Toppliste

Jeg brukte https://www.familysearch.org/search og søkte på foreldrenes navn. Fikk frem at det var i Oslo og søkte på filmnummer på denne siden for å finne ut hvilken kirke det var i https://www.familysearch.org/catalog/search. Så fant jeg frem kirkeboken på digitalarkivet.

Dåp i Grønland i Oslo. Se nr. 17: https://media.digitalarkivet.no/kb20060921040217

For å ta en sammenligning her fra mitt hjemland USA: Etterkommerne av etniske afrikanere som ble tatt som slaver og bortført av engelskmenn til slaveri i USA er oppvokst gjennom generasjoner med engelsk språk osv. og har i all hovedsak mistet sin opprinnelige kultur og språk fra Afrika. Men er de av den grunn etniske engelskmenn?? Engelsk snakkes også rundt om i verden av mange andre, både på morsmålsnivå og som andrespråk, men det gjør vel ikke alle som snakker engelsk til engelskmenn? På samme måte som med engelsk og engelskmenn kan man fint være oppvokst med norsk språk men ha en annen etnisk bakgrunn. Samene er et godt eksempel på det, for ingen bestrider jo at samer utgjør et eget folk (altså etnisitet), og heller ingen bestrider at man kan tilhøre denne etnisiteten selv om man ikke selv engang har samisk morsmål. Kravet for å bli anerkjent som «etnisk samisk» og stemme i samevalgene er at man har forfedre med samisk tilhørighet, ikke at man selv er oppvokst med samisk språk/kultur. På samme måte som samer utgjør et folk/etnisitet så gjør selvfølgelig også nordmenn det. Nordmenn er i etnisk forstand etterkommere av nordgermanske stammer som befolket det som ble Norge, og som kom fra det som i dag er Nord-Tyskland og Danmark. Skillet mellom «nordmenn» og «svensker» og «dansker» har imidlertid begrenset relevans siden disse alle stammer fra den samme nordgermanske folkegruppen og siden de språklig og kulturelt frem til moderne tid utgjorde et kontinuum der grensene har vært rent politiske. Det er derfor mer relevant å snakke om etniske skandinaver, men etniske nordmenn kan da ses som en delgruppe av etniske skandinaver.

Vel, jeg lette gjennom alle kirkebøkene, også hovedsognet, men gikk ikke så langt som til 1899: Akershus fylke, Vestby i Vestby, Ministerialbok nr. I 9 (1878-1900), Døde og begravede 1899, Side 190, nr. 2 https://media.digitalarkivet.no/kb20060927040729 DTH

Vestby bygdebok bind 1 har dette om Jørgen: Og dette Rustad hører til hovedsognet Vestby - ikke Garder.. mvh Jarleif

Jeg har installert et program på min PC som heter PDF Creator (gratisprogram). Jeg kan da velge "skriv ut" og velge PDF Creator på samme måte som en skriver. Da kan jeg ta utskrift til en PDF-fil som jeg lagrer på min PC sammen med andre notater og skannede dokumenter m.m.

Odelsgutten Ole jakobsen Selsjord, f 1867/66 i Sel, Gudbrandsalen emigrerte i 87, broren Knut Jakobsen Selsjord, født 1868 fulgte etter i 93. Oppga henholdsvis Benson og Tracy, Minnesota, som destinasjon, jeg har immigrasjonsdokumentasjon og et foto av Knut tatt i Superior. De reiste begge fra farsgården med en betydelig arv som ble liggende som pant i gården. De hadde kontakt med familien i fem - seks år etter de reiste, men deretter finnes ikke spor av dem. På 30-tallet gjorde familien et stort arbeid med å spore dem, gjennom slekt og venner som var i Amerika, både Midt-vesten og Washington, konsulatene i St. Paul og Seattle var bl.a i sving - uten resultat. I 1939 kjørte slektningene til slutt en såkalt dødsformodningsprosess mot dem, der de ble erklært "døde", for å få en ende på arvesaken. Har tenkt at det burde jo være mulig - i internettets tidsalder - å komme litt videre i mysteriet. Har gjort en del jobb, og har noen flere detaljer, men erfarer absolutt at dette ikke er for noviser på slektsforsking og internett/arkiv-jobbing. Noen som kunne tenke seg å hjelpe?

Fint hvis du kan opplyse om det du har funnet.

I fogderegnskapet for Gudbrandsdal i 1684 er det oppgitt at Otto ble gift det året og måtte skatte for det. https://media.digitalarkivet.no/rk20110504706331

Hele innlegget ditt vitner om at du kjenner svært lite til forholdene i Nord-Norge, og sammenlikningen med amerikanske forhold blir etter min mening mer eller mindre menigsløs. Hvilken etnisk gruppe mener du er den rette å "tildele" folk her nordpå, ettersom de fleste av oss faktisk har forfedre som var en salig blanding av nordmenn, kvener, samer, skotter, dansker m.m., samtidig som vi er oppvokst med den norske kulturen, norsk språk, norsk historie og norske tradisjoner? Er vi samer, kvener eller nordmenn, om vi er under 51% etnisk norsk (et magisk tall!), og resten en blanding av samer og kvener? Hva med oss som er godt over 50% norsk, men også har et betydelig antall samer og kvener i slekten? Samer som har få eller ingen norske og kvenske forfedre er selvsagt etnisk sett samer, om de snakker språket og identifiserer seg med samisk kultur og tradisjoner, f.eks. slike som er knyttet om mot reindriften. For øvrig tar du feil om du tror at nordmenns forfedre kom kun fra det som i dag er Tyskland og Danmark. Noen av våre forfedre kom fra det som nå er Doggerland, andre kom fra Storbritannia. I tidlige moderne tid (dvs på 1500-tallet) kom det også mange skotter, og disse bosatte seg ofte i fiskeværene nordpå. Atter andre kom fra øst, f.eks. fra nåværende Russland, eller fra de baltisk områdene. Du kan f.eks. lese deg opp om innvandringen av det såkalte Yamanaya-folket og andre steppefolk som bragte bronseteknologi, hester og sannsynligvis indoeuropeisk språk til bl.a. det som nå er Norge for 4000-5000 år siden.

Det er notert. Jeg fikk nettopp beskjed om at oppslaget vil bli skanna denne eller neste uke. Så er det noen flere steg - bildeprosessering, indeksering, databaseoppdateringer - så 2-3 ukers ventetid må påregnes.

Hei! Igjen må jeg bare takke de som fortjener det for den velvilje som vises ved å oppofrende hjelpe de som spør. Til Ann-Mary beklager jeg at det har tatt tid å få mitt visningsnavn på plass. Det skyldes ikke motvilje men heller for lite tid og tålmodighet. Men nå skla det være i orden. Mvh Steinar

Copul. i T. K. Ungk. Ole Hendrichsen Biørumsejer og Pige Jnger Andersdr. Ruh(?)- som i Hole Præstegjeld var Trolovet. Vielsesdato var 5. juni 1794. Trolovelsen er her, venstre side under datoen 3. mai: SAKO, Hole kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1766-1814, s. 157 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313620658

Litt utfylling: Død i Norrköping. Vicekonsulatet melder den 14/9 12 til Dept. at de har tat rede på avdødes efterladte Eiendom og vil senere til det Kgl. Departement afgi beretning herom.

Berre for å få avklara dette også sidan du fyrst har nemnt det: Ved skiftet etter Ola Knutson Hopland i 1734 møter enkja Anne Olsdtr med "sin broder" Rasmus Olsson Heggen som lagverge, så den opplysninga stemmer.

Dette er muligens kjent. Tiende-mandtal for Romedal 1732. Busvold er eid av fogden og fritatt for skatt. Beboer Halvor. https://docs.google.com/document/d/1pZVliwtbZcFDnIboSStTKUTFfUeDz0czrT6APeaNjbk/preview# " Avfotograferte slektshistoriske kilder, Hedmark "

"HORNINDAL - NORDFJORD" Ættelister for kvar gard i bygda. (1989) Denne boka byggjer på Knut Svaar- Seljesæter si bok om slektene frå Honndalen.

Den er ikke vanskelig å bruke. Klikk på den blå lenka til det du vil søke etter. Under "Nytt personsøk" finner du 3 bokser. Boksen til venstre: ÅR. Her velger du hva du vil søke etter. Boksen i midten: Den er det VIKTIG å bruke. Boksen til høyre: der skriver du navn eller tall. Men IKKE skriv for mye. Navn skrives på så mange måter. F.eks. Christian - Christen (går litt om hverandre) - Kristian og Xstian. Det de har til felles er STIAN. Etter du har valgt fornavn i v. boks, gå til midtre boksen og velg: Inneheld - eller - Inneheld vis. Skriv deretter stian i høyre boksen, og søk. Lykke til.

Rikshospitalet 1904, nr. 129 Edel Kaspara https://media.digitalarkivet.no/kb20050830030305 Her er plutselig Johannes ugift.

Agnes Jacobine var født 14/4-75. Døde 30/8.52

Dette vil forenkle letingen i Asker og Bærum i periode 1800 - 1878, me husk å sjekke mot krk.bøker. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vismeny&fylkenr=2&knr=220&aar=&dagens=&katnr=4

Ja det er helt riktig. Det ble lyst for dem den 4. april. Overskriften helt til høyre er Copulations datum(vielse dato). De var par nr. 2 den datoen. De ble viet i T. (Tanum) krk. i vestre Bærum. Bærum hørte under Asker på den tiden.

Hjarteleg takk til Dag og Sven for dei siste innleggi! Forespørsel er no send til Statsarkivet i Oslo, so får me sjå kva svar eg får... Ein ny kjempetakk for framifrå bistand med denne utfordringi!

Dåpen til sønnen Henry, Rikshospitalet 1902, nr. 304 https://media.digitalarkivet.no/kb20050830030162 For meg så serdet ut som om Johannes var gift med en annen dame og fikk Henry med piken Josefine Amalie Pedersen. Men samtidig står det helt til høyre "ekte?"

Opererer kun på iPhone fra hytta, og da er det litt vanskelig m karttjenester. Men tror kart via kommunens hjemmeside viser sognene. Og Rustad er av de mer krevende gårdene å ha oversikt over - med 2 ulike gårder i hovedsognet og en i Garder, mens denne siste er delt opp i 5 nåværende bruk. Mvh Jarleif

Sant nok (til begge avsnittene dine). Hadde tydeligvis oversett lenken til ft 1900 i #18. DTH

Ikke alltid man rekker å stoppe innlegg når de blir lagt inn omtrent samtidig. :-) Telling 1900 var også lagt inn i # 18.

Dette er vel gammelt nytt for de fleste her inne som har slektsforsket en stund på norske utvandrere. Boka ble vel utgitt i 2008, men jeg legger likevel inn lenken til omtalen av historien om de norske emigrantene som var innom eller endte opp i Ørkenen Sur i New York. Jeg har ikke fått lest boka selv - ennå: http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Amerikaturen-ble-tragedie-for-mange-2346978.html

Her er vel Karl August Rustad som enkemann i 1900, da bosatt i Vestby: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037023000282 Jeg *antar* at familien ikke bodde i Vestby da Jørgen druknet (ettersom dødsfallet ikke synes å være registrert i kirkebøkene for Vestby). Så da gjentar jeg henvisningen til adressebøker for Kristiania ... DTH

Gustav Antonio Gjessing, født i Arendal 11.5.1883 av foreldre rektor G. A. Gjessing (f. 22.9.1835 i Drammen, død 3.12.1921) og Helga Margrethe Elisabeth Monrad (f. 3.12.1845 i Kr.a., død 4.7.1920). Gift 17.4.1911 i Leipzig med Astri Charlotte Gulbrandsen, f. 7.1.1883 i Kristiansund N., dtr. av kjøbmann J. M. G. og Julie, f. Berg. Barn: Gustav Antonio, f. 21.2.1912 i Trondheim, Elisabeth, f. 17.4.1913 i Trondhjem, Astri Charlotte, f. 2.8.1916 i Kr.a., Harald Olaf, f. 2.8.1917 i Kr.a., Helge Johan, f. 29.10.1918 i Kr.a., død 15.12.1919, Julie Berg, f. 26.8.1922 i Bærum.

Artikkelen er E. A. Thomles slakt av Fredrik J. Grønvolds "Slægts-Krøniker" hvor Grønvold på side 145 sier at "Ægteparret var barnløst" https://www.nb.no/nbsok/nb/1a1dbce6d06728eeeb1648e0d6a701b5?index=8#164 Kirkebøkene for Romedal forsvant i brannen 1799 Det finnes 4 Bryn-gårder i Romedal - Vestbryn, Nordbryn, Mellombryn og Sørbryn. Romedalboka bind 2, s 130 nevner løytnant Andreas i en setning under Sørbryn. Han var med ved registreringen av boet etter Christopher Pedersen Sørbryn https://media.digitalarkivet.no/view/25186/417?indexing= På samme måte var han med ved en registrering på Galgum søndre i Romedal i 1730 https://www.nb.no/nbsok/nb/cd5dd952f1f55cd7247d6c2d7ec7b57f?index=3#361 Han var tydeligvis bosatt på Busvold i Romedal i 1731 https://www.nb.no/nbsok/nb/041deddbb47fa7d7c3f22a2e9a70b121?index=1#561 Han ble avsatt i 1732.

Framlegg til auke er 4 skinn. Det er eit framlegg - som ikkje vart sett i verk.

Tusen hjertelig takk for hjelpen så langt.

...men nu hoppas jag att det är gjort...har i alla fall "försökt" Tack, för att du påpekar det!

Og hva er så din kilde for Jørgen (patronym?) Rustad og drukningsulykken? DTH

Jeg føyer til at dette arkivmaterialet ikke er digitalisert, slik at det ikke finnes i Digitalarkivet.

Vi må kopiere ut data fra gamle bokhylla vår (http://da3.arkivverket.no/cgi-win/webbok.exe), og i den forbindelse blir det nok noen driftsbrudd på den. Vi håper det ikke blir så lenge. Vi skal også flytte skannet materiale fra denne og inn i regulært skannet materiale i Digitalarkivet, og gjør litt opprydding etterhvert.

Årstallet for drukningsulykken som Keld viser til *kan* jo være feil. uansett, hva er kildene for drukningsulykken og for fødselsdatoen hans (lenke til dåp)? DTH

Først av alt: alle i forummet skal opptre med for- og etternavn som brukernavn. Korleis endre brukernavn finn du her: https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name Straffesaker har ei sperregrense på 60 år, med mulighet til forlenging til 80 år i spesielle tilfelle. Men send en epost til post@arkivverket.no med dei opplysningane de har om saka så blir det vurdert.

Jeg mener jo at det var nettopp det jeg gjorde i innlegg #8. Jeg gjennomgikk kirkebøkene for Vestby i det aktuelle tidsrommet og så på oppgitte dødsårsaker. Skulle ellers tro at din Jørgen var registrert i kirkeboken for Garder ... Men igjen, jeg er ingen Vestby-ekspert. DTH

Kan det vera Horpen, ser at Horpa er eit namn i Leikanger, men det er visst ein fjellformasjon. Men ser at det er folk som heiter Horpen i Sogn og Fjordane.

#3 Men selv om disse lenkene fra profilen ev. slettes, så kan du vel bare kopiere lenkene i en egen Word-fil? Trådene slettes jo ikke. DTH

A propos Tyskland, så svirrer det et rykte om denne befolkningens manglende evne til å koble fra, slappe av og betrakte tilværelsen som en spøk. Dette er ment fra min side som et humoristisk innspill. Det er blitt hevdet at tyskere generelt er svært pliktoppfyllende, grundige og ansvarsbevisste. Når en tysker skal og må koble av og nyte livet, så er de bekymret for hvordan det skal utføres korrekt.

Sitat: Ifølge norges regjering representert ved Linda Hofstad Helleland er forutsetningen for å være norsk at man liker Kvikk lunsj og brunost. Man kan bli rent flau av å lese slikt vås som statsråden skrev her. Hvis dette skal være definisjonen på være norsk, er ikke jeg norsk i det hele tatt: · Kvikklunsj og brunost kan jeg ikke spise (pga. diabetes) · Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen: jeg avskyr sport og gjør alt jeg kan for å slippe å høre og se dette hysteriet · Dugnad deltar jeg aldri på · Grøt liker jeg ikke · Ibsen har jeg aldri lest (men har lest litt av Bjørnson bare fordi han var femmenning med min tippoldefar) · Jeg er ikke skeptisk til hovedstaden, jeg har bodd her i snart 30 år og stortrives i Oslo · Jeg går aldri på ski · Juletre har jeg aldri hjemme, grøt med mandel og kålrabistappe spiser jeg aldri · Julesanger, juleevangeliet og julegudstjeneste er ikke kjært for meg, jeg er religionsfri og motstander av enhver form for religion Men: · Jeg er gift med ei flott jente som er født på den andre siden av jordkloden! · Jeg elsker thaimat med masse chili og hvitløk! · Jeg synes det er like spennende med mine norsk-finsk-svensk-dansk-tyske forfedre som min thailandsk-kinesisk-burmesiske svigerfamilie. Og jeg synes det er svært spennende å tenke på hvilken herlig miks av forfedre jeg har langt bakover i tid, selv om enkeltpersoner ikke kan identifiseres. Vår menneskerases utvikling i Afrika. Ja, alle mennesker i dag tilhører samme rase, vi er alle i slekt. Raseteoriene fra 30- og 40- tallet er bare nonsens. Så spredde mine forfedre seg i flere omganger over fra Afrika til Midtøsten og Europa. Omlag 2-5 prosent av mitt genmateriale er antakelig fra neandertalere. De første som kom hit nord var jegere, fiskere og samlere. Så kom en ny bølge med jordbrukere fra Midtøsten. I folkevandringstiden flyttet folkegruppene hit og dit i Europa. Og alle disse er jeg etterkommer etter, like mye etter vikinghøvdingen som slavejenta fra Irland eller Øst-Europa. Og jeg er like mye etterkommer etter storbonden på Hadeland og husmannen i Land, etter skogfinnen fra Savolax og biskopen i Hamburg. Det er spennende både med slektenes opphav og sammenblanding og den innfløkte miksen av kulturinnslag fra mange folk og land opp gjennom århundrene. Det norske språket er svært oppblandet med låneord fra andre språk. Ikke bare moderne engelsk (PC, app og twitter) men også lenger tilbake i tid fra tysk, nederlandsk, fransk, latin mm. Og mer fremmede språk: te (kinesisk), kaffe (arabisk), gummi (malayisk), kano (inuittisk), drosje (russisk). Det samme med andre kulturelle trekk. Til og med rosemaling og bunader er opprinnelig inspirert fra utlandet. Andre har i sine innlegg nevnt den spennende blandingen i nord av nordmenn/samer/kvener/dansker/skotter m.m. Lenge leve den store flerkulturelle blandingen! Norge er bare noen steker på et kart. Vi er alle medlemmer av det store verdensamfunnet.

Nå er vel situasjonen i store deler av Nord-Norge litt mer uoversiktlig enn mange "søringer" har kjennskap til. Ekteskap mellom samer, kvener og nordmenn har i mange bygder vært mer regelen enn unntaket, med dét resultat at mange familier i dag er etterkommere etter alle tre folkegruppene. Kanskje tilhørte halvparten (eller mer, evt mindre) av forfedrene den gamle kystnorske befolkningen som har levd her siden jernalderen, eller muligens var de innvandrede østerdøler eller vestlendinger på 1800-tallet. Andre av forfedrene og formødrene var kanskje sjøsamer som ble assimilert inn i den øvrige befolkningen på 1600- og 1700-tallet og i dag tilsynelatende forsvunnet fra f.eks. Sør-Troms. I tillegg kan noen av forfedrene være innvandrede svensksamer som kom hit til landet på slutten av 1700-tallet og bosatte seg i de såkalte markebygdene i Troms, og som mistet språk og kultur allerede på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet pga den hardhendte fornorskningen. (Men her er det kanskje ikke vanskelig å hoste opp en samisktalende oldefar eller oldemor som kan berede grunnen for innmelding i samemanntallet.) For å komplisere bildet ytterligere var innvandringen av kvener til Troms og Finnmark stor både på 1700- og 1800-tallet, og disse har selvsagt titusenvis at etterkommere i hele landsdelen. Men poenget er at på grunn av fornorskingsprosessen på 1900-tallet er etterkommerne av disse forskjellige befolkningsgruppene å betrakte som etnisk norske i dag, i og med at de fleste identifiserer seg med norsk kultur, norsk språk, norske tradisjoner og norsk historie. Hva gentestene viser har derfor liten betydning. Som Borgos så fornuftig sier i et annet innlegg, så er det livsfarlig bruke gentester for å identifisere etnisk tilhørighet.

Kva les vi ut av dette dokumentet? SAB, Nordfjord Sorenskriveri, 04/04a/L0009: Skifteprotokollar, 1744-1747, s. 440b-441a Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk20081128630443 I staden for eit ordinært skifte etter Guri Rasmusdtr Frislid, som ville vist alle arvingane hennar, får vi berre ei semje der svigersønene Arne Andersson Orheim og Ola Andersson Hjelle tek på seg ansvaret for å løyse ut gjelda i buet. Synd.