Toppliste

Hei Stine, Egil og Vibeke og takk for nye svært interessante bidrag til dette temaet. En riktig så vrien sak, det er sikkert. Jeg finner noen slekts-bøker på Google books som inneholder navn som Rawn og Rahn, men får ikke åpnet dem. I History of Montgomery County, Pennsylvania, Volum 2 er det 9 treff på Rahn Jeg får kikke litt på det å se om det er mulig å "komme seg inn" i disse bøkene uten å måtte kjøpe dem, men først får jeg gå gjennom all den fantastiske informasjonen dere hare spadd opp - imponerende hva dere klarer å finne. Har sendt mail til Krystal, og er spent på svar om hva hun kan ha funnet ut i det siste. Hjertelig takk for strålende hjelp i denne utrolig vanskelige saken. Mvh Ivar

Forskningsprosjektet Historisk befolkningsregister (HBR) er nå godt i gang med å transkribere Folke- og boligtellingen 1950 (FoB1950). Kilden er omrammet av Statistikkloven og vil være lukket for allmennheten fram til 2050. Metodene vi har brukt for å effektivisere transkriberingsprosessen kan imidlertid være interessante for brukerne av Digitalarkivet og presenteres derfor her. Som mange her inne er godt kjent med er det å transkribere håndskrevne kilder en svært tidkrevende oppgave. Å transkribere en landsdekkende kilde som FoB1950 (3.47 millioner personer) ville tradisjonelt tatt 200+ årsverk. HBR-prosjektet har derfor investert betydelig tid i å utvikle metoder og en arbeidsprosess som kan effektivisere arbeidet. Det har vi lykkes godt med, og vi regner nå med å kunne sluttføre jobben med bare 2-4 årsverk brukt på manuell transkribering. Dette oppnår vi ved å bruke en rekke ulike teknikker, deriblant maskinlæring der det har foregått en forrykende teknologisk utvikling de siste årene. Det første steget i arbeidet er at de skannede bildene av originalskjemaet klippes opp i sine enkeltruter. Dette er en ren maskinell bildebehandlingsoppgave der programmet leser seg fram til hvor rutenettet befinner seg i hvert enkeltbilde. På denne måten kan vi for eksempel behandle navn separat fra fødselsdatofeltet, og vi kan stokke om rekkefølgen på navnebildene som vi vil. Et system med streng logikk i identifikasjonsnummer for hvert slik «cellebilde» gjør at vi likevel har full kontroll på hvilke bilder som bor hvor og hvordan de står i forhold til hverandre. Dernest tilegnes cellebildene forslag til transkribert verdi maskinelt. Dette skjer delvis ved bruk av maskinlesing (såkalte dype nevrale nett). Dette programmet leser ikke bokstav for bokstav, men har lært seg å kjenne igjen bilder av navnene «Ole» og «Marit» på samme måte som slike nett ofte brukes til å kjenne igjen et bilde av en hund eller en tiger. Vi bruker også en hel del andre lignende triks, men jeg skal ikke gå i detalj på det her. Like viktig som maskinlesingen er det vi kaller «protolenking». Basert f.eks. på fødedato og fødekommune kan vi ofte lenke personen ganske presist til arkivkopier av Folkeregisteret eller folketellinga 1960 (som begge foreligger digitalt for bruk i prosjektet). Selv om navnet i 1950 er ukjent kan vi derfor få en god gjetning basert på å bruke navnet fra Folkeregisteret. Poenget er ikke at lenkene alltid må være riktige, bare at de er såpass presise at de hjelper oss for å effektivisere transkriberinga. All «endelig» lenking blir gjort senere når alt er på plass. Vi kan deretter legge alle bilder som vi maskinelt har gjettet på skal være en «Hans» i en sekk, alle «Anne» i en annen sekk og så videre. Hverken maskinlesing eller «protolenking» fungerer optimalt alene, men i kombinasjon gir de veldig gode resultater. Alt går så til manuell korrekturlesing. Vi transkriberer dermed ikke manuelt i klassisk forstand, men transkribert verdi framkommer som godkjent korrekturlesing. Noen deler av materialet blir så godt behandlet maskinelt at man bare må luke ut 1% som feil, i andre tilfeller må man luke ut halvparten. De som lukes ut går tilbake i potten og vi vil maskinelt prøve en ny verdi. For dette manuelle korrektur-/transkriberingsarbeidet har vi utviklet et enkelt webbasert grensesnitt «HBRTRANSK». Her arbeider man med 1-35 bilder av gangen (se et eksempel i skjermdump vedlagt under). De som avviker fra maskinelt satt verdi trykkes vekk, resten beholdes og godkjennes. Grensesnittet er lett å bruke og man kan jobbe svært effektivt. Med litt trening kan man greit «transkribere» ca 4.000 navn i timen (1 per sekund). Vi har med svært begrenset arbeidskraft så langt behandlet ca 8.5 millioner felt fra navn- og fødestedskolonnen på denne måten. Dersom noen har lyst til å se hvordan dette fungerer i praksis eller bare danne seg et inntrykk av hvor gode de maskinelle gjetningene er, så står alle fritt til å prøve ut en testversjon av HBRTRANSK på: http://rhd.uit.no/clusterGUI/. Merk at det er noen enkle retningslinjer for bruk, men disse er det ikke kritisk at man følger i denne testversjonen. Retningslinjene, og litt mer om hvordan systemet fungerer, finner du i det vedlagte notatet. Om noen skulle finne dette såpass interessant at de kunne tenke seg å bidra inn mot selve transkriberingen må man bruke den operative versjonen av HBRTRANSK. Arbeid utført i testversjonen vil ikke bli brukt videre. Interessenter kan sende meg en melding via forumet så skal de få informasjon om tilgang. Alle slike bidrag, små eller store, mottas med største takk. Folke- og boligtellinga 1950 er ca 60% transkribert og vil etter planen bli ferdig mot slutten av året. Deretter står 1930-tellinga for tur. Dersom vi får videre finansiering vil vi så ta fatt på andre lignende kilder. Jeg svarer gjerne på spørsmål, men gjør oppmerksom på at jeg ikke er aktiv bruker av dette forumet og ikke kan garantere at jeg får med meg alle slike i tide. Kåre Bævre Historisk befolkningsregister Folkehelseinstituttet HBRTRANSK_DA.pdf SKJERMDUMP_AAGE.pdf

Der var den! Det var som jeg trodde, men ikke hadde bevis for. Men nå har jeg det! Tusen takk Egil for hjelpa! Da kan jeg avslutte denne nøtta. Takk skal du ha Egil! 🙂 Mvh Guttorm

Presteboka er soknedelt; Auestad sokn kjem lenger bak; og det ser ut til borna er førte inn etter fødsel, ikkje dåpsdag/-år. Birte Maria er ført inn som nr. 11/1817/Auestad: https://media.digitalarkivet.no/kb20060103060398

Hei, fant også nylig Jacob Pedersens konfirmasjon i Davik i 1829, samme område som moren Kirstine Eliasdatter og Cristian Knudsen oppholder seg. Lenke: https://media.digitalarkivet.no/kb20070418640414 Her står det bl.a. Jacob Pedersen fra Sondfjord, tjenende nu paa Totland / Faderens Navn siges at være Peder, Moderen, opholder sig i Rugsund og heder Christine Eliasdatter

Fra avisen Springfield Leader and Press 8. februar 1979

Ørstavik er vel rett. Handelsmannen og gjestgjevaren Webjørn Svendsen er nemnt i Ørstingar s. 125-126: https://www.nb.no/nbsok/nb/4f4d3c0b043684dd4e7cb65c870938e6?index=1#143 Om dottera Agate står det at ho var busett på Mjelva, Grytten i Romsdal.

Bare hyggelig Guttorm !

Jøss, det hadde jeg ikke sett. Nå lærte jeg noe nytt igjen 🙂 Mange takk Ivar :):)

Takk for hjelpa Trude, jo den burde jo i teorien være i den andre boken også men den er ikke der, av en eller annen årsak.... (jeg har bladd frem og tilbake der et utall ganger også..) Synes det er gode sjanser for den er i den klokkerboken da, det lille jeg og du klarer og tyde passer jo...

Barn: Caspar Herman, døpt 16. juni 1769 i Tugthus menighet https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N4YX-MQD

Det lille jeg får ut av denne: December | Berte M- - | - - - | Gmd Ø- - | Ø - - | Januar | Marie | Hagestad | i kirken |

Hvis det er Birthe Maria som du har funnet her, burde hun ikke også stå i denne boken da? (Lettere å lese.) SAK, Lyngdal sokneprestkontor, F/Fa/Fac/L0006: Ministerialbok nr. A 6, 1815-1825 https://media.digitalarkivet.no/kb20060103060345

Den var ganske umulig ja. Men etter mitt hode er det jo håp for at dette er den Birthe Maria fra Familysearch da. Har jo ikke funnet henne i noen kirkebøker ennå. Og jeg har bladd og bladd, litt besatt...

Georg Christopher, 1766 Oslo fylke, Kristiania tukthus i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1758-1828), Fødte og døpte 1766, Side 162-163 https://media.digitalarkivet.no/view/7402/74 Oslo fylke, Kristiania tukthus i Oslo, Ministerialbok nr. 1 (1758-1828), Døde og begravede 1767, Side 66-67 https://media.digitalarkivet.no/view/7402/35

Kirsten Gulbrandsen gift 24 april 1761 i Garnisonsmenigheten i Oslo med Christian Møller/Müller https://media.digitalarkivet.no/view/7685/108 Høyre side

Olea døde i 1895 Name: Olea Mathison Titles and Terms: Event Type: Death Event Date: 1895 Event Place: Pigeon, Trempealeau, Wisconsin Address: Residence Place: Gender: Female Age: 30 Marital Status: Race: White Occupation: Birth Date: 12 Mar 1864 Birth Year (Estimated): 1865 Birthplace: Norway Burial Date: Burial Place: Jackson County, Wisconsin Cemetery: Father's Name: Arne Mathison Father's Titles and Terms: Father's Birthplace: Mother's Name: Theodora K Ondenby Mother's Titles and Terms: Mother's Birthplace: Spouse's Name: Spouse's Titles and Terms: Reference ID: 518 Additional Relatives: GS Film Number: 1311658 Frame Number: Digital Folder Number: 4207465 Image Number: 1112 Citing this Record: "Wisconsin, Death Records, 1867-1907," database, FamilySearch (https://familysearch.org/ark:/61903/1:1:XLN4-QQQ : 10 March 2018), Olea Mathison, 1895; citing Death, Pigeon, Trempealeau, Wisconsin, Wisconsin State Historical Society, Madison; FHL microfilm 1,311,658.

I nr 51 er det konen til Jacob Rahn som begådt selvmord grundet tilfeldig sindsforstyrrelse under natten den 16 mars.

tja.... Eg trur du har rett... Så meiner eg at nr. 2 er "Isaac Christens: (Re?)itene(??)" Dinest ein "A...." , kanskje "Anna", og sist på linja "Peder"- men det kan vere overstroke på 3.siste linja les eg "Anders Anders Datt: Førde" - men i så fall stemmer ikkje førenamn og patronym-ending; og så "Marta Anders Dat: Løviignæset og Gunii Torstens Dat: Førde", som du har tyda).

Det er mulig. Rebecca Hejdman ser forøvrig ut til å ha vært datter av Oberstløytnant Hejdman. https://media.digitalarkivet.no/view/48401/203, Hogness gård i 1762. I 1762 befant Capit. Wessel befant seg på Værnes gård. https://media.digitalarkivet.no/view/48401/206 Jeg tror det skal stå Frue Lützow, dvs. major Lützovs kone for første fadder. Og mistenker Fenrik Lehne med en litt aparte skrivemåte for fenrik som den siste. Dette burde i tilfellet være stjørdalingen Mogens Lehne, Fenr. ref. ved 1. Trondhj. nasj. inf.regt. 11/3 1761. https://www.flickr.com/photos/trondheim_byarkiv/16431428256 Men igjen, tyding av skrift er det andre som er veldig mye flinkere til enn meg. Jeg har sendt en e-post til "Historiefortelleren" med spørsmål om kilde for historien om gjestgiveren som ble kalt inn til presten.

Helt enig med deg at Embret/Engebret Nielsen/Blystad/Nyhus/Imislund som står som fadder for Nils og Maris barn i 1791, 1794 og 1801 er interessant. Han er den eneste av fadderene med felles patronym med Nils, og så sant det virkelig dreier seg om samme person ved disse 3 anledningene, er han den eneste som er fadder flere ganger. Derimot kan jeg ikke se at Engebret Nilsen Tronhus som begraves i 1820 som føderådsmann på Tronhus passer inn i bildet. Når du ser på FT 1801 for Vang er Engebret Nilsen på Imislund oppført som losjerende snekker født i 1761 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058235001790 Embret Nyhus som er fadder i 1794 kan heller ikke være samme person som Engebret Nilsen Tronhus, som kan plasseres på Tronhus som fadder i 1794.

Torbjørn, Idet fogderegnskapene tar over for lensregnskaper etter innføringen av enevelde 1661, blir det noe vanskeligere å følge brukere på de enkelte gårdene i Jarlsberg grevskap. En tilnærming som kan være fruktbar, er å ta for seg legdsrullene fra 1680-tallet og fremover. Her er som regel brukernavnene anført for de fleste gårdene. Her f.eks legdsrullen for Tønsberg kompani 1686: https://media.digitalarkivet.no/view/44043/271 [ RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R32/L1857: Fogderegnskap Jarlsberg grevskap, 1686-1690, s. 271] Hvor du under 180 finner "Peder och Enchen Eg", hvor de holder en soldat sammen med brukerene av Apenes og Brårød. Mvh Are