Toppliste

Selvsagt var Jonas Lie et barn av sin tid og man kan finne flere eksempel på mer eller mindre stereotypisk tenkning i hans litteratur: Sitat fra "Den framsynte" (1870: Finnen på ski med sine rensdyr, kvenen, russen – ikke å nevne den stadigferdende, på land trege, men i sin båt kvikke nordlendings eiv – er unektelig alle helt interessantere folk enn den grå havrebonde, hvis fantasi neppe går lenger bort fra hans egen aker enn til det å undres på hvor oppe i utmarken mon gampen nu skal hentes. Om blandingen same/kven og same/nordmann: Kven-nordmannen beseirer nordlandsnaturen, lappenordmannen ligger mere under for den og lider under dens trykk. I Liv nordpå skriver Jonas Lie om en kven i Kvenangen som var gift med ei samejente. Lie skriver bl.a. at «den trossige kvenen er sjelden overtroisk av seg, således som finnen (samen) og nordlendingen». ------------------ For øvrig bør en vel også være forsiktig med å knytte lynne opp mot genetikk. Bl.a. ble kvenene visstnok omtalt på følgende måte av en (ukjent?) prost: De ere stolte, stivsinnede, falske, fordringsfulle, trettekjære og brutale, og det med kun faae Undtagelser" (sitat hentet fra Hans Kristian Eriksens bok Vandrere i grenseland.) Nei, ikke alle av finsk/kvensk avstamning er hardføre, temperamentsfulle, krangelaktige etc - slik myten har fortalt her i Nord-Norge opp til vår tid.

Ja, i dette spesielle tilfellet vil det nok være mest formålstjenlig å teste mtDNA. For øvrig ser det ut til å være svært mange samer i både Norge, Sverige og Finland som har testet seg på bl.a. My Heritage og ftdna.com. Hvis man studerer testresultatene til disse, vil man se at personer som kan sies å være 100% samer ofte kan ha 0% såkalt skandinavisk DNA, opptil 25%-26% såkalt "asiatisk" DNA (merk anførselstegn her!) og resten såkalt "finsk" (også en sekkekategori som dekker både finner og samer). Om den omtalte personen virkelig var av samisk avstamning, må en kunne forvente at etterkommerne vil kunne ha en viss mengde "finsk" og muligens "asiatisk" dna. Når det gjelder personer med opphav i Nord-Norge, kan en ikke unngå å registrere at svært mange av oss er en salig miks av alt mulig "rart"; skandinaver, samer (jf det "asiatiske" og "finske" innslaget) kvener, skotter/irer (?). Personer med opprinnelse på Vestlandet eller Østlandet vil selvsagt få et noe annerledes resultat. Men som sagt i en annen tråd: Det er jo ikke genene våre som bestemmer etnisk tilhørighet!

Innlegg #50: Dette er vel kanskje litt på sida, men mange, inkl. Eilert Sundt, har spekulert på kor ulike folk kan vera av utsjånad i ulike kantar av landet, og ogso når det gjeld lynne. Eit døme er jo indresogningen som er mørk i huden og har brålynte og vert snøggsinte, medan sunnfjordingen er det stikk motsette - omtrent som ein typisk svenske...! «Han rir ikkje den dagen han salar hesten...!» Eg trur, med den avgrensa kunnskapen eg so langt har om DNA-forsking, at dess fleire som testar seg, og dess fleire Y-DNA linjer ein kan føra attende i tid, for dei aller fleste mannspersonar som levde for til dømes 1000 år sidan og som hadde mannlege etterkomarar, dess betre oversyn får me i alle fall over KVAR dei ulike linjene kom ifrå. Og det er vel det som i første burde vera interessant? Far min frå Luster i Sogn og mor mi frå Norderhov på Ringerike var rett nok åttemenningar, men etter no å ha fått innsyn i Y-DNA for båe slekter, er det påfallande å slå fast at medan far min sitt Y-DNA går attende via Nordfjord, Nordaust-Noreg, Bottenviken på svensk og finsk side og Sentral-Russland, syner eit Y-DNA for mor mi (eller rettare far hennar), at den ætti har tyngdepunkt i Søraust-Noreg, Sør-Sverige, Danmark og Island. Ho har med andre ord ein typiske VIKING-avstamming! Hadde det ikkje vore spennande å samanlikna ein lang rekkje Y-DNA testar for dei som reknar seg som nordmenn og dei som reknar seg som samar for å sjå om dei verkeleg er so ulike som nokon hevdar? Heile jordas befolkning er jo i prinsippet av same ætt. Dei har berre vore «innom» ulike bustadar på vegen fram til i dag og som so har gjeve grobunn for tankane om at «nokon er annleis enn andre», eller som «fanatikarar» ville seia, «nokon er betre enne andre»...! Til sist vil eg fortelja ei soge frå Amerika. I 1979 vitja eg mange etterkomarar etter utvandra lustringar i Amerika, mellom anna ein 50 år gamal farmar i North Dakota. Mannen var om lag 155 cm høg, var totalt gulbrun i huden, hadde kólsvart hår og nesten svarte auge. Alle dei fire besteforeldri hans var utvandrarar frå Luster i Sogn. Mannen kunne fortelja meg at han i skulen alltid vart diskriminert (fy for eit ord!!) og kalla for «indianaren». Eg har òg sett døme på nordmenn som i amerikanske folketeljingar frå 1800-talet har vore kalla for «B» i ruta for hudfarge....! Kva ville me finna som Y-DNA om morsslekti til Jonas Lie vart undersøkt? Finst det agnatisk etterslekt etter søsken til mori?

Ser den, det var kun ment som et lite «hmm» i og med at bygningens historie tok litt overhånd i forhold til hvilke tekster som var ønsket tydet. Og jeg har så avgjort også bidratt til den ‹avsporingen›. Så: Beklager. Hehe, dette er nok noe jeg må påta meg skylden for! Man er noe vel overivrig etter å forklare bakgrunn for spørsmålet 🙈 Takknemligheten for hjelp og tolkning er uansett stor! 🙂

Det blir en digresjon i forhold til Jonas Lie, men la gå. Tonnes-halvøya i Lurøy/Rødøy må ha hatt samisk bosetning allerede i mellomalderen. I Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet nevnes en gård som kalles Finndrapfyrde (finndrapfjorden), og det ser ut til å være Konsvikosen, like innafor Aspdalen, og med Molvika rett nordafor.

Ser den, det var kun ment som et lite «hmm» i og med at bygningens historie tok litt overhånd i forhold til hvilke tekster som var ønsket tydet. Og jeg har så avgjort også bidratt til den ‹avsporingen›. Så: Beklager. Mvh

Tja. Det er jo litt tyding også. Bare litt stykkevis og delt 😄

Tusen tusen takk! Dette er av stor nytte og Så spennende lesning!! 🙂🙂🙂

01 Aar 1892 den 8 Juli blev Brandtaxtforretning 02 afholdt paa Eiendommen Fagerheim af Høvig 03 Grd Nr 11 Brugs Nr 22, Matr LNr 14 (??) i Bærum, tilhørende 04 Murmester F.G. Gundersen. 05 Forretningen blev betjent af Lensmanden med underskrevne 06 faste Brandtaxationsmænd 07 Hvorda! Fremlagdes Rekvisition af 1ste d. M. med Be 08 rammelses og Tilsigelsespaategning, saalydende # 09 Bygningerne der ønskedes taxerede til Forsikring paavistes [ny side] 01 og befandtes som følger: 02 1 Hovedbyning opført paa Grundmur, af laftet Tømmer 03 i 2 Etager, tækket med Sten paa Bord, med(?) Tagrender og 04 Afløbsrender af Zink, er 14m lang, 9m bred, 5,30m høi. 05 I Grundmuren er Kjelder i 4 Rum med 4 Vinduer og 4 Døre. 06 I 1ste Etage er 3 Værelser, 1 Kjøkken og 1 Entré med Trappe 07 til 2den Etage, der har 2 Værelser, 4 Alkover, 1 Kjøkken og Forgang 08 Bygningen har 22 Døre, 17 Vinduer, 5 Kakkelovne, 2 Komfurer 09 og 2 Piber fra Grunden. I [overstrøket] den søndre Ende en indbygget 10 Veranda og Altan, under hvilken er indredet 2 Beboelses 11 værelser med 2 Døre og 3 Vinduer og cementeret Gulv. 12 grundmuren taxeredes for Kr.350, Bygningen Kr 11,000, Kakkel 13 ovnene og Komfurerne Kr 400 Kr 11,750.00 14 2 Bryggerhusbygning, 9.50 M fra Nr 1 opført 15 paa Grundmur, af dels Træ og dels Mur, bekledt 16 udvendig og indvendig, tækket med Skifer, forsynet 17 med Tagrender og Afløbsrender af Zink, 5,10 M lang, 18 3,20 M bred, 2,50 M høi, i 2 Rum, hvoraf det ene 19 med cementeret Gulv. Har 2 Døre, 4 Vinduer, 20 1 amerikansk Bryggerpande, 1 Jernvandbeholder med Kraner, 21 1 fast Vadskeindretning, 1 Strygeovn og 1 Pibe fra 22 Grunden. Grundmuren taxeredes for Kr 50. – 23 Bygningen Kr 500. –, Bryggepanden og Jernbeholderen og 24 Strygeovnen Kr 100. – 650. – 25 3 Udhusbygning, 20 M fra Nr 2, opført af Bindings- 26 værk i 1 1/2 Etage, tækket med Steen paa Bord med 27 Tagrender og Afløbsrender af Zink, 21 M lang, 28 4.80 M bred, 5 M høi. Indeholder i nordre Ende 29 1 Beboelsesværelse og 1 Kjøkken, indvendig panelede og 30 maled med 3 dobbelte Papklædninger og Bindingsværket indfagedt, med Træ, 4 andre Rum 31 og paa søndre Ende Stald med 2 Spildtaug indven- 32 dig Bordklædt og ligeledes med 3 dobbelt Papklædning og Bindingsværket faget med Træ I Lofts- 33 etagen er 3 Rum med Trappe fra 1ste Etage. 34 12. 400. – [ny side] 01 Bygningen har 10 Døre, 14 Vinduer, 1 Kakkelovn 02 og en Komfur samt en Pibe fra Grunden. 03 Bygningen taxeredes for Kr. 3500, Kakkelovnen og 04 Komfuren Kr 100. 3,600.– 05 4 Privet, umiddelbart indtil Nr 3 af Bindingsværk med 06 udvendig og indvendig Paneling, tækket med Skifer, 07 med(?) Tagrender og Afløbsrender af Zink, 3 M i Firkant 08 og 2 1/2 M høi med 1 Dør og 1 Vindu 200 09 Kr 16,200. – 10 sexten Tusinde to Hundrede Kroner. 11 Mendene i Kraft av Ed afgav Erklæring efter Brandlovens § 8. 12 Bestyreren havde Intet mod Taxterne at erindre og gjorde Eieren 13 bekjendt med Bestemmelserne i Reglernes § 21. 14 Ildstederne fandtes forsvarlige og efter Bestemmeserne i Cap(?) af 28 Decb 1885 15 Bygningerne ligge ikke i nogen Husklynge. 16 Mændene betaltes hver Kr. 3. – og Forretningen sluttet. 17 [underskrifter] Mvh

Regrot bakvendt blir Torger!😃 Ikkje rart han ser ut til å vera åleine om dette namnet.

Takk for svar og for lista over mogelege kandidatar. Ein del av desse er vel uaktuelle pga alder, sidan Anne var fødd ca 1751. Men nokre vil det vere verdt å sjå nærare på.

I Stavanger står Sigrid og Regrot som "fraværende" med "Antatt oppholdssted" Kristiania. I Kristiania står Marta som fraværende med "Antatt oppholdssted" Stavanger.

Eg har leita etter fødselen til Regrot, utan å finna han. Såg at Sigrid og Torger Rønneid fekk ei dotter, Sigrid i 1909, dei var ikkje gifte. Men ho vaks kanskje ikkje opp.

Dersom vi ser i fogderegnskapene på gården Sund ser vi at Nils Hansen Tanche er der i perioden 1702-1705: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4508: Fogderegnskap Helgeland, 1702-1705, s. 50 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308130051 RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4508: Fogderegnskap Helgeland, 1702-1705, s. 162 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308130164 RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4508: Fogderegnskap Helgeland, 1702-1705, s. 274 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308130277 I 1706 er parten han satt på overtatt av enken: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4509: Fogderegnskap Helgeland, 1706-1707, s. 63 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308122063 Deretter nevnes han igjen som oppsitter de 2 påfølgende år: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4509: Fogderegnskap Helgeland, 1706-1707, s. 193 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308122195 RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4510: Fogderegnskap Helgeland, 1708-1709, s. 68 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308131069 I 1709 er det derimot Thor Tommasen som er oppsitter på samme parten: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R65/L4510: Fogderegnskap Helgeland, 1708-1709, s. 198 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10101308131200 Jeg vurderer at det er overveiende sannsynlig at Kirsten Ellingsdatter på Sund overlevde begge ektemenn, og jeg mistenker at hun har levd lenge. Datteren til Elling Tomassen Skjeggenes, Maren Ellingsdatter, bodde på Sund før hun giftet seg: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 820/L0281: Ministerialbok nr. 820A02, 1712-1720, s. 68-69 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620210 Maren Ellingsdatter Sund er dåpsfadder SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 820/L0281: Ministerialbok nr. 820A02, 1712-1720, s. 122-123 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620237 Trolovelse SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 820/L0281: Ministerialbok nr. 820A02, 1712-1720, s. 130-131 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620241 Vielse

Sjølvsagt vil ulike folkegrupper kunne ha ulik gensamansetning, slik som Anita nemner i innlegget ovanfor. Nei, det finst vel neppe reine samiske eller norske gener, og det blir vel rettare å karakterisere det som "asiatisk", "finsk", "europeisk" osv. Dette er eit godt poeng, sidan skildringar av lynne vil vere subjektive. Eksempela viser at slike oppfatningar lett har blitt prega av samtida sine fordommar, halvsanningar eller feiloppfatningar. Forresten, så gjeld vel desse gamle fordommane like mykje kulturen som personane sitt biologiske opphav. Kanskje rekna ein dette som to sider av same sak?

Jeg fikk forøvrig svar fra Kåre Hasselberg. Han har ingen entydig kilde som sier at Kirsten er datter av Elling eller søster til de kjente Ellingsønnene, men baserer seg på mange indisier som peker samme vei.

Vilgjæs og Spurv(?) i Nordland er: Som ej af Folk maa skydes, Mens Præsten for dem i Kirken beer. Ingen dem at gjøre Ondt forbydes At de sikkerlig – Maa passere frii Hen bort til Varme Lande Og igjen til Nordlans Vande Mvh

Nei. Når innløsningsfristen var passert, var den passert. Da var eiendommen fri for odel, inntil noen eventuelt opparbeidet seg odel. Og presisering: Retten til å løse inn en eiendom som var solgt ut av slekten, falt ikke bort når (som følge av at) en ny eier hadde oppnådd odelshevd. Den falt bort etter 60 år (landsloven), uavhengig av om ny odel var opparbeidet. Det følger av lovverket at ingen kunne rekke å opparbeide seg odel, mens ættleggen til en tidligere eier ennå hadde innløsningsrett.

Kan det være Hans Regrot Rønneid som er å finne i Bergen i 1938 ? https://www.nb.no/items/dceaed6c5ce69d995b53e7457d1598e9?page=3&searchText="hans Regrot"

Hei! Det er vel heldigvis ikke riktig så "svart" som du beskriver situasjonen her, Grethe? Tore Gilbø har laget noen veldig nyttige registre i regnearksform til mantallsprotokollene nr. 3, 4, 5, 6, og 7 fra 3. avdeling, altså utsatte barn. Se her: https://slektogdata.no/nb/slekt-og-data-osloakershus/kontoret-utsatte-fattigvesenet-i-kristiania Jeg har selv hatt stor glede av å bruke disse registrene, men det er mulig man må være medlem av Slekt og Data for å få tilgang. Vennlig hilsen fra Marius

Ingenting om kultur, i hvert fall, sånt ligger ikke i DNA-et. Men hvorfor ikke mtDNA? Det re jo kvinnelinja som opplagt er mest interessant i tilfellet Jonas Lie.

Mine 3tipp-oldeforeldre dette, Jon Ellingsen var fra Melbø i Auggedalen, og paret dro tilbake til Gausdal, men hva slags ærend han hadde i Norderhov på 1770-tallet vites ikke, og ikke heller hvordan han ble sammen med Ingeborg, jeg har ikke funnet henne som konfirmert hverken i Gausdal eller Norderhov. Men de har stor etterslekt.

At Elling Thomasen Skjeggenes var bror til Tor Thomasen Sund kan utledes av skiftet etter Lars Pedersen Justad gift med Maren Ellingsdatter: SAT, Helgeland sorenskriveri, 3/3A/L0010: Skifteprotokoll 7B, 1734-1737, s. 225b-226a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090223610231 Maren Ellingsdatter angis her å ha en halvbror Thomas Ellingsen "Hielmsøen" og en farbror Thoer Thoemasøn Sund.

Med teflonhjerne og uten ekstraskjerm bidrar eg kun med korte setninger. Fikser ikke transkribering av mer enn en linje om gangen 😄

Hahaha. Blir ikke noe hugg fra meg. Jeg tror du har helt rett, både i Vikvær og at det tilhører innførselen over. Er ikke kjent i gårdene der jeg heller, men Rørvik er ikke langt unna, og legger man til slutten av forrige innførsel, som jeg leser som Rør, får man Rørvikvær? Men om det er et reelt sted vet jeg ikke 🙂

Det er ei anna problemstilling. På grunn av mange slektsband vil medlemmene av ei (stabil) folkegruppe ha mange likhetstrekk utseendemessig. Men: Det hvert individ lærer gjennom livet (= kulturen), kan ikke lagres i DNA-et og dermed ikke føres videre genetisk. Her havner vi opp i en debatt fra en annen tråd om DNA og etnisitet, mitt ærend er fortsatt å undersøke fortellinga i bok etter bok om at Jonas Lie har samisk opphav. Det ville vært morsomt å kunne bekrefte/dokumentere påstanden, men i mangel av sikre kilder er ikke det mulig.

Langs norskekysten finst det folk med mørkt hår og "spanske" trekk, og det går mange segner om båtar som har forlist og som har gitt opphav til desse folka. Det er m.a. snakk om at båtar frå den spanske armadaen skal ha forlist langs kysten. At noko av dette har skjedd kan dokumenterast, og Torbjørn Ødegaard har gitt ut to bøker om emnet. Likevel er det slik at ingen av segnene om "spansk" opphav kan dokumenterast, og mange av dei har truleg blitt til nettopp fordi folk har hatt behov for å forklare "utanlandsk" utsjånad. I dag ville vi vel ha kalla dette for mytar eller stereotypiar. Vi veit nemleg at den generelle befolkninga er samansett og har ulike trekk uavhengig av innvandring dei siste hundreåra. Dei spanske genene ville uansett vere så utvatna etter over 500 år at det er svært lite sannsynleg at folk skulle ha arva slike trekk i dag. I boka til Ødegaard blir det også peika på andre mogelege forklaringar som f. eks. at vikingane kan ha hatt med seg trælar like frå nord-Afrika. (Det er 20 år sidan eg las desse bøkene, så eg hugsar ikkje detaljane). Utsjånad vil alltid skape spekulasjonar, så får det vere opp til slektsforskarar og andre å prøve å dokumentere eller utelukke desse.

Eg nyttar høvet til å stikke handa inn i kvepsebolet og stiller følgjande spørsmål: Meiner du at det ALDRI kan finnast nokon samanheng mellom gener/utsjånad og folkegrupper? (Eg skriv folkegruppe for å ikkje hamne i fella "etnisitet"/kultur). Er det feil å stille spørsmål om utsjånad KAN ha samanheng med genetisk opphav (i dette tilfellet samisk folkegruppe)? Det som derimot blir feil å hevde at ein viss utsjånad MÅ bety eit visst opphav. Og iallefall når vi i dag har fått meir kunnskap enn for 100 år sidan, og veit at ein del oppfatningar rett og slett er feil og at dei ulike folkegruppene (f.eks. "norsk") er meir samansette og kanskje har meir til felles enn det ein trudde. Då kan ein snakke om stereotypiar. Slik sett er eg einig i at og at Det eg vil fram til (og som eg trur er Ivar sitt poeng) er at det likevel må vere OK å undre seg over utsjånad, stille spørsmål om dette kan ha noko med opphav å gjere og prøve å dokumentere eller utelukke dette, og det er jo nettopp det som er utgangspunktet for denne tråden. Likevel er det slik at sjølv om ein ikkje kan dokumentere denne tilknytinga treng den ikkje å vere feil. Svaret er at vi veit ikkje, men at det i dette konkrete tilfellet er ingenting spesielt som tyder på eit "samisk" opphav utover det som ein har i befolkninga generelt.

Her fra min lille slekt på fra nordland: Fra Lurøy lokal historie Men du har dine ord i behold Johan, langt ut på 1700 tallet 🙂 Hvis noen har flere opplysninger om denne slekta så er jeg svært lydhør. "Den første person som tok til her i nyere tid, var en lapp ved navn Lasse Joensen (f. ca. 1710). Hvor han kom fra eller hvem som var hans foreldre, vites ikke annet enn at faren hette Joen. Familien bodde imidlertid den første tiden et eller annet sted i Rødøy. Han hadde en søster Sigrid Joensdatter gift med ”Lappe-find” Peder Nilsen, som fikk en datter Jonella i 1760 og som dessuten var rydningsmann i Olvikvatnet. Forannevnte Kirsten Joensdatter i Kvinura kan også godt være en søster av denne Lasse. I så fall var det nære familiebånd mellom dette rydningsfolket midt på 1700-tallet. Lasse giftet seg rundt 1738 med Anna Mogensdatter og bodde som nevnt den første tiden i Rødøy. Senest i 1760 var de blitt brukere i Aspdalen. Men de hadde sitt siste barn til dåpen i Lurøykirka i 1744. Det er derfor godt mulig at de tok til her tidligere, kanskje allerede sist i 1740-åra. Familien er imidlertid ikke medtatt i folketellinga 1769, uviss av hvilken grunn, da de uten tvil da hadde tilhold på plassen. Familien hadde i alle fall 5 kjente barn, hvorav vel kun den siste kanskje ble født i Aspdalen? Det var Johanna, Morten (f. ca. 1739), senere bruker i Olvikvatnet, Kirsten (f. ca. 1741), gift med Nils Paulsen i Molvika, Jørgen (f. ca. 1743) gift og bosatt i Molvika og sist Mogens (dpt. 1744) , neste bruker i Aspdalen. Disse barna er kjent fra dødsboskiftene etter Lasse Joensen Aspdal og Morten Lassesen Olvikvatnet. De samme skiftene viser at disse familiene hadde levd i meget små og fattigslige kår. Lasses bo ble verdsatt til i overkant av bare 15 daler. Familien hadde imidlertid en buskap på ”hele” 2 kyr, ei kvige (3 år), tre sauer og 3 lam. Han hadde også drevet litt fiske, for her fantes en seksringsbåt og fire sildegarn. Her var lite gjeld, så det ble litt arv til enka og deres fire barn. Lasse døde altså i Aspdalen året 1772, 62 år gammel. Hans bo viser ingen velstand med en brutto formue på kun vel 15 riksdaler. Når gjeld/avgang var trukket fra, ble det bare rundt 7 riksdaler til deling for enka og de fire barna. Skiftet viser at familien drev ”småbruk og fiske”, idet boet inneholdt en seksringsbåt med seil og tilbehør samt 4 sildegarn. Videre hadde de en buskap på 2 kyr, ei kvige på 3 år og 5 sauer m/3 lam. Her var ellers et brødjern, ei ”engelsk” gryte, ei gammel øks, en gammel jernspade og en gammel kobberkjel. Hans kone Anna Mogensdatter overlevde sin mann og ble boende i heimen ennå i mange år hos sin sønn som nå overtok.". "

Jeg misforsto kanskje siden du skreiv "heilt klart". Se ellers det jeg svarte Anita. En ting til: Jovisst, Jonas kan ha samiske aner før 1700. Det ville være interessant å få det kildebelagt. I mitt materiale har jeg ingen dokumenterte samisk-norske parforhold før andre halvdel av 1700-tallet. Men praksisen kan ha vært en annen i Trøndelag.

Jeg trenger ikke bygge på noe som helst, men forholde meg til det Jonas selv gir uttrykk for. Og dama på bildet kan like gjerne være av samisk opphav som et hvert annet. Finsk, norsk, hollandsk, tysk,svensk eller hva en måtte tenke seg. Samisk opphav begynte vel ikke nødvendigvis på 1700 tallet

Så klart. Men det var ikke Jonas Lie, hans sønn og biograf Erik Lie, samt andre som har skrevet om avstmminga til dikteren. Jeg har prøvd å finne spor etter noe samisk eller finsker (eller romani!) i anetavla til Jonas Lie, men forgjeves. Etnisitet er kultur, utseendet skyldes gener - mytene om samisk opphav skyldes helst at Jonas og Erik trodde på ei kobling mellom etnisitet og utseende.

Vi er nok egentlig ganske enig her, Johan. Poenget med innlegget mitt var at man skal være ytterst forsiktig med stereotypisk tenkning knyttet opp mot etnisitet og utseende. Dessverre lever slike forestillinger ennå blant mange her i landet, og som nordlending fra ei bygd med mennesker av både samisk, finsk (kvensk) og norsk avstamning vet jeg at bildet nok er atskillig mer nyansert enn hva mange tror.

Ikke hos meg, Anita. Jeg refererer bare til det som etterkommerne har skrevet. Personlig meiner jeg fortsatt at det er bare stereotypier de bygger på, med mindre bosetninga på Smistad var samisk en gang i tida, men der har jeg ingen kilder å utnytte. Jeg har i denne tråden bare prøvd å finne kilder som dokumenterer eventuelle samiske aner hos Jonas Lie. Det har jeg så langt ikke funnet. Sjølsagt har det vært samer langt ned i Sør-Norge, men tydeligvis ikke blant Jonas Lie sine aner. Ivar, hva bygger du utsagnet "Jonas kan helt klart ha samiske/finske aner" på?

Nå kan jeg ikke dy meg, Johan Borgos: Hva er det med utseendet til Ane Pauline Tiller som gjør at fantasien ble satt i sving hos Jonas Lie og tydeligvis hos deg også? Enn personen ved siden av henne? Hva forteller fantasien oss om ham?

Et siste innlegg. Biografien som Erik Lie skreiv om faren inneholder ikke noe nytt, med unntak fer dette bildet: Dette er foreldrene til Jonas Lie, og det er nok utseendet til mora, Ane Pauline Tiller, som satte fantasien i gang hos Jonas Lie.

Var det i hjemstavnsprotokollene du fant opplysningene? Eller var det manntallsprotokollene fra Kontoret for utsatte? De siste protokollene har dessverre ikke noen registre, slik at man må bla seg gjennom protokollene for å finne personen man leter etter. https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&text=utsatte*

Ja, dette huset er litt gøy! Og veldig hyggelig at du også synes det! Vi skriver bok om huset nå, med historien rundt og i huset, den er ganske fargerik og variert. Håpet er jo å løse gåten om det merkelige huset fullt av mix n match og uten panel, er liksom en logisk brist her! Tenker jeg må først grave frem branntaksten til min tip oldefar og se om det er noe clues her! 😀😀 Vi er uansett fortsatt overbevist om at huset ikke ble bygget i 1886! 🙂

hei super og takker

Det stemmer som du sier og den er ikke transkribert. Er en parallell klokkerbok 1902-1923 som var søkbar. Leste litt feil på kilde når jeg søkte

framhald: 06 som kan findes paa Pladsen, i Udmarken(?) ligeledes havnebærge(?) hans Sauer paa Trædet naar hertil kan 07 gives Leilighed. 5. Skal han nyde fri Gjærdesfang samt fornøden Jordtag der det begvemmest kan tages 08 udenfor Bondens(?) Gjærde. 6. Ingen Inderster eller omstreifende og pasløse Personer tillades ham at ind- 09 tage eller huusbærge(?) uden sin Værts Tilladelse. 7. Naar bemeldte Huusfolk(?) ved Dom er afgaaede, falder 10 Pladsen igjen til Gaardens Beboers egen(?) og videre Afbenyttelse. Wettal den 8de Juni 1824. Ole Olsen h.i.P., 11 Hans Christophersen h.i.P. Til Vitterlighed Ole Christophersen Vettalseie h.i.P. Christopher Dromsrud? _ på side 1 Dromsrud, les eg (her også)

Side 2, diverse forslag: 01 ges hvert Aars Udgang. 2. At denne Huusleie(?) og? arbeider af Huusmanden for Gaardens Bruger 18(?) Dage i hver? 02 *Aand? al? Slaate og Skuur-Aand? aarlig for 8 sk. i dagløn, som af Konen? 4? Dage aarlig for 6 (sex) Skil. Dagen, til hvad nød 03 vendigt Arbeide der kan henfalde, naar hun dertil? nogenledes kan findes fri og beqvem, og fra videre Dagarbeide 04 skal de være frie. 3. Alle Pladsens Huse har Huusmanden selv bekosted? og derfor er hans egen Eiendom. 4. Skal han 05 nyde frit den fornødne Brændeveed i Gaardens Skov efter Udviisning, tilligemed fri Havn(?) til de Fæcreature 06 som kan findes paa Pladsen, Går litt rundt for meg no så må gi meg, for no i alle fall. *Aand = Onn. "(18 Dage i hver Aand" (l. 1) er vel i overkant?")