Toppliste

Da er jeg ferdig med å skanne Hedmarksregisteret, i alt 1740 ekstraktrer eller avskrifter av diplomer, brev og dokumenter fra år 1040 til 1777 Da får vi håpe at dette materalet snart er på nett og tilgjengelig på genealogi.no for NSFs medlemmer

FamilySearch har visst ikke fått med seg Olene Maries hjemsted som står i kirkeboka: "Siversøe" dvs. Sjursøya i Randesund i Oddernes prestegjeld

Jeg blir nokså irritert på FamilySearch og andre amerikanske databaser som retter -datter til -sen. Det var YTTERST få kvinner av de øvre klasser og helst i byene som ble kalt -sen før 1900. Selvsagt skal Olene Marie Larsen rettes til Olene Marie Larsdatter og tilsvarende for andre.

Christian Dag Spangen var en dyktig og respektert genealog som etterlot seg et stort privatarkiv som befinner seg på SAH NSF har startet skanningen av dette, og de er kommet til eske 2 (av 8). Materialet vil fortløpende bli publisert på genealogi.no etter at det er bearbeidet av web-redaktøren. I dag har jeg for NSF skannet 4 (av 6) håndskrevne protokoller i eske nr.2, og disse inneholder slektstavler ofte med tegnede våpenskjold av kjente slekter. Vedlagt ligger innholdsfortegnelsen i den ene protokollen, pluss et eksempel på en del av en slektstavle

Så utrolig dyktig du er til å finne ut av ting. Dette er så spennende. Jeg lurer på hvor datter Olene ble av. Dette er jo nesten som å være detektiv.

Jeg prøver å finne Olene Anne Marie Christendtr konfirmert eller døpt Hun kalles Olene Marie ved vielsen i 1799 Hun kalles Olene ved to dåper i Kristiansand 1803 og 1805 og så Olene Ane Marie fra 1807. Konfirmerte i Kristiansand starter først i 1812. Jeg finner ingen Olene Christensdtr konfirmert i Oddernes før 1799, men en Anne Marie Christendtr døpt i Oddernes 8/6 1777 og konfirmert der i 1793, 16 år gammel. Da bosatt Rossa? https://media.digitalarkivet.no/kb20070530610556 https://media.digitalarkivet.no/kb20070216790383 Når man sammenligner de oppgitte stedsnavn med gårder i området, ligner det mer på dagens Røsnes som også ble kalt Rossekjær i Høvåg i Aust-Agder, men hvorfor var hun da døpt og konfirmert i Oddernes? Ikke helt enkelt. Forøvrig var det uvanlig med TO fornavn, så TRE var eksepjonelt.

Nei'da, Løft ditt hode du raske Else!

Stavanger Amtstidende og Adresseavis 30.12.1881, viser til Bergen Aftenblad, men det spørst om den avisa hadde noe fyldigare oppslag enn Bergens Tidende: https://www.nb.no/items/b75530b1c87fcb945f57fd579afe1627?page=1&searchText=juleaften

Vielsen til Anton og Randi i Hamar 20.10.1905. Se nr. 27: https://media.digitalarkivet.no/kb20051102030207

Finner heller ingen Hans Guttormsen som dør i Modum etter at Randi Torgersdatter dør. Men takk for hjelpen :)

Dette er bare helt fantastisk. Så takknemlig

Lars Heldal døpt 15. november 1773 (født 12.? - utydelig) som sønn av Simon Larsen Heldal og Elen Ellingsdtr https://media.digitalarkivet.no/kb20070613640172

Igjen: Hva er bakgrunnen for å mene dette? En gjetning eller faktiske undersøkelser? Det er selvsagt fristende å ville ta et utvalg av sine egne livserfaringer, for så å ville gjøre disse allmenngyldige overfor hele eller større deler av populasjonen i det samfunnet man lever i og er en del av, for så ta det store spranget å ville gjøre det samme overfor tidligere samfunn man ikke har levd i og ikke kan bli en fullendt del av. Førstnevnte blir ofte satt på kontoen for gjennomført synsing, mens sistnevnte kan karakteriseres som en misforstått og lettere anakronistisk tilnærming til historiske forhold og spørsmål. Førstnevnte finner gjerne sine korrektiver idet andre deltakere i samme samfunn gjennomskuer den ublue synsingen, gjerne da man innser at vedkommende mangler det å vise til den nødvendige representativitet for egne livserfaringer, men når det gjelder påstander om fortidige samfunn og forhold der, så åpner det seg for flere muligheter for spekulasjoner og det rene dilettanteri, uten den samme tilgang til de nødvendige korrektiver. Jeg er derfor glad for at du i denne sammenheng avstår fra å spekulere om fortiden, som jo synes å være en av dine nye fritidssysler, men heller begrenser deg til å spekulere om nåtiden. Mvh Are

Dette må bero på en lettere absurd misforståelse. Hvordan kan du i presumptiv våken tilstand hevde at en autosomal DNA-test skal kunne avgjøre et mulig farskap 10-12 generasjoner bakover i tid? Etter det jeg har erfart så er det absolutt ingen uenighet om dette. Denne DNA-testen er særskilt uegnet til nettopp dette formålet. Med andre ord, så bidrar ditt innlegg til den allmenne forvirring, da dette er villedning og ikke veiledning. Mvh Are

Lars var sønn av Simon Larsen på Heldal i Vestre Moland https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058328001713

Så imponert jeg blir. Jeg hadde funnet ut at familien hadde fått Christen som døde tidlig, men ikke Christine. Også må jeg takke for at du gjorde meg oppmerksom på at navnet mitt burde stå som profil.

Jeg har delvis stamtavlen til Otto Beyers tilbake til Magdalene Rickertsen, samt hennes far og søsken. Da du får det av Knut Fasting så legger jeg ut en av dine forfedre Carsten Beyer som var Borgermester i Flensburg som var gift 2) gang med Lucia Sylm (Selmer). Hun døde 1628 i Kristianstad i Skåne- Sverige. Han døde i Naskov i Maribo i Danmark den 11 september 1644 i St. Nicolai Sogn og ble senere overført og begravet 4 Oktober St. Marien kirken i Flensburg. Her har du hans begravelse i Naskov. Se NR 73 på høyre side. https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=153909#153909,25653541 Maribo amt -Naskov St. Nikolai sogn- 1638-1707 Opslag 346 Carsten Beyers datter Maria Carstensdatter Beyer ble gift med Bernhard Møllmann som igjen ble far til Johan Møllmann og Lucia Møllmann som begge havnet i Norge. Det er vel sønnen til Carsten Beyer - Otto Carstensen Beyer du stammer fra. · Otto Carstensen Beyer født 14 april 1602. Død 14 april 1653 i Flensburg. Gift 14 juli 1631 med Agathe Simens født 12 juni 1610. Død 19 mai 1646. Han giftet seg (2) gang med Catharina Faust født 28 juni 1629 i Helsingør. Hun døde 19 januar 1708. Han hadde 4 barn i (1) ekteskap og 2 barn i (2) ekteskap. Kilde: Knut Gether- Middelalder familer i Flensburg og Nordfrisland

Klokkarboka er betre å lese: https://media.digitalarkivet.no/kb20070516630385 (Åkra sokn) og der ser vi at det var nr. 18 (i kyrkjeboka) Lars Larsen Djuve som omkom i utmarka av ein stein som losna i fjellet. Byggmeisteren står i Skånevik sokn, utan dødsårsak, https://media.digitalarkivet.no/kb20070516630083 Altså var det ikkje noko ulukke (eller smittsam sjukdom).

Stavanger aftenblad 11.08.1911:

Dette oppslaget har vi allerede fanget opp, dog uten at det foreløpig er på nett. Se vedlegg.

Hei. Jeg har en anetavle for Otto B. tilbake til Jürgen B. og Magdalene R. som jeg ikke kan gå god for, men jeg kan sende deg den på epost. Knut F

Ole (2) kan være "kamuflert" som Oline (4). Slike feil kan forekomme i folketellingene.

Oppslag i BT, 27.12.1881: https://www.nb.no/items/287056e2d76d174639a9cb9a3ae20603?page=1&searchText=baad

Kan ta dei enkle/minst vanskelege tinga først: Far er "Skomager", merknaden: "Hiemed af Gjordem." (heimedøypt av jordmora) Fødselsdatoen er retta (som du ser). Eg trur det står "14de Oct" frå først av (det er det som står ved konfirmasjonen) Dagen meiner eg er retta til 17; med ein god del tvil kan eg lese "Oct" for månaden. Det ser ut til å vere retta med ei anna handskrift (dvs. nokre år seinare?) Etternamnet er det same som fars etternamn ved vigsla året før; det har du nyleg fått tyda til "Rønildspl" https://forum.arkivverket.no/topic/219346-tydehjelp-vielse-i-vestby-akershus-i-1843/?do=findComment&comment=1853084 (Du kunne sikkert "kvittert" for hjelpa der...) Det står nok "Rønildspl" ved dåpen her også (litt tydelegare enn ved vigsla). Ved konfirmasjonen står det noko anna.... Faddrane, med "?" til det meste: "Maren Jensd(?) Rønild, Gunild ??(T/F)??d, Anne Andersd (Andreasd?), Ole Enersen, Anthon? Johansen?, Re..?.ett? Johansen"

Løfter denne opp igjen. Se gjerne innlegg #127. Lag informative overskrifter, ikke "Hjelp", "Leter etter oldemor", "1910 tellinga" osv. Den siste er relevant hvis det er snakk om spørsmål til selve tellingen, men når man ønsker hjelp til å finne en person, navngir man denne samt (hvis kjent) antatt fødselsår og -sted. DTH

Tusen takk Ragnhild og Ann-Mary! Då skulle desse vere godt identifiserte. Ein ting eg lurer på her: Byggmeister Kaarhus døydde midt under det store byggeprosjektet, 43 år gammal, og byggmeister Wangberg måtte ta over. Er det muleg å finne ut om det var ei arbeidsulykke på byggeplassen som gjorde at Kaarhus miste livet? Det er jo ein nærliggande tanke her, men det står ikkje noko dødsårsak i kyrkjeboka. Det er vel og smått med avisnotisar så langt bak som 1867?

Jeg ser at lenkene til 1742-1760 og lenkene til 1761-1816 er identiske for hver listetype. For døpte er det f.eks. https://digitalarkivet.no/search/76/8750 der 8750 er kirkebokas ID og 76 er en kode for "fødte og døpte". Det er altså ikke noe ledd i lenkene som kan skille mellom de to transkripsjonene som er koblet til hver listetype. Men det er nok heller ikke meninga, for i selve søket ser de to transkripsjonene ut til å være slått sammen, og jeg får treff fra hele perioden 1742-1816. Jeg starter med Tor Kviens søk i Finn kilde. Når jeg klikker på Fødte og døpte / Søk (1742-1760), kommer jeg til søkeskjemaet. (Jeg kommer altså til nøyaktig samme sted om jeg klikker på Fødte og døpte / Søk (1761-1816). Hvis jeg klikker Søk uten å fylle ut søkekriterier, får jeg 30 276 treff, der dåper fra 1761 er sortert først. Men data fra 1742-1760 er der også, for hvis jeg f.eks. søker med år = 174*, får jeg treff som forventet. For meg ser det derfor ut til at det ikke er noe galt her, annet enn at dataene fra 1761-1816 som utgangspunkt er sortert før dataene fra 1742-1760. Det har muligens sammenheng med den rekkefølgen dataene er publisert i? Jeg håper disse observasjonene kan være til hjelp for mine kollegaer som arbeider med transkriberte og søkbare data.

Lurer på om det ikke skal være Enkemand Johannes Anderssen Rønildspl. Pige Kirstine Andreasdatter Torp Casper Berg Jørgen Rønildspl (eller eie)

3die Juni | Enkemand Johannes Anderssen – Pige Kirstine(?) Andreasdatter | [to stedsnavn jeg ikke klarer, manglende lokalkunnskap] | 47 Aar 25 | Anders Hanssen | Andreas Johannesen.– | Casper (??) Jørgen (??) | 3.4 (??) (??) [tillysningsdagene klarer jeg ikke tyde] | Ligeledes | Han nat. Kopper Hun vaccin[ered] | – | Intet Skifte er afholdet efter Attest fra(?) Sorenskriveren.

Sitat: Ifølge norges regjering representert ved Linda Hofstad Helleland er forutsetningen for å være norsk at man liker Kvikk lunsj og brunost. Man kan bli rent flau av å lese slikt vås som statsråden skrev her. Hvis dette skal være definisjonen på være norsk, er ikke jeg norsk i det hele tatt: · Kvikklunsj og brunost kan jeg ikke spise (pga. diabetes) · Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen: jeg avskyr sport og gjør alt jeg kan for å slippe å høre og se dette hysteriet · Dugnad deltar jeg aldri på · Grøt liker jeg ikke · Ibsen har jeg aldri lest (men har lest litt av Bjørnson bare fordi han var femmenning med min tippoldefar) · Jeg er ikke skeptisk til hovedstaden, jeg har bodd her i snart 30 år og stortrives i Oslo · Jeg går aldri på ski · Juletre har jeg aldri hjemme, grøt med mandel og kålrabistappe spiser jeg aldri · Julesanger, juleevangeliet og julegudstjeneste er ikke kjært for meg, jeg er religionsfri og motstander av enhver form for religion Men: · Jeg er gift med ei flott jente som er født på den andre siden av jordkloden! · Jeg elsker thaimat med masse chili og hvitløk! · Jeg synes det er like spennende med mine norsk-finsk-svensk-dansk-tyske forfedre som min thailandsk-kinesisk-burmesiske svigerfamilie. Og jeg synes det er svært spennende å tenke på hvilken herlig miks av forfedre jeg har langt bakover i tid, selv om enkeltpersoner ikke kan identifiseres. Vår menneskerases utvikling i Afrika. Ja, alle mennesker i dag tilhører samme rase, vi er alle i slekt. Raseteoriene fra 30- og 40- tallet er bare nonsens. Så spredde mine forfedre seg i flere omganger over fra Afrika til Midtøsten og Europa. Omlag 2-5 prosent av mitt genmateriale er antakelig fra neandertalere. De første som kom hit nord var jegere, fiskere og samlere. Så kom en ny bølge med jordbrukere fra Midtøsten. I folkevandringstiden flyttet folkegruppene hit og dit i Europa. Og alle disse er jeg etterkommer etter, like mye etter vikinghøvdingen som slavejenta fra Irland eller Øst-Europa. Og jeg er like mye etterkommer etter storbonden på Hadeland og husmannen i Land, etter skogfinnen fra Savolax og biskopen i Hamburg. Det er spennende både med slektenes opphav og sammenblanding og den innfløkte miksen av kulturinnslag fra mange folk og land opp gjennom århundrene. Det norske språket er svært oppblandet med låneord fra andre språk. Ikke bare moderne engelsk (PC, app og twitter) men også lenger tilbake i tid fra tysk, nederlandsk, fransk, latin mm. Og mer fremmede språk: te (kinesisk), kaffe (arabisk), gummi (malayisk), kano (inuittisk), drosje (russisk). Det samme med andre kulturelle trekk. Til og med rosemaling og bunader er opprinnelig inspirert fra utlandet. Andre har i sine innlegg nevnt den spennende blandingen i nord av nordmenn/samer/kvener/dansker/skotter m.m. Lenge leve den store flerkulturelle blandingen! Norge er bare noen steker på et kart. Vi er alle medlemmer av det store verdensamfunnet.

Ifølge svensk uppslagsverk. etnisk grupp, namngiven grupp av människor med myter om ett gemensamt ursprung, en gemensam historia, någon eller några former av gemensam kultur (religion, språk, traditioner etc.), en förankring till ett territorium och en känsla av intern solidaritet (jämför etnicitet).