Toppliste

Slekt og Data og Norsk Slektshistorisk Forening utfyller hverandre godt, og det er plass for begge foreninger. Som formann i NSF har jeg hatt møte med Anne Schultz og ser fram til videre møter og samarbeid. Et godt samarbeidsklima, hvor vi kan lære av hverandre, tror jeg er til det beste for slektsforskermiljøet i Norge.

Jeg leser dette slik: Fernqvist, Handlende. Fra Vermeland Kamperhaug Jansen, Skuespiller

Christine Ternqvist handlerske Vermland Trine Kamperhaug tjenestepige Frederikshald Jansen skuespiller Kjøbenhavn ankom 21 december 1870

Nåja, du må ikkje underspela di eiga rolle i dette, Even! Hatten (den imaginære) av for deg!

Så da, med kollektiv innsats [fortrinnsvis av Richard Johan og Matthias], ser foreldrene til Hans ut til å være: Hmd under n. Gouper Hans Olsen Stueqveen og Hstr Anne Olsdt. Mvh

Øverst til høyre i klokkerboka SAH, Lom prestekontor, L/L0002: Klokkerbok nr. 2, 1815-1844, s. 214 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10040807091207 nordre Gaupar har gnr/bnr 130/1 idag Stugukveet ligger like sørøst, 130/4, Stueqveet i kirkeboka

altså denne tråden, siste innlegget: Men: eg ser nå at det ikkje er same teljar/skrivar på dei to listene, her (Adaaffine) er det ein Pettersen, der (Skridshof) er det ein H(?)aumann.

har tidligere opplevd at telleren skriver navn etter hvordan de sies. Er enig med Steinar i at det står Adaaffine. Siden det er kildetro skriver jeg det. Hilsen Beate

Christine kan vere "Vaagerkone" (same forbokstav som i "Verksmester", linje 1)

Nå har jo denne dialogen foregått lenge og tror ikke man er kommet lengre eller funnet noen løsning. Dette, selv om enkelte er veldig dyktige i å fortelle hvordan andre (motparten)) bør gjøre det en e og andre på en rekke områder. Kan nå ikke disse kloke hoder heler ta kontakt med motparten og gjennomføre en fornuftig dialog, uten å kritisere hva den andre gjør og ikke gjør. Jeg tror det gir et mye bedre klima og kan bringe noe noe gått ut av dette som tjener alle medlemmer i begge organisasjoner og også alle som ikke er medlem hver i den ene eller andre. Kom opp av skyttergravene og begrav stridsøksen og motforestillinger om motparten.

Noen finner seg hjemme I både NSF og S&D, noen i den ene eller den andre, mens noen i ingen av dem. (Kanskje det siste for flere etter å lest alle innleggene i denne tråden). Lesere av denne tråden kan få et inntrykk av det finnes kun to interesse-foreninger og da er litt informasjon på sin plass. Uansett hvor man er medlem og har sin interesse, viser en deltakelse på dette forumet at man er slekts- og historiskinteressert. Alle må respektere hverandres valg og i et demokrati må en kunne kritisere S&D når Gravminner som er etablert med statlig støtte og dugnad har blitt en database for betalende medlemmer for søk på et nivå over kommune. Hvis det er så kostbart å administrere for S&D, gi ansvaret til noen andre som Arkivverket. Forumet i S&D kan de gjøre hva de vil med for min del, det er medlemmene i S&D om taper på at mange innlegg og svar fra gjester forsvinner. Grensen mellom slektsforskning, lokalhistorie og fag-vitenskap er ikke alltid like klar og da velger man den forening som er knytet nærmest til sitt interessefelt. Eller som noen, man er medlem av flere. Jeg har lenge sett på S&D som en forening i populær retning, flott for «nybegynnere» og personer som trenger tilknytting til et lokallag. NSF er den eldste slekts foreningen og har et klart bedre fag-vitenskapelig med et tidsskrift som har status som vitenskapelig tidsskrift. Med noen veldig gode artikler om eldre slekter. Det er bare å se på hvem som har vært ledere der så ser man den faglige tyngden disse har innehatt. På siden av disse foreningen i Norge har man Heimen som har vært organ for Landslaget for lokalhistorie siden 1922 og retter seg mot forskere, studenter, lærere og andre med interesse for historie. Fra 2017 er tidsskriftet utgitt med åpen tilgang (open access). I tillegg til disse er det flere foreninger etter hvilken historisk interesse man kan ha. I Norge kan jeg navne denne: Den norske avdelingen av Norwegian-American Historical Association, NAHA-Norge, som ble stiftet i 1981 og har siden 1984 arrangert 13 seminarer innen norsk-amerikanske studier. Hensikten med seminarene er å stimulere interessen for den norske utvandringen til Amerika og for norsk-amerikansk historie og kultur, videre å fremme forskning på dette feltet. Det finnes sikkert flere foreninger i Norge som jeg ikke har nevnt og utrolig mange i utlandet. Innen genealogi, historie og DNA. Enhver må finne sin plass og man kan ha det utopiske ønske om at alle skal dra i samme retning, men realiteten og historien viser at det ikke alltid er mulig. Hverken mellom S&D og NSF eller i den politiske verden som man kan se i USA.

Tusen takk alle sammen for er raskt og klart svar !

Det blir kanskje litt "langt ut på viddene" dette, men jeg tillater meg å nevne disse også: Frantz Jagows svigersønn: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow. Den sammes dattersønn: https://no.wikipedia.org/wiki/Jürgen_Christoph_von_Koppelow. Et ganske uvanlig giftermål for en adelig tysk offiser, men også ektefellen er nok av tysk slekt. (Også min ane Jacob Tostrup i Meldal, som er offiser og eier flere gårder i Orkladalføret sammen med Koppelow, har en tyskættet svigersønn i verksmiljøet i Meldal.) Vedr. Francke og Svan, så er det særlig innslaget av antatt vallonskættede Räfvel der som gjør at jeg involverer meg i dette. Her kan det tenkes mulige sammenhenger med personer som temaet egentlig omhandler.

Fernqvist, ja!: https://www.digitalarkivet.no/pf01037979002194

Christine: Ternqvist - Handlende - Vermland Trine: Kamperhaug Jansen - Skuespiller ... les eg.

Selv om du nå har fått svar på ditt spørsmål, tar jeg av hensyn til evt. andre interesserte med litt bakover: Evens far, Torger Samuelsson, var fra Feten i Busnesgrenda i Gransherad der opphavet hans fins i Gransheradsoga på s. 376: Gransheradsoga (nb.no) Han og Gro Halvorsdatter trolovet seg på Tinn prestegård lørdag 21/3 1722 og ble viet 26/4 1722 i Hovin kirke (neste side) : SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1717-1734, s. 24 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211330595 Jeg har ikke funnet ut hvem hun var. Sønnen Even ble døpt fra Feten i Gransherad kirke 27/12 1726: SAKO, Hjartdal kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1716-1754, s. 126-127 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061212310311 Jeg har ikke funnet sikkert ut hvem kona hans, Ambjørg Olsdatter, var. Siden hun synes å ha blitt mor så sent som utpå 1770-tallet, kan kandidaten på Brynjulvsrudseiet helt sikkert avskrives. Det viser seg at hun var fra Skavlebø øverst i Tessungdalen i Austbygda og født i 1719 (se Tinnsoga 2 s. 253). Kandidaten i Omdalen levde og var ugift da det var skifte etter faren hennes 1742, men må være født før den eldste kirkeboka for Tinn begynner i 1717 og dermed enda mindre aktuell som mor utpå 1770-tallet (se Hovinsoga s. 296 - der hun utrolig nok er utelatt). Dermed gjenstår Ola Almeliens datter født i 1731 som den mest sannsynlige. Her er hverken far eller datter nevnt i bygdeboka (s. 112) som først begynner omtalen en generasjon senere. Men av spredte opplysninger andre steder i boka skjønner jeg at det må ha vært en familie som bodde der fra rundt 1730 og utover. Det er mulig at det er denne familien som i 1730-manntallet omtales slik som husmannsfolk under Dårud (fortsatt i O.A. Hellebergs transkripsjon): Det som taler mot at dette er opphavet hennes, er at navnene ikke synes å passe med de vi kjenner blant hennes og Evens barn.

I løpet av helgen har jeg lett for å se om det er mulig å få dette bekreftet - evt. det motsatte. Siste gang jeg har funnet Even og Ambjørg i Hovin er da de samme dag i 1760 gravla de to barna vi hadde funnet døpt. De skrives da fra Uverud, nok som brukere eller innerster - og da passer det med gårdshistorien (s. 103) at de måtte ut omtrent ved de tider. Deretter forsvinner de fra bygda før Gard Strøm har funnet dem igjen i Gjerpen fra 1778. Det viser seg at Even hadde hele 8 søsken som vokste opp, og de synes å ha hatt et nært forhold til hverandre bl.a. gjennom gjensidige fadderskap som også inkluderte deres ektefeller. Even og Ambjørg var også tydelig del av det nettverket før de forsvant fra bygda. Dessverre har bygdeboka, Hovinsoga, ikke noe om denne slekten annet enn noen få spredte opplysninger som ikke ses i sammenheng. Even, Ambjørg og barna er ikke nevnt. Det synes som om familien etter tiden som brukere av Bøen har flyttet over som brukere av Midtgarden (Megarden) i Hovin. Bygdeboka (s. 73) nevner ikke hvem disse brukerfolkene var, men når vi får kirkebøker igjen fra 1757 skrives flere familiemedlemmer derfra. Og derfra gravlegges også gamlefar Torger Samuelsson i 1767: Torjer Samuelsen - Ministerialbok for Tinn prestegjeld 1757-1810 - Digitalarkivet Dessverre finner jeg ikke noe skifte etter ham eller kona, som nok var død før 1757. Men i 1781 finner jeg skifte der etter Evens barnløse bror Samuel, der vi får vite at Even bor i Gjerpen: Skiftekort: SAKO, Nedre Telemark sorenskriveri, H, 1667-1810, s. 2988 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224682989 Skifteprotokoll: SAKO, Nedre Telemark sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0015: Skifteprotokoll, 1775-1784, s. 515b-516a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090114630519 Hvor har de vært i mellomtiden? Det viser seg at Even da de forlot hjembygda tok seg hogstarbeid for Sølvverket på Kongsberg, der vi finner ham i 1765-manntallet med 3 års tjenestetid: Even Torgersen Raje - Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765 - Digitalarkivet Det står det at han bodde på en nyryddet plass på Raje, som er inne på åsen mellom Sandsvær og Luksefjell i Gjerpen. Videre får vi vite at han hadde 3 sønn og 2 døtre, hvorav to av sønnene også arbeidet for Sølvverket. Jeg ser ikke umiddelbart av manntallet hvem den andre sønnen i arbeid var, men en av dem var utvilsomt Halvor som er oppført som 11 1/2 år gammel og med 2 1/2 års tjenestetid: Halvor Evendsen - Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1765 - Digitalarkivet Og så finner jeg i Sandsværs historie IV s. 424 noen linjer som viser at dette er rett Even: Gårds- og slektshistorie (nb.no) Jeg finner i hvert fall 2 barn døpt i Sandsvær: Ågot 2/7 1770: Even Torgersen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1725-1809 (0629P) - Digitalarkivet Samuel 16/8 1772: Even Torgersen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1725-1809 (0629P) - Digitalarkivet Og så ser jeg at Sandsværs historie har tolket også dette barnet som hans selv om patronymikonet er skrevet Torkilsen: Anders 2/2 1768: Even Torkilsen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1725-1809 (0629P) - Digitalarkivet Videre er det mulig at dette også er samme Even selv om han her skrives som en Halvorsen (og med Raje som bosted i originalen) da han døpte sønnen Torger 24/11 1765: Even Halvorsen - Ministerialbok for Sandsvær prestegjeld 1725-1809 (0629P) - Digitalarkivet Grunnen til at jeg mistenker det å være feilskrift er at samme Even Halvorsen (som nå var død) hadde et nytt barn til dåpen 9/3 1766 - og moren introduseres begge gangene i passe avstand fra dåpen. Siden jeg kjenner ikke til mer enn en Even Halvorsson i Raje på den tiden, går dette ikke i hop på annen måte enn at det må være en feil i kirkeboka ved den første dåpen. Dermed burde vi ha en sikker bekreftelse på spørsmålet ditt, og du kan nok ganske trygt føre opp Halvor som født i Hovin. Jeg er enig med deg at vi bør kunne se bort fra Gard Strøms aldersestimat for Halvor, og legger merke til at det er til dels store forskjeller for flere av de andre barnas alder i det han skriver på denne siden og når han omtaler dem på bostedene deres. Med opplysningene over bør Halvor være født i 1753 eller 1754.

eg les det som "Erich Michelsen og Walborg Olsd Qvedset. Caut. Guttorm Arnesen og Lars Iversen Qvedseth" i margen "Hoff den 11te april"

https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1865&knr=0412&kenr=018&bnr=0030&lnr=000 Utsnitt: Tellingsår: 1865 Kommune: Ringsaker Kommunenummer: 0412 Navn på bosted: Nordhougen ned. Antall personer registrert på bostedet: 14. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Elling Nilsen Husfader g Gaardbruger og Selveier 1829 Ringsager Agnete Pedersdatter Hans Kone g 1835 Ringsager Nils Ellingsen Deres Søn ug 1857 Ringsager Peder Ellingsen Deres Søn ug 1860 Ringsager Bernt Ellingsen Deres Søn ug 1865 Ringsager Caroline Ellingsdatter Deres Datter ug 1862 Ringsager Nils Ellingsen Hans Fader g Føderaadsmand 1805 Ringsager Kari Eriksdatter Hans Kone g 1806 Ringsager Karn Olsdatter ug Tjenestepige 1845 Ringsager Elline Nilsdatter Føderaadsmands Datter ug 1846 Ringsager Kanskje denne familien? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MNSH-921 Name: Elling Nelson Event Type: Census Event Date: 1870 Event Place: Ettrick, Trempealeau, Wisconsin, United States Event Place (Original): Ettrick, Trempealeau, Wisconsin, United States Sex: Male Age: 41 Race: White Birth Year (Estimated): 1829 Birthplace: Norway Page Number: 15 Husstand Rolle Kjønn Alder Fødested Elling Nelson M 41 Norway Agnes Nelson F 36 Norway Nels Nelson M 13 Norway Peter Nelson M 10 Norway Caroline Nelson F 8 Norway Bent Nelson M 6 Norway Gilbert Nelson M 3 Norway Martha Nelson F 0 Wisconsin Sena Nelson F 0 Wisconsin Ole Halverson M 22 Norway Det står at Gilbert er født i Norge, men alderen tyder på at han er født etter ankomsten til USA.

Ser ut til at Getrude hadde ei dotter frå tidligare eksteskap: https://www.newspapers.com/clip/70978877/gertrude-davidson/ Har ikkje klart å søke opp Wilhelmina...

Stueqveen? (jf. klokkarboka som Matthias lenka til, og https://www.digitalarkivet.no/search/properties?s=stue*&from=&to=&municipality_parish=&address=&municipality_no=&plot_no=&unit_no=&property_no=&serial_no=&urban_property_no=&fire_ass_no=&m[]=0514&sort=rel)

Meget bra tenkt og veldig bra funn! Hjertelig takk 🙂 Dette forenklet saken betraktelig. O. Rygh: Gaupar og Norgeskart.no. Men hvilken -svee(?) monne Hans Olsen bo på under Gaupar? ‹Ka du trur?› Richard J.? 😉 Mvh

Ja, Steinar har rett. 🙂

Capitaine, les eg.

Takk, skal prøve å søke etter obits litt seinere 🙂

Mulig jeg er en kverulant, men mener fortsatt at det står "Adaaffine". Begge bokstavene etter dobbel a har en lang strek "under linja", i motsetning til "l" i Karlsen og i Ollava to linjer under. mvh Steinar

Räckare: https://forum.rotter.se/index.php?topic=130555.0. I oversikten over vallonslekter her http://wiki.vallon.se/wiki/index.php?title=Vallonsläkter skrives Raflier som "Vincent de Raffelier". Da skjønner en jo raskt hva navneformen Räfvel med all sannsynlighet er en avledning av. Muligens kommer da denne slekten opprinnelig fra et sted med et lignende navn i dagens Belgia. Det finnes et Ravels, men det ligger på grensen til og nærmest helt inne i Nederland og passer da ikke til å være et franskspråklig miljø. Enkelte steder i Frankrike har også navn som kan passe, men disse ligger for det meste et godt stykke unna Belgia.

Denne telleren skriver visst l så det likner f.... (Jfr. Skridshof / - hol i forrige tråd.) FamilySearch har tolket dette som: Name: Adalfine Karlsen Event Type: Census Event Date: 1870 Event Place: Fredrikshald, Smaalenenes, Norge Event Place (Original): Halden (Fredrikshald), Fredrikshald, Norge Event Place Note: Raadhuus Gade District Number: Halden (Fredrikshald) Liste 0001-0300 Sex: Female Marital Status: Married Birth Date: 1864 Birthplace: Frederikshald House Number: 116 Farm Number: 13:18 Source Reference: RA/S-2231/E/El/L0001 Digital Folder Number: 107565706 Image Number: 00496 Citing this Record "Norges folketelling, 1870", database, FamilySearch ( https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:6CYT-LJ4V : 28 January 2021), Adalfine Karlsen, 1870.

Det ser ikke ut til at Francke i Alvdal kommer i direkte kontakt med Räfvel i Kvikne og Meldal, så dine treff skyldes nok da andre linjer enn fra den familien jeg nevner, selv om de er nær beslektet. Men det er ganske tenkelig at vallonætlinger fra forskjellige familier i Sverige kan komme over til norske bergverk. Etternavnet Räfvel brukes gjennom flere ledd og familien er kullbrennere (muligens også smeltere), på samme vis som en «klan» med Raflier-folk i Sverige. Den første Räfvel her heter Nils Nilssen, og det navnet kan jo komme av en fransk form av dette navnet. Sønnen Jonas kan også tenkes å bli oppkalt etter en Jean. Alternativt kan Nils Räfvel være gift med en Raflier, så både han og sønnen ut fra det bruker dette navnet.

Mange takk Egil, Nokre avisutklipp....: https://www.newspapers.com/clip/70872814/man-killed-as-troller-blows-up/ https://www.newspapers.com/clip/70872355/jury-urges-precautions-against-blasts/ https://www.newspapers.com/clip/70872619/man-missing-in-harbor-boat-blast/ https://www.newspapers.com/clip/70872552/davidson/

Jeg har ikke tilgang akkurat nå, men det finnes endel avisartikler i forbindelse med Edward's død (drukning etter eksplosjon i båt), deriblant OBIT - https://www.newspapers.com/search/#query="edward+davidson"&p_country=ca&dr_year=1959-1959&sort=facet_year_month_day+asc%2C+score+desc Kan ikke se at han hadde noen barn.....

Edvard Olai; Gift påny i 1942 - http://search-collections.royalbcmuseum.bc.ca/Image/Genealogy/2ac8d1f7-a0a2-4758-8b0f-dfa9d1df5dcb Døde i 1959 (f. året 1 års avvik) - http://search-collections.royalbcmuseum.bc.ca/Image/Genealogy/26d8bdf0-635e-4795-abaa-b14f15451ac5

Iflg. Family Search giftet Edvard Olai segi Vancouver 18. august 1920 med Wilhelmina Christine Haglund. Lenke for dem som er reg. på FS: https://www.familysearch.org/search/record/results?q.givenName=Edvard olai&q.surname=Davidsen&q.birthLikeDate.from=1892&q.birthLikeDate.to=1892&f.recordCountry=Canada&m.defaultFacets=on&m.queryRequireDefault=on&m.facetNestCollectionInCategory=on&count=20&offset=0 Får ikke limt inn selve teksten.

Ved dåpen i 1797 er ikke mors navn oppgitt, bare navn på faddere. Buskerud fylke, Kongsberg i Kongsberg, Ministerialbok nr. I 7 (1795-1816), Fødte og døpte 1797, Side 10 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630260

Jeg tror det kan være en ide å sjekke ut denne Jens døpt 6/3 1763 med far Niels Gislesen Buskerud fylke, Kongsberg i Kongsberg, Ministerialbok nr. I 4 (1756-1768), Fødte og døpte 1763, Side 102 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610686 Skifte etter Nils Gislesen hustru Annichen Hendrichsdtr Irgens i 1777 https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000546864 Jens Biering døper en sønn Hendrich i 1797. En av fadderne er Nils Gislesen og Fredrich Olsen som er nevnt som Nils Gislesens svigersønn https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000006279603

???

Jeg tror det må være Kyrkowärd (rettet -wärd, ikke -wård)

Er det denne Jens Nilsen Bæring som er din ane? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058268006653

Til Arnstein: Dine treff til Gille kombinert med Vincent-Raflier er jo svært interessante. Da er det litt viktig å kjenne til hvilket av Johan Grutsetersmelters ekteskap du ætter fra. Selv regner jeg som nevnt med å ha hans andre kone Margrete Jonasdatter Räfvel som opphav – det fremgår av kirkeboken på 1680-tallet som den klart mest sannsynlige muligheten. Johan smelter har flere barn i det ekteskapet. Av disse er den seneste sønnen Petter min ane, nok gitt navn etter Johans tredje svigerfar Petter Frantzen Francke på Svorkmo. Hans andre slike, Jonas Räfvel, er oppkalt fra før. Mener å huske at etternavnet Raflier er registrert i Falun også før 1600-tallet, så vi må muligens litt lenger tilbake for å finne en evt. sammenheng mellom verksfolk i Meldal og Gille nevnt ovenfor. Tar med at jeg nok en gang protesterer jeg mot å betegne Francke som en «gruvearbeiderslekt». Disse folkene er garmakere og hyttemestere, dvs. tekniske sjefer for smelteprosessen ved verket og dermed viktige personer for eierne, som er helt avhengige av dem for å få rent nok kopper til salg på det internasjonale markedet. De har altså ingenting å gjøre med arbeidet i gruvegangene, der stigerne er de daglige lederne! Til Håvard: Som nevnt så brukes hverken Lovits eller Lisbet som fornavn i slekten etter Johan Olufsen, så noen «Lisbet Lovitsdatter Sveg» er da mindre sannsynlig som opphav her. Hadde hun vært det, så hadde oppkalling vært sannsynlig, siden denne slekten tydeligvis bruker det. En Johansdatter som ektefelle til Johan Olufsen er derimot naturlig å regne med her.

Jeg tror jeg ville begynt å lete her https://media.digitalarkivet.no/view/9140/204

... Enklingen Jonas Hollsten ... Enkling=enkemann

Fra Norske tannlæger 1950, hvis det er av interresse https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062922002?page=597

Jeg fikk ikke treff på Ramstad eller 73/9, men gikk inn på Ramstadveien og trykket på Ramstad i kartet.

https://norgeskart.no/#!?project=seeiendom&zoom=12&lat=7602453.07&lon=560645.78&markerLat=7603696.855923732&markerLon=560154.8476730755&panel=searchOptionsPanel&showSelection=true&layers=1002,1013,1014,1015&sok=Ramstad https://seeiendom.kartverket.no/eiendom/5412/173/5/0/0 Er dette omtrent på rett sted?

Lisa er Arbeiderske Jeg tror den første Olava heter Olsdalen (og den andre Olava Andersen) Christine er Saagerkone? Christian Hall

Konfirmert i 1921 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 827/L0404: Ministerialbok nr. 827A16, 1912-1925, s. 232 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103100206

Åpne eller lukkede tjenester. Alle foreninger har dette, både Slekt og Data og NSF https://www.genealogi.no/fange-og-fengselsprotokoller/

Jeg har samme utopiske ønske som Oddgeir. At begge foreningene en gang i fremtiden slår seg sammen og sluttet " å krangle". Jeg tror slektsforskermiljø i Norge ville være tjent med det.

Dette er kanskje ikke et spørsmål, mer en orientering, kanskje? Så en ikke skylder på utlendinger eller teknologien for alt som har gått galt? Ikke alle var like flinke i staving før i tida, og i 1875 sendte man en person med svært begrensede kunnskaper på området ut for å telle folk i Kvadraturen i Kristiansand. Mine tippoldeforeldre Karl Iversen og Asborg Håreksdatter bodde i Christian IVs gate 26 med sønnen Jacob og datteren Eli. Og nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke har fått noe treff på Asborg tidligere. I denne folketellingen er navnet hennes nemlig stavet Asper Haavigsdatter - og det er ikke Registreringssentralen for historiske data sin feil. Lykke til med å finne forfedre i dette huset. Her bor både Khræstinne og Khræstian, Tæreseie og Gørgen, for det er sånn telleren har stavet navnene deres. Jeg får sende en liten tanke til den som har hatt den utakknemlige jobben med å transkribere dette. Og så får vi håpe at den opprinnelige funksjonæren ikke led så alt for meget under sin dysleksi og slapp å skrive så ofte i offisielle sammenhenger. 004 Karel Iversen - 0051 Christian IV's gt. 26 - 013 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld - Digitalarkivet Folketellinger: SAK, Folketelling 1875 for 1001P Kristiansand prestegjeld, 1875, s. 2120 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)

@Anne-Lise Hansen: Når det gjelder navnebevillinger o.l. som kommer til lenge etter selve dåpsinnførselen som i tilfellet med Arnt over skrives det ikke i feltet for "barn etternavn". Hvis dere velger å skrive inn merknader i merknadsfeltet, som er helt frivillig om dere tar dere tid til eller ikke, kan dere skrive inn navneendringen der som den står i kirkeboken, eller bare skrive E: mer info i kirkeboken.