssön og Halstein Thorleifssön kundgjöre Verdölerne i Kongens Navn, at de have befalet Sysselmanden Thorer at sörge for, at Aslak paa Lyng og hans Medhjælpere gjöre Chorsbrödrene i Nidaros Rede for Tiende og Renter af Haugs Kirke m. v. efter den af Kongen stadfæstede Dom, samt i modsat Fald at erklære de Modstridige fredlöse og lægge deres Gods under Kongedömmet. (jfr. No. 47. 56.) (D.N.III, nr. 53) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2340&s=n&str= jfr. (R.N.III, nr. 90) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2326&s=n&str= Bjarne Erlingssön, Erling Amundssön, Snare Aslakssön og Halstein Thorleifssön byde dem, som have gaat i Borgen for Aslak paa Lyng, at betale hans Gjæld til Chorsbrödrene i Nidaros inden .Allehelgens-Dag. (jfr. No. 53.) (D.N.III, nr. 56) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2343&s=n&str= jfr. (R.N.III, nr. 126) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2362&s=n&str= Sex Mænd kundgjöre, at de efter Befaling undersögte de Vitnesbyrd, som Biskop Audfinn af Bergen fremförte til Bevis for, at Kong Eirik (Magnussön) havde skjænket Biskop Narve Gaarden Thoske (i Senjen), og at de fandt dem lovlige. (D.N.VII, nr. 101) (1324) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6657&s=n&str= jfr. (R.N.IV, nr. 300) (1324) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3691&s=n&str= Kong Magnus befaler Sysselmanden Halstein Thorleifssön og Lagmanden Arne at undersöge de Klager, som Erkebiskop Olaf af Upsala havde fört for Drotseten Hr. Erling Vidkunssön og andre norske Raader over Jæmterne, samt tvinge disse til at gjöre Erkebiskoppen Ret angaaende hans Fiske i Rofund. (D.N.IV, nr. 168) (1326) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3638&s=n&str= jfr. (R.N.IV, nr. 419) (1326) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3811&s=n&str= Lagmanden i Jæmteland og flere Mænd bevidne, at Nikulas Hallsteinssön blev forligt med (Sysselmanden) Nikulas Peterssön i Anledning af det dödelige Slag i Hovedet, han tilföiede Tofe i Kolnes, mod at han og hans Hustru afstode til Kronen en Del Jordegods. ”… ok sidan var han gripin ok j sleda fördr j Æg af sueinum herra Hallsteins ok æim flæirum sem j æiri hæimfærd varo…” (D.N.X, nr. 50) (1345) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=9022&s=n&str= jfr. (R.N.V, nr. 756) (1345) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5381&s=n&str= Dette er de kildebeleggene som jeg har notert meg for Hallstein Torleivsson, skjønt jeg ikke har sjekket det islandske, svenske eller danske diplomatariet i denne forbindelse. Så til opplysningen om denne Hr. Hallstein og Fru Sigrid Håkonsdatter som nevnes i det omtalte diplomet fra år 1400: Fortegnelse paa det Jordegods, der blev givet til Throndenes Kirke, medens Gudmund Peterssön var Prest der. ”…Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo…” (D.N.VI, nr. 356) (uten dag 1400) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6107&s=n&str= jfr. (R.N.VIII, nr. 895) (1400) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=9888&s=n&str= En hurtig gjennomgang av hva som er skrevet av de som har behandlet dette diplomet fra år 1400, og da kanskje særlig Seip (1954) og Hansen (2003), viser at dette diplomet i seg selv volder enkelte utfordringer. For å starte med Seip (1954), så skriver han her følgende om diplomet fra 1400, og om den geistlige Gudmund Petersson: ”Denne Gudmund Petersson vet vi ellers var kannik i Nidaros. Han er nevnt i et erkebispbrev fra 1424 som en av korsbrødrene «i Trondeim» (DN 1: 699). I et annet erkebispbrev fra 1436 er han nevnt som prior i Helgeseter (DN 5: 656). Han må ha vært prest i Trondenes omkr. 1400. Det kan ikke være riktig at alle de eiendommer som blir nevnt, er kommet til kirken i hans prestetid. Noen av de navnene som forekommer, er nevnt i dokument 3 blant dem som hadde gitt sine gaver før 1350. Det gjelder Ranweig Biærnadotter or Wadeskinne (s. 177 l. 15-17); i dokumentet fra domkapitlet i Nidaros (s. 165 1. 16-17) er denne gaven omtalt blant de gamle gaver, og Rannveigs mann er navngitt Sigorder, som altså var bonde på Vaskinn før 1350. En gave fra Sunniwa og Hwatmoodher fra Stufrom i Trondenes er nevnt i dokum. 3 (s. 165 l. 10) og skulle da være eldre enn 1350; likevel er gaven nevnt i dokument nr. 4 (s. 177 l. 23-25). Dessuten er nevnt en gave i Vik på Langøy fra Håkon hiælter (s. 175 1. 18-20), altså i Nordland fylke (se Norske Gaardn. 18 s. 365). E. H. Lind mener at Håkon hiælter, som også er nevnt i dokument 2 (se nf. s. 159 1. 41- 42), er den samme som omtales med det navn i brev fra Nidaros 1336 og 1342 (DN 5:112; 2:246), og som da gir gaver til Nidarosdomen. Endelig blir nevnt en gave «i Fiettrastodum» i «Ønglø» i Steigen (sml. Norsk Gaardn. 18 s. 260 f.) til sjelemesse for Gudrun datter av Arne lagmann «a Stæigg» (s. 175 l. 10 - 13). Men vi vet ikke når Arne var lagmann. Helland slutter at han var lagmann i 1ste halvdel av 14. hå. (Nordlands Amt II s. 962), men han kan godt ha levd samtidig med Gudmund Petterson, altså omkr. 1400 (sml. Håløygminne III s. 181). De fleste av de eiendommer som er nevnt i dokument 4, synes å være kommet i Gudmunds tid. Men det er altså kommet med noen eldre også. Stundom synes uttrykksmåten å vise en forskjell. Når det gjelder gaven fra Vaskinn er først skrevet «gaf» som ved de andre gavene; så er det rettet til ”war gewen». Hadde gaven vært gitt i Gudmunds tid, ville vel navnet på giveren vært med. (Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 148f) Seip(1954) oppsummerer ellers slik om diplomene som vedrører jordegodset til Trondenes kirke: ”Forholdet er rimeligvis slik. Omkring 1400 har det vært ønsker om å få klarlagt eiendomsforholdene for kirkene i Trondenes. Da har domkapitlet i Nidaros gitt opplysninger fra sitt arkiv. Da har Gudmund Pettersson gitt opplysninger fra sin prestetid der nord (dokument 4). Så har det vært opptegnelser nord i Trondenes som domkapitlet sier. På grunnlag av alle disse listene er det så satt opp lister for dem som hadde bruk for dem der oppe. De to listene er etter språket å dømme sikkert yngre enn 1400, og det er neppe noen grunn til å datere dem til 1350 eller 1370; men liksom de to andre listene bygger de på eldre dokumenter”. (Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 150) Hansen (2003) som bla. behandler det samme diplomet i det store bokverket om Nidaros bispedømme fra det samme år, skriver her følgende: ”Kun en av listene-nr. 396-inneholder noen direkte tidfesting, i og med at den selv relaterer seg til år 1400: Anno domini MCCCC. Det dreier seg om en ubeseglet liste over hvilke gårder som ble overdratt til selve hovedkirken mens Gudmund Petersson var prest der. Mens de tre andre registrene oppgir både gammel skyld og ny, nedskrevet skyld for en rekke gårders vedkommende, opererer denne listen bare med en type skyldoppgave. Siden ”Guðmundr prestr a þrondar nese” også er kjent fra et diplom utstedt i samband med et bryllup i Vågan i 1335, dreier det seg trolig om en senere avskrift av notater satt opp under eller rett etter Gudmund Peterssons funksjonstid på 1330-og trolig i 1340 tallet.” (Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 259f.) Hansen(2003) gjentar samme sted opplysningene om funksjonstiden til denne presten Gudmund Pettersson: ”Ovenfor (s. 260) har vi sett at enkelte diplomopplysninger gjør det mulig å gi en avgrense til funksjonstida til de to prestene sira Ivar Frugge og Gudmund Pettersson, til henholdsvis perioden 1291-1321 for den førstnevntes vedkommende og 1330/1340 årene for den sistnevnte”. (Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 267). Her er det meget som kan kommenteres: For det første hevder Seip (1954) at presten Gudmund Petersson fra 1400 er identisk med kanniken i Nidaros fra 1424, dernest at han i 1436 var prior i Elgeseter kloster. Her kan jeg for det første si meg enig med Seip i at presten Gudmund Petersson fra 1400 trolig er identisk med den senere kanniken i Nidaros i 1424. Men kildene for øvrig tilsier at han i 1400 ikke selv var sogneherre (=kannik) i Trondenes, men derimot sogneprestens kapellan samme sted. Hansen (2003) sin utredning rundt dette, er derimot svært problematisk. Problematisk fordi han ikke synes å lest hva Seip (1954) virkelig skriver, og dermed heller ikke tar konsekvensene av dette i forhold til Gudmund Peterssons embetstid. Seip (1954) identifiserer klart Gudmund fra 1335 som en annen person enn Gudmund Petersson fra 1400. Min gjengivelse av omskriften i seglet til Gudmund fra 1335, gjengitt ovenfor, bekrefter da også dette. Hva står vi så igjen med etter denne gjennomgangen ? Jo, det er klare indikasjoner på at enkelte av opplysningene (proviens) for jordegodsgavene i diplomet fra 1400 må være eldre enn år 1400. Utfordringen blir dernest å finne ut hvilke som f. eks kan plasseres til tiden før 1400, ja endog til tiden før 1350. Dersom en kan påvise at denne opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid også er fra før 1350, så kan han jo tidsmessig og standsmessig passe inn som = Hr. Hallstein Torleivsson. Men, og det er et stort men, teksten i diplomet sier ingenting om hvorvidt Hr. Hallstein og Sigrid var et ektepar. Det fremgår derimot at den samme Hr. Hallstein ga jordegods for Fru Sigrid Haakonsdatters sjel. Det følger altså ikke av dette at disse nødvendigvis var et ektepar. Å hevde at de to faktisk var så, er i beste fall en overtolkning, eller snarere en ”overkobling”. Men når er det jo faktisk slik, at vi og må ta høyde for at det fantes andre Hr. Hallstein enn denne Hr. Hallstein Torleivsson ved tiden før 1350, og som ikke er kildebelagt. Du peker jo f. eks selv på en ridder Hr. Hallstein Simonsson, og som nevnes i 1347: (D.N. V, nr. 193) (1347) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4810&s=n&str= jfr. (R.N.V, nr. 948) (1347) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5573&s=n&str= Dette er faktisk det eneste belegget vi har for denne ridderen Hr. Hallstein Simonsson, og han er så langt jeg vet, ikke blitt plassert. Han kan i utgangspunktet høre hjemme hvor som helst i Norge. At diplomet er utstedt i Lödese, gir han selvsagt ingen automatisk tillhørighet i dette området. At det kan ha eksistert andre Hr. Hallstein og som ikke er kildebelagt må en ha i bakhodet. Dessuten, strekkes opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid i diplomet fra år 1400 til tiden mellom 1350 og 1400, så kan vi og inkludere både biskoper, electus, abbeder osv. som personer som beneves som ”Herr”.Etter 1400 benevnes dessuten også kanniker med Herre tittel. Dessuten må en selvsagt se på kronologien rundt Sigrid Haakonsdatter (Bolt), kanskje særlig hva Sollied skriver om dette i NST VII, og se om det i det hele tatt er rom for en ektemake nr. to, Hr. Hallstein Torleivsson. For å oppsummere, så mener jeg følgende er dekkende for opplysningen om Hr. Hallstein og Fru Sigrid Haakonsdatter i diplomet fra 1400: 1.Dersom denne opplysningen om disse to i diplomet fra år 1400 kan dateres til tiden før 1350, så kan denne Hr. Hallstein være lik Hr. Hallstein Torleivsson. Men, han kan like gjerne være lik andre Hr. Hallstein personer, f.eks denne Hr. Hallstein Simonsson. 2.Denne Hr. Hallstein kan ha vært gift med denne Sigrid Haakonsdatter, men noe avgjørende bevis for dette gir ikke denne innførselen. 3.Denne Fru Sigrid Haakonsdatter kan være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt), men noe sikkert rundt dette kan det ikke sluttes. Som du ser, er forbeholdene mange her: Her er det mange kan… Mao: Jeg ville ikke ha konkludert med at Hr. Hallstein fra 1400-diplomet automatisk er lik Hallstein Torleivsson. Jeg ville heller ikke ha konkludert med at han automatisk var gift med denne Fru Sigrid Haakonsdatter, ei heller at hun automatisk må være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt). Debatten fra 2007 la bla. til grunn at Gudmund Petersson fra 1400 var lik Gudmund nevnt i 1335, og dermed var det og enkelt å slutte at alle opplysningene i diplomet automatisk måtte være fra tiden før 1350. Trolig er dette noe mer sammensatt (jfr. Seip 1954). Dette besvarer vel i grunnen ditt (hoved-)spørsmål.

Dette blir jo helt "off topic", men finner du igjen noen av de du nevner over her i det ofte utskjelte slektsprogrammet Geni (som ligger på nett), så vil du se en flik der det står DNA. Åpner du den, kan det være at du er så heldig at det er koplet yDNA til vedkommende. Du kan videre få opp et slektstre med farslinjer (far-sønn(er) fra vedkommende og ned til i dag (selvfølgelig bare de som er registrert i programmet). Det er vel unødvendig å føye til at alt i Geni ikke kan tas for "god fisk", men denne muligheten til lettvint å få fram fars- og mors-linjer er etter min mening noe av det beste med Geni - nå når DNA er blitt et viktig hjelpemiddel for genealoger.

Berit, Om du sikter til mine merknader, så er de ikke ment som "en pekefinger". Jeg ser at tekniske ting kan volde besvær, og kan godt være behjelpelig med å håndtere disse jpg.-filene. Det vi ikke får gjort noe med, er den uskarpe høyresiden. Med mindre originalene kan skannes, eller et bedre foto kan fremskaffes. Du kan sende bildene til <sk-gusta krøllalfa online punktum no>, eller via <nst krøllalfa genealogi.no> om du vil. Med det samme: dpi står for "dots per inch", og dette dreier seg da om tetthet av såkalte piksler, hvor 300 dpi er godt nok som trykkekvalitet på papir. Mvh Are

Jeg har selv sett at dette ikke gikk etter forventningene pga. dårlige kunnskaper om den tekniske delen. Istedenfor en pekefinger så trenger jeg hjelp med å få lagt inn brevet på nytt, og evt. fjerne de 2 mislykkede forsøkene. Jeg trenger en NORSK bruksanvisning for Dummies. Om noen ønsker å hjelpe meg kan det sendes via PM slik at jeg kan si i fra om det er noe jeg ikke forstår. Jeg har ikke greie på pdf jpg dpi og slike begrep. Det er gresk for meg. Dessverre, i nye DA kan jeg ikke forhåndse om vedlagte lenke/fil ser ut slik jeg foventer, da den forblir lukket. Så den må sendes og da håpe på det beste. Så til fakta: Brevet ble sendt meg som jpg, men hver enkelt side var alt for stor til at jeg fikk lagt den inn her. Første siden har jeg mottatt i to str. 2,8 og 1,8 MB. De andre sidene er på 1,8 - 1,9 - 1,7 MB. Grensen her er 1 MB. Det er et privat brev, men det er den eneste sjansen til evt. å finne noe om mannens opprinnelse, og årene som ugift. Jeg har lett i film hos mormonerne i Oslo, arkiver i Lübeck, Hamburg og Berlin uten å finne noe. Det er stor mulighet for at filmene er ødelagt eller finnes i Polen.

Eg er forskar - men ikkje i genetikk (eg er for så vidt gift med ein professor i faget, men ho er uskuldig i kva eg skriv). Men her er det du, og ikkje eg, som har bruk for å føre prov. Det burde vere opplagt kva som er skilnaden mellom ei farskapssak og i saka om Anna Fartegnsdotter f.1435. I ei farskapssak har ein DNA-prøver av begge dei to involverte. Dei deler halve arvestoffet (utanom mitokondrie-DNA), dvs. den delen barnet har fått frå far. Om du har DNA-prøver kvart einaste ledd frå Anne til nolevande, vil det vere likskap i dei to situasjonane. Det har du ikkje - og det kunne du ikkje hatt heller. Eg har ikkje talt opp kor mange ættledd det er i di sak; eg greip "8-10" ut av lufta, men eg ser at 14-17 vil vere ei meir realistisk gissing. Du kan sikkert korrigere dette talet, men poenget er at det er ei lang kjede. Du kan berre ha prøver frå det siste leddet i ei slik lang kjede. Og du kan ikkje vite sikkert om Anne er først i nokon av dei kjedene dette sisteleddet representerer. Eg legg også merke til at Are utfordrar deg i spørsmålet om denne Anne (iallfall slik du framstiller henne) i det heile har eksistert: https://forum.arkivverket.no/topic/217697-middelalderen-opl-valdres-en-oppgave-for-viderekomne/?do=findComment&comment=1836969 Du har vist til ein "internasjonal kongress" ... og kva så? Eg tvilar ikkje på at Bettinger er ein flink fyr. Men yrket hans er patent-advokat med immaterielle rettar som område ("intellectual property attorney "). Genetikk er noko han syslar med på fritida (om lag som eg syslar med historie på fritida). Ei førelesing kan forklare eitt og anna - men det er ikkje ein publikasjon som kan etterprøvast eller som provar noko.

Tusen takk til Egil. Då veit vi kvar det blei av henne. Mvh Alf

Fant han som konfirmant - 19. april 1925 Nr. 35 https://media.digitalarkivet.no/view/68663/64060/33

Dersom det er Posten som har rykka inn annonsa kan kanskje forklaringa finnast her: http://posthistorisk.no/BUDSTIKKA/Budstikka 2012 nr 3.pdf Søk i dokumentet på "uinnløst"

Foreldrene: Pige Olia Hansd Eng angiver Ungkarl Andreas Isaksen Ski som Barnefader. Begges 1ste Leiermaal. Johan August er ikke født 5. juni (det er dåpsdatoen), men 26. april.

Ole Kristian Johnsen var født 29.07.1874 - da kan dette være samme mannen i f.t. 1910 for Glemmen: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01036355007070

Konfirmasjonen? Se nr. 34: Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Fredrikstad, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Konfirmerte 1888, Side 494 https://media.digitalarkivet.no/view/3446/488 Det ser ut som det er gjort en merknad om at det er lyst til ekteskap 03.05.1903.

Det er lurt å legge inn lenker til det du allerede har funnet, for da er det enklere for hjelperne her inne å lete. Jeg putter inn to lenker "for deg". Er dette rett mann? FT 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052688002803 FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037012009934

Det er også mulig å ta (noen av) kildene til Lofthusopprøret i nærmere øyesyn.

Endelsen "-eie" eller "-eier" var standard for husmannsplass uten eget navn.

Neida. Eli var nok også forvirret når mannen fikk barn med Anne Olsdatter. Ellers er det mulig at Eli allerede var død og at Anne var ny kone. Løtenboka sier at Eli døde i 1822 men det kan være feil. Hun ville da vært 95 år. Tusen takk for oversettelsen. Det er gull verdt. Mon hva "Ejene" betyr? Korr. Det er vel naturligvis der han bor på den tiden.

I så fall kan dei vere nemnde i boka "Sogningar og fjordingar i Vestfold", utg. 1940.

Name: Margaret Hanson SSN: 501-20-1295 Last Residence: 58401 Jamestown, Stutsman, North Dakota, USA BORN: 24 Dec 1897 Died: Mar 1976

Hei Stine Kvistad! 1000 takk. Mvh OF

Mulig jeg er mer forvirret enn vanlig, men hvis du mener at Jørgen Olsens kone het Eli og var 71 år gammel da hun nedkom med Ellen . . .? Dessuten heter denne Jørgens kone Anne Olsdatter. Forældrene Jørgen Olsen Karterud Ejene og An ne Ols d. Barnets Navn Ellen fadd: Kari Helges d. Karterud. Anne Ols d. Langset. Knud Christiansen Karterud. Michel Christensen Langset. Ole Olsen Slaatten fød d 28 July

2 Apr 1976

http://omar-overland.no-ip.com/slekttre/Petter-P-M/index.htm

Tar med denne om onkelen. Kilder fra Ancestry.com Name: John Pedersen Meringdal Arrival Date: 11 Jun 1903 Birth Date: abt 1872 Age: 31 Gender: Male Ethnicity/ Nationality: Scandinavian Port of Departure: Liverpool, England Port of Arrival: New York, New York Ship Name: Germanic

Name: Alak Petterson Departure Date: 15 Dec 1917 Departure Place: Hoboken, New Jersey Residence Place: Bismarck, N Dak Next of Kin: John Petterson Relationship: Uncle Ship: Leviathan Military Unit: Inf Rank: Private Notes: Company "A" 164th Infantry 41st Division Alak Petterson in the U.S., Army Transport Service, Passenger Lists, 1910-1939 Liste over medreisende

https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=1873&h=470989&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=Rhd104&_phstart=successSource

Name Alak Petterson Event Type Burial Event Date 1918 Event Place Fere-en-Tardenois, Departement de l'Aisne, Picardie, France Photograph Included Y Birth Date 31 Aug 1895 Death Date 11 Sep 1918 Affiliate Record Identifier 56639648 Cemetery Oise-Aisne American Cemetery and Memorial https://www.familysearch.org/search/search/record/results?count=20&query=%2Bgivenname%3AAlak~ %2Bsurname%3APetterson~ https://www.findagrave.com/memorial/56639648

Name: Alak Petterson Birth Date: 1895 Military Date: 26 Jun 1916 Military Place: Bismarck, Army Number: 47,954 Enlistment Type: Enlisted Military Branch: Company A, 1st Infantry, North Dakota National Guard Registrant: no, enlisted prior Parents Origin: citizenship, (not given) Comments: enlisted in Company A, 1st Infantry, North Dakota National Guard, at Bismarck, on June 26, 1916; called into federal service, Mexican border duty, and served there until discharge; discharged at Fort Snelling, Minn., on Feb. 14, 1917, and resumed National Guard status; called into federal service, World War, and served in Company A, 1st Infantry, North Dakota National Guard (Company A, 164th Infantry), to Jan. 9, 1918; Company K, 18th Infantry, to death. Grades: Corporal, May 1, 1917; Private 1st Class, Sept. 15, 1917; overseas from Dec. 15, 1917, to death; wounded, severely, July 18, 1918. Engagements: Defensive: Montdidier-Noyon. Offensive: Aisne-Marne. Defensive Sectors: Ansauville (Lorraine); Cantigny (Picardy). Died of pneumonia on Sept. 11, 1918; buried, Grave 3, Row 28, Block B, Oise-Aisne American Cemetery, Seringes-et-Nesles, Aisne, France.

Name: Aslak Pettersen Gender: Male Age: 17 Birth Year: abt 1895 Date of Arrival: 29 Nov 1912 Vessel: Victorian Port of Arrival: Halifax, Nova Scotia, Canada Port of Departure: Liverpool, England

Lysning nr 4 https://media.digitalarkivet.no/view/5679/53

Dersom du redigerer innlegget (innan 24 timar) kan du fjerne eit vedlegg ved å halde musepeikaren over vedlegget og klikke på bosskorga. Deretter kan du prøve på nytt. (Det er også mogeleg å slette vedlegg via profilen (oppe i høgre hjørnet på forumsida), men det vil då bli hengande att ei daud lenke i innlegget).

Vielse nr 10. https://media.digitalarkivet.no/view/72388/114

Hei, Disse på Sararud er også mine aner. Jeg stammer fra Kristian Johnsen og Anne Eriksdatter sin datter Eline. Hennes datter Anne Marie var gift med min oldefar Arne Hansen f.1866 i Grue. Eline flyttet til Grue etter at datteren Anne Marie ble gift dit. Jeg har ikke funnet ut hvor Kristian og Anne kom fra. Mistenker dog at det er skogfinner. mvh Morten Søgård

Morens navn er Anne OlsD. Gårdsnavnet etter fadderne Anne Olsd. og Michel Christensen: Langset.

Ser at dette er en gammelt innlegg, men jeg svarer likevel. Solvoll er plassenavn på Auflem. Huset står den dag i dag og er i dag fritidshus for etterkommere på bruket. mvh. Kjell Loen

Hei! Som du sikkert kjenner til, er arkivsakene katalogisert på nivåene oppbevaringssted, arkiv, eventuelt arkivdel, serie, eventuelle underserier, stykke, eventuelt mappe og eventuelt dokument. Alle disse nivåene har en kode og en beskrivelse. En sammensetning av koder har dermed en ekvivalent sammensetning av beskrivelser, f.eks. er SAO/A-10283/G/Gb/Gba/L0004b ekvivalent med Statsarkivet i Oslo, Idd og Marker sorenskriveri, Tinglysing, Pantebøker, Pantebøker - til og med 1935, Pantebok. Vi ønsker at kildehenvisningen over bildene skal være mest mulig forståelig for folk flest. Ideelt sett kunne det vært ønskelig å vise hele sammensetningen av beskrivelser, men den tar i mange tilfeller altfor mye plass, samtidig som en del tekst ofte er gjentatt på flere nivåer (som pantebøker i eksempelet over). Vi mener at et passende kompromiss er å vise i alle fall arkivnavnet og stykkebeskrivelsen, slik vi gjør nå. Ønsker du å se hele sammensetningen av koder, også kalt Arkivreferansen eller Asta-stien, finner du denne under overskriften "Arkivreferanse" i kildeinformasjonsfeltet. I brukerinnstillingene kan du velge hvilke opplysninger som skal komme med når du bruker kopieringsfunksjonen, og der er Arkivreferanse et av valgene.

Gårdsnavnet i kirkebøkene blir svært ofte tolket som fødested, også i bygdebøkene. Det er det IKKE. Det er adressen til foreldrene på dåpstidspunktet. I de aller fleste tilfellene var det nok også fødested, men det vil alltid kun være en antakelse. Ellers vil jeg legge til at det heller ikke er slik at et dåpsbarns navn nødvendigvis KUN er det som står i kirkeboken. For eksempel i Bergen hadde mange slektsnavn allerede på 1600-tallet. Presten skriver ALDRI slektsnavnet til dåpsbarnet. Hvorfor skal han det? Han har jo skrevet slektsnavnet til faren, og da er jo slektsnavnet til dåpsbarnet underforstått. (I Bergen blir slektsnavnet også ofte utelatt i mange andre sammenhenger. Det kan være slurv eller manglende kunnskaper hos skriveren.) For øvrig dreier denne diskusjonen seg om strukturerte data kontra ustrukturerte data (som f. eks. Word). Mer struktur gir større rapporteringsmuligheter samt andre muligheter som automatisk sammenligning av data. Mindre struktur gir større frihet. For mye struktur øker risikoen for at brukeren registrerer på feil måte fordi han/hun ikke forstår strukturen, eller at to brukere tolker strukturen på forskjellig måte slik at dataene deres ikke kan sammenlignes (f. eks. etternavnsfeltet). For mye struktur tvinger også brukerne til å gjøre antakelser som forblir udokumenterte fordi brukeren ikke forstår at han/hun har gjort en antakelse. I verste fall genererer dette feilaktig informasjon. Unøyaktig eller uklar informasjon må enten registreres like unøyaktig eller uklart som i kildene, eller det må kommenteres at det er uklart og hvorfor man tolker det slik man gjør. Det gjør man enklest i fritekst. For eksempel: På slutten av 1800-tallet er det ofte vanskelig å vite om gårdsnavnet også var etternavn. Dersom familien flyttet og beholdt gårdsnavnet fra forrige bosted, så er det jo ikke lenger tvil om at de har tatt seg dette navnet som etternavn. Men så lenge de bor på den samme gården er det vanskelig for oss å vite. Mest sannsynlig hadde de ikke tatt stilling til spørsmålet selv heller. Så hvordan registrerer vi dette i et fornavn-felt og et etternavn-felt? Diskusjonen over viser at dette løses på forskjellige måter. Men det egentlige problemet er at strukturen (fornavn+etternavn) ikke passer til virkeligheten. Og i noen tilfeller vet vi ikke engang om den passer eller ikke. Når det gjelder den foreslåtte navnestrukturen så er den unaturlig å bruke i andre sammenhenger uansett hvordan man ser på det. Ingen ønsker vel at det står slik på slektstavlen sin. Det kan likevel ha en hensikt i dette tilfellet, skjønt jeg er bekymret for at amerikanske slektninger, som det fort blir mange av, skal tro at dette faktisk er navnet til personen. Og det vil kreve manuell redigering om man vil laste opp Gedcom til FamilyTreeDNA. Dessverre.

Erich Pedersen Juell ble gravfestet 20. februar 1663 i Tingvoll, se venstre side her: https://media.digitalarkivet.no/kb20070913660306