Toppliste
Populært Innhold
Showing content with the highest reputation on 08/10/20 fra alle applikasjoner
-
Slik leser jeg innførselen: 1828 den 24 Maj erklærede Ungkarl Ole Olsøn Ressel at ville ægte Pigen Anne Sivertsdatter Snoen. Som Forløftingsmænd vid nede Peder Olsøn Rie og Ole Olsøn Stavne at ej Slægtskab eller noget andet var til Hinder deri. Begge havde havt Smaakopperne. Ole Olsøn Ressel Peder Olsøn Rie2 Poeng
-
Hva står det her ? er det skrevet father eller brother is dead ?
Richard Johan Natvig and one other reagerte på Leif B. Mathiesen for et emne
Jeg leser: His father is dead.2 Poeng -
Esther Franciska Amandas første vielse 11/9-1920 til sjåfør Kristian A. Kalberg: Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1920-1921), Protokollside, Side 41b-42a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110302330867 Dåpen hennes i Bragernes: Buskerud fylke, Bragernes i Bragernes, Ministerialbok nr. II 8 (1894-1902), Fødte og døpte 1900, Side 216 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060516010648 (Nr. 159)2 Poeng
-
Diplom Sundal/Bondhus 1580
Even Stormoen and one other reagerte på Jan H. Trelsgård for et emne
Et forsøk: Wy Efterschreffnne Christopher Fonnbo paa Hatteberg, Hafftordt paa Ænes, Joenn y Skorpenn, Byrre y Gierde, Siuffuord y Nesse, Och Annders persen y Orhaffnn kienndis och giør wittherligtt for alle, medtt the: wortt Obnne breff, att Anno 1580 thenn første dagh October da wore wy wdj Morannger y Edeness kirckesogenn, Thilbednne aff Erlig Menndtt Gaadskalck Samsonnsenn paa thenn enne, och Størcker y Haffskaar, och Knudtt paa Egelanndt, paa thenn Anndenn siide, Och da thiltalitt for:ne Gaadskalck Størck och Knudtt paa alle theris Mede- gers wegnne, om enn skiffttesgaardtt som wor Emellom Sunndall och Bunndehuus som hanndt mente att were Indflytt paa Sunndals grund aff denn manndtt som bode paa Bundehuus samme thid wed Naffnn peder, Da ginnge wi thill och lagde snøre fra thenn Øuerste Marckstenn som wy saa att [...], och thill denn Nederste och sette saa the Anndre Marckestene ther effther, och der skall de Nu giere skiffttett gaardenn efftter, Och der Thoge de huer anndre y hanndtt och lodtt sig Nøyge medt paa baade siider. Desligiste thiltaled och gaadskalck samme for:ne Menndtt om No- genn Setter Støffle som laa y Bunndehusdallenn som hanndtt mintt sig att haffue rett thill att bruge, thill Sunndalsgaardt effther syne breff Liudelse Och de som aager Bundehuus haffde hannom thedtt formeentt? for hanndt skulle driffue sitt fæ offuer Bunndehusgrunndtt naar hand kør thill setter. Da bleffue the saa ther om forligtte att denn som paa Sunndall boer, och denn som paa Bunndhuus boer skulle baade Setter y Bunndhuusdallen och Sunndalsmanndtt skulle fry [fritt] kiøre sitt fæ offuer Bunndhus marctt thill Setter och hiem igenn thill skickeligh som forsuarligtt skall were Deslige thiltalett och gaadskalck samme menndtt om enn Nøstthofftt som kom Sunndall thill, och denn manndtt som bode paa Bunndhuus haffde sitt ther ett Nøstt paa Fordi ther ligger thuenne Nøsttoffther med søenn paa Sunndalsgrunndtt, daa bleffue the saa ther om forligtt Att gaad- skalck skulle haffue thenn øfre thofftt thill Sunndall som Nøstid paa stod, och hannd skulle betale Bunndhuusmanndtt samme Nøstt som handt haffde der paa bøgtt, heller hanndtt skulle the aff føre Om de ther om icke forligis kunnde, och thenn westre Nøstthofftt skall lige thill Bunndehuus saa hanndtt maa frytt bøgge Nøstt ther paa, och skall denn manndtt paa Bunndehuus boer, haffue fry forloff at køre fraa søenn och thill Bunndehuus thenn Rette søueig offuer Sunndalsgrunndtt och march som haffuer weritt aff gamell thid, Dog Jordenn icke thill skade. Dette haffuer desse for:ne Menndtt loffuid huer Anndre for sig och theris efftherkommindis Arffuinnge, att wille holde huer anndre ordt fra ordt som forskreffuid staar, att de saa skulle brugge sammme Setterdall y hop medtt Liutinn och Lunndum effther Baade theris breffs Liudelse, och altt Annditt som breffuitt formelder, Att saa wdj sanndhet hennge wi wore signetter her wnnder dette breff, som skreffuidt er Aar dag och sted Vt Sup:2 Poeng -
Torvald Larsen f 1866 Tistedalen
Grethe Flood reagerte på Ragnhild K. Brænd for et emne
Nr. 24: https://www.digitalarkivet.no/kb200706053100521 Poeng -
1 Poeng
-
Diplom Sundal/Bondhus 1580
Jarle K. Øvrehus reagerte på Jan H. Trelsgård for et emne
Det er ofte vanskelig å se forskjell på ij og y med tødler. Jeg er imidlertid nokså sikker på at det skal leses som y. Det ville være rart om personnavnet "Byrre y Gierde" skulle leses "Bijrre ij Gierde".1 Poeng -
Tydehjelp
Even Stormoen reagerte på Aud Johanne Wasbak Skau for et emne
Takk Even. Tror det skal være Ressel som er en gård i Meldal og Anne Sivertsdatter Snoen.1 Poeng -
Anne Karoline Ingvara f Jensen
Ann-Kristin Lundgren reagerte på Bjarne Rosenstrøm for et emne
Er det da i Narvik du ikke har fundet ham døbt/konfirmert? Eller har du lett efter ham andre steder?1 Poeng -
tyding
Elin Galtung Lihaug reagerte på Mona Sjøli for et emne
Tusen takk Elin Galtung Lihaug og Anne-Lise Hansen. Hilsen Mona Sjøli1 Poeng -
Hva står det her ? er det skrevet father eller brother is dead ?
Bjørn Andreas Johansønn Løkken reagerte på Richard Johan Natvig for et emne
father !1 Poeng -
Kirkebøker etter 1930....
Torbjørn Igelkjøn reagerte på Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar for et emne
Det er for så vidt du selv om definerer hva du søker innsyn i; en enkelt opplysning, ei hel kirkebok eller alle kirkebøker. Enkeltopplysninger som gjelder deg selv, har du i utgangspunktet rett til å få innsyn i, såkalt partsinnsyn, men det kan være komplisert dersom enkeltopplysningen også berører andre personer. Forskere kan søke innsyn til forskningsformål, men dersom innsyn innvilges, vil det kunne være restriksjoner på hvordan opplysninger kan brukes. For ordens skyld: Slektsforskning vil normalt ikke være forskning i denne sammenhengen. Les mer om taushetsbelagte opplysninger og innsyn på Arkivverkets nettsider: https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/taushetsbelagte-opplysninger1 Poeng -
Kirkebøker etter 1930....
Torbjørn Igelkjøn reagerte på Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar for et emne
Vi begir oss ikke ut på sladding av bilder. Det er av ulike årsaker altfor ressurskrevende. Dessuten er det flere typer opplysninger som kan være sensitive, f.eks. kan adopsjonsopplysninger også forekomme i dødsfallsprotokollene. Og ikke minst er det ikke alltid åpenbart at noe er sensitivt, f.eks. dersom et barn er oppført med det som viser seg å være biologiske foreldre, uten at det er gjort anmerkning om adopsjon. Du kan be om Arkivverket om oppslag, slik det er nevnt i forrige innlegg. Du kan for så vidt også søke om innsyn, slik at du eventuelt kan bla selv, men slektsgransking vil normalt ikke være grunnlag for å få innvilget innsyn.1 Poeng -
Jølster MINI A1 1696-1728 - Forbetring av indeksering og kjeldeinformasjon
Torbjørn Igelkjøn reagerte på Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar for et emne
Dette bør selvsagt med i merknadsfeltet, og det er herved tatt inn: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11522 Systemet for kirkebokindeksering baserer seg på inndeling i forhåndsdefinerte "listetyper", kombinert med årstall. Når prestene har ført kirkeboka alfabetisk, kommer indekseringssystemet til kort, fordi bokstavene ikke kan indekseres. Jeg merker meg også at det er noen rene indekseringsfeil og/eller -mangler, som jeg skal se nærmere på.1 Poeng -
Jølster MINI A2 1731-1749 - Forbetring av kjeldeinformasjon
Torbjørn Igelkjøn reagerte på Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar for et emne
Dette bør selvsagt med i merknadsfeltet, og det er herved tatt inn: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11523 Systemet for kirkebokindeksering baserer seg på inndeling i forhåndsdefinerte "listetyper", herunder "notatsider", kombinert med årstall. Når prestene har brukt mange sider til notater av ymse slag, kan ikke indekseringssystemet benyttes til å spesifisere hva notatsidene omhandler, og da blir merknadsfeltet eneste mulighet.1 Poeng -
Jølster MINI A5 - Kjeldeinformasjon
Torbjørn Igelkjøn reagerte på Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar for et emne
Dette bør selvsagt med i merknadsfeltet, og det er herved tatt inn: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11526 Systemet for kirkebokindeksering baserer seg på inndeling i forhåndsdefinerte "listetyper", herunder "notatsider", kombinert med årstall. Når prestene har brukt mange sider til notater av ymse slag, kan ikke indekseringssystemet benyttes til å spesifisere hva notatsidene omhandler, og da blir merknadsfeltet eneste mulighet.1 Poeng -
Foreldre til Lucie Hansdatter f. 1802 Nyttingnes, kinn
Torbjørn Igelkjøn reagerte på ltamu for et emne
Skjønner, da blir det nok vanskelig. Dette blir 12-13 generasjoner tilbake for meg, og må si meg meget fornøyd med å ha kommet såpass langt!! Jeg har dna-testet meg (livingdna) og lastet det opp på myheritage, og vi kan etterhvert håpe på at en fjern slektning fra denne generasjonen oppdages, og at det ikke er match på noen andre i treet bortsett fra ev. søsken til Dordi Olsdatter, og at foreldrene er funnet der. (12-13 generasjoner tilbake blir vanskelig å spore selv i DNA, men det er lov å håpe!) Til info: Grunnen til at jeg starta tråden med dette var for å finne ut litt mer om haplogruppa på morsiden. Etter nærmere research så ser jeg at haplogruppen er litt mer normal enn jeg trodde (ca 5-8% av befolkningen i Norge) K1c2. K1c2a er utbredt i Norge og Irland, og det er ikke sikkert hvor den oppsto. Vi må nok over 1000 år tilbake for å vite nøyaktig hvor den oppsto, og jeg er ikke sikker på om det er K1c2a-undergruppa jeg har🙂 https://www.wikitree.com/wiki/Space:K1c2_mtDNA_Haplogroup Finner faktisk noen som har k1c2 og k1c2a på vestlandet: https://www.familytreedna.com/public/Norway/default.aspx?section=mtmap1 Poeng -
Joh. Amundsens strømpefabrikk
Grethe Flood reagerte på Marianne Heum for et emne
Tusen takk for god hjelp! Ikke bare fikk jeg opplysninger om Joh. Amundsen strømpefabrikk, men også navnet på mormors halvbror som jeg har lett etter i lengre tid! Mvh Marianne1 Poeng -
Diplom Sundal/Bondhus 1580
Even Stormoen reagerte på Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar for et emne
Seglene tilhører brevutstederne; de er deres "signatur". Brevutstederne er her Christopher Fonnbo på Hatteberg og fire lagrettemenn. Brevet tilhører Riksarkivets diplomsamling, men det er for ungt til at det er trykt i DN. DN inneholder ikke diplomer yngre enn 1570.1 Poeng -
Foreldre til Lucie Hansdatter f. 1802 Nyttingnes, kinn
ltamu reagerte på Torbjørn Igelkjøn for et emne
Hmmm... Statsarkivar Yngve Nedrebø har nok ganske mykje kunnskap om både Jølster og kjeldene, så når han svarar slik skal det vel noko til å finne ei kjelde som viser kven som er foreldra til Dordi Olsdtr. Eg ser også at han skriv at Ole er eit så vanleg namn at det kan vere vanskeleg å forske på. Det er jo fleire Ole Olsson å halde styr på også på Sægrov, det er ikkje alltid godt å vite kven som er kven.1 Poeng -
Ole Gundersen Bratland f. i Biri 1737, bosatt Akerssagene ved Christiania 1788, flere opplysninger?
Celia Summers reagerte på Terje Tandsether for et emne
Takk for ny informasjon om denne familien! Om sersjant Gunder Bratland står det at han døde 28. januar 1748, og ble etterfulgt som sersjant av Peder Johansen Ourlund. Det stemmer med at han var død før juli 1748. Ser at eldste sønn av sersjant Ole Bratland og kona Christine Johansdatter Roland (eller er det Røland) het Gunder, så det er helt sikkert han som kom fra Biri. Det sies jo også i skiftet 1788 på Tuv i Gran at Ole Bratland var bosatt i Aker.1 Poeng -
Trenger Hjelp med Detaljer Om mine Tippoldeforeldre I Naustdal
Erik - Nilsen reagerte på Grethe Flood for et emne
Blodforgiftning.1 Poeng -
tyding
Mona Sjøli reagerte på Even Stormoen for et emne
Ja dette var en utrivelig skrift. Her følger et forsøk med utallige ‹hull›: J.R.O. Sjølie er født Ytre Rendal af (??) Ole Tellefsen Flenøien og Pige Ragnhild Jørgensdttr. Intet Slægtskab Ester Franciska Amanda Johansen Kalberg er Datter af (??) Kristen(?) Johansen og Otilde(?) Marie Olsdt(?) viet i Kr. a. 11/9 1920 (??) (??) Byfogden med Charles Kristian Andresen Kalberg (??) af 26/4 1927 anf af Justitsdepartementet Her er forøvrig Johan Ragnars dåp: SAH, Rendalen prestekontor, H/Ha/Haa/L0010: Ministerialbok nr. 10, 1878-1901, s. 46 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060726020587 Nr. 9. Mvh EDIT: tillegg – kart Flenøya.1 Poeng -
tyding av gammel skrift
Mona Sjøli reagerte på Ivar S. Ertesvåg for et emne
tja... "gammal" er vel relativt.... 92 år sidan. Det held med lenkja til digitalarkivet (som er ok); du treng ikkje legge ved kopi av biletet (docx-fila). Det er ein lysingsprotokoll, altså registrering av kunngjeringar for ekteskap. Det finst venteleg ein eigen vigselsprotokoll (eller bolk i kyrkjeboka). om lag sånn: (22) Henvist til Byfogden i Oslo Johan Ragnar Olsen Sjøli og Ester Franciska Amanda Kalberg 1892 Jan 11te , 1900 Okt(?) 3die Anlægsarbeider Flateby Skov, Husholderske Flateby Skov1 Poeng
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive