Toppliste

Da tror du rett, Åsbjørg!

https://media.digitalarkivet.no/view/7730/146 Her er dåpen i Asker

Ifølgje matrikkelen (1838) https://media.digitalarkivet.no/ma10061006093138 og Norske Gaardnavne http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS221505%4049176=on er Gjertsvik eit anna namn på Aune(t) i Nes sokn på Fosen. Oksvoll må ligge like ved (men her er vel Ann-Mary lokalkjend). Det tyder rimelegvis at det er der dei bur - særleg sidan denne kolonna også skal innehalde bustaden. Det er lite plass, særleg i fadder-kolonna, så då har presten forkorta. "O.J." er venteleg førebokstavane til førenamn og farsnamn. "Ped:" må vere Peder. "ib" kan vere "ibidem", same stad. "y" kan vere "yngre" eller "ytre" , men det vert spekulasjonar. Brukar på Aune(t)/Gjertsvik i 1838 (eller 1-2 år før, då opplysningane til matrikkelen vart innsamla) var Hans Nannestad. Dersom han var brukar frå 1820-talet, må både Kristen og "O.J." ha vore husmenn/strandsitjarar eller innerstar på garden.

https://media.digitalarkivet.no/kb20060911050184 Vielsen til Ole Sørensen og Berthe Julie i januar 1883. NB: det står at de ble viet i Kristiania, i Trefoldighetskirken. Du kan lese mer om familiene til din oldemor i Bind 4 av gårshistorien til Nes i Romerike (ligger på nettet). Se på gårdene Folstad og Yn (her får vi også en forklaring på hvordan Yn ble til Øien/Øyen.....). Og JA, Åsbjørg, du har nok rett, men trist var det lell mvh. Astrid

Tror det står ihjelspendt

Aftenposten 12.01.1920:

Då trur eg vi har funne alle åtte oldeforeldra til Rolf Vidar, og eg gir meg for denne gongen. Lykke til vidare!

Aftenposten 08.01.1918: Mvh Ragnhild Brænd

Trolig, for skiftet passer.

Vielsen,fra ministerialboken. https://media.digitalarkivet.no/view/16913/71

Venstre side,nest øverst. https://media.digitalarkivet.no/view/16913/27

Link to your previous question about Olia Halvorsdatter: Do you know if Olia had older or younger siblings? Have you found her in census 1860 or 1870? Do you know about relatives of Olia? You write that Olia marries in 1871. Do you have a source of marriage? If not, try to find it. It may contain information about the parents.

Hei Susan! Such beautiful items! If you let me, I can post the picture of the embroidery in forums which deals with norwegian handcraft/textile/bunader (folk costumes). You also might want to try to contact them yourself; http://www.bunadogfolkedrakt.no/ (the norwegian institute for folk costumes) https://www.heimenhusfliden.no/ In case you don't understand the norwegian writing on their sites, I will be glad to help. Good luck. Regards Marit Miskov, Sandefjord, Norge

Vi er mange som gjerne hjelper både nye og erfarne slektsgranskere. Det er en artig, men tidkrevende jobb. Derfor er det viktig at du som stiller spørsmål er oppmerksom på enkelte ting: 1. Lag en beskrivende overskrift. Skriv navnet på den du søker, fødested og fødselsår. Er du usikker, så skriv antatt fødested og et omtrentlig fødselsår. 2. Har du spurt om samme person eller personens foreldre/søsken/barn tidligere, så informer om det og legg inn lenker. 3. Husk at de som leter ikke vet det du vet. Beskriv i først innlegg hvilke opplysninger du allerede har. Legg inn lenker til kildene. Husk at de som hjelper deg bruker mye tid på letingen. Ikke sløs med hjelpernes tid, gi god informasjon fra begynnelsen av. 4. Skriv så tydelig og forståelig du kan. Samle opplysningene. Begynn på ny linje når du kommer med ny informasjon. Det gjør det mye enklere å lese og minsker risikoen for misforståelser. 5. Skriv ned informasjonen du får. Opprett et dokument og sortér med en gang. Hvis ikke går det fort i surr. Du kan bli overveldet og stresset av alle navnene, årene, lenkene osv. Spør om råd hvis du føler deg usikker på hvordan du best bør notere og lagre informasjonen. 6. Husk at du skal gjøre jobben selv. De gode hjelperne er nettopp det; hjelpere som bidrar til å finne. Be gjerne om å få forklaring på hvordan du skal søke, og hvilke nettsteder det er lurt å søke på. 7. Det er mye hyggeligere å hjelpe «Kari Nordmann» enn en anonym person med et fantasifullt alias. Så vi setter pris på at alle følger forumreglene og identifiserer seg med fullt navn. Og så er det alltid hyggelig å få et takk for hjelpen:) Her er forumreglene: https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

Died "på barselseng" 2. sept. 1880 Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Fredrikstad, Ministerialbok nr. 12 (1878-1973), Døde og begravede 1880, Side 12 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060627050226

Denne da kanskje :-) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052689006367

Are you sure about this? Do you have a link to the information? ??? Østfold fylke, Glemmen i Glemmen, Fredrikstad, Ministerialbok nr. 11 (1878-1917), Fødte og døpte 1880, Side 43 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060511020180 ??? census 1891 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052689006367

Tusen takk til Ann-Mary Engum også, - jeg hadde ikke Karl Kristian som Edrikas bror, - og dette kan jo tyde på at de er tilbake på Kråkvåg igjen i 1829. Det er ikke langt fra Kråkvåg til Nes/Gjersvig via Stor-Fosna så det er absolutt ikke utenkelig at de kan ha flyttet mellom disse stedene. Det er også tenkelig siden Hans Nannestad har vært eier på begge stedene. Tusen takk, her føler jeg at vi har kommet et stort steg videre i kveld. Tar opp igjen tråden i morgen, - må forsøke å finne ut hvor Edrikas far var født ( i Gudbrandsdalen) og hvor han døde.

Nr 99 https://media.digitalarkivet.no/view/2447/39

Broren Karl Kristian. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=dp16211826&gardpostnr=487&personpostnr=2751&merk=2751#ovre

Berthe Julie Øyen (Øyer, står det i tellingen) var blitt enke før 1900-tellingen. Da er hun og datteren Bertha bosatt i Sofienberg Gade 4. Trolig bor de sammen med to av Berthe Julies søstre (Folberg), jfr. over. mvh. Astrid

Berthas dødsfall i kirkeboka for Tønsberg: https://media.digitalarkivet.no/kb20051012020115

Laura Cathrine Larsdtr. døypt: https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000003000135 Foreldra Lars og Christoffa i 1865: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038081004523

Takk, som sier ifra :)

En Christen Bærents. Lund konfirmeres som nr. 1 i 1764 i Oddernes 18 år gammel https://media.digitalarkivet.no/kb20070216790362 Ikke funnet døpt i Oddernes

https://media.digitalarkivet.no/kb10111510060168 Her er vielsen, se par nr. 126. Samme jente som i 1910-tellingen, jfr. over. mvh. Astrid

Det bor en Bertha Øyen (født 25.10.1883 Nes i Romerike) i Dalsbergstien 2, Kristiania i 1910-tellingen. Hun er expeditrise i manufaktur, og trolig datteren til Berte Julie Øyen (født 19.10.1849 Nes i Romerike), som er enke og Handlende (Industri) Manufaktur. Kan det være din Berthe Øyen og moren hennes??? Finner vi vielsen hennes, så finner vi nok svaret, mvh. Astrid

1) Ja 2) Jeg har lurt på det samme Jeg har sett denne siden og lurt på om Bent Justnæs kan være en forbindelse?????????????? eller e.Ingeborre Taraldsdatter Siversøe, døpt 8 Mars 1705, Oddernæs Kirke. Gift med: Christen Jensen Torsvig. http://davidwhowden.blogspot.no/2011/04/bechmand-siverse.html

Helvig Christensdtr død 13. og gravlagt 21. desember 1804 - 68 år gammel https://media.digitalarkivet.no/kb20070607320697 Høyre side nederst

Det ser ut som Kiddelsund. https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000001869193 Her står "Kiddelsand af Flugstad sogn". https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000008798023 Det må altså være Kilsund i Flosta sogn - nå i Arendal

Du har helt rett. 26. august 1773 var det skifte etter første ektemann, Jens Nielsen, som bodde i Sperrevig (nordøstspissen av Hisøy mot Jomfruholmen) i Øyestad, men døde i Vestindia. https://media.digitalarkivet.no/sk20081007360137 De hadde sønnen Niels 8 år og datteren Maren 2 år

I denne saken fra 1638 https://media.digitalarkivet.no/rg20090626630289 står det "Andbiørn Oedland haffde Steffnt, Oelle, Roel, och Hoffschiold Seiglem, Samt Torald Och willum ystebrød, til Oedland til den 28. Sept: sidst forleden..." Ville ikke Hoskuld Seglem trolig blitt benevnt salig i denne saken hvis han var død?

Under anmeldte dødsfall i Bergens Annonce Tidende 21.03.1918 finner jeg dette:

Jeg må bare igjen si at jeg er så urolig takknemlig.

Hvis Helvig f 1756,konfirmert 1772, er den samme som ble gift med Christen, må opplysningene i 1801 være feil. Helvig som var gift med Christen Berentsen var i sitt "anden egteskab" i tellingen 1801. Ekteskapet med Christen ble inngått i 1774. Helvig hadde en datter Maren Jensdatter på 29 år i tellingen 1801(f ca 1772) Maren Jensdatter står som "Hendes datter" Har ikke funnet flere ekteskap for Helvig i perioden 1772-1774. Jeg er ikke helt sikker på at konfirmanten Helvig er den som ble gift med Christian Berentsen. Leter videre etter dåpen til Maren.

Her kunne vi ikke vært mer enige. Presiserer likevel at jeg mener at dersom det finnes en kilde som ligger til grunn for opplysninger i en bygdebok, så skal kilden oppgis. Dette er nettopp for at hvem som helst skal kunne gå til kilden og selv vurdere om det som står skrevet er lest av riktig, tolket riktig, lest i rett kontekst osv. Derom det ikke finnes kildebelegg for opplysninger (i betydningen antakelse, hypotese, forbehold, spørsmål, problemstilling, diskusjon) i bygdeboka, skal dette gjøres klart for leseren.

Jeg er ikke "forfatterne av Egersund bygdebok" - men bidragsyter Jeg snakker ikke på vegne av bygdeboknemnda og har heller aldri utgitt meg for å gjøre det Ingen av de andre debattantene i denne tråden er involvert i bygdebokprosjektet for Eigersund Jeg har ikke kommentert hverken Bjerkreimsbøkene eller Forsandbøkene (Jeg har ikke en gang nevnt eller kommentert på innleggene som går på personer nevnt i disse bøkene) Innlegget du refererer til gikk helt tydelig på mangelen på bruk av 1600-tallskilder i de nevnte tre bygdebøker og ikke på tilliten til bøkene totalt sett Kan du forklare hva hensikten med kommentaren din var? Hva ønsket du å belyse? Var det et spørsmål inni der? Jeg er langt fra hårsår, men i fremtiden håper jeg å slippe å bli tillagt roller og meninger jeg ikke har.

Helvig Marie Christensdtr døpt ???2. mai??? 1756 som datter av Christen Nielsen Kalvehauge og Torgier Michelsdtr https://media.digitalarkivet.no/kb20070601350492 Michel Jørgensøn Kalvehauge var kirketjener 1762, mens Christen Nielson Kalvehauge var det 1767-68 https://www.nb.no/nbsok/nb/33359cbe8397cec147b824d92d9eb85b?index=1#29

Troloved d(en) 6 Januari Caut(ionister): Rasmus Berg og Aanon Svennevig

Greier ikke å tyde alt som står ved vielsen,men synes at det står: Christen Berentsen Lintvedt Eie og Helvig Christiansdatter ...... Fant gården Lindtved i Hommedal i Eyde sokn i tellingen 1801.

????

Vielse 30 jan 1774. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW9R-ZYB

Her er det notert 20/9-92 at det er gitt penger til Sigvards konfirmasjon: http://da3.arkivverket.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=bgfatt279&sideid=76&storleik=175 De to adressene som er oppgitt - Claus Fastings gate og Absalon Beyers gate - ligger i hhv i Korskirken og Sandviken sokn. Ved konfirmasjonen er adressen Geble Pedersens gate - se nr. 39: Bergen fylke, Korskirken i Korskirken, Ministerialbok nr. C 5 (1880-1892), Konfirmerte 1892, Side 196 https://media.digitalarkivet.no/view/7127/197 I 1891 bor Johanne som enke i Professor Dahlsgate: http://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste1891.aspx?knr=1301&kenr=47&bnr=056&lnr=

http://gda.arkivverket.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f1801&gardpostnr=31464&personpostnr=459788&merk=459788#ovre

#2 is called gimpegaffel in Norwegian. Made of metal today, but of wood in old days. Regards from Linda

Takk for lenkene! De er blitt behøring bokmerket! :)

Siden jeg startet dette emne, får jeg ta ansvar for å prøve og rydde litt opp. En av de fine tingene med dette forumet, og den store styrken slik jeg ser det, er at amatører i alle kategorier og profesjonelle kan møtes for å diskutere slektsfaglige emner. Noen av oss har lang fartstid, andre kort, og vi har heldigvis alle ulikt kunnskapsnivå. Jeg setter utrolig pris på innspill og kommentarer til mine innlegg, både de som støtter mine antagelser og de som motbeviser mine antagelser og konklusjoner. Jeg liker å utfordres og lære og det bringer meg videre i min slektsforskning. Jeg tror og håper også at mine innspill av og til kan bringe andre videre i deres forskning. Tidligere tilbakemeldinger har i alle fall av og til tydet på dette :) Som pedagog har jeg alltid vært av den oppfatning at det ikke finnes dumme spørsmål, men at det av og til kan finnes dumme svar. Dumme svar kan føre til at andre ikke lenger tør å stille spørsmål og å være med videre i diskusjonen. Det tror jeg vil være et tap for forumet. Dessuten er jeg sikker på at ”dumme” spørsmål ikke finnes farlige. Når jeg til slutt skal konkludere i min forskning forsøker jeg å ta alles synspunkt med i betraktningen. Til syvende og sist er det jeg som avgjør hvilke opplysninger og kilder jeg mener bør danne grunnlag for mine konklusjoner. Nå håper jeg ikke jeg har fornærmet noen, og at alle (og gjerne flere) vil være med meg både ved å svare på dette og mine fremtidige innlegg. Dermed er vi tilbake til mitt spm om hvem Roald Seglems foreldre var og hvis jeg med bakgrunn i det som har kommet frem i diskusjonen prøver å konkludere vil jeg si at: Det er ikke utenkelig at det avtegnede seglet på Dalane museum er korrekt (vi vet at det Roald satte seglet sitt i lensregnskapet 1638, men dette er skjult i digitalarkivets skannede utgave). Hvis initialene er RT, anser jeg det som mest sannsynlig at Roald var en Taraldsen, siden hans eneste kjente sønn het Tarald. Neste gang jeg skal på riksarkivet skal jeg prøve å finne ut av dette. Kildene er uklare når det gjelder om Tarald Østerbrød er hans far. På den ene side kalles han medbror til Tarald Østerbrøds kjente sønner, og i rettssaken fra 1634 sies det at Willum Ysterbrød, Ole, og Roald Seglem stevnet Åsmund Eikesten for en part i ”Maej” (Moi) ”som dieres forælder haffde Affhend til hannom…” Samtidig er det rart at Roald nevnes som Hoskuld Seglems mog, ikke Taralds Østerbrøds sønn, i saken om bruken av en part i Seglem i 1626. Og ikke minst taler hans giftemål med Anne Hoskuldsdatter i mot at han er Tarald Østerbrøds sønn, i det han i så fall giftet seg med sin kusine. I så fall ville de ha giftet seg etter kongelig bevilgning, og en slik bevilgning kjenner vi ikke til. Thomas har i # 13 pekt på flere alternativer til grunner til hvorfor Roald sin sønn heter Tarald. Jeg har selv lurt på om Roald kan være Taralds stesønn, og at Roald dermed var halvbror til Tarald Østerbrøds barn. Hvis Tarald Østerbrøds kone har vært gift før, kan hun jo godt ha vært gift tidligere med en mann som også het Tarald. Dette kan forklare hvorfor tingbøkene bruker benevnelsen medbrødre og i at det snakkes om Roald, Villum og Oles foreldre i saken om Moi i 1634. ”Medbror” ble brukt i flere ulike saker i tingbøkene fra Jæren og Dalane fra denne tiden. Har noen sett på hvordan dette ble brukt, så ville kanskje dette vært med på å belyse saken? Men hvis det er slik at ekteskap mellom slektningers stebarn ble sidestilt med ekteskap mellom slektninger på denne tiden og utløste samme sanksjoner, umuliggjør dette at Anne Hoskuldsdatter giftet seg med sin ”stefetter”, med mindre det finnes en kongelig bevilgning som ikke er kjent. Dette blir uansett spekulasjoner, som med det jeg i dag kjenner til ikke kan bevises. I # 12 peker Thomas på at 1644: I utlikning av rosstjeneste i 1644 står han oppført med 13 spann korn og 1 hud ”på egne og sine søskeners vegne Det kan bety at han har arv i Seglem gjennom sin far og kanskje gjennom sin kone https://media.digitalarkivet.no/rk20080826640193 På siden før står Villum Østerbrød oppført med ½ pund kor på sin egen og søskens vegne + 6 ½ spd korn på egne vegne.Ole Seglem er ikke oppført med gods her I 1646 står: Roald, som nå må være død, fortsatt oppført med 13 spann korn 1 hud (nå nevnes ingen søsken). https://media.digitalarkivet.no/rk20080826640640 Villum Østerbrød står oppført med 19/14? Spann korn (ingen søsken nevnes) (Her har jeg ikke helt oversikten over hvordan antall spann skal forsås) Ole Seglem med sine søsken 8 spann korn (er vel en part av de broren hadde i 1644) Jeg er litt usikker her, men er ikke Taralds gods i 1644 omtrent likt Tarald og Oles gods tilsammen i 1646?For meg ser det ut som om Roalds eventuelle søsken nevnt 1644 ikke er Ole Seglem og Tarald Østerbrød Jeg velger derfor foreløpig å konkludere med at jeg ikke vet hvem Roald sine foreldre var. Det finnes i kildene noen holdepunkter for at Tarald Østerbrød er faren, men det er også holdepunkter, som etter min oppfatning, i enda større grad tyder på at han ikke var faren. Hvis noen er enig, - eller uenig i denne konklusjonen er det bare å gyve løs... Når det gjelder bygdebøker er jeg helt enig med flere i dette forumet at det, særlig når det gjelder 1600-tallet og tidligere er store mangler i mange av disse. Jeg tenker at dette også henger sammen med tilgangen til kilder. Mens dagens bygdebokforfattere og amatørforskere har mange kilder tilgjengelig ved et tastetrykk, måtte man tidligere tilbringe dager uker og måneder med gjennomgang av kilder på ulike arkiver. I tillegg er det helt klart enklere å systematisere data i dagens dataalder. Med fare for å pådra meg ekspertenes vrede, har jeg når det gjelder flere navn sett at de skrives forskjellig både av samme skriver og av ulike skrivere f. eks slik det går frem av Steins eksempel i # 26. (altså ikke bare navn som ole-olle-olluff osv, som regnes som samme navn) For det første var skriverne ofte utdannet i Danmark, og dialektene kunne være vanskelig å forstå. Samtidig var ikke språket standardisert på samme måte som i dag. Mitt forslag om Torjus Roaldsen Vikeså/øvre Espedal kunne være far til Roald var, som jeg også skrev, kun en teori som jeg syntes det var verdt å sjekke ut. Det var særlig forbindelsen til Møglesbustad (i tillegg til en mulig navnefobindelse) som var tankene bak dette. Men Roald burde vel i så fall eid mer av Torjus sitt gods hvis han var en sønn?

Og klarer du ikke å legge inn lenker, er veldig usikker på årstall, fødested osv, så er du hjertelig velkommen med spørsmål uansett. Også andre spørsmål som ikke nødvendigvis dreier seg om person. Lykke til Mvh Ivar

Når ein får opp treff på folk som er fødde i 200* osv. er det noko som er feil, og noko som bør rettast. Når alder og fødselsår blir bytte om eller feiltolka er også dette feil som bør rettast. Tone skriv i #4 ovanfor at Digitalarkivet ser etter om feila er systematiske. Ergo er det nok å melde inn ein feil, og dei 302 feila vil då bli retta i same slengen.

Mange av disse feilene er som du sier gjort i flyttingen av data fra det gamle til det nye systemet. Meld gjerne feil via korrekturmeldingene, vi ser om det er systematiske feil når vi behandler dem, og da retter vil alle feilen i transkriberingen på en gang. Hvis du lurer på hvem tullingen er som har gjort denne typen feil, så er det stort sett meg