Toppliste

Slekt og Data og NSF er to foreninger som ikke er enkle å sammenligne, dels pga. økonomi og dels historikk. Begge foreninger har bidratt til at kilder har blitt tilgjengelig på digitalarkivet, der gjør først og fremst S&D en fantastisk jobb med å organisere transkripsjon av kilder og det er takket være en stor medlemsmasse over hele landet. NSF hadde en kort stund et eget forum, men da vi mistet tilgang til å administrere dette og det ikke fungerte som ønsket, la vi dette ned for noen år siden. Derfor bruker vi heller kapasiteten på noe annet enn å administrere et forum (men det kan endre seg senere). Både S&D og NSF har deler av sin nettside som er åpen for alle besøkende, men noe må man også tilby kun til medlemmer, det er tross alt viktigere enn noen gang å kunne tilby noe ekstra digitalt. Men så driver vi også en wiki og en nettbutikk. Vi har hatt et ønske om å samkjøre medlemsregister med nettsiden, men så langt må tilgang styres manuelt for at alle fortsatt skal ha en brukerkonto til bla. nettbutikk. Det er ikke en enkel løsning i dag for å kunne styre at både medlemmer og innloggede besøkende får tilgang til det samme eller delvis. Det er vel noe av problemene som Slekt og Data har støtt på, men vi får krysse fingrene for at det finnes en løsning. Den enkleste løsningen kunne være egen pålogging for forum og for NSF egen for nettbutikk. Hvor mye som brukes på nettsiden må sees litt i lys av antall medlemmer, hadde NSF hatt økonomi, så ville nok potten vært en god del større. Begge har mye som gjøres på dugnad, men da kan det også ta litt tid å få alle løsningene som man ønsker (NSF slet tross alt med nettsidene i året som har gått). Foreningene jobber med mye av det samme, men fokuset, metode og hvilke kilder vi jobber med, kan være litt annerledes. Derfor utfyller vi hverandre og trenger hverandre. Vi har i perioder samarbeidet tett og i perioder ikke, der gjør Morten som styreleder og Anne som generalsekretær en god jobb. Jeg har tro på at foreningene skal finne nye prosjekter å jobbe sammen på, vi har i de senere år sammen kjempet både mot omstilling i arkivverket, statistikklov og politisk for å få støtte til det viktige forskningsarbeidet som foreningene faktisk gjør. Slektsforskning er tross alt mer enn "bare en hobby".

Hei Jeg har funnet kilden som viser at Hens Lemmechen ble ansatt hos sin kones farfar. Det står i Biskop Randulfs kopibok 1667 - 1672: SAB, Bjørgvin biskop, Fa/L0001: Kopibok, 1667-1672 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db10611812130210 (s. 45 og 46 i Biskopens paginering, s. 209 -210 i Digitalarkivets sideangivelse) Brevet er datert 7. mars 1671 (ikke 7/8). Han angir at han har betjent kaldet i 49 år, og er 71 år gammel. Fremdeles lever han broderlig med sognepresten,.."saa som oc med de andre S. 4 Sognepræster, af huilke den første som min Kones far-fader kaldte mig som sin Medtiener i Ordet.." Jeg oppfatter at han refererer til de fire avdøde (S.) sogneprester; altså også hr. Jens Buck. Hilsen Marianne

Slekt og Data og Norsk Slektshistorisk Forening utfyller hverandre godt, og det er plass for begge foreninger. Som formann i NSF har jeg hatt møte med Anne Schultz og ser fram til videre møter og samarbeid. Et godt samarbeidsklima, hvor vi kan lære av hverandre, tror jeg er til det beste for slektsforskermiljøet i Norge.

Nå har jo denne dialogen foregått lenge og tror ikke man er kommet lengre eller funnet noen løsning. Dette, selv om enkelte er veldig dyktige i å fortelle hvordan andre (motparten)) bør gjøre det en e og andre på en rekke områder. Kan nå ikke disse kloke hoder heler ta kontakt med motparten og gjennomføre en fornuftig dialog, uten å kritisere hva den andre gjør og ikke gjør. Jeg tror det gir et mye bedre klima og kan bringe noe noe gått ut av dette som tjener alle medlemmer i begge organisasjoner og også alle som ikke er medlem hver i den ene eller andre. Kom opp av skyttergravene og begrav stridsøksen og motforestillinger om motparten.

Og for å utvide krinsen litt, fann eg akkurat ei slekts-side som hevdar at Synnøve Monsdtr Dyrstad var dotter til Mogens Abelson. Litt som Dynastiet dette; det dukkar stadig opp ukjende potensielle born. Denne Synnøve er fødd i 1672, og eg tykkjer det er utruleg godt gjort å lenke henne til ein far død ca 1656 og ei mor død ca 1620.

Bortsett frå at det då var 7 mæler korn, er denne Bringe-parten identisk med det som fall på Mogens Abelsens børn tidlegare. Lerum-parten er heilt identisk. Det hadde vore fantastisk om ein kunne greidd å følgje vandringa til desse partane.

http://xml.arkivverket.no/tingboker/tb14001669is.pdf "Publicerit et skiøde af Herr Hans Lemechen, Gudz ordtz medtienner til Eydßfiordz prestegield i Norfiord(!!), till Søffren Jenßen paa Døßen, paa effterschreffne gaarder. Vdj Bringe 1 løbsmør, 1 hud och 8 meller koren. Suangstue 5 pund smør och 1 hud och 3 meller koren. Lerum 1 løb smør, ½ hud och 4 meller korn. Alt med bøxsel, och i Lyster prestegield beligende. Woldi Lerdal 1 pund smør vden bøxsel. Wangßneß i Ytter Sogen i Mitun ½ løb smør, af dato Bergen den 11 September 1669."

Det er medlemmer i begge foreninger som deltar her, men de uttaler seg ikke på vegne av foreningene (Davids innlegg unntatt, men det dreide seg da egentlig ikke om slektsforumet, men om feil i NSFs nyrenoverte nettside). Spørsmålet om slektsforum og Gravminnebasen er ikke en sak mellom foreningene, så da trenger man ikke gjøre dette til en konflikt mellom NSF og Slekt og Data. DTH

Og jeg gleder meg til NSF sitt Middelalderforum igjen er oppe og går, kanskje uten å være bak en betalingsmur. Så kan vi kanskje slippe den samme uthengingen av Middelalderforum som S&D sitt forum har opplevd nå.

La oss prøve genealogi.no da Torbjørn, jeg har stor tro på David og Lars. Både du og jeg har mye å tilføre. Tror den andre foreningen vil dø ut etter som nye medlemmer vil utebli, det bli nok som de ønsker - + 80 som kan blabla seg i mellom med et par høvdinger på toppen. Og som sagt tidligere Kristian, du må bare slette dette innlegget også hvis dine "venner" føler seg "uhøflig" behandlet. Mvh Ivar

Ikke jeg heller, men kan det være forkortelse for Skjepper? (17,4 L) Korn kunne bli målt i skjepper, men høy? – aner egentlig ikke. Skippund? Mvh

"Ankom hertil 24/12 70"

Næss, øvre Romeriget

Litt pirk, men öff. Råda skal nok være öst. Råda

Skanna materiale: RA, Botsfengslet, D/Db/Dbb/L0018: 315f - 650f, 1878-1880, s. 168 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no) Peder August Pedersen - Justismuseet / DigitaltMuseum

Sikkert gjort av ein kvan som absolutt ein prest som ættefar! 😉

Jeg har samme utopiske ønske som Oddgeir. At begge foreningene en gang i fremtiden slår seg sammen og sluttet " å krangle". Jeg tror slektsforskermiljø i Norge ville være tjent med det.

Niels Larsen Echornool gift mand fra Oplandet, pens. gl. 50 aar begravet 24/3 1759 Buskerud fylke, Kongsberg i Kongsberg, Ministerialbok nr. I 4 (1756-1768), Døde og begravede 1759, Side 223 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316620098

Du har nok rett i det, ei sak har alltid to sider. I dag hadde vel forhåpentlegvis Tolleiv kunna fått hjelp med problema sine før det utarta heilt, får vi iallfall tru!

Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skifteprotokoll nr. 3 (1716-1725), Skifteprotokollside, Side 278b-279a Permanent bilde-ID: sk20090106670662 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090106670662 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090106670662.jpg ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skifteprotokoll nr. 3 (1716-1725), Skifteprotokollside, Side 423b-424a Permanent bilde-ID: sk20090106670810 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090106670810 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090106670810.jpg Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skifteprotokoll nr. 3 (1716-1725), Skifteprotokollside, Side 423b-424a Permanent bilde-ID: sk20090106670810 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090106670810 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20090106670810.jpg ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Her er skiftekortene: Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skiftekort (1716-1774), Skifteprotokollside, Side 4233 https://media.digitalarkivet.no/view/39954/4233 Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skiftekort (1716-1774), Skifteprotokollside, Side 4234 https://media.digitalarkivet.no/view/39954/4234 Permanent bildelenke: Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skiftekort (1716-1774), Skifteprotokollside, Side 4247 https://media.digitalarkivet.no/view/39954/4247 Permanent bildelenke: Hedmark fylke, Solør og Østerdalen, Skiftekort (1716-1774), Skifteprotokollside, Side 4248 https://media.digitalarkivet.no/view/39954/4248 Permanent bildelenke:

Kari/Mari(?) Bredesdatter. – Trur eg. Mvh

Jeg har som mange er kjent med vært en frittalende mann som i mange år har vært i mot DIS, nå Slekt og Data sin strategi. Dette bunner og grunner i hvorfor Slekt og Data i alle år har forsøkt å bli den eneste og beste foreningen for slektsforskere i Norge. Det har ikke lykkes, og de vil ikke lykkes hvis de en gang vil forstå at de har en "Far" innen slektsforsking i Norge. Slekt og Data må akseptere at NSF er i en liga over, og det skjønner jeg ikke er så vanskelig å forstå. Når de forstår det det så kan det samarbeides. Det mener jeg

Det er jeg ikke den rette til å svare på. På hovedsiden i feltet "Om oss" og derunder "Kontakt oss" Det er mye greiere enn at jeg skal gå dit og gi beskjed videre til deg. Men regner ikke med at de har vakt i helgen 🙂 https://slektogdata.no/

Ja det har du rätt tittade på fel sida!Tack!Inger i Nössemark

Farmer Lars Knutsen Bokkerudtad in the U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name:Farmer Lars Knutsen Bokkerudtad Gender:Male Record Type:Marriage Birth Place:Norge Marriage Date:29 Nov 1878 Marriage Place:La Crosse, Wisconsin, USA Father:Knut Tollefsen Hörby Mother:Anne Ingvaldsdtr Spouse:Hanne Josepha Hansdtr Church Name:Lewis Valley Congregation Church Location:Holmen, Wisconsin

https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003616271

Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1939-1939), Protokollside Permanent bilde-ID: kb20110303320251 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110303320251 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20110303320251.jpg

Dette er kanskje ikke et spørsmål, mer en orientering, kanskje? Så en ikke skylder på utlendinger eller teknologien for alt som har gått galt? Ikke alle var like flinke i staving før i tida, og i 1875 sendte man en person med svært begrensede kunnskaper på området ut for å telle folk i Kvadraturen i Kristiansand. Mine tippoldeforeldre Karl Iversen og Asborg Håreksdatter bodde i Christian IVs gate 26 med sønnen Jacob og datteren Eli. Og nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke har fått noe treff på Asborg tidligere. I denne folketellingen er navnet hennes nemlig stavet Asper Haavigsdatter - og det er ikke Registreringssentralen for historiske data sin feil. Lykke til med å finne forfedre i dette huset. Her bor både Khræstinne og Khræstian, Tæreseie og Gørgen, for det er sånn telleren har stavet navnene deres. Jeg får sende en liten tanke til den som har hatt den utakknemlige jobben med å transkribere dette. Og så får vi håpe at den opprinnelige funksjonæren ikke led så alt for meget under sin dysleksi og slapp å skrive så ofte i offisielle sammenhenger. 004 Karel Iversen - 0051 Christian IV's gt. 26 - 013 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld - Digitalarkivet Folketellinger: SAK, Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld, 1875, s. 2120 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

Dødsannonsen står på side 17 i Aftenposten 11. juli 1990

Jeg tror ikke at det er mulig å følge eierskapet til disse gårdspartene etter 1621. Jeg gjetter at noen av barna fra Mogens første ekteskap døde ung, men etter 1621, og at faren tok arven siden han var i livet og nærmeste arveberettiget om hans barn døde uten livsarvinger. Jeg gjetter at Mogens pga. sin pengenød har videresolgt de partene han eventuelt overtok til andre odelsberettigede som hadde bedre økonomi (les: Hans Strarup/Maren Jørgensdatter Iden).

Eg les (utan lokalkunskap om gardsnamn og med noen atterhald): Gunil Tores D. Rustand Ejets u-ægte Barn Gertru. Test: Halvor Kittilsen Rustand-Ejets Hustr., Sebiørn Nielsen Sævlie, og Hustru, Randj Ellings D. Rustand, Bendt midt-Stigen?, og Bent Bensen Rustand. Faderen blev ved Daaben anmeldt at være Tore Toresen Jelland

Slik jeg leser det: Karen Svendsd. Sal Niels Lars Echornnoel, som døde hos sin Sviger - Søn Arne Hans Hørjen, Pens, gl. 60 Aar. Nils Larsen var altså død før henne.

Ja, eg trur eigentleg det same. Om det har vore fleire, kan dei ha døydd tidleg, slik at partane deira har gått tilbake andre.

Og det får meg til å tro at det kun var kona til Hans Lemmichen som var av Mogens Abelsens første ekteskap, så får nå tiden vise om det finns andre kilder som viser noe annet. I skattematrikkelen 1647 eier Johan(nes) Strarup 1 1/2 løp smør 1 hud i gården "Suangstue" i Lyster. Ingen andre eiere angitt da, og dette var også størrelsen på gården gitt det som står i skattematrikkelen 1647.

Jeg påsto at jeg fant Bastian første gang i skattelistene i 1690, det stemmer ikke. Jeg har nå funnet han i skattematrikkelen for 1688 på Gylland. Han finnes ikke i leidangen eller andre skattelister dette året, men i matrikkelen er han. Dette kan bero på at det er etterslep på de andre listene, de ble gjerne kopiert år for år. Bastian er altså på Gylland i 1688. Da kan man jo stille seg spørsmålet om han er den samme som Bastian Kunst likevel, siden han ikke har gårdsnavnet "Gylle" med seg. Sør-Trøndelag fylke, Gauldal, Fogderegnskap nr. 3939 (1687-1688), Dokumentside, Side 150

Familien i FT1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038041003969

Gravminner kan framleis brukast av alle, berre brukervennligheita som forsvant bak ein brannmur. Mvh Ingmar 😎

Dette stemmer da ikke, NSF har materiale som krever medlemstilgang. DTH

Jeg skjønner at folk er sure for at det de hadde tilgang til tidligere har de plutselig ikke lenger Noe er forklart hvorfor med begrunnelse i nytt datasystem og at de skal prøve å få det til. Gravminnebasens endringer synes jeg er dårligere også for medlemmer. Nå er det vel ikke en alminnelig rett man har å ha tilgang til andre foreningers arbeid, selv om man har hatt det før.

Det regner jeg ikke med heller, men nevner dette likevel. LItt sannsynlig så kan Johan Johansen smelters mor være en Johansdatter, siden han har en bror Ole oppkalt etter sin farfar. Da er det ganske tenkelig at Johan selv er oppkalt etter sin morfar, men det finnes mange andre variasjoner av slikt, så helt sikkert er det jo ikke. Men Lovits glimrer i alle fall med sitt fravær hos disse. (Tar med at jeg i nabokommunen Rennebu ætter fra Løden Berkåk. Det er en variant av Ludvig, som på flere språk heter Louis, som navneformen Lovits nok kommer fra. Så fornavnet Ludvig er faktisk brukt fra gammel tid i enkelte norske bygdemiljøer også.)

En muntlig avtale er ikke verd papiret den er skrevet på, heter det. Og det var vel den muntlige overleveringen som ga os troen på at alt dette som nå lukkes inne, var for almenheten. Man skal passe seg for og henge ut noen, for da kan man fort møte seg selv i døra, MEN. Da jeg var med på de første møtene i DIS bl.a. på Naturfaghuset på Sognsvann, følte jeg meg alltid liten. Dels fordi data og meg egentlig ikke hører sammen, dels fordi jeg var i et rom med folk som aldri lot deg glemme hvem som var "Kongen på haugen". Og den følelsen har jeg hatt med meg i alle år. Så kan man diskutere om dette var min innebygde følelse, eller om hverdagsarrogansen faktisk var der. S&D har gjort fantastisk mye bra uten tvil bl.a. med registreringer av mange slag, men noe må det være når man aldri føler at man passer inn. La oss nå ikke diskutere her bare for og diskutere. Vi har fått fram alle argumenter mot "privatiseringen". Det er ikke mye som tyder på at denne prosessen blir reversibel, og vi har fått en genealogisk versjon av de og oss, desverre. Jeg fortsetter og være nysgjerrig og stapper nesegrevet i nye utfordringer og fortsetter og hjelpe folk, og dele kilder GRATIS. Så får vi se hva som skjer. Jeg er glad jeg begynte og forske for så mange år siden, så jeg ikke dør ved brødboksen.😂😂😂👍

Dette er også et lite sidestepp, men interessant nok. Det viser far til Gillis Pedersen Smed og mere til. Skifte etter Peder Gillesen Smed og hans hustru Marte Pedersdatter ble åpnet 27. mars 1703 i Trondheim. Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 6 (1705-1711), Skifteprotokollside, Side 605b-606a Felles barn nevnt i skiftet: Peder, er i Øst-India, 25 år Hans, 20 år Gillis, 14 år Christian, 12 år Helle, 8 år Niels, 5 år Anne Kirstina, 11 år Mette Maritha, 6 år 38 år etter skiftes det igjen etter Peder Gillisen Smed, forretningene åpnet 13. sept. 1751 i Trondheim. Her er det snakk om midler som ikke har blitt fordelt tidligere. Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 14b (1751-1753), Skifteprotokollside, Side 472 Hans (levende) barn og barnebarn, som arver, ramses opp: Niels Pedersen, bor på Kvikne kobberverk Anne Kirstine Pedersdatter, enke etter Ole Johansen, bor i Klæbu prestegjeld og Tiller sogn Anders Gillesen 26 år, soldat ved garnisonskomp. i Trondheim Peder Gillesen, 35 år, bor på gården Rømme i Orkdal Karen Olsdatter 18 år, tjener hos Ole Hoff i Horg Så blir Peder Gillisen Smeds 6 sønner og 2 døtre ramset opp med nye opplysninger: Peder Pedersen, reiste i mange år utenlands og døde (omsider) i Dunkirken i Frankrike uten livsarvinger Hans Pedersen, har reist mange år utenlands, døde i Itzehk(?) i Holstein uten livsarvinger Christian Pedersen, var landsoldat og i slaget for Stralsund «udi sidste krig blev skudt», ugift og uten livsarvinger Helge Pedersen, ble soldat og døde i siste svenske-krig, uten livsarvinger Gillis Pedersen, bodde i Orkdal, for 7 år siden avgått ved døden. Etterlot seg 2 sønner som nå er nærværende; Anders Gillisen og Peder Gillisen. Niels Pedersen, er nærværende Anne Kirstine, er nærværende Mette Margrethe Pedersdatter, vært gift med Ole Warum i Horg sogn, er død og etterlot seg datteren Karen Olsdatter

Begynner å bli litt vel tynt med argument nå😃 Bygger du nytt hus så er vel kostnadene størst under byggeperioden? Når en skal gå vekk fra gamle IT-ordninger, for lengst gått ut på dato og som gjelder både hovedsider, gravminnebase, medlemsbehandling, slektsforum med mer så er det nok en ganske stor investering som en vil ha glede av i mange år. Da hyrer et ansvarlig firma inn kyndig profesjonelt hjelp. Å legge dette ut som dugnadsarbeid tror jeg hadde skjert seg og kunne blitt en tragisk suppe. Bra det er et ansvarlig styre og ikke synsere som tar beslutninger! Men dog så har mange medlemmer både når det gjelder Gravminner og Slektsforum gjort en stor dugnadsinnsats med å legge over ting til den nye dataplattformen. Dette veit jeg! Og det gratisarbeidet fortsetter.

Lista er for øvrig omtalt i kirkebokas merknad i Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/9236), slik at et fritekstsøk i Digitalarkivet kunne ført fram, f.eks. slik: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?clerical_parishes[]=0512P&start_year=&end_year=&text=soldat*

Fint at det er flere som blar gjennom diplomene! Kom over dette diplomet av 14.12.1640 der skiftet etter Lauritz Lund er gjengitt - 3.03.1613 på Lund i Onsøy (se s. 590). Bl.a. var Bent Tasken tilstede og var Lauritz Lunds enkes tilsynsmann. https://www.digitalarkivet.no/sa10061002079099 Legger også inn lenke til dette diplomet som Langekiehl omtaler i NST 33, og som viser at Lauritz Lund er Halvor Solbergs sønn- ( s. 615)- på s. 617 fremgår det at Lars mor var Gunnild og at hr. Hans hustrus mor var Åse: https://www.digitalarkivet.no/sa10061002079120

Hadde egentlig tenkt å holde kjeft videre i denne debatten. Men et par opplysninger kan jeg jo gi når debatten ser ut til å bli mer og mer angrep på S&D. 25% av medlemskontingenten går uavkortet til distriktslaga. (ca 30 aktive lag). Til møtelokaler, til kurs og til generell foreningsvirksomhet. Selv har jeg hatt stor glede av både møter i egen kommune og i fylkeskommunale møter i regi av S&D. Fri entre en gratis kaffikopp og hyggelig slektsprat i nærområdet på møter som du kan stille opp på også om du ikke er medlem. Når noen henger seg opp i at en forening med over 10000 medlemmer har et par lønna stillinger som skal betjene og tilrettelegge for medlemmene så kaller jeg det smålig. Det er en nødvendighet skal en kanalisere ting til det beste for medlemmene. Og selvsagt skal folk i faste lønna stillinger ha lønn som gjenspeiler tilsvarende stillinger ellers i arbeidslivet. Noe vil en jo spare i disse tider med lite møtevirksomhet. Men til gjengjeld har en kjørt en rekke med glimrende webinar som en kan finne på medlemssidene. Medlemsblad 4 ganger for året til alle medlemmene kommer på ca 1/2 mill. Selvsagt er det frivillig å være med eller sitte på utsiden og kritisere. Slik er det vel med alt. God helg 😄

SAH, Bergen domkapittel, B/L0001: Domsprotokoll. Domkapitlet, 1604-1646 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60031588000130 Her Mogens Abellsøn sogne prest till Sellø prestegieldt i Nordfiord dømmis fra siit kald for hand hafde afflet barm med sin hostru førend di komme i ecteskab oc det hid indtill fordultt Andreas Michaelius superintendens offuer Bergen Stifuet, Withalus Nicolai Adamius aledicus, Erasmus Erici Assenius Lector Andreas Beccius oc Petrus Nicolai Fossius Pastores, Jacobus Mandius medthiener till domkirken her same pladtz, kiendis og giøer for alle vitterligtt, att anno 1614 den 11 Novemb, paa voris geistlige consistorio offuer værendis Erlig oc velb. Mand Niels Windt till Allerup gaardt, høffuidtz mand her paa Bergenhuus, Er for os fremkommen hederlig oc vellærtt mand Her Mogens Abelllsøn, sognepræst till Sellø prestegieldt udi Nordfiord leen, effter hand nu faar kortt tid tilforn sielff nylligen ved nogle gottfolck nogen sin forseelse for denn gode mand slotzherren havde ladet angiffue, saa vell som oc tho dage forleden for Bispen, oc hand deroffuer er kallitt for Capittell: Da haffuer hand indlagtt sin schrifftlig supplication till forbe(mel)te gode mand slotz herren oc Bispen, lydendis i sin mening, att effter som hand med sin hustru for nogen tid siden (diss værzo) aff ungdoms brøst oc uforstandighed vaar kommen i forseellser, i saa maade, att de haffde afflet et Barn sammen, hvilket udi hans frauerellse men(s) hand vaar i Trundhiemb, er bleffuen fød till verden, men ud aff hans hustru aff uforstandighed formedelst hendis moder raad oc tillskyndellse fordølget, dog be kommitt daab oc christendom, oc er endnu i liffue, huilcken gierning haffuer verit hannem alldelis ubevist, men som hand langt om side er derom kommen i kundskab oc forfaring, haffuer hand da, kræffuitt sin hustru till, som da var hos hendis foreldre, oc begieritt at saadant maatte bliffue obenbaritt, paa dett de samptligen udi sin tid iche skulde gøre ilde, dog denne hans begiering icke er bleffuen effterkommitt saadan deris brist og forseellse haffuer saa inderligen oc hierteligen bedrøffudt dennem begge att de iche haffuer hafft nogen glæde, her eller faatt siden gierningen skeett er, formed de haffuer taget sig denne Reyse for hid till Byen, i den act oc mening, att de samme deris gunstige øffrighed obenbare oc bekende, oc derfor begiere naade. Oc effterdi same forseellse vaar skeet i mod hans villie oc samtycke, vaar deris hiertens inderlig begiering till den gunstig øffrighed, att de for guds skyld vilde haffue nu christelig medynk offuer dennem oc deris smaa spæde børn, att denne deris forseelse matte bliffue naadeligen afstillett, oc iche kom ster?? till deris yderste skade oc fordærffuelse, som same supplication i sin ord oc mening vidner indholte. Da afflod forne Her Mogens Abellsøn udi same sin supplication beretted, att hans hustru aff uforstandighed formedelst hendis moders raad oc tillkyndellse, skulde haffue fordult same barn udi hans frauerellse hannem alldelis ubevist, bleff sagen atter velb(emel)te gode mand slotz herens begiering optaget till først kommendis Onsdag, att hand udi midler tiid kunde louligen lade steffne partene, att suare till same beskyldninger. Oc effter for leilighed lod velb(emel)te velb. Niels Vindt steffne baade forne Her Mogens Abellsøn oc hans Quinde Margrette Johansdaater, med hendes moder, Marinne S. Johan Andersøns, att møde her paa Capittel den 16 Novemb. oc effter forne steffning med indhold paa forne dag tilltalede velb(emel)te velb. Niels Vind først forne Her Mogens Abelsøn att hand hafde afflet barn med hans quinde Margrete Johansdater førrend de kome i ecteskab, oc holt dette hemmeligt, saa her er der effter gaatt for en Erlig Pige, oc ladet sig vie till hannem som en Erlig Pige, uansett hand sielff viste att hun med hanom haffde aflet barn, oc dett skulde haffue bekommitt daap oc christendom, endog att saadant hid indtill haffuer værit fordølget, som hans egen indlagte supplication oc bekendelse vidløfftigen udviiser, hvorudinden velb(emel)te gode Mand mente hand hafde giorett stor urett oc burde de for att staa till rette. Her imod forne Her Mogens intet hafde att sige, eller dett i nogen maade beneckte kunde ???? bekende med ocsaa, att den tid hand kom fra Trundhiemb igen, oc fick at vide at Barnet vaar født oc christnet, lod hand dett bliffue der ved, oc drog strax neder till Danmark att anlange om atskillige gode mendz commendationer oc forschriffuellser om same kald att bekomme, som hand oc fick, Dernest bleff forne Her Mogens Abelsøns Quinde Margrete Johansdater til spurtt, om hun bekende at hun hafde fordult same barn som hun hafde afflet med hannom førend de komme i ecteskab sammen, oc formedelst huis Raad det skedidt vaar. Huor till hun svarede, sag det icke att kunde benecte, Oc bekende att hendes Moder hafde raadt hende der till, derfor samtycte hun ocsaa med hende. I lige maade da Moderen forne Marinne S. Johan Andersøns bleff forholt, om hun hafde raad hendis daater att fordølge Barnitt, oc om saadant vaar skett aff hendis tillskyndellse, effter som Her Mogens haffuer i sin supplicatz forgiffuen, suared hun, att huis i saa maade vaar skeett, dett vaar skeed baade met hendis oc hendis daaters samtycke. Oc indlagde hun sin schrifftlig berettning, udi huilcken hun bekende, att paa dett hendis S. mand icke, skulde tage sig større sorig till, saa oc for stor fryct oc Redsell som hun bar for hannom, da hafde hun udsent hendis daater paa Bøgden der hun forname saadan forseellse, huilket skade Her Mogens hendis suoger alldelis ubevist oc udi hans fraverellse, saa hand der till intet hafde bevilget, men grimme værk vilde att dett maatte bliffue obenbaritt, paa det hand derfor icke skulde høre ilde i fremtiden, mendt flere omstendigheder, som same beretting indholte. Her hoss bekender hun ocsaa, att hun hafde værit hos der Barnet bleeff fød, med nogle andre folck paa hendis affuelsgaard Ide, liggendis her i Nordhord leen, huilke hun oc for Retten ved deris scriffer angaff oc lod optegne, som oc siden effter hendis begering førde det nu Søgne dag till Mangers kirke att lade døbis: huilkne presten ved naffn Her Albertt Breff bekender att være skeed den 22 Juny Anno 1611, dog hand den tid icke viste huis barn dett vaar, andet end som fadderne sagde for hannem, som hun ocsaa selff nock som bekender. Ydermere bekende forne Her Mogensens Quinde, att hand i sandhed hafde schreffuitt hende till, det maate bliffue obenbaritt, som hand udi sin supplication forgiffuer, huilken Moderen bekrefftedt saa att skulde være. ???? her foruden indlagde effter be(mel)te gode mand velb. Niels Vind sitt schrifftelig forsett, med hans egen haand, underschreffuen, som bleff lest oc paategnitt i partenis nærværuellse, lydendis iblant andet ord for ord som effter følger. Att effter som hederlig oc vellerdt mand Her Mogens Abellsøn Sellø gieldtz sogne Prest i Nordfiord leen, nu nogen kort tid forleden havde ved den danmand Erlig, Viis oc Vellært hans Glad Bergen oc Gulatings Laugmand, for hannom ladet obenbare oc komme for lyset, saa vell som oc den 11 Novemb. ved sin schrifftlig supplicering till den danmand Bispen oc sig sin oc sin hustrus store forseelse andragit att de for nogen tid forleden hafde afflett Barn sammen, huilken er bleffuen aff dennem slemmeligen fordyltt, oc siden hemmeligen aff dennem alle deris moder kommen till daab udi Mangers kirke, under dett sinn dett skulde komme en fattig husmand till, Paa dett bevis beder saadan deris syndige forseelse oc gierning kunde dølge oc underslå att dett icke skulde bliffue kendt eller obenbarit, saa hand der om, saa sant hannem Gud allmegtte skulde hielpe, aldrig noget hafde hørt eller spurt før med de dett selff, som forberørt er haffuer ladet obenbare. Der paa det stod att deris grouffe gierning oc forseelse, effter hand der om er komme i forklaring, tilbørligen maa bliffue paatald oc forfuldt, setter hand paa kong: May(este)tt: oc hans embedtz vegne i Rette, først, effterdi forne Her Mogens Abelsøn formedelst mange gode mendz, skriffuerelse oc forbøn er beforderitt oc kaldes till dett hellige predicke embede, siden hand saadan en groff gierning haffuer begaaet, oc med da saa vell som tillforne saadan sin grouffe gierning fordyltt oc underslagett, Icke ?? en ???sindig Gudz Ordz thiener sømmede oc Vell anstode, eller i saa maade agtedt oc vidnet sig den Eed hand giorde der hand bleff ordinerit till dett hellige predicke Embede, saa vell som oc føy?? er indtet sig den hand hannom paa Kong: May(tt): Vegne giorde, der hand aff hannom bleff confirmerit, Om hand icke der for bør att staa hannom paa høyb.(te) Kong: May(tt) vegne till rette, oc straffes under forherdede till exempel, Vaar herpaa Endelig domb oc sententz begierendis, huad hand for saadan sin fordyld oc forherdede gierning bør att lide oc udstaa. Dernest om hans hustru oc hustruens moder icke oc bør att stande hannom paa høyb.(te) Kong: May(tt) vegne til rette, oc straffes som andre forherdede, oc der som saadan en groff gierning haffuer fordølt oc underslaget, saa vell som oc med deris løgnactig berettning for presten forløgnet Barnet till daaben, som hand dennem der om nu anden tiid vill giffue sag. Der med bestyrkes Retten, oc synd oc ondskab tilbørligen straffes, som same forsett i sig indholder, oc vaar der paa voris Erklering oc Endelig domb begierendis. Men effterdi for(ne) Marinne S. Johan Andersøns forgaff, att nogle aff hendis husfolck paa for(ne) hendis affuelsgaard Ide hafde baade verit hoss der barnet bleff fød oc døbtt, oc att Barnet end nu skulde vere paa same gaard, er sagen till viidere be?????? oc ????sigellsen optagen till den 30 Novemb. att for(ne) folck kunde møde oc bekende huad dennem her om er vitterligtt. Oc effter som for(ne) folck var aff den gode mand slotzherren for os indstillet, mot begiering, att effterdi hand vaar forhindret medt victige bestillinge wi da vilde randsage deris vidnisbyrdt. Da er forne dag fremkomen først Kari som er Raadtz quinde paa forne auffuellsgaard, oc bekende ved sin Eedt, att hun mett forne Marinne S. Johan Andersøns vaar hoss der forne Margretes barn bleff fød, oc hun effter forne Marinne S. Johan Andersøns begering vaar fadder till Barnet, oc dett endnu vaar hoss hende och hendis Mand. Dernest fremkom forne Karis mand Engebrett, som er Raadzmand paa same gaard, saa oc Halvord Syyverttsøn, som da oc vaar der same stedz, oc Oluff Hansøn, som endnu er paa gaarden, oc med opracte fingre bekende att de vaar fadder till Barnet i Mangers kirke, paa en søgendag, effter forne Marinne Johan An-dersøns begiering, oc att Barnet vaar der endnu paa gaarden vell ved ????. I lige maade bekende de ved deris Eedt, att der hederlig oc vellerdt Mand Her Abram Bratt, sogneprest i forne Mangers prestegieldt alffuorligen forholt dennom, der de begierede att hand ville døbe Barnet, att de skulde sige hans huo dett Barn kom till, oc ser sig vell for om der kom andet effter, medt flere ord att de da hafde barnet for hannom, att forne Marinne S. Johan Andersøns hafde sagtt fordum, att faderen vaar dragen till Nordland, men de viste icke huo hand vaar saadant der Gud skall hielpe. Men effterdi den gode mand slotzherren hafde ladet giuve sin undskylding som forskriffuitt staar, bleff sagen igen till endelig domb oc sentenz optagen till i dag, som er den 7 Decemb. oc Her Mogens da forlagt uden viidre citation att møde i Rette, oc da for???? endelig domb. Oc effter som den gode Mand velb(emel)te Niels Vind er nu i dag møtt her paa Capitell, att hende endelig dom, da effter den gode Mandz forsett er lest, oc sagen igen fortagen oc randsagett, bleff forne Her Mogens Abelsøn tillspurt, om hand hafde noget andet att forsvare sig medt, end som hand endnu hafde indlagt, hvor till hand svared, sig intet mere det haffuer, oc der hand aff duo Episcopo bleff ydermere udspurt, om hand viste der hand drog till Trundhiemb att hans hustru vaar ved hannom fructsommelig, som hand tillkome oc hafde spurt hannom ad, om hand icke viste att barnet vaar for dult, der hand drog siden till Danmark om gode Mendz commendation, att hand till forne Sellø Prestegield maatte beholdis, Bekende hand sig saadant icke att kunde benecte. Oc vaar velb(emel)te Velb. Niels Vind effter sit schrifftlig forsett oc andre forne villkor endelig dom begierend. Da effter forne leilighede, oc synderlig afflede forne Her Mogens Abelsøn bekender sig att haffue frem???? forne sin quinde Margrete Johansdaater, saa huo aflede oc fødde Barn med hannom hiemmeligen, der nu endnu vaar hiemme hoss hendis foreldre, oc hun holt sig dog for nu Erlig pige, indtill saa lenge de var, nogen Rum tiid der effter kommen till sammen i Ecteskab, Oc hand medt forne hans quinde oc hendis moder forne Marinne S. Johan Andersøns, nu paa dett fierde aar, for oc effter deris bryllup, haffuer fordult forne Barn, indtill hand nu det selff aabenbarer: dog barnet skall være fød der hand paa en kort tiid vaar reist herfra oc till Trundhiemb, saa hand skall i begyndellsen icke haffuer verit i raad oc daad met same barn att dølle, som de samptligen sige hand end ocsaa her som den midler tiil forne Barn er fød oc fordult, saadan grouffue gierning næctede, er formedelst adskillige fornemme folckes commendation oc forschriffuellser, oc Bøndernis kaldt komme till forne Sellø prestegieldt, hand nu haffuer betient paa tredie aar, saa hand ved saadan sin fordult gierning haffuer bedraget dennem som honnom haffuer befolderett, oc aller mest der som hannem paa embitz vegne skulde till sit prestlig embed oc kald ind vie oc stadfeste, effter saadane leiligheder, sige vi, kunde vi icke andet medt nu god samvittighet forfinde oc dømme, med act effte bemelte Her Mogens Abelsøn haffuer icke her udi handlet sig, som det sig sømmer en Retsindige Gudz Ordz thiener, men haffuer giort imod sitt prestlige Embedt, oc her mot forbrut sitt kaldt : Oc huis velbemelte gode mand Velb. Niels Vind, Kand ydermere haffue hannem paa høybemelte Kong: Mayst: vor allernaadigste Herris vegne mot Rette act tilltale for forne sine forseellse, att hand da bør att staa den gode mand paa høybe(mel)te Kong. Maytt: vegne till rette for den Verdzlige øffrighedt. Men huis dett belanger sig udi velb(emel)te Velb. Niels Vindz for????ffne for sit om forne Her Mogens Abelsøns Quindes, forne Margrete Johansdaaters, oc hendis moders forne Marinne S. Johan Andersøns groffue forseellser oc fordulde gierninger, da svare udi den sag ind for en tilbørlig verdtzlig øffrighedt oc dommer, der om att ?endis oc dømmis, som for Gud oc menniskene kand være forsuarligtt. Till vidnisbyrdt her om under vore signeter Actum loco et die ut supra Skal se mer på dette når jeg får tid. I mellomtiden kan "skriftlærde" gå gjennom teksten og rette det jeg har feiltolket og der tekst mangler. Sikkert en god del som ikke er i vater, men det er bedre med noget enn intet.....

noko sånnt: "25de fremviste Carl Magnus Aackermann Stiftets Bevilling af 24de f: m: hvorefter han med egne hende som Frimester maae ar- beide i Tind støber Professionen, dog uden at holde Svende eller Drenge"

Som ikke-medlem har jeg skrevet 1230 innlegg i Slektsforum. Dette har stort sett vært svar på andres spørsmål; jeg har i svært liten grad stilt spørsmål selv. Jeg er vel da en av de som "har brukt utallige timer av sine liv til å hjelpe andre på slektsforumet helt gratis". Nå har jeg ikke mulighet til å skrive flere innlegg og svare på spørsmål om de områdene jeg kjenner godt. Men de svarene jeg allerede har avgitt, står der "til evig tid", fritt tilgjengelige for alle, meg selv inkludert. Det "gratisarbeidet" som jeg allerede har utført, har ikke tapt verdi, selv om jeg heretter ikke kan skrive innlegg i forumet. Jeg finner derfor ingen grunn til å klage på egne vegne. De som objektivt sett taper på at ikke-medlemmer ikke kan skrive innlegg i forumet, er ikke vi som ikke lenger kan skrive innlegg. Vi kan bruke vår tid i andre fora. Nei - de som objektivt sett taper på dette, er Slekt og Datas medlemmer som er igjen i forumet, og som nå har færre hjelpere. Derfor: Vi ikke-medlemmer har ingen grunn til å klage.