Toppliste

Dette er feil. Dvs. - det kan hende denne Rutherford har sagt det - men det har vi berre ein journalist sine ord for, og eg tvilar på at ho har oppfatta det rett. Det kan hende han har sagt noko slikt som at alle som levde her rundt 900-tallet – og som har levende etterkomarar i dag - er forfedre til alle som lever no. Det er noko heilt anna enn det journalisten referererer og det du utleiar av det. Det er enkelt å argumentere mot utsegna: - det har alltid vore ein del personar som veks opp, men som ikkje får etterkomarar. Desse er ikkje forfedre til nokon som helst. - slik må det ha vore på 800-talet, slik er det i dag, og slik må det ha vore i ættleda mellom. - dette gjer at dei aller fleste som levde på 800-talet ikkje har etterkomarar i dag. Kvifor skal vi tru at Harald Hårfagre er ein av dei som har etterkomarar i dag?

Det er vel og bra med gamle avisartikler, men hva med litt faktasjekk og kildekritikk???

Ivar Ertesvåg har helt rett. Oddgeir Fosslis mattematiske metode fører jo til at antallet teoretiske forfedre i en generasjon raskt overstiger jordens samlede befolkning. Da får vi enten starte å lete i andre gallakser, eller ta inn over oss at genealogien raskt lærer oss om anetap og også om det store flertallet av personer uten levende etterkommere i dag. Det ble i forbindelse med jubileet for den franske revolusjonen gjort studier for et område i Frankrike hvor det viste seg at av befolkningen som levde der i 1789 var det langt færre enn 20 % som hadde levende etterslekt i området 200 år etter. Og regresjonsanalyser har anslått at mindre enn 5 % av befolkningen som levde rundt år 1000 har levende etterslekt i dag. (tallene tatt etter husken) Årsaken til at så få i en populasjon har etterlatt seg levende etterslekt i dag, er sjølsagt først og framst den store barnedødligheten, men også lave giftemålsrater. De fleste vokste ikke opp, og mange ble aldri gift. Etterslektstapet er følgelig størst allerede i første generasjon, men det er slett ikke ubetydelig i påfølgende generasjoner for de som først fikk barn som vokste opp. Her kan det hevdes at fyrsters og overklassepersoners barn hadde en større sjanse til å vokse opp, og at en person som sjøl hadde mange barn har vesentlig større sjanse til å være reprodusert også i senere generasjoner. På motsatt side vet vi fra sagaene at mannslinjeetterkommere etter Harald Hårfagre effektivt ble utryddet på 900-tallet. Så her er sannsynligheten den stikk motsatte - her var dødligheten langt større enn for folk flest i samme tidsrom. Det er altså hverken kildemessig eller statistisk grunn til å anta at det fantes slik levende etterslekt etter Harald Hårfagre rundt år 1000 - og var det det ikke da, så er detdet sjølsagt heller ikke i dag. Og da har vi ennå ikke gått inn på diskusjonen om hvorvidt Harald Hårfagre i det hele tatt var en historisk person.

Nå har det heldigvis blitt ryddet opp (ja, ikke i det med slekt med Jesus, da 😉 ), men det ble mye til og fra (og flere kuratorer kontaktet) før det ble ordnet og de feilaktige personen(e) fjernet fra min slekt. Men da måtte jeg først finne frem og dokumentere at foreldre på "den andre" var feil (finne kilder for hvem som var "den andres") foreldre. Det er fortsatt like håpløst at "hvem som helst" kan slå sammen trær og personer uten noen som helst bakgrunn eller kilder. Det lager mye ekstraarbeide for en som ikke har lyst til å bruke hele romjula på Geni, for å rydde opp i andres feil.

Patriark Abraham er min 105. tipoldefar.

Nei, man kan undres over hvilke kilder folk benytter, og har tillit til, når Abraham og Jesus er kommet med i slektstreet mitt. Dette svekker etter min oppfatning seriøsiteten for geni.com, men er egentlig ikke et problem for meg. Verre er det når noen "tukler" med nære slektninger, som jeg har god oversikt over fra kirkebøker, skifte og pantebøker (slik det var i dette tilfellet, tipp-oldemor). Det er da jeg engasjerer meg - og det blir viktig for meg å fjerne uvedkommende fra slekten. Det har vist seg å være tidkrevende, og ikke helt enkelt .

Bibelen er uansett ikkje noko god kjelde, sidan historiene har gått på folkemunne i hundrevis eller tusenvis av år før dei vart nedskrivne. Ein del har nok rot i verkelege hendingar, men boka kan uansett ikkje brukast som utgangspunkt for anna enn teoriar, enten det gjeld forhistoriske hendingar, naturkatastrofar/klimaendringar eller slektstavler.

Sjølve temaet er vel etter kvart utdebattert, sidan alle er einige (eller burde vere det) om at det ikkje er nokon samanheng mellom gener og kultur/etnisitet. Det er derimot samanheng mellom gener og geografisk/"kulturelt" opphav. (F.eks. romanifolket). Rasisme er dratt fram som ei problemstilling i tråden. Meir kunnskap om kven vi alle er og kvar vi "kom" frå er medisin mot dette. Det er etter mi meining ofte eit problem at historie (eller politikk) blir framstilt svart-kvitt, det fører til feiloppfatningar og kortslutningar. Eg meiner at det er interessant å få fram alle nyansane. (Difor lurte eg i dette tilfellet på om rasisme alltid går berre ein veg). Eit anna eksempel på nyansar nemnt ovanfor er at gentestar viser at mange "norske" har eit visst samisk opphav. (Tilsvarande vil f.eks. taterane ha ein stor prosent "norsk" opphav). Eg er ikkje så sikker på at folk flest er klar over dette. Hadde alle vore interesserte i slektsforsking og/eller historie i all si breidde er eg sikker på at rasisme ikkje hadde vore eit like stort problem som det er. (Og spørsmålet mitt var, trass i avsporinga seriøst meint, sidan eg har lite kjennskap til emnet).

Akkurat, det var poenget mitt. Snorre og andre sagaskrivere var mest opptatt av mannslinjene, dermed blir svært mange døtre unevnt og etterslekta deres ukjent.

n=1, men jeg har aldri opplevd at samer har opptrådt rasistisk overfor ikke-samer (har vært en rekke ganger i Kautokeino og Karasjok med fotballag og diverse annet). Har hørt at noen skal ha fått "biro datsja" slengt etter seg, men det er ganske lenge siden. Kan tenke meg at det kan være vanskelig å bli integrert i samiske samfunn (særlig med hensyn til språk), men dette vet jeg egentlig ikke noe om.

Ser ut til at det er denne "figuren" som er felles ane, min angivelige 105 great grandfather. Så her tenker jeg vi er et stykke utenfor det vi andre tenker som gode kilder. https://www.geni.com/people/Patriarch-Abraham/4008970325070048050

Skal prøve å dele "slektskapet" her, usikker på om det kommer riktig frem: https://www.geni.com/path/Inger-Karin-Haarbye+is+related+to+Jesus?from=6000000014068987372&path_type=blood&to=5416428010080105286

Jeg kom tilfeldigvis over en familie på ti i Kristiania hvor alle familiemedlemmene har fornavn som starter med samme bokstav. Jeg er ikke ute etter flere opplysninger om disse personene, men ville bare dele det spesielle funnet. Familien Backe (fødselsår i parentes): Far Even (1872), mor Elise (1877) og barna Einar (1895), Edvarda (1896), Edvind (1898), Ester (1900), Elvira (1901), Edit (1903), Erling (1905) og Egil (1908). De bodde noen år i Huitfeldts gate 16b på Ruseløkka. Her i den kommunale folketellinga for Kristiania 1908: OBA, Kommunal folketelling 1.2.1908 for Kristiania kjøpstad, 1908, s. 37582 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef50003067487326 Det finnes sikkert lignende eksempler. Er det noen som kjenner til andre familier på ti eller flere hvor alle har fornavn med samme forbokstav?

Ryddet opp i hva da? Jesus er fortsatt min slektning på Geni. Intet jeg får gjort med det. Nå ser jeg at de tydeligvis regner fosterbarn som slekt, så det er Josef jeg er "i slekt" med. Det gjør det ikke så mye bedre.

Du kan ha rett i det du ser Torbjørn, men hvis jeg finner feil eller f eks lenke til kirkeboken mangler legger jeg det inn under rapporter, så lenge det ligger der kan alle andre som går inn på samme person se det. Selvfølgelig er navnet så forvrengt at folk ikke finner det hjelper det kanskej ikke. Alle har ikke tid eller ork til å ta en hel kirkebok å lese korrektur på. Mange av de jeg har lett etter er faktisk "feilen" at det ikke er lenket til kirkeboken eller barn er knyttet til feil foreldre, eller til tross for at det står fødselsdato i kirkeboken er kun dåpsdatoen lagt ut. Jeg mener at i disse tilfellene kan det være til hjelp for ande som leter etter de samme personene.

Det er ikke uvanlig med endrede endelser på stedsnavn som Ranem. Det står Ranum i kirkeboka fra 1753, men det er samme sted. Fra O. Rygh: Norske Gaardsnavne: Listen over gårder er hentet fra "Norske Gaardnavne". Antall treff: 3 Gårdnr Gård Sogn Herred Amt 45 Ranem Ranem Overhallen Nordre Trondhjems amt 1 Ranem Øre Øre Romsdals amt 23 Ranem Lade Strinden Søndre Trondhjems amt b.15, s.312 45. Ranem. Udt. ra:`nem. ― Ranhæims sokn DN. III 138, 1326 a Ranhæimi DN. III 143, 1329 a Raneime DN. III 438, 1411 aa Raneime DN. X 238, 1507 I 740, 1509. Rannems Kirke DN. X 273, 1523 Ranim DN. XI 691, 1535 Ranem 1643. Ranumb 1669. Ranum 1723. Raneimr (opr. Ranheimr). Findes ogsaa i N. Aurdal, i Øre i Nordmøre og i Strinden og tidligere i Vaaler Hdm. 1ste Led er mulig rani m., Snude, Tryne, brugt om noget fremspringende, f. Ex. en udskydende Fjeldfod. Se Bd. III S. 303. Her kunde det maaske tænkes, at det er den mellem Namsen og Bjøra udskydende, rigtignok temmelig lave Halvø, som har givet Anledning til Navnet. Et annet tilsvarende eksempel: 97. Bergem. Udt. bæ`rjæmmen. ― a Bierghom DN. I 710, 1495 Bergum Cap. Bierge 1590. Bergom 1624. Bergomb 1626. Biergumb 1631. Bergum 1664. 1723. *Bergheimr, meget hyppigt Gaardnavn, især nordenfjelds; findes ogsaa som Sognenavn, se Bd. II S. 128. Gaarden ligger i en brat Li, meget høit over Elven.

Synes dette blir negativt for Geni, og kanskje ukyndig når det gjelder MyHeritage. Kanskje greit å forstå forskjellen i filosofien til disse to "sitene"? Jeg pleier å si at Geni er en slags Facebook for slektsforskning, hvor alle som ønsker kan gi sine bidrag til det store felles slektstreet, og der kan det gjerne være feil eller forhastede konklusjoner. Pleier alltid å ta "ny" informasjon fra Geni med en klype salt og kontrollere mot primærkilder eller lokalhistorie hvis det er av betydning for egen slektsforskning. Finner jeg feil, ja så korrigerer jeg på Geni om jeg har bedre kilder, evt. hører jeg med den aktuelle bidragsyter om det er usikkerhet omkring kilder. Når det gjelder MyHeritage, så har du ditt eget slektstre, og så lenge du ikke utvider ditt eget basert på informasjon fra andre trær, så har du full kontroll. MyHeritage kommer med forslag til utvidelser fra andres trær, og de må du gjerne bruke, men da gjelder igjen: kontrollere mot primærkilder eller lokalhistorie hvis det er av betydning for egen slektsforskning. Det er ikke så vanskelig: Har du ikke primærkilder eller lokalhistorie som understøtter det du finner på Geni eller MyHeritage, så får du behandle det som teori og ikke fakta. Kan si for min egen del at jeg har fått god hjelp fra begge, men sjekker mot andre kilder hvis det er av betydning. Håper dette bidrar til å redusere skepsis og øke edruelighet for Geni og MyHeritage. Slår samtidig et slag for å bli med i ditt lokale Slekt og Data, de gir mange tips og kan ofte hjelpe deg videre i din slektsforskning.

Mikkelsmesse (Festum archangeli Michaelis) 29. september https://trinitatis.no

Flere har skrevet innlegg om liknende feiltranskriberinger av AMF og nå er det invitert til en dugnad for å få rettet alle feilene: https://www.digitalarkivet.no/content/811/korrektur-av-transkriberte-kirkebøker-amf

Burchard var prest i Kvæfjord. Hvis du er etterkommer etter Raschene i Kvæfjord , så tenk Gjertrud Rasch og Hans Egede , Grønland Og alle gjør feil ,jeg har maange

Første lenke: NB 1767 d 29de Junii er Sr Ole Hvedings Berntz givt med Jomfr. Elen Giævertz Webøestad, hvilket jeg som Successor har her indførdt her, efter den afdødes egen optegnelse, da samme var forglemt af Sal Hr. Leth vidner H Burchard Andre lenke: 1768 d 22 Junii er Sr Ole Hvedings Behrentz Datter ved Navn Bere Ceselia fød paa Webøestad og Søndagen derefter døbt, hvilet mig som Successor er foreviist opteget af bemelte Ole Hveding Selv. da Samme af Sal Hr Leth var forglemt her at indføre Tr H Burchard

Det er viktig å hugse at mykje av dette arbeidet blir gjort av folk som har "kjeldekritikk" som eit frammandord. Eg var på ei reise i USA for 15 år sidan, og møtte der ei kvinne som stolt viste meg anetavla si, der ho m.a kom bak til ein finsk konge som var fødd i 753. Ho hadde namnet på kona hans og - og var lite interessert i å høyre på mine innvendingar.

Hvis "den andre" parten insisterer på at deres ane er samme som min ane, så er det ikke fullt så enkelt. Slik var det her. Men de hadde ingen kilder, bare en person med samme navn, fødselsår og kirkesogn som min. Så da må det mere til. Jeg fant foreldrene til den andre ut fra vanlig slektsforskning med kilder (dåp, vielse, folketelling), samtidig som jeg hadde opplysninger via skifte/pantebok vedr egen ane. Det jeg forsøker å si, er at det ikke er holdbart at alle og enhver kan slå sammen profiler i hytt og pine. Spesielt når de ikke en gang kontakter administrator av den andre profilen.

Helt klart. Det samme med sagaene, muntlige overleveringer og nedskrevet lenge etter folk døde - ikke spesielt troverdig det heller. Men tenk så moro det hadde vært om det var mulig å verifisere slektskap til noen hvis levninger har blitt gravd fram av arkeologer og DNA-testet. Det hadde vært spennende.

Det er jo nesten så resten av oss må begynne å bukke og neie for deg og Inger Karin, så flotte aner som dere har;D

Og forbindelsene via Johanne Andersdatter er forlengst tilbakevist.

Genomet til menneskene av i dag inneholder spor av DNA som må skrive seg fra neandertalerne og denisovanerne (det kommer sikkert flere "søskenbarn" på lista etter hvert). Funn av skjeletter etter individer fra disse to gruppen har gitt DNA som kan sammenlignes med vårt, i tillegg har funn (særlig i Afrika) klarlagt DNA-historia til homo sapiens. Jeg anbefaler "Min europeiske familie" av Karin Bojs.

Ja, eg tenkte mest på at vi ikkje skal bruka DNA, for å prøva å finne ut noko om negative eigenskapar og slike ting. Når det gjeld folkevandringar og alt det andre, som du nemnde, er det jo svært nyttig å bruka det, i tillegg til andre ting. Men forskarar tek seg av det, og me andre kontrollerer linjer, og ser på det positive som forskarar har komme fram til.

Dette er eg ikkje einig i, og eg trur heller ikkje det er dette Johan meiner. Utgangspunktet hans er reklamen som kan (mis)tolkast som at etnisitet (kultur) ligg lagra i genene. Kunnskap om dna og historiske folkevandringar er absolutt interessant. Poenget er at dna til nolevande ikkje seier noko åleine, men at ein i tillegg må hente info frå andre stader (f.eks. dna frå gamle graver, funn av gjenstandar, studier av språk, religion osv.) for å finne dei verkelege samanhengane. Men dna er likevel nyttig som hjelpemiddel.

Da datteren Mary Alvilde ble født i 1911, ser det ut som Bernt og Gudrun bodde på Lysaker i Bærum! Oslo fylke, Rikshospitalet i Oslo, Ministerialbok nr. 14 (1909-1912), Fødte og døpte 1911, Side 278 https://media.digitalarkivet.no/view/1847/285 Her står Bernt som "Skomagersvend" og det kan kanskje støtte opp under det jeg tenkte på ved dødsfallet til Bernt Alexander: at Svend = svenn, som i skomakersvenn.

Ja, det var rart, for i 1910 var de jo gift. I den statlige folketellingen 1910 bor Gudrun i Underhaugsveien 2 og er "Café Jomfru". https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036392109544

Det er denne mannen fra Danmark: Utskrift fra EmiWeb/Den danske emigrantdatabasen Fornavn: Søren Sørensen Etternavn: Møller Alder: 24 Født sted: Siste bosted: Hammelev, Randers Tittel/Yrke: Tyende (m/k land) Kjønn: M Utfl. dato: 1881-05-06 Destinasjonsland: USA Destinasjonsby: Wabasha, Minn. Kontraktnr: 3248 Skip: Direkte/Indirekte: Indirekte Kilde: UP206 Utvandrerarkivets ID: I8081M1710 Kommentarer: Sist oppdatert: 2009-03-16 23:00:00.0 Arkiveier: Det Danske Udvandrerarkiv E-post: emiarch@emiarch.dk Tlf: +45 99 31 42 20

Her er - også for ordens skyld - dødsfallet til Bernt Alexander i 1909: Oppland fylke, Gran i Gran, Klokkerbok nr. 6 (1901-1911), Døde og begravede 1909, Side 217 https://media.digitalarkivet.no/view/6124/211 Oppland fylke, Gran, Grymyr i Gran, Ministerialbok nr. 22 (1908-1918), Døde og begravede 1909, Side 107 https://media.digitalarkivet.no/view/34033/96 Uekte født, senere legalisert (jeg synes det står det) barn av skomaker, står det ved dødsfallet. Kan det stå "Svend" = svenn (som f.eks. i skomakersvenn) B. Andersen = Bernt Andersen?? Oppland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1899-1917), Dødsfallsprotokollside, Side 77 https://media.digitalarkivet.no/view/66101/130 Her er dåpen på Rikshospitalet (Fødselsstiftelsen) i 1908: Oslo fylke, Rikshospitalet i Oslo, Ministerialbok nr. 13 (1905-1908), Fødte og døpte 1908, Side 306 https://media.digitalarkivet.no/view/1846/319

Da Erna Margrethe ble døpt, var adressen Dalbergstien 6. Men det ser ut som det står et lite minus foran adressen. Samme adresse er også oppført i registeret til hjemstavnsforhørene. Jeg har undersøkt tellingslistene for Dalsbergstien 6 i den kommunale folketellingen 1910 for Kristiania - den ble tatt opp 01.02.1910. Men jeg kan ikke se at Bernt og Gudrun er innført i noen av tellingslistene. Legger inn lenke til forsiden av tellingslistene, så kan du sjekke selv - i fall jeg har oversett noe: Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-85 (1910-1910), Dokumentside, Side 13531 - forside: https://media.digitalarkivet.no/view/113792/13532

I første innlegg i tråden står det at hun ble født på Rikshospitalet: "Så kommer jeg brått over enda et barn, Erna Margrethe f.05.02.1910 - Rikshospitalet, her står det notert at barnet adopteres av sporvognskonduktør Ole Ruud og Augusta Eriksen.". Her er dåpen: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000023005471 https://media.digitalarkivet.no/view/1847/107 Hun var født i ekteskapet mellom Bernt og Gudrun - trådstarter opplyser i første innlegg at de giftet seg 07.05.1909 i Johannes menighet i Oslo. Det står også i merknadsfeltet på dåpen til Erna Margrethe. I det alfabetiske registeret til hjemstavnsprotokoller/-forhør for Kristiania fattigvesen 1910 finner jeg innført "Wien, Bernt Alexander Andersen, h. Gudrun" og blant annet datoen 04.02.1910 - det er rett før fødselen til datteren Erna Margrethe. Helt til høyre er det henvisning til selve hjemstavnsprotokollen - protokoll nr. 97, side (folio) 67, 26. Oslo fylke, Hjemstavnsprotokoll nr. 29 (1910-1910), Protokollside, Side 211 Permanent bilde-ID: od20120202614915 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/od20120202614915 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-od20120202614915.jpg Kan hende Gudrun var lagt inn på Rikshospitalets kvinneklinikk (kalt Fødselsstifelsen fram til 1914) på fattigvesenets regning? Selve hjemstavnsprotokollene er ikke digitalisert på Digitalarkivet, men de oppbevares i Oslo byarkiv og er tilgjengelige på lesesalen der eller kanskje Byarkivet kan hjelpe deg med oppslag. På Byarkivets nettsider kan du lese mer om ulike kilder, blant annet om fattigvesenet: https://www.oslo.kommune.no/OBA/faktaark/f_fattigvesen.asp. Her er kontaktinformasjon til Oslo byarkiv: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/#gref.

Kandidat for utvandring av Søren i 1881. Soren J Moller in the Canada, Arriving Passengers Lists, 1865-1935 Name:Soren J Moller Gender:Male Arrival Age:24 Birth Year:abt 1857 Departure Port:Liverpool, England Arrival Date:22 May 1881 Arrival Port:Quebec, Quebec, Canada Vessel:Moravian https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?ti=0&indiv=try&db=canadianpl&h=212822

Tre søsken til Søren reiste til Minneapolis i 1881. Ole N, Peder, og Sofie. https://www.digitalarkivet.no/en/view/8/pe00000000066907 Ankoms for Ole N, Peder og Sofie. Ikke Søren? Peder Mahla in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Peder Mahla Arrival Date:14 May 1881 Birth Date:abt 1855 Age:26 Gender:Male Ethnicity/ Nationality:Norwegian Place of Origin:Norway Port of Departure:Glasgow, Scotland and Larne, Ireland Destination:USA Port of Arrival:New York, New York, USA Ship Name:State of Georgia Peder Nilbergsen in the Norway, Select Baptisms, 1634-1927 Name:Peder Nilbergsen Gender:Male Birth Date:28 des 1854 (28 Dec 1854) Baptism Date:11 feb 1855 Baptism Place:Nedre Stjørdal, Nord-Trøndelag, Norway Father:Nilberg Sörensen Mother:Ane Lorina Pedrsdatter FHL Film Number:307067 Reference ID:B1 p139 https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?ti=0&indiv=try&db=nypl&h=11465226

Jeg ser at Geni har ryddet opp i dette. Fiktive trær er isolert og kan ikke slås sammen med andre trær på Geni.

Kanskje det kan gi grunnlag for noen få, som for eksempel får hundre prosent skandinavisk, men da må en ha spesielle tanker også fra før, for oss som får alt mulig av ulike folkegrupper og land, så vil det vel heller forbli som før, eller helst gå litt i positiv retning. Vi som har prøvd MyHeritage, har bra erfaring, og ønsker å lære mer om ulike områder og folk vi får match med.

Her har AMF gjort det konsekvent... Kvar brudgom er "gift" med bruda i førre innførsle, frå 1902 https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000001555591 til 1938 https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000001555720 Den første bruda er spesiell .... https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000001555590 Den siste ... manglar kanskje.

Den konflikten som jeg husker best er Alta- konflikten, det var før jeg var voksen, men husker at jeg var i mot utbygginga av vassdraget! Vi hadde sauer på den tiden, og da forstår en godt dette med beiteområder, og konflikter. Det er kan være problem både nord- og sør i landet, enten det er sauer, rein eller andre dyr. Dette med at DNA- prøver øker rasisme, tror jeg lite på, mange får jo ofte mange områder og slekter, så da bør forståelsen og respekten for ulike land og folk øke. Tror heller det virker bra å ta slik test.

oppdaget det i stad. Dumt av meg😏😂. Skjerpings .

I Aust-Agder fylkes adressebok 1960/61 er det en sjømann Håkon Larsen i Fjære: https://www.nb.no/items/b95fdf16fb317b8ed1cb18df6ebd255e?page=177&searchText="larsen, håkon" Jeg har forsøkt å finne lysning til ekteskap i Norsk lysingsblad. Det er en Håkon Larsen i Fjære som gifter seg borgerlig 1965. Kjenner du navnet på hans kone? Dennes enke gifter seg på nytt i 1974. Det er en sønn ved navn Bjørn nevnt i hennes dødsannonse. Mvh Ragnhild Brænd

I følgje Bibelen er Jesus vår bror - så dette må no vere heilt på jordet 😄

Jo, det finnes slektstrær på Geni - og det er mange av dem (Og guden Odin har sitt eget). Noen er ganske korrekte ifht. kilder, andre er helt "på bærtur" uten noen kontakt med virkeligheten. Så er det det også riktig at målet er at disse trærne skal slås sammen til et verdenstre, men så lenge hvem som helst kan slå sammen med "fantasitrær" uten en gang å kontakte administrator av det andre treet, så er dette rett og slett ikke greit. Og kurator er jo ikke alltid å få tak i (jada, venter på 3. dagen, og jo lengre tid det tar, jo større sjanse for at andre roter med opplysningene jeg har gode kilder på). Så lenge Jesus is your 31st cousin 75 times removed og guden Odin har sitt eget tre på Geni, så har jeg vanskelig for å ta Geni alvorlig. Og jeg har vurdert å melde meg ut derfra, ja, men det betyr jo bare at jeg ikke vil ha noen innvirkning på egne data lenger. Men - hadde jeg visst alt dette da jeg la inn et lite tre for mange år siden, så hadde jeg aldri gjort det. Problemet er altså ikke at trær blir slått sammen, men at de er slått sammen med feil personer. Og at det er lite jeg kan gjøre med det.

Trådens tittel blir helt feil. Det finnes ikke "slektstrær" på Geni, kun ett Slektstre, og vi tilhører alle grener på treet. Hvis man vil ha sitt eget lille tre og full kontroll, er MyHeritage eller Ancestry det du bør bruke. Geni er langt fra perfekt, men det er blitt gradvis bedre i de årene jeg har brukt det. Mye er ryddet opp, og kilder blir lagt til. Noen klarer å rote til med sammenslåinger osv, men poenget er at det er et samarbeidsprosjekt og "work in progress", ikke et ferdig produkt. Man bør innse begrensningene, pluss fordelene, før man deltar.

Det er helt riktig slik @Sigrid Strompdal skriver! 🙂 (Et alternativ som tar kortere tid er å bare skrive i merknadsfeltet: E: Strøket over i kirkeboken).

Leker man litt med tall og ser matematisk på det og bruker sannsynlighet kan man tenke seg følgende: Harald Hårfagre døde omkring 930-933 dvs 1090 år siden. Så kan man estimerer 25 år pr generasjon. Det blir 43 generasjoner frem til i dag. Vi har alle 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre osv. I 43. generasjon har vi 4.398.046.511.104 personer i det leddet i ane sirkelen. Altså over 4.398 milliarder aner i denne ene generasjonen. I år 1000 er Norges befolkning er estimert til 100–200 000. Med 99.99999 % anesamenfall blir det 43.980.465 unike aner i denne generasjonen. Utrolig svært få kan dokumentere at de er i slekt med Harald Hårfagre, men sannsynligheten er stor for at mange i norge i dag stammer fra Harald Hårfagre. Harald Hårfagre skal ha hatt mange barn, med forskjellige kvinner. Hvor mange han fikk, er ukjent. I Historia Norvegiæ sies det at han hadde 16 sønner. Mange av etterkommerne til Harald Hårfagre døde nok under svartedøden. Det stemmer nok da minst en tredjedel av Norges estimerte befolkning på 500.000 døde da. Det er omtrent 26 generasjoner fra da Svartedøden traff Norge og til nå. Dvs 33.554.432 aner i den generasjonen. På grunn av manglende kilder kan mange hevde at de er i slekt med Harald Hårfagre og med stor sannsynlighet er de det uten å kunne dokumentere det.

Hvis du refererer slektslinja, er det sikkert noen som kan peke på hvor det brister.

Det du finner på Geni kan du ikke stole på. Du må sjekke kildene som er brukt. Er det ikke oppgitt noen kilder er det heller ikke seriøst.