Toppliste

Eg vil vri litt på utgangspunktet: Når ein i praksis vier meir oppmerksamheit til enkelte slektsgreiner enn andre, kan det ha ulike grunnar. Eg har grave fram ein del hundre anar og nokre tusen andre slektningar. Dei fleste har levd liv som ikkje skil seg ut frå mengda. Eg finn grunnleggande informasjon om fødsel, ekteskap og død, barn og bustad og status som gardbrukar, husmann eller liknande. Ikkje noko oppsiktsvekkjande å fortelje om i slektsboka. Det meste av liva deira er forsvunne utan dokumentasjon. Så er det nokre som skil seg ut. 6x-/7x-tippoldefar Kristen Jensson (Christen Jensøn) var prest i Askvoll og fekk utgitt den aller første trykte norske ordboka, i København 1646. For meg, som arbeider med språk, er jo dette unekteleg stas. Boka finst i ganske få eksemplar no, og det var ei spesiell oppleving å få halde eitt av dei i hendene på Universitetsbiblioteket. Ei bittelita bok med ei mengde opplysningar om norsk språk og kultur på 1600-talet. 5x-tippoldemor Helge Larsdotter hogg i hel mannen sin, Lars Pålsson, med øks på Skorpa i Kinn i 1750. Rettssaka kan lesast i tingboka, i tett handskrift over seks store sider, og det var ei sterk oppleving å lese vitnemålet til sonen. Det er ei historie om religiøse vrangforestillingar og sinnssjukdom. Tippoldefar Anders Bjørnsson på Kinn blei dømd for sauetjuveri i 1876, og oldefar Tomas Andersson og to andre av sønene til Anders var dømde for tjuveri tidlegare på 1870-talet. Dei var utfattige husmannsfolk, og dette var i dei åra då sildefisket slo feil og det var naud og svolt på Sunnfjord-kysten. Eg skulle gjerne ha visst meir om korleis livet deira arta seg. Var det naud som dreiv dei til å stele, eller hadde dei ikkje det å skylde på? På kvar sin måte skil desse personane seg ut frå mengda. Dei er ikkje viktigare enn resten av anetreet, men det er litt meir å finne om dei. Eg har vanskeleg for å forstå at for eksempel ein sauetjuv-tippoldefar som er død for snart 140 år sidan skulle vere noko å skamme seg over og skjule. Han drukna forresten i ei kollsigling, og det skulle ikkje forundre meg om det var fyll inne i bildet. Det gjorde nok ikkje tapet lettare for enkja og barna.

Du har rett.

Takk Ann-Mary 👍

Til Egil i # 16 Ang avskjediget.... Det sto ved dåpen til Karen. Klokkerboken. Nr 18. https://media.digitalarkivet.no/view/7444/21

Jeg mente at det ikke var noe tvil om at jeg var takknemlig for hjelp.

En rask måte for å få oversikt over skannede skiftekort, er å gå til skannet skiftemateriale: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse - og så bare velge kildetype 'Skiftekort'. Da kommer det tydelig frem at det er svært få skiftekort som er skannet fra Statsarkivet i Bergen ... og forholdsvis mange fra Statsarkivene i Trondheim, Hamar og Kongsberg.

Hjertelig tusen takk for hjelp og imponerende arbeid til Grethe Flood 🙂 Svein Hjortland 🙂 og Ann-Mary Engum. God helg Lars Johan

Fint at dette ble avklart. Selve skifteaktene er altså ikke skanna, men de er oppsummert på disse skiftekortene. Skiftekortene er ikke vanskelige å finne. Du finner dem med et av følgende søk: I Finn kilde; søk på geografi (kommune) = Bergen, kategori = skiftemateriale og tidsrom 1782-1796: https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=1782&to=1796&archive_key=&sc[]=sk&m[]=1301 I Skanna skiftemateriale; søk på kommune = Bergen og tidsrom 1782-1796: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?municipalities[]=1301&start_year=1782&end_year=1796&text= Dette er standad kildesøk som ikke forutsetter kunnskap om arkivenes ordning, men du må vite hva du skal ha (skiftemateriale), for hvilken 1947-kommune (Bergen) og for hvilket tidsrom (1782-1796). Skiftemateriale fra Nordhordland sorenskriveri kommer med i treffene, fordi Nordhordhordland sorenskriveri i sin tid omfattet områder (Årstad) som pr. 1947 tilhørte Bergen kommune. Hvis man er kjent med inndeling i arkiver, kan man utføre Inge Nygårds søk (arkiv = Byfogd og byskriver i Bergen) og eventuelt avgrense med tidsrom 1782-1796: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[]=no-a1450-07000000001090&start_year=1782&end_year=1796&text=

Ref. #18 og #19, Stavanger Aftenblad

Henrich Syvertsen Thoen

Hjarteleg takk til Kristian og Elin for nye presiseringar om desse skiftekorti. Du Elin nemner dette med at helst få skiftekort frå Statsarkivet i Bergen er skanna, men det heng vel saman med at der ikkje finst so mange å skanna? Eg hugsar frå den tidi då eg tok til med ættegransking, so var det i farsætti mi frå Sogn, og eg kjente ikkje til anna enn å bla i dei store skifteprotokollane til eg ein gong vitja Statsarkivet i Kirkegata i Oslo for å arbeida med morsslekti mi frå Ringerike, Der vart eg brått konfrontert med dei sokalla skiftekorti, og dei var jo sjølvsagt mykje enklare å jobba med! Kvifor skifteprotokollane i dei ulike distrikti har vore «handsama» so ulikt, har eg ingen forklaring på, men var det ikkje slik at utarbeidingi av desse skiftekorti i si tid vart gjort på dugnad av slektsinteresserte pensjonistar? Vel, me lyt vel etter kvart forventa at alle originalskifte frå heile landet snart vert tilgjengelege, d.v.s. at me får digitaliserte REGISTER til skifteprotokollane for å unngå timevis med blaing og leiting, utan å vita om det i det heile finst eit skifte...

Martha' 1st marriage to Vilhelm Martin Michaelsen (he was from Bodø) in 1884 - # 19 - Rogaland county, St. Petri in St. Petri, Parish register (official) no. A 19 (1879-1900), Married 1884, Page 55, Quick link: https://media.digitalarkivet.no/en/kb20060519050153 Magda's (Magda Kristine) baptism in Bodø, born 18th June 1888 - # 72 - Nordland county, Bodø in Bodø (Salten), Parish register (official) no. 801A10 (1888-1899), Born and baptised 1888, Page 12, Quick link: https://media.digitalarkivet.no/en/kb20060828030533

Local Census 1911 for Stavanger - http://www2.stavanger.kommune.no/Documents/Byarkiv/Stavanger byarkiv/Kategorier/Slekt/Folketellinger/1903-1916/1911/folketellinger_1911_petri_07.pdf

Samme dåp,i ministerialboken. Nr 32. https://media.digitalarkivet.no/view/7445/36

Synes det står Svendsdtr på Annikken.

Får håpe noen finner svaret. 🙂

om lag sånn: "57. Henric. S.Th: Forældre: g: Syver Syversen Mavesteen og Mari Olsd: Fadere: Siri Eschelsd: Mavesteen og Kirsti Erichsd; Schiørren, Hans Engelbrethsen Opsund, Arne Iver sen Finnestad og Halvor Olsen Mavesteen. Samme dag." Den siste opplysninga gjeld nok innleiing av mora. "S.Th." står til fleire av gutenamna (andre "koder" også i bruk). Det kan ha noko med soldat- (eller matros-)legder å gjere. "g" (før fars namn) kan vere "gaardmand" (i motsetnad til "h"= husmann)

Deleted (no longer relevant - see Egil's much better research below).

Aase Hujesdatters dødsfall: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000698522

Vest-Agder fylke, Lister, Skiftekort, Dokumentside, Side 28749 Permanent bilde-ID: sk11214091228751 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11214091228751 Permanent bildelenke:

???? Vest-Agder fylke, Lister, Skiftekort, Dokumentside, Side 32665 Permanent bildelenke:

Sør-Audnedal bygdebok. 2 : Gard og ætt - Saudland:

Dåpen til Aases mor Marthe https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002955228

Ole Anstensen døde i 1794, 76 år gammel: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001060128

Dødsfallet til Aases far https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001060128

Vielsen til Aases foreldre https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000654693

Den Hendrik Syvertsen som omtales her kan godt være den riktige. Men det finnes en Hendrik Syversen til i FT 1801. Han er allerede vervet(gevorben) soldat. Han er litt eldre, men på den tiden må man regne med +/- noen år. Han bodde i nærheten av Maria (Thune/Sarpsborg.) https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058206002528 På kartet ligger Maugsten (Maursten) gård ett par kilometer nord for Sundtangen/Sandesund.

Dåpen til Aase https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000002966161

Knut Olsen Soudland er forlover.

Giftermålet i 1790 - Aase er enke: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000104696

Første ekteskapet https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000104030

Samme telling,fra Gamle DA. http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=1&filnamn=f18011029&gardpostnr=90&personpostnr=1137&merk=1137#ovre

F.t. 1801 viser at dette var Aases ekteskap nr. 2 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058340001229

Angående Henrich Syvertsen i Nes; Det er kanskje samme Henrich som ble konfirmert i 1805? Nr 14,helt til høyre. https://media.digitalarkivet.no/view/3050/172

Ser ut til å fungere ok igjen nå - pga nattens oppdatering kanskje ?

Kan det være "Bale", ref. B i Bergen...? Finn Bale i Ulvik og Balestrand i 1865-tellinga, men "5 Miile fra Bergen" blir vel då å strekke det litt for kort - dei har iallefall ikke "strukket det langt" 🙄

Litt pirk, men lærdom både gis og mottas 03 Knud Eskesens veigne .... 01 vare vi forsamlede .... 03 og det imellem hendes ..... 04 ... Søskende ... 06 ders Siursøn og Inge og Marith Siursdatter. Til For- 07 mynder for Inge, Ole Hansøn R.....?? paa Sundmoen (etternavnet var ikke enkelt) 08 og for Marith, S....?? (sterkt i tvil her) Erichsøn Rørviigen?? 09 .... Registeret ... Så rart det enn høres så står der alltid i skiftene Registeret og ikke Registrer(e)t som vi skriver det i dag. Remi

Takk, Even. Greit å vite at det ikke ligger så langt unna min tolkning...

Innlegget er fortsatt ‹i aktiv bero› her, så jeg prøver: 01 Da jeg modtog ovenstaaende Reqvisition var Dampskibet samme 02 dag afgaaet, og da jeg igaar lod angjældende tilsige at holde sig færdig 03 til Afreisen med det den 19de d. M. afgaaende Dampskib, indfandt 04 hun sig og anmeldte, at hendes Barn var udsat paa Landet 5 Mii- 05 le fra Bergen paa Gaarden (??), hvorfor det ikke kunde hid- 06 skaffes saa betimeligt at Transporten kan foregaae med 07 førstafgaaende Dampskib. Ved herved at meddele den ærede 08 Fattigcommission Underretning, henstilles til samme at 09 besørge Barnet bragt til Byen, dersom det fremdeles er deres 10 hensigt uden yderligere Correspondanse med hjemstanvscom- 11 munen at lade det hjemsende. 12 Bergens Politikammer 17de juni 1851 13 [sign] Mvh

Enig med Trude, men tror muligens brudgommen er «Ungkarl og Land[e]værn» 🙂 EDIT : Og lysning 24 S: eft Tref. Mvh

Eg har i dag motteke dødsattestane til Muncena og John Munson, og Muncena er det ingen tvil om at det er «vår» Monsine. Ho døydde i 1885 og hadde vore 17 år i Amerika, som stemmer «på ein prikk». Alderen stemmer òg nøyaktig 49½ år gamal! John var 56 år og hadde vore i Amerika i 22 år. Stemmer ikkje heilt, og dei vart jo òg gravlagde på to ulike kyrkjegardar, MEN eg har nettopp hatt ein telefon med Graceland cemetery, og dei kunne fortelja meg at Muncena vart flytt til Mt. Olive 29.4.1892, berre få dagar etter at John døydde, so då har me endeleg stadfesting av at me har dei «rette» folki! Nok ein kjempetakk til Egil for desse oppdagingane! Då er det berre å vona at dei resterande detaljane om borni deira òg etter kvart kan komma til rette...

Skiftekorta ligg øvst på sida her: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[0]=no-a1450-07000000001090&start_year=&end_year=&text=&page=1

Vi har behandlet en del korrekturmeldinger i 1865-tellingen, og kjører en oppdatering av denne nå i ettermiddag. Frem til nattens oppdatering av indeksen vil søk i 1865-tellingen ikke virke som det skal.

Nå har jeg egentlig sluttet med slektsforskning, men akkurat denne tråden var interessant. At mange er mer interesserte i å finne såkalte "fine aner" er jo et faktum. Det er vel bare å se på hvor stor del av spørsmålene på dette forumet som utgjør nettopp spørsmål om dette. Jeg har savnet diskusjoner om husmannsslekter mange ganger, spesielt har jeg vel merket meg at om man legger ut spørsmål om slike, vekker det liten eller ingen interesse. I min egen slekt er det også noen såkalte "fine aner". Men hoveddelen av min slekt er husmenn, gårdbrukere og aner som har vært vanskelig å finne. Den utfordringen likte jeg aller best da jeg holdt på med dette, nettopp det å klare å spore opp de av mine aner som "ikke betydde noe". Ei grein er tatere, og sant å si så var dette den aller mest spennende å forske på. Her var det mye nytt og interessant nettopp pga av fortielsen av denne slektsgreina. Den var noe man absolutt ikke snakket om. Vi må ha klart for oss at standsfølelsen var mye sterkere før, blant våre foreldre og besteforeldre. De vokste tross alt opp i et samfunn som var mer lagdelt enn det vi har i dag, selv om det sniker seg inn en tanke om at det kanskje ikke er så mye annerledes i dag, bare på en litt annerledes måte. I dag har kanskje titler overtatt denne statusen? Min morfar ble sint når jeg spurte ham ut om slekta, og ønsket nok ikke å svare på dette pga at han vokste opp i stor fattigdom. Men når han sa at dette skulle jeg ikke drive på med, førte det bare til det motsatte, nemlig at jeg bare ble enda mer nysgjerrig. Og han hadde faktisk ei meget interessant slekt, og ikke minst en slektshistorie som får fram både tårer og latter. Og slik skal det være! Å være født av "godt folk" betyr ikke at man har fine aner etter min mening, det har en mye videre betydning. Jeg er stolt av at vi, som har mest husmannsblod i årene, har klart oss godt. Og ikke minst - jeg er stolt av den gode arven fra disse slitets adelsfolk! Mvh. Kjell

I enkelte slekter/slektsledd ble det en del av kulturen, jeg har en oldefar som var en av 3 uekte før moren giftet seg og fikk 3 til, kona hans, min oldemor, var en av 5 uekte som mora hadde og en av de 3 uekte som faren hadde. Hun med de 5 uekte hadde en mormor som ble dømt til 8 år på tukthus for sine 5 uekte, hun giftet seg senere og fikk 4 barn til. Hun var av omstreiferslekt, så det er jo usikkert hvordan hennes forfedre oppførte seg, men det er spor som tyder på slektskap med en av de råeste bygdevektere vi har hatt, med minst 22 kjente liv på samvittigheten. (hvis han hadde noen!) Disse slektningene mine har det vært problematisk å finne fram til, nettopp fordi eldre slektninger som kjente deler av historien ikke ville snakke om det. Men det er kanskje noen av de mest interessante anene mine, selv om de kun utgjør en bitte liten del av slekta. Det er klart at det er endel slektsnobberi ute og går, og ting som ikke nevnes her er at det var jo nesten alltid eldste sønnen som tok over gården, og dermed førte den delen av slektene videre, med tilhørende 'fint' slektsnavn. Problemet er at mange av de slektene var ganske store, og mange søsken som ikke arvet gården ofte er å finne igjen som 'simple' husmenn i nærheten. 2-3 generasjoner senere er ofte avstanden opp til bonden blitt ganske stor. Jeg tar ihvertfall ikke på meg noe ansvar for det mine forfedre har gjort! Hvis det ikke passer andre i slekta å få vite om historisk snusk og 'umoral', så får de forske litt sjøl på de 'fineste' av dem, de kommer sikkert ikke så langt før humøret synker! :-) I senere tid har vi nazister, tyskertøser, dopsmuglere, narkomane, pornohandlere, og kjeltringer av alle de slag. De neste generasjonene har dem som forfedre, og de bør kunne finne det like interessant å finne sporene av sine slekter. Uansett hva vi gjør, så må vi ikke dømme noen for handlinger som hører fortiden til.

Det er ein klassisk historie å fortelle om han som begynte med slektsforskning, og var veldig begeistra. Men da han kom til t-oldefar og fant han var morder, mista han plutselig interessen. Eg trur for dei fleste er motsatt. Å finne ein morder tilbake i historien er interessant. Det er historie som er spennande, å få "kjøtt og blod" på navna. Eg har ein Huje Halkildson Skofteland blant mine aner. Han er vel den som er omtalt mest usympatisk i Sør-Audnedal bygdebok. Han var et "ufe". Han blei dømt for drap, men betalte seg ut av det. Han krangla med alle naboar. - Eg syns det er moro å ha slike fargerike personar i slektshistorien.

Veldig enig med Torbjørn og Berit. Det er skrevet altfor mange bygdebøker og slektsbøker der fakta er "feid under teppet". Mener selv at det som skjedde på 1600 - 1800 tallet er såpass godt ut på dato, at jeg synes dette er ting som er viktig når man driver slekt/bygde forskning, både det negative og det positive. I tillegg var livet ikke en dans på roser for de fleste her i Norge dengang, så litt druchenschab under prædikenen eller litt leyermaall gjør en hver slektsforsker fornøyd.

Mi meining er at når ein skal skrive historia, så skal den skrivast mest mogeleg korrekt både på godt og vondt. Og på same måten som ein ikkje kan ta æra for det forfedrene/-mødrene våre gjorde eller fekk til er det heller ingen grunn til å skamme seg for det som dei evt. gjorde gale. Eg er dessutan heilt einig i Berit sin kommentar.

Krenkende for hvem ? Hvem har retten til å bestemme hva som er krenkende? Det som var krenkende før er neppe det i dag.