Toppliste

Nå kan man vel ikke sammenligne summen som blir brukt til å drifte store deler av arkivverket med å ha et gratis forum. Arkivverket har vel tatt over en del av tjenestene som bibliotekene hadde tidligere. Da svært mange bibliotek kjøpte inn mikrofilmer og mikrofilm-visere for å gi alle som ville dra nytten av historiske kilder et gratis tilbud på like linje med lån av bøker. Arkivverket har tatt på seg det samfunnsansvar med å gi slektsforskere et gratis forum for å hjelpe hverandre. Et gratis forum ja som mange tror, men tenkt på hvor mange spørsmål som normalt arkivverket måtte ha svart på som nå ivrige brukere svarer på slik at arkivverket kan bruke sine ressurser på andre gjøremål. For mange handler ikke medlemskap i S&D om noen hundrelapper, MEN om prinsipp og holdninger som foreningen har. Jeg var som skrevet tidligere medlem noen år nesten fra oppstarten og til det ble «tvungen» medlemskap i en lokalforening. Nå i dag tror ikke jeg hadde blitt medlem om det hadde vært gratis. Jeg er enig med kommentarer tidligere at med å bygge seg ned med murer skaper ikke rekrutering, men kan ekskludere potensielle nye medlemmer og skape distanse. Historisk sett er vel ikke bruk av murer blitt noen suksess over en tidsperiode. Det er blitt nevnt at forumet til S&D er godt organisert. Men er det det? Jeg finner det for stykkevis og delt, jeg liker dette forumet bedre og jeg tror det gir bedre respons til de som spør. Men mange som starter innlegg kunne blitt flinkere til å bruke emnetagger og gode overskrifter. Som en erfaren slektsforsker kan man hjelpe uavhengig av lokalkunnskap, men med at man kjenner metodikken og er vant til å bruke kildene. Å benevne alle brukere av Arkivverket som nullskatteytere faller vel på sin urimelighet. Jeg er hverken nullskatteyter eller nybegynner. Personlig har jeg drevet med slektsforskning siden 1978 og brukt EDB (som det het den gang) i slektsforskning siden 1986. Med tanke på den demografiske levealder har jeg enda svært mange år igjen til å drive denne lidenskapelige hobbyen, som jeg har lagt ned store summer i og brukt utallige timer på. Takk til digitalarkivet som gir oss alle muligheter til å dyrke denne lidenskapen fra hvorsomhelst man har tilgang til internett. (Dette innlegget er skrevet på et fly på vei hjem fra jobb, ja det er en nødvendig reise i disse tider og ikke alle har muligheten for hjemmekontor)

Jeg tror jeg skal nøye meg med å bivåne det hele fra sidelinjen. Og jeg har uansett ikke noe nytt å bidra med. Tunga rett i munnen er viktig, det lille som er igjen av den etter at man har bitt seg i tunga mang en gang over Lemmichen, Balchen, Fæster og andre slekter. 🙂

Det handler jo ikke om at folk ikke vil betale ekstra for ekstra ytelse. Det handler om at publikum ikke er en homogen masse. Jeg betaler med glede fordi jeg er en aktiv slektsforsker. Jeg syns det er så trist å stenge ute folk som ikke har råd, folk som er innom en gang i året, samt å kappe fingrene av nybegynnere. Det er så utrolig unødvendig.

Dette er kanskje ikke et spørsmål, mer en orientering, kanskje? Så en ikke skylder på utlendinger eller teknologien for alt som har gått galt? Ikke alle var like flinke i staving før i tida, og i 1875 sendte man en person med svært begrensede kunnskaper på området ut for å telle folk i Kvadraturen i Kristiansand. Mine tippoldeforeldre Karl Iversen og Asborg Håreksdatter bodde i Christian IVs gate 26 med sønnen Jacob og datteren Eli. Og nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke har fått noe treff på Asborg tidligere. I denne folketellingen er navnet hennes nemlig stavet Asper Haavigsdatter - og det er ikke Registreringssentralen for historiske data sin feil. Lykke til med å finne forfedre i dette huset. Her bor både Khræstinne og Khræstian, Tæreseie og Gørgen, for det er sånn telleren har stavet navnene deres. Jeg får sende en liten tanke til den som har hatt den utakknemlige jobben med å transkribere dette. Og så får vi håpe at den opprinnelige funksjonæren ikke led så alt for meget under sin dysleksi og slapp å skrive så ofte i offisielle sammenhenger. 004 Karel Iversen - 0051 Christian IV's gt. 26 - 013 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld - Digitalarkivet Folketellinger: SAK, Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld, 1875, s. 2120 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Takk for super raske svar! Sven

Og han er Hotelvert Mvh

Hotelvært (gløymte det!)

Tusen hjertelig. Kjekt med "raske gutter" Mvh Carina

Aanesen: ja, Storaae: ja A. gl: : ja Andreas eller Anders? Fuglane, eller Even, veit! Kjelkvig, trur eg det må vera . til SkoleCas: betalt : imponert!

Heisan! Her må det målfoto til . . . 😉 Mvh

Oi, der var du raskare enn eg, Even!

Eit forsøk: Ungkarl Peder Hansen Storaa 23 Aar gl. med Pigen Brynhild Pedersdatter 22 Aar gl. begge vaccinerede - Forloverne vare G[aa]rdm[a]nd Andreas Pedersen Sildpoldnes og Andreas Alexander Møldrup Kjelsvig? - til ........ .............

‹Hullete› forsøk: Ungkarl Peder Aanesen [ikke Hansen] Storaae 23 A. gl: med Pigen Brynhild Pedersdat 22 A. gl: Begge vaccinerede – Forloverene vare Grdmd Andreas Pedersen Sildpoldnæs(?) og Anders(?) Alexander (??) Kjelkvog – til SkoleCas: betalt Mvh

Tusen takk, Richard og Even for tydehjelp 🙂 Østervald stemmer godt med der hun kommer fra i Sverige. Har ikke vært borti uttrykket "Bagvendt" før, så må prøve å finne ut av dette.

For alle nullskatteytere er tjenestene som Arkivverket tilbyr oss gratis - blant annet digitaliserte kirkebøker og liknende. Jeg har ved flere anledninger forsøkt meg på litt folkeopplysning både i dette forum og andre og som jeg gjentar her: for de fleste av oss som betaler statsskatt derimot og som har tilgang til de nevnte digitaliserte arkiv, skjer dette uten ekstra kostnad men gratis er det ikke. Noe over 1/2 milliard kroner er jo også penger, sjekk det nedenstående. Kanskje noen i villfarelse tror at driftsmidler til Arkivverket tas ut av statsministerens personlige konto ? Driftsbevilgning 2020, ref Statsbudsjettet 2020 - tildelingsbrev til Arkivverket: https://www.regjeringen.no/contentassets/47629e6b27684aa39619bc5d73ab08c9/arkivverket-tildelingsbrev-2020.pdf

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0049: Bergenhus len, 1628-1629 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080829670680 I odelskatten 1628 er det Hans Strarup Iden som skatter av en bøtte gods i Bergenshus len RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0107: Bergenhus len, 1646 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080904670488 I Skyssferdspenger mikkelmesse Nordhordland 1646 er det Maren Jørgensdatter og Johan Strarup som skatter fra Iden RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0102: Bergenhus len, 1645-1646 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080904650735 I koppskatt 1645-1646 oppføres enken Maren og en annen enke på gården Iden. I tillegg bor sønnen Johan Hansen Strarup der med konen Anne. Med andre ord overlevde Maren Jørgensdatter begge ektemennene. Skal vi tro skattematrikkelen 1647 så er hun trolig død selv om hun er oppført som eier til en haug med gårder i Sogn uten at hun er benevn salig noen steder så langt jeg kan se. I skattematrikkelen 1647 står det at Anders Johansen bruker alene og at han eier og bøksler. Betaler 6 Rd RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0111: Bergenhus len, 1648-1649 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080904681119 Anders Johansen eier og bruker RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0115: Bergenhus len, 1649 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080905610024 Anders Johansen eier og bruker Iden i 1649

Han er iallfall Lieutenant

Hei! Hans døde i Washington 16.09.1929: Washington, U.S., Death Records, 1883-1960 - Ancestry.com

Ansteen, les eg.

Takksam for at du giddar sjå på dette. Dette er ein lang historie om ein einebuar og rydningsmann oppe på Fresvikåsen som vart sinnsjuk og var borti både det eine og andre. Hadde mange vrangforestillingar og trudde mellom anna at han skulle overta Fresvikgodset. Slo til slutt ned bestyraren der og det er det denne dommen handlar om.

Du blander han sammen med Mogens Abelsen som er benevnt salig i 1656......

Garden Gylland skrives Gylle i 1690-åra i alle fall. Her fra legdsrullen 1690; Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Fogderegnskap nr. 3940 (1689-1690), Dokumentside, Side 280 .... Garden kalles også Gylle i 1664, da finner vi Hans og Oluf som brukere. Jordebok - Stiftamtstueregnskap nr. 8 (1664-1664)

Nja, det er vel mer som kan utledes av kildene. I 1651 har Anders Johansen Iden en sønn Jørgen som var nesten 16 år gammel. Gitt opplysningene var sønnen født i 1635, og også dette har selvfølgelig betydning i forhold til når Anders kan være født. "For. Anders Johansønn berobte sig paa at kunde bewise be. sin Vmyndige Søn som bliffe Sexten Aar gammell til førstkom<m>ende Ste. hans dagh" Thomle skriver følgende: "Sønnen Anders Johanssøn bosatte sig først i Assens. Han maa nemlig være den Anders Johanssøn „barnefød i Bergen, men nu Borger i Assens", der 26 Juni 1624 med sin Hustru Karen Jensdatter og sin Stedfader Borger i Bergen Hans Strarups Minde solgte en Grund i Bergen, som han havde arvet efter sin "salige Fader Johan Anderssøn, for¬dum Raadmand i Bergen" til Borger i Bergen Jochum Surbech, og Hustru Anna Cortsdatter 4)" "4) Diplom i Bergens Musæum." Han var ut fra disse opplysningene over 18, men ikke fylt 25 i 1624 om nå opplysningene til Thomle som angitt over faktisk fremkommer av diplomet, og at dette ikke er konstruert inn av godeste Thomle.

Gjekk ut frå datoen som skal vera 4 april og kjende att nokre av namna, så mykje meir skjønte eg ikkje. Du har sikkert rett, eg leitar vidare for å finna rett sak.

Eg får ikkje svart på Slekt og Data sitt forum etter dei la om der, så eg får ta det her: Eg meiner vi ikkje har nok informasjon til å påstå at Sebastian Luton og Bastian Gilles er same person. Førenamn og omtrent same alder (fyrstnemnte er n. 30 år i 1664, dvs. f. ca. 1634, sistnemnte er n. 65 år i 1701 og 79 år i 1719, dvs. f. ca 1636-1640) er i seg sjølv ikkje nok. Her har vi tydeleg bruk av det som ser ut som to ulike slektsnamn, Gilles og Luton - til og med i same kjelde ved 1664-manntalet. I tillegg kjem dei to bla Johan Luton som ikkje passer inn. I sum meiner eg det peikar på at dette er to ulike personar. Eg kan vere med på at Bastian Gilles truleg er den same som Bastian Mortensson Lium. Jacob Gilles n. 20 år i 1664, dvs. f. ca. 1644, passer såleis inn i tradisjonen om dei tre brørne. At kolbrennar Johan Luton var far til kolbrennarknekten Johan Luton går vel fram av manntalet. Eg meiner det er større sjanse for at Sebastian Luton er son av Johan Luton d.e. Kan det vere slektskap, slik at (Se)Bastian-namnet har same opphav? Godt mogleg, men vi aner ikkje og har ikkje kjelder for å påstå dette. Kolbrennarknekten Jacob Gillius er i 1664 oppgitt å bu "I almenningen". Vi bør vel vere forsiktig med å hekte eit mogleg slektsnamn på garden Gylland, sjølv om denne kan knyttast til broren 30 år seinare (Han skal t.d. vere kalla Bastian Gylland i 1694). Kven er denne Jacob Gilles f. 1601? Han er ukjent for meg.

Fant opplysningen nå: Arnold Tollefsen overtok Søndre Sandem ca. 1847. Arnold kom nå fra Østervall i Sverige. Arnold solgte grunn til Sandem skole i 1863, og Rødenes prestegjelds skolekommune betalte 200 spdl for tomta. Arnold Tollefsen f. ca. 1813 i Rollag Gift med Ingerid Olsdatter (Andersdatter ?) f.1803 i Holmedal Pastorat i Sverige Barn: Ingeborg f. 1845 i Strømmer. I 1870 solgte Arnold Tollefsen til Svend Halvorsen for 300 spdl. Svend var skredder Dette er lenken til min tidligere etterlysning her på brukernes eget forum: https://forum.arkivverket.no/topic/197439-anulv-tollevsen-utvandret-til-värmland-i-1842-hva-skjedde-med-ham/?tab=comments#comment-1669325 Jeg har nå lyktes i å finne Anulv og hans kone. Arnold (Anulv) døde i Enebakk i 1874, mens hans kone døde i Nittedal 1879. Lenke til Arnold Tollefsen sin begravelse: Enebakk prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1867-1888, s. 388 https://media.digitalarkivet.no/view/7568/371 Lenke til Inger Andersdatter sin begravelse , nr 17: Nittedal prestekontor Kirkebøker, G/Ga/L0002: Klokkerbok nr. I 2, 1879-1901, s. 216 https://media.digitalarkivet.no/view/7227/185 Datteren Ingeborg har jeg ikke noe flere spor etter FT 1865, der hun bor med foreldrene : FT 1865 Rødenes prestegjeld: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037990002958

Det er landets eldste nasjonale forening for slektsforskere https://www.genealogi.no/

Det kan se ut som en 's', men det er flere i 1801-tellingen som heter Doreth, så det skal nok være en 'r'.

Slekt og Data har siden 2016 mottatt kr 690 000,- i tilskudd og prosjektstøtte fra Kulturrådet. Jeg finner kr 400 000 i to utbetalinger som gjelder Gravminne-databasen, men det er nok et tilskudd til som ikke er spesifisert. Beløpene er 2016-2020: kr 60 000,- kr 150 000,- kr 30 000,- kr 200 000,- og kr 250 000,-. Men det koster jo litt å drive denne foreningen da. Budsjettet for 2020 viste driftsutgifter på 4, 8 millioner kroner. (2,2 millioner kr er lønn.) Kr 551 630 til IT-drift - vedlikehold og drift, og 683 000 til Reiser, møter og seminarer Til sammenligning har NSF kr 0,- i lønnsutgifter, ca kr 50 000,- til IT-drift - vedlikehold og drift, og mindre enn kr 50 000 til Reiser, møter og seminarer. NSF har heller ikke fått 5 øre i støtte og tilskudd

Bygdebøkene for Rømskog er for det meste bygdehistorie. Du kan last ned bøkene som pdf-filer. https://romskog.custompublish.com/bygdeboka.386773.no.html Men hvorfor Rømskog? Jeg savner lenker.

Ivar Kristensen Ingen ting er gratis, men i Norge bistår vi til en felles kasse som gjør at det ikke er lommeboka til de vanlige borgere av dette landet må betale for alle ytelser. Derfor har vi diverse trygder og andre ytelser som betales av Felleskassen som de fleste av oss bidrar til. Nå er det jo enkelte som mener at vi skal bidra enda mindre til denne kassen, dermed vil noe havne utenfor diverse ytelser. Vi man ha ekstra ytelser må man betale ekstra. Heldigvis er det enda slikt her i landet at de fleste godtar at vi må være med i et fellesskap og dermed yte for senere og når det trenges får en del tilbake av fellekassa. Heldigvis i denne sammenheng har det blitt enighet at det er bevilget midler til arkivverket slik at arkivstoff blir tilgjengelig gratis. Dette er jo til glede for oss alle. Det er ikke alle land som har slik gunstig ordning. Der er det privatisert og man må betale.

Bagvendt var ukjent for meg også, men det ser ut til å ha vore brukt som plassnamn: https://www.digitalarkivet.no/search/properties?s=bagvendt&from=&to=&municipality_parish=&address=&municipality_no=&plot_no=&unit_no=&property_no=&serial_no=&urban_property_no=&fire_ass_no= Her er eit døme frå Nes: https://www.nb.no/items/b1278dc62414d375885d92c2ee959616?page=143

Kjell Halvorsen: Hvis en legger denne tankegangen til grunn, så har vi jo heller ikke gratis skolegang i Norge. Dette blir vel litt feil? Se Skole og utdanning i Norge – Store norske leksikon (snl.no)

1903-taksten lenket jeg til i mitt forrige innlegg. Protokoll nr. 11 kommer i morgen.

Ok, nå skjønner jeg. Se s. xxxix-xl her: Microsoft Word - Fogderegnskap - forord med skatter.doc (arkivverket.no)

Fikk et innfall da du skrev at Bastian Mortensen var på Gylland, og at han ev. kan være den samme som Bastian Gilles. Kunne navnet komme fra gårdsnavnet Gylland? Det ser det vel kanskje ikke ut som det kan være. Her er det som står om Gylland i O. Rygh, Norska Gårdnavne: b.14, s.262 38. 39. Gyllan. Udt. jý`LLaᶇᶇ, Dat. -Lóm (Elvenavnet udt. jý`LLa). ― af Giellom AB. 45. Gelde NRJ. II 171. Gielde OE. 64. Giølle, Gøllenn 1559. Gyllie, Giølle 1590. Gylle 1624. 1631. Gylle, Giølle 1626. Gylle 1664. Gylle, Gyllan 1723. Gaardnavnet maa komme af Gylla, Navn paa en liden Elv, som forbi Gaarden gaar til Gula; den kommer fra Gyltjernet. Dette Elvenavn kan neppe paavises ellers, om det ikke skulde ligge i Gaardnavnet Gylland i Bakke og i Sogndal Stav. Gylder i Vaaler hører neppe hid, da det i MA. skrives med ld (se Bd. I S. 362). Overgangen fra Formen Giellar til de nuv. Navne paa Gaarden og Elven er vanskelig at forklare. Inger

Hei igjen! Ser at jeg har fått nye svar og nye opplysninger om Hans Peter Sørlie. Jeg er jo ganske sikker på at dette er rett Hans Peter. Så flott. Nå vet jeg når han døde. Fikk ikke så mange år i Australia. Fra 1871 til 1876! Kanskje kan konen Maren Olsdatter og sønnen Carl også finnes Jeg må prøve å lete gjennom de adressene (liinkene) dere har lagt ut. Håper å få dette til Jeg er ikke så flink til å finne fram i utenlandsk materiale. I alle fall, mange takk for alt det jeg nå ha fått vite. mvh Magnhild

Jeg trykket på 1 tallet og fikk opp navnet på personene. Permanent ID: pd00000032853830 Del Skriv ut Løpenr: 2 Rolle: far Fornavn: Anders Etternavn: Torbergsen Kjønn: m Stilling/stand: - Bosted: - Fødselsdato: - Fødselsår: - Fødested: - Ekte/uekte: - Alder: - Gift: - Tilhørende personer: Løpenr 1 Rolle: barn Navn: Theodor Stilling/stand: - Fødselsår: 1850 Fødested: - Bosted: - Løpenr 2 Rolle: far Navn: Anders Torbergsen Stilling/stand: - Fødselsår: - Fødested: - Bosted: - Løpenr 3 Rolle: mor Navn: Anne Elisabeth Andersdatter Stilling/stand: - Fødselsår: - Fødested: - Bosted: Ranum Fødte og døpte: Side: 4 Løpenr: 21 Stadfestet: - År: 1850 Introdusert: - Dåpsdato: 09-22 Sogn/kirke: - Dåpssted: - Melding: -

Takk, da får vi noen til å se på dette på torsdag.

Så vidt jeg kan skjønne er det skrevet av noen andre, men undertegnet av Marit, og det er jeg ganske fornøyd med. Ikke ofte man hører noe særlig om kvinnene på denne tiden, og en underskrift er en høydare for meg! 🙂

Jeg tror det står Brystsyge. Mvh

Tja, kan det være et slags forsøk på 9vembris? V-en er i såfall påfallende lik en t, så i likhet med deg er jeg kraftig usikker. Ser jo ut som det står Gtbes.?? Men veldig bra at du fant den andre innførselen, slik at man i hvert fall kan fastslå med noenlunde sikkerhet at det var i November måned ulykken skjedde. Og siste funn ser jo ut til å være, om ikke direkte ført i pennen av enken, så i hvert fall en erklæring fra samme angående dødsfallet. Mvh

https://www.digitalarkivet.no/search/76/2491?forenamn=Anders&etternamn=Torbergsen&kjonn=&rolle=&stilling_stand=&bustad=&fodestad=&fodselsaar=&fodselsdato=&aar=&dpdato=&stadfesta=&sokn_kyrkje=&ekte_uekte=&vigd=&introd=&dpstad=&merknader=

Bustad, i ministerialboka: "Bagvendt af Skytta", i klokkarboka: "Bagvendt af Aas". Fødestad, i ministerialboka synest eg det ser ut som "Østevald i Sverige", samanlikn korleis "Østergaarden i Fet" er skrive nokre liner over, og "Ødegaarden "rett til høgre der. I klokkarboka les eg "Lillestrømmer i Østvoldssogn i Sverige" (igjen, samanlikn med "Østergaarden" og "Ødegaarden" få liner over).

Ludvig, Andreas og Knud Edvard og (de under ham ) er Arbeider(e).

Svensk Russer Men Ludvigs yrke: ????

Her er en geni-profil for Karlot Knutsen. NB: Alt på geni bør sjekkes mot originalkilder: https://www.geni.com/people/Karlot-Flissundet/6000000013079054848

Forsøker fra venstre mot høyre. Johansen - Broberg - ??? Larsen? - Rosa? Broberg - ? - Hulda Berg/Krog - Broberg - Johansen