Toppliste

Bjørn, du kan finne Thea Halvorsen, 24 år, ankommet 1883 på Ellis island. Det er sikkert den samme, men du må logge deg inn for å se detaljene. https://heritage.statueofliberty.org/passenger-result Thingvalla skulle ha avgått den 31 Mai, og ankommet NY den 15 eller 16 Juni. Det er jo samme dato som utreisen vi hadde på (en) Thea Halvorsdatter i en link litt lengre oppe. Mulig du finner noe mere info om henne dersom du logger deg inn. http://www.norwayheritage.com/p_ship.asp?sh=thing 1883 Christiania May 31 New York June 16 329 Norwegian passengers - Also reported arrive 1883-06-15

Jeg sitter her med "Trondhjems borgerskap 1680-1730" utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Tore H Vigerust og medutgivere, Oslo 2000. Det er over 80 tettskrevne sider (og liten skrift), og jeg hopper litt hit og dit og frem og tilbake. s. 47. 6. Notis over de personer som har vunnet sine borgerskap siden rådstueskriveren Friderich Bechs ankomst, 1692-1706: V - 1694: d: 15 May Villiam Hamond Kiøbmand (s. 50) s. 51. Albert Angell: Allerunderdanigst Memorial 1701: .... Disse effterskrefne ere de fornembste, Claus Kemeler, Hendrich Hornemand, Christian Frost, Johan Mølmand, Jacob Withe, Thomas Haman, Jockum Manzin, Andreas Højer, Jacob Hølken, Lorens Angel, Williem Hamand, Hans Kemeler, Bastian Krenkel, Hendrich Carstensen, Poul Poulsen, Lorens Hansen Holst, Johan Lyders, af huilche der kunde udwelgis, saa mange som deris Kongl: Mayts. allernaad.te wille behage at beskicke till Byens wisse Mænd ....." (s. 53) s. 56. Trondhjems Byes idzige Negotiantere deles fornemmelig udi 3de Classer: 1. Capitale Kjøbmænd og de som tvinger Handelen for de mindre formaaende, nemlig: 1. Assistents-Raad og Præsident Albert Angel med hans 4 svogre: 2. Jochum Matzinus 3. Johan Hamond 4. Lorentz Jacobsen Angel, som tillige er Stadsmægler - Alle Trondhjems Jndfødte 5. Johan Mølmand, en Flensborger ..... 10. Bastian Krenckel - Hamborgere .... 15. Lorentz Hansen Holst - Flensborgere 2. De middelmaadige og formuende Negotiantere: .... 22. William Hamond, en Engelskmand ... 3. De mindre formuende og en Deel unge negotiantere .... 54. Thomas Hamond - Trondhjems Jndfødte s. 58. E. Johan Wibe: En del av Trondhjems innvåneres tilstand og deres sinns karakter 1708: .... William Haman, af engelsk Extraction, er en redelig god Borgermand; lider heller Uret end gjør den, har et almindeliggt godt Lov, og er ved middelmaadige Midler. (Videre står det om bl.a. Jonas Angel (en gnier av største slag), Lorentz Angel, Præsident Angels Enke (staar sig meget vel; elsker inderligen Penge), Lars Hansen Holst, Johan Mølmands enke, Johan Haman (er en formuendes Mand, mens en Qvæker af Religion og inclineret til skjulte Skalkheder) osv. Jeg tror ikke det er tvil om at William Hammond er født i England.

Here, I think Even is right. Both Espa ("Espen") and Evjen ("Efyen", "Efien") are farm names in Orkdalen (neighbouring farms, actually; Nos. 10 and 12 in the "matrikkel" 1886). Compared to f and s e.g. in "Tølløfsen" in Line 6 from below, it seems clear that the Niels's farm name is with an s; "Espen".

Her er oppsummering. Saken er nå løst. Takk for alle bidrag underveis (særlig til Richard). Svaret er altså funnet for de svenske sjømennene Carl Berndtsson og August Olsson på barken «Broderfolket». (De fikk gullmedalje av USAs president for å ha deltatt i berging februar 1900 av den amerikanske kaptein Chandler på skonnerten «Golden Sheaf», og ble i flere norske aviser høsten 1900 kalt tømmermann Carl Berentsen og matros August Olsen. Noen aviser skrev «2den Styrmand Carl Berentsen» men det var en feil hos avisen, det var Jørg Just som var 2. styrmann, han var forøvrig fra Arendal): August Olsson f. 2/9.1879 i Morlanda. Fra utgangen av 1899 bosatt på Huseby i Morlanda, Orust. Innskrevet i Uddevalla sjömanshus med nr 6807. (Emigrerte senere til USA). Carl Berndt Albert Berndtsson f. 30/11.1870 i Göteborg (Carl Johan). Bosatt på Holm i Tegneby, Orust. Innskrevet i Göteborg sjömanshus med nr 36. Begge mønstret på «Broderfolket» 28/5.1898 i Göteborg, Berndtsson som tømmermann. Komplett mønstringsliste fant jeg i Göteborg sjömanshus-arkiv (via ArkivDigital, måneds-abonnement). Avmønstring skjedde i 1900 for begge to, kanskje 9/4.1900 i Rotterdam. (Når det gjelder den norske matrosen «Christian Wagel» som deltok i bergingsaksjonen, ble jo løsningen funnet tidligere her. Han het altså John Christian Vageli/Vagli og var født 29/4.1877 i Haugesund. Kort notat om ham er nå lagt inn på nettsiden sjohistorie.no). Lærdom trukket av letingen: Det er viktig å lete skikkelig i gamle aviser, også svenske ( via bokhylla.no og tidningar.kb.se). Det kan spare ørkesløs leting i sjømannsruller og andre kilder. For søk i Sverige er Husförhörslängder og Forsamlingsböcker nyttige som kilder i tillegg til vanlig personsøk i Riksarkivet. For leting etter sjømenn i svenske Sjömanshus er ArkivDigital viktig, dersom ikke Riksarkivets søkbare sjømannsdata dekker de sjömanshus man er interessert i. (Riksarkivet dekker for slike søk nemlig bare en mindre andel av de nesten 50 sjömanshus). Mvh Fredrik Klouman

Here is an alternative transcription Niels Efyens Pige barn No[nomen/name:] Brønil. fa: He... Efyen, Jon Præstegaard, Ingebor Clements Moe- gierde, guru Efyen The modern day spelling of Efyen is Evjen The corner is ripped, so H.. could in principle be any name starting with H Hermund and Halsten are examples of names associated with Evjen in other sources

På side 241a og 241b i skiftet etter Rivert Jansen får vi opplyst at Hybert Eriksens gård var «Bindahlen» i «Budahlen» i «Nummedahls» fogderi. Datteren Anna Catharina arvet løsøre herfra verdt 20 rdl, 3 ort og 4 sk. Vi er altså i Namdalen, men en gård Bindal i Budal passer ikke helt inn her. Så hvor lå denne gården? ----- Han nevnes i alle fall i Bindalsboka, s. 138 hvor han kjøpte Horsfjord sag. Svigersønnen Johan Wibe Juel m/ fam. nevnes på side 172-173. Disse to nevnes også i Årbok for Namdalen. 1973, s. 26. ----- Artikkelen «Nogen trønderske skippertyper fra rundt aar 1700 – IV Hybert Erichsen», trykket i Adresseavisa 9. april 1927, var artig lesning og ga svar på noen saker.

Siden farsgården min er på Sund i Leirfjord og jeg har måttet innse at det ikke kommer til å komme noen gårds- og brukshistorie for dette området, har jeg prøvd å bruke det jeg har lært til å lage en selv. Den er kun tenkt distribuert til familie og naboer, så dette er ikke et forsøk på å leke bygdebok-forfatter 🙂 Underveis har jeg hatt emner her på forumet for å løse noen av flokene jeg har møtt, og jeg ser at det er mange på forumet som har aner derfra, eller har jobbet med disse slektene. Jeg legger derfor hodet på hoggstabben og legger uten førsteutkastet mitt her i håp om at noen av dere som har jobbet med disse slektene, enten: - kan hjelpe meg å løse et par uløste floker. - vil korrigere feil jeg har gjort. - har tips om kilder som jeg ikke har oppdaget. Jeg legger ut hele utkastet som pdf, og limer inn selve brukerdelen i neste innlegg, slik at den er bedre søkbar og siterbar. Aner ikke hvordan det vil se ut limt inn fra Word, men det vil vise seg. Pdf'en inneholder litt mer som jeg antar kun er interessant for en engere krets. Gårds- og brukerhistorikken går så langt tilbake som jeg har kunnet finne kilder, men jeg har satt en stopp rundt 1750. Både fordi dette er den delen som er minst tilgjengelig for familie og naboer, og fordi jeg rett og slett ikke har kapasitet til å følge dette videre når gården deles enda mer. Jeg har hatt enorm respekt for bygdebokforfattere tidligere, og den er ikke blitt noen mindre. Det ligger ganske mange timer bak mine få sider - jeg tør ikke tenkte på hvor mye som ligger bak en ordentlig bygdebok. Jeg har lånt / latt meg inspirere av oppsettet i de siste utgavene av Vefsn bygdebok, siden de er svært oversiktlig. Håper dere tar det som et kompliment, Knut og Torolv, og ikke som et plagiat. -------------------- REDIGERT Jeg har slettet pdf'en da jeg ser at det er en del feil i den og pdf blir "så permanent". Oppdaterer i tråden.

Det har for noen år tilbake vært flere tråder om repslager i Kristiansund Rasmus Andersen Falch og usikkerheten om hans opphav tidligere, bl. a. #7501 og #58158. Rasmus Andreassen Falch etablerte seg i 1740 i Kristiansund, og anla den første (?) reperbanen der. Det er uvisst hvor han kom fra. I følge Einar Thurn-Christensens nedtegnelser i Kristiansund skal han ha vært av den nordenfjeldske Falch-slekten, men det tviler jeg på, det er ikke dokumentert noe annet sted (se diskusjon i tidligere tråder). Jeg har kommet over en oppføring om ham som jeg ikke har sett henvist til tidligere, hos Trondheim byfogd (SAT, Trondheim byfogd, 2/2C/L0007: Pantebok nr. 6, 1746-1761, s. 47) - for øvrig datert få dager etter hans bryllup med Bolette Boyesdatter i februar 1747 (på et tidspunkt han visstnok skal ha bodd med familie i Kristiansund). De to ble viet hjemme, men oppføringen deres ligger i kirkeboka for Domkirken, med henvisning til en ekteskapsbevilling det er vanskelig å finne et eksemplar av. Jeg kommer til å slite en stund med å tyde oppføringen hos byfogden, men om også andre og mer erfarne lesere føler seg kallet kan det hende vi får kastet nytt lys over opphavet hans. Det kan i alle fall tyde på sterke bånd til Trondheim, ut over at hans kone Bollette var herfra.

Kanskje denne? Thea Halowsen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Thea Halowsen Arrival Date:21 Jun 1883 Birth Date:abt 1859 Age:24 Gender:Female Ethnicity/ Nationality:Norwegian Place of Origin:Norway Port of Departure:Copenhagen Destination:USA Port of Arrival:New York, New York, USA Ship Name:Thingvalla Nr. 88 https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7488&h=12532114&tid=&pid=&queryId=d415fd9b98d4a923eb600ff03e6c862b&usePUB=true&_phsrc=XnW10&_phstart=successSource Sannsynligvis denne. https://www.digitalarkivet.no/en/view/8/pe00000000986001 Nr. 89 er Maren Larsen https://www.digitalarkivet.no/en/view/9/og00000000985012

E trur du har heilt rett 🙂 Alderen stemmer godt med 1801-folketellinga: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058468003141 Og to av søsknene har link til Ulvangen, og ikke er det langt fra Einmoen til Ulvangen heller. Jeg finner ellers bare en Johan Samuelsen i 1801, så jeg kan ikke skjønne hvem andre det skulle være.

Jeg tok forrykende feil...😆

Her er trolig emigrasjonen hennes i 1905 DA https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000649355 FS https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:JFW6-YYX Kontaktperson var tannlege M B Palmer i Chicago Illinois

Eget nettsted med egen pålogging, gratis. FamilySearch • Free Family Trees and Genealogy Archives — FamilySearch.org FamilySearch is an international, nonprofit organization dedicated to helping all people discover their family story.

I have the book Heraldisk nøkkel by Herman L. Løvenskiold The book is based on heraldic found in Norway. About Hammond it says (in Norwegian): Skjold Blomster 4-bladet 1 i skjoldets sentrum Kløvd i blått og gull (eller) rødt g blått Kløverbladkors (krykkekors?) 1 i sentrum av feltet Kuler, 3 små i sentrum av skjoldet Leopard, 1 kronet gående 1 & 2 Løve, 1 gående Løver, 3 gående, den nederste på delingslinjen Løver, 3 gående i 2. 1. Slangestjerne, 1 i feltets sentrum Hjelm Dyrehode, 1 over 3 blomster Fuglehode med krone, 1 med ring rundt halsen Løve, en 1/2 Løvehode, 1 Ulvehode, 1 All motivs on the cup picture is to be found above. One thing different on the ring, is the crutch-cross on the neck of the wulf on the helmet (the cup has 3 flowers same place). I will add that I have ancestry from Trondheim, and I get 23 DNA-matches with Hammond ancestors, some of them even with Hammond surname themselves. 12 of the matches are Americans. One living in South Africa, one in Australia and one in France. I can't figure out how this comes, but I have probably a NPE in the Trondheim area. I will not go out with the name of the suspected NPE. I will have a closer look at this.

Is it likely that a scion of an armored family Hammond of Ufford would become a goldsmith in Torndheim? If there are two (or more) William Hammonds in Trondheim at the same time, is it not most likely that the goldsmith William Hammond is not identical to William Hammond of Ufford?

I adresselisten i 1905 for Chicago som inneholder alfabetiske navn finner jeg ingen Cleggert, som vi kan konkludere med at hun har som venn i Chicago og reiste til i 1906. Ancestry.com - U.S., City Directories, 1822-1995

Fant ingen Schol St som jeg mener det står som addresse i ankomstlisten, men jeg fant en Scott Str. U.S., City Directories, 1822-1995 Illinois - Chicago - 1907 - Chicago, Illinois, City Directory, 1907

Dette er vel antagelig Thea sin utreise den 31 5 1883. Hun kom fra Eker, var født ca 1859 og skulle til Eau Claire med Thingvalla. https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000986001

Her har du et klipp fra skjermen, legg merke til at Anne hadde vært på besøk i Norge, hennes første tur var i 1905 også til Chicago ifølge ankonstlistene. Med referanse til Hans Solvaag i Christiana.

Hvis du oppretter bruker (gratis) og logger inn får du opp sidene

FS: Linje 7 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C95R-CSRS-X?i=781&cc=1368704 Linje 7 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-C95R-CS1N-Z?i=782&cc=1368704

Litt mer pirk: Linje 8: ...som Arbeider... Linje 9: ...og drev som smed... Linje 11: ...og drev som Smed... Linje 15: ...han Hus paa Livegaarden i Linje 16: ...og drev med 4 Mand Smedhaarndværket...

Kan dette være ham, død 1919? https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000004156182 Dødsfallprotokoll 742, nederst høyre side: https://media.digitalarkivet.no/view/27275/138

Har du uttflyttende år?

Brukere Et udelt bruk ca 1560-1617 Anders Tomasen (ca. 1540 – ca. 1617) er den første kjente brukeren av Sund. I en rettsak fra 1699 om odelsretten til Sandnes, blir en kjøpskontrakt fra 1606 lagt fram.[i] Der kommer det fram at Erlige mand Anders Thomess paa Sund har kjøpt 2 pund fiskeskyld i Sandnes i Alstahaug. Samme rettsak sier også at Anders er far til Hans Hansen Sandnes' kone. I skipsskatten i Bergen 1563 er det listet noen skippere og styrmenn fra Helgeland. Blant disse er Annders Tomissenn styrmannd.[ii] Det er ikke oppgitt noe bosted, men siden Anders i Sund betaler skipper- og styrmannsskatt i så å si alle kjente skattelister, er det sannsynlig at dette er samme person. Anders er da styrmann på en Peder Svendsens jekt. (Kanskje samme Peder Svendsen som helt i starten av 1600-tallet var bruker på Drevland og eide deler av Drevland og Rynes.) I 1567 må en Anders po Sund betale sakefallsbøter for frille leffuitt – han har mao. fått barn utenfor ekteskap.[iii] Siden det er flere Sund på Helgeland, er det ikke sikkert dette er Anders Tomasen, men jeg har ikke greid å identifisere andre Anders Sund heller. Anders Tomasen var uten tvil en velholden mann. Han var skipper eller styrmann (skattelistene skiller ikke mellom de to) i alle de bevarte skattelistene bortsett fra en, og betalte dermed mer landsskatt enn vanlige leilendinger. I skattelistene for leidangen er han enten den eneste eller en av to som betaler full leidang[1]. Anders var altså den skatteyteren i Vefsn fjerding som skattet mest over flere år. Siden landskylda på gården ikke utmerket seg på samme måte, må også leidangen ha med skipperbruk og handel å gjøre. De aller fleste i disse skattelistene omtales kun med fornavn. Patronym ble stort sett kun brukt der det var behov for å skille mellom to brukere på samme gård med samme fornavn. Til tross for dette, noteres Anders Tomasen ofte med patronym selv om han er eneste bruker av Sund og ikke kan forveksles med andre. Det må altså ha vært viktig å presisere at han var en Tomasen. Det er verdt å merke seg at omtrent samtidig er det to andre skippere på Helgeland som også stort sett listes med patronym. I Lurøy fjerding betaler Jon Tomasen Lovund skipperskatt til ca 1626 og Peder Tomasen Onøy betaler skatt til ca 1617. Det er ikke urimelig å tenke at tre skippere som alle har samme patronym (som strengt tatt var overflødig for identifikasjon), og som ser ut til å tilhøre samme generasjon, er brødre og sønn av en innflytelsesrik Tomas som levde på 1500-tallet. Det har ikke lyktes meg å identifisere en slik Tomas, men så er det heller ingen kilder for 1500-tallet som lister annet enn noen, få tilfeldige brukere. Omkring 1617 dør Anders, for i landsskatten 1618 er det enken som betaler skatt. Eierskapet i Sandnes forsvinner med Anders. Antakelig arver datteren gift med Hans Hansen Sandnes disse 2 pundene, for mens Anders lever eier han 2 pund og Hans Hansen 4 pund. Etterhvert eier Hans Sandnes 2 fulle våger (6 pund). Barn: 1. en datter gift med Hans Hansen Sandnes 2. Peder Andersen, eller en datter gift med ham. ca. 1618 – ca 1638 (ca. 1655) Peder Andersen (død ca. 1638) overtar etter Anders Tomasen. Patronymet hinter til at han er en sønn av forrige bruker, men han kan også ha giftet seg med en datter av Anders. Han tar i alle fall over hele gården og jektefarten, og han gifter seg ikke med enka, for i landskatten 1618 er både enka og Peder listet. Også Peder listes ofte med patronym i skattelistene, mot normal praksis. Peder var sannsynligvis bruker i Åkvika før han overtok bruket i Sund. Peder Andersen i Acheuig er lagrettemann og tingvitne i 1617. Denne Peder i Åkvika forsvinner fra skattelistene samme år som Peder Andersen Mogbostadtt opptrer i skattelistene og i 1632 er Peder Andersen Sund tingvitne og lagrettemann. Peder Andersen betaler førstebygsel for ny jord som skylder 2 pund fisk i 1618. Han driver gården sammen med enka et års tid, men fra 1619 driver han hele gården, og gården har da en landskyld på 2 våger fisk. Han betaler skipper- og styrmannsskatt de fleste år han er bruker, og i 1631 og 1632 betaler han skatt fordi hans jekt har ført gods fra Bergen. Også Peder er blant de mest velstående i Vefsn. I flere år er han den eneste som betaler full skatt, men han andre år deler "æren" med opptil to andre. I 1622 bøter Peder Møchelbostaa for hannd Jcke Rette ligenn Thienndet hanns Roug. Han har altså jukset med tiendet og må betale 1 riksdaler i bot. Peder Andersen dør ca 1638. Enken driver gården videre til et sted mellom 1652 og 1661, men ca 1641 blir gården for først gang delt. Søren Nilsen betaler dette året førstebygsel for 2 pund landskyld. Rimeligvis er Søren gift med en datter av Peder, siden han etterhvert får bruke halve gården. Se bruk II. Barn: 1. Sannsynligvis en datter gift med Søren Nilsen (bruk II). BRUK I (Øversundan) Den totale landskylda i Sund øker en gang mellom 1623 og 1647 fra 2 våger (6 pund) til 2 ½ våg (7 ½ pund). Antakelig skjer dette når gården blir delt 1641, for når landskylda vises i 1647 bruker enken 5 pund og Søren 2 ½. Bruk I er altså et større bruk så lenge enka driver, men en gang mellom 1652 og 1661 er den delt i to like bruk som hver skylder 1 våg 18 merker. ca 1655 – ca 1689 Tomas Jonsen (ca. 1625 - ca. 1689) er bruker etter enken. Det er ikke mulig å si sikkert hvordan Tomas kom til gården. Han er åpenbart ikke sønn av Peder Andersen. Men Tomas er antakelig også skipper og en av bygdas rikeste menn. Han gifter seg med Kirsten Ellingsdtr (ca. 1640 - e. 1719[iv]), datter av en velstående skipper fra Tofte i Brønnøy. Det vil være nærliggende å lete etter hans opphav blant skipperne på Helgeland. En kandidat peker seg da tydelig ut – Jon Tomasen som var skipper på Lovund i første del av 1600-tallet, og som er en mulig bror av Anders. I så fall kan det forklare odelsretten Tomas tydeligvis har til gården. Jon Tomasen Lovund var kanskje gift med Margrete[v]. Kirsten var datter av Elling Hansen fra Tofte og kanskje Dordi Torsdatter. Oppkalling tyder på at Dordi var moren, men oppgitt alder ved begravelsen hennes kan i så fall ikke stemme. Kirstens søsken og svogere var stort sett skippere og handelsfolk bosatt over hele Helgeland fra Meløy i nord til Brønnøy i sør. I Sogneprestens manntall 1665 har Tomas tre sønner: Anders 10, Jon 4 og Elling 1. Anders er for gammel til å være barn av Tomas kjente kone Kirsten. Kanskje var Tomas' første kone en Else, siden Kirsten og Tomas antatt eldste datter het Else. Legger man eldste sønns navn til grunn var hun en Else Andersdatter, men det blir rent teoretisk. Tomas oppis som 40 år både i fogdens og sogneprestens manntall 1665. Det har ikke lyktes meg å finne bevis for at Tomas drev med jektefart eller handel, men i 1672 er han nevnt i en rettsak angående Jon Nilsen Nylands jektefart, og Tomas har da tydeligvis vært i Bergen[vi]. I 1677 og 1678 er han en av Helgelands mest velstående bønder, da han sammen med kun 15 andre på hele Helgeland må betale krigsstyr (styr = skatt). Dessverre er det ikke lister over skippere eller handelsmenn på Helgeland i perioden Tomas lever. Gitt Sunds historie og Tomas framtredende posisjon er det likevel rimelig å anta at han hadde både jekt og drev med handel. Tomas er oppført som skattebetaler siste gang i 1689, men ting kan tyde på at han døde et par år før (se Nils Hansen Tanche). Det finnes ikke skifte etter Tomas, men barna er oppgitt i et skjøte på Nyland 1708[vii]. Barn i 1. ekteskap: 1. Sara Tomasdatter (ca 1654 - 1720), gift først med sin stemors bror Nils Ellingsen (ca 1644 - 1692) som var jekteskipper på Nevernes i Velfjorden. De fikk 8 barn. Gift II med Tomas Pålsen (ca 1651 - 1718), som tok over jektebruket på Nevernes. De fikk to døtre sammen. 2. Anders Tomasen (ca 1655 - s. 1686), bruker på Selfors på Mo. Av skiftet hans ser det ikke ut til at han eide noen jekt, men han hadde sendt 12 våger fisk og andre varer for drøyt 16 rdl til Bergen den våren og hadde 21 melkekyr på båsen. Det var ellers både sølv og dundyner i boet, 105 rdl i kontanter og ingen gjeld. Han hadde dessuten utestående arv etter sin mor, som også viser at Kirsten ikke var hans mor, ettersom hun fremdeles var i live ved Anders' skifte. Anders var gift med Berit Jonsdatter (f. 1660 - e. 1725), datter av Jon Henriksen Selfors. De hadde minst 3 barn. Barn i 2. ekteskap: 3. Else Tomasdatter (ca. 1660 - s. 1746), gift med Elias Kristoffersen (ca. 1645 - s. 1726) på Nordnes i Leirfjord. Jeg har ikke funnet bevis for noe jektefart, men Elias var i hvert fall kramkar. Skiftet hans er innholdsrikt med mye sølv, bl.a. en sølf-kaadsken – ei sølvkokse som veide over 400g og var verdt over 13 rdl. Det var også en del kramvarer, og mye pent tøy. Bl.a. ei huv med brem og en sort trøje med 18ten sølfknapper udi. De hadde minst 8 barn. 4. Jon Tomasen (ca. 1661 - e. 1727), Bondelensmann i Herøy fra rundt 1692 til i hvert fall 1718. Bruker på Indre Øksningan og jekteskipper. I 1705 oppgir han at halve frakten til Bergen med sild og rogn var Petter Dass'. Han hadde da en jekt på 14 lester, som var en middels stor jekt. Gift med Else Andersdatter (ca. 1661 - 1729), datter av Anders Olsen og Maren Jensdatter på Rosvika i Sømna og tidligere gift (1684) med Peder Jakobsen Rusch, den forrige lensmannen og brukeren på Indre Øksningan. Jon og Else hadde minst 4 barn. Sønnen Anders ble lensmann etter faren og giftet seg med sitt søskenbarn[viii] Maria Kristoffersdatter, datter av Dordi Tomasdatter. 5. Elling Tomasen (ca. 1664 - ca. 1695), bruker av Skjeggenes og eier av halve gården. Det er ikke mulig å påvise om han var skipper, men sønnen Tomas Ellingsen på Hjelmsøya var det. Gift med Maren Jonsdatter (f. 1665 - s. 1709) datter av Jon Jonsen og Alette Kristensdatter fra Blomsøya i Tjøtta. Alette giftet seg andre gang med Jonas Ellingsen, Kirsten Ellingsdatters bror. Marens stefar var dermed Ellings onkel. Maren var gift tre ganger og fikk minst 6 barn, to med Elling. 6. Dordi Tomasdatter (ca. 1672-1759), Gift med Kristoffer Pålsen (ca 1664-1748) på Tenna. Kristoffer var bruker, handelsmann og selveier av Tenna i Herøy. De fikk minst 7 barn, hvorav datteren Maria giftet seg med sitt søskenbarn Anders Jonsen på Indre Øksningan. 7. Tor Tomasen (ca. 1677-1738), senere bruker av denne gården. ca. 1690 – ca. 1706 Kirsten Ellingsdatter gifter seg på nytt med Nils Hansen Tanche (ca. 1640 - ca. 1705). Nils var sønn av Hans Karstensen Tanche[ix], sorenskriver i Solør og Østerdalen og muligens Karen Hansdatter fra Roskilde[x]. Hans hadde minst 6 søsken[xi]. Hans fire brødre utdannet seg alle til å bli prest, mens søstrene giftet seg med en prest og en sorenskriver. Nils selv vet vi lite om. Han giftet seg rundt 1680 med Kirsten Hansdatter Leth, datter av den velstående Trondheimsborgeren Hans Pedersen Leth. Da Kirstens mor Karen Pettersdatter Grum døde i 1684, bodde Kirsten og Nils på Kvam på Innerøya, men det er ingen hint om hva han bedrev der. Like etterpå må Kirsten og Nils ha flyttet til Skei i Herøy for der dør Kirsten, senest mars 1686[xii]. Skiftet hennes holdes først 1688, sannsynligvis fordi Nils skal gifte seg på nytt med Kirsten Ellingsdatter, noe som betyr at Tomas Jonsen må ha gått bort senest 1687. Det er ingen spor etter Nils Hansen i skattelistene på Skei. Peder Tønder står som bruker og eier i disse årene. Men Tønder bodde på Dønnesgodset og Skei var en stor gård som skyldte hele 5 våger 2 pund fiskeskyld, så gården trengte nok en gårdsbestyrer. Antakelig fungerte Nils som det de årene han var på Skei. Ganske fort har han imidlertid giftet seg til gården Sund. Heller ikke her finnes det noen dokumentasjon på drift utover gårdsdriften. Det er ikke spor etter hverken jektebruk eller handel, men så er det også smått med dokumentasjon fra denne tida. Siden både formann og ettermann drev med handel er det rimelig å anta at det også var handel på bruket i Nils' tid. Nils og kona Kirsten er nevnt i en del gjentagende rettsaker mot naboen Anders Rasmussen, se eget kapittel. I 1706 er Enchen listet som bruker, så Nils er død før 1706. Han nevnes imidlertid i en rettsak i oktober 1704, så antakelig dør Nils en gang i løpet av 1705. Barn med Kirsten Hansdatter Leth: 1. Karen Nilsdatter Tanche (ca. 1685 - 1749), gift med sin stebror Tor Tomasen og neste brukerkone. 2. Berit Nilsdatter Tanche, fikk et barn utenfor ekteskap med Søren Hansen fra nabobruket. Flyttet til Nordmøre, kanskje i første omgang til sin tante Berit Hansdatter Leth, som var gift på Enge på Nordmøre. I 1755 skal hun være på gården Stokke(n) i Aure prestegjeld på Nordmøre, mens sønnen Hans Sørensen skal være gift og bo på en nabogård. ca. 1707 – 1748 Tor Tomasen (ca 1677 - 1738), sønn av Tomas Jonsen og Kirsten Ellingsdatter. Gift med sin stesøster Karen Nilsdatter Tanche (ca. 1685 - 1749). I skiftet etter Tor er det 1 brygge med 2 boder. Det er også tysk og danske rug, engelsk malt, spansk og fransk salt og 1 tønne brennevin fra Hamburg. Tor har altså drevet med handel. Det ser ikke ut som om Tor hadde egen jekt, men i 1724 er han stevnet av Johannes Østensen Lindset fordi Tor som styrmann og setteskipper på hans jekt ikke hadde tatt med seg fisken til Ole Walnum som Johannes hadde lovet. I 1720 er han innvolvert i en lengre sak mot Lars Sakariasen Kvalnes, Anders Ingebrigtsen Hals og Peder Olsen Skaland for en slosskamp i ei jekt på vei fra Bergen. Det gikk så brennvinet skvatt i vengen på båten, og rettsaken endte med at Anders måtte betale erstatning til Tor. Det står ingenting om hvem som eide jekta eller førte den, men samme år er Tor stevnet i en annen sak som styrmann, så antakelig var han styrmann også på den første ferden. Tor avlegger lagrette-ed i 1713, men jeg finner ham bare oppført som lagrettemann i 1723. Tor dør 1738, men står oppført i skattelistene i hvert fall til 1745, så antakelig var Karen bruker til sønnen Kristoffer tok over 30. desember 1748[xiii]. Karen dør antakelig rett etter, omtrent samtidig som datteren Kirsten, hennes to nyfødte barn og Kirstens stedatter. Kanskje var det en sykdom i Sund ved årskiftet 1748-49. Det er sagt at Tanche-navnet på Helgeland stammer fra Tor og Karens barn. Det er nok riktig, men i samtidige kilder har jeg kun funnet ett av Tors barn som bruker Tanche-navnet. Dordi blir omtalt som Dordi Torsdatter Tanche når hun gifter seg og får barna sine på Vega. Hun var gift med en Leth og det var kanskje viktigere for henne enn for de andre å ha et slektsnavn. Av barnebarna til Tor og Karen er det flere som døpes med Tanke som mellomnavn. Det er mange Karen Tanke, to Nils Tanke og også en Berit Tanke, som antakelig er kalt opp etter Karens søster. Mot slutten av 1700-tallet ser vi at flere av barna som er døpt med Tanke som mellomnavn har snudd på rekkefølgen. Begge Nils Tanke Nilsen-ene kaller seg etterhvert Nils Nilsen Tanche, f.eks. I Nils Torsens skifte 1786, har alle barna fått en Tanche eller Tanke enten som mellomnavn eller familienavn, selv om Nils aldri ser ut til å ha brukt Tanche-navnet selv. Kanskje er det rettsaken 1755[xiv] der bl.a. Karens etterkommere blir arveberettiget etter presten Tomas Boesen, som utløser ønsket om å "ta tilbake" familienavnet? I hvert fall har ikke jeg funnet navnet brukt før 1755 av noen av Karens etterkommere, til tross for at Karen kun gikk under Karen Tanche siste del av sitt liv. Barn: 1. Kirsten Torsdatter (ca. 1709 - 1749), brukerkone på nabobruket. Se der. 2. Tomas Torsen (ca. 1711 - ?), får i 1733 en datter Karen utenfor ekteskap med Katarina Klausdatter Lund (se Arnt Josefsens første kone, bruk II). Begge må stå offentlig skrifte, men det er ingen rettsak. I 1734 blir han dømt for å underslå noen penger fra handelsmannen i Bergen som skulle leveres til Nils Larsen i Åkvika og Lars Steffensen Øksningen[xv]. I skiftet etter moren 1749 fortelles det at han ikke er udj riget tilstæde, men udreist paa de lange Far-vande saa at alle de andre arvinger derfore sluttede; at siden de ikke fra hanem paa 9 aars tiid, har føret minste underretning hand skulle være ved døden avgangen. Siden de ikke kan bevise at han er død, arver han likevel etter moren, men jeg har ikke funnet spor av ham etter dette. 3. Ane Torsdatter (1713 - 1788), gift 1744 med Peder Kristensen (ca 1712 - 1775). Peder bodde på Leland da de giftet seg og ser ut til å ha en forbindelse mot Leiren, men jeg har ikke greid å finne opphavet hans. Ane og Peder var brukere på Leland og fikk 6 barn, hvorav kun 4 døtre levde i 1788. Alle disse fire hadde etterkommere. 4. Lussi Torsdatter (1714 - ?), død før faren skifte 1739. 5. Kristiana Torsdatter (1715 - 1798), gift 1747 med Nils Larsen (ca. 1711 - 1759). Nils var sønn av Lars Hansen og Ane Larsdatter i Åkvika. Deres første barn er født i Åkvika, men ca 1748 flytter de til Sund og bor der noen år, før de blir brukere på Kjærstad over sundet. De får syv barn, bla. Nils Tanke Nilsen, som gifter seg med Ane Kjerstine Arntsdatter fra nabobruket her, og blir brukere på Sandnes. Etter at Nils Larsen dør, gifter Kristiane seg med Nils Kristensen (1722 - 1781), sønn av Kristen Eriksen og Kirsten Nilsdatter på Sandaker, Dønna. De får ingen barn. Kristiana lever sine siste år hos sønnen Nils Tanke Nilsen på Sandnes og dør der. 6. Nils Torsen (1717 - 1786), gift 1746 med Guro Johannesdatter (1716 - 1796). Guro var datter av Johannes Østensen Lindset og Lisbet Sakariasdatter (fra Kvalnes). Nils og Guro døper sine to første barn i Sund, men fra ca 1750 er Nils bruker på Rosøya i Tjøtta. Der er han jekteskipper og handelsmann. I skiftet hans er det mye sølv og en jekt drektig 18 lester og verdt 180 rdl. Guro og Nils får 7 barn. 7. Kristoffer Tanke Torsen (1721 - 1789), må være kalt opp etter onkelen Kristoffer Hansen Tanche, prest i Land, som døde 1718[xvi]. Gift 1750 med sitt nest-søskenbarn Pernille Andersdatter (1726 - 1811)[xvii]. Pernille var datter av Anders Pedersen og Ellen Eliasdatter på Lading og datterdatter av Tor Tomasens søster Else Tomasdatter. Kristoffer og Pernille fikk 9 barn der datteren Ellen Maria giftet seg med sitt søskenbarn Lars Nilsen[xviii], sønn av Kristiana Torsdatter. Tre av barna var forøvrig kalt opp etter presten Tomas Boesen som døde i 1755 og som familien arvet etter. Først en Tomas i 1756 som døde ung. Så Tomas Boesen i 1758 og når også han døde og de fikk en datter i 1770, kalte de henne Tomine Bosis. Tre av døtrene endte forøvrig på Søfting og Pernille bodde også der da hun døde. Kristoffer tok over bruket i Sund etter sine foreldre i 1748. Han tok opp igjen jektebruket og kjøpte ca 1758 en jekt sammen med svoger og søskenbarn Elias Andersen på Lading. Året etter eier Kristoffer jekta alene, men driver ingen handel ifølge manntallet. I 1767 er Christopher Thorsen – forarmet intet Jægtebrug og ingen handel. 8. Dordi Torsdatter Tancke (1724 - 1804), gift 1756 med sin tremenning[xix] Petter Jørgen Leth (ca. 1704 - 1781). Petter var sønn av Hans Pettersen Leth, Trondheimsborger og handelmann på borgerleiet Hongset i Vega, og Dordi Jørgensdatter Hagerup. Jeg har ikke greid å finne ut om Petter også drev borgerleiet. I så fall har det gått nedover for ham, for i skiftet 1781 var formuen på bare 86 rdl og gjelda større. Dordi og søsteren Helleborg bodde en tid hos tanten Berit Nilsdatter Tanche på Nordmøre i oppveksten[xx]. I 1755 bor hun tydeligvis hos broren Nils på Rosøy i Tjøtta, og har antakelig truffet sin framtidige mann der. Petter og Dordi fikk fire barn, hvorav to døtre vokste opp og fikk etterkommere. Dordi bodde den siste tiden hos sin datter Dordi Katarina på Hysvær i Vega, og døde der 1804. Dordi er det eneste av Torsbarna jeg har sett brukte navnet Tancke i samtidige kilder. 9. Helleborg Torsdatter (1726 -1798), gift 1754 med Ole Larsen (1715 - 1794), sønn av Lars Sørensen og Maren Pedersdatter på Remma i Vefsn. Ole tar over farens bruk ca. 1755. Helleborg sa selv at hun var oppkalt etter sin faster Helleborg Hansdatter Tanche[xxi], og i dødsoppføringen i kirkeboka heter hun Helleborg Tanke Torsdatter, så antakelig hadde hun mellomnavnet Tanke uten at presten førte det opp under dåpen. Sammen med sin søster Dordi var hun på Nord-Møre hos tanta Berit en stund i oppveksten. I april 1754 er hun på Kjærstad; antakelig tjener hun hos søsteren Kristiana, men i forlovelsen senere samme år er hun oppgitt med adresse Sund. Helleborg og Ole får 6 barn, men bare tre av dem får etterkommere. BRUK II (Nersundan) Fram til 1642 var Sund kun ett bruk. I 1643 er enken etter Peder Andersen fremdeles bruker, men et bruk to dukker opp med Søren Nilsen som bruker. Dette er sannsynligvis forløperen til Nersundan, for bruk I kalles videre fortsatt for Sund, mens dette bruket i 1796 kalles Nedre Sund. ca. 1643 – 1685 Søren Nilsen (ca 1595 – 1665) vet vi lite om. Kanskje var han gift med en datter av Peder Andersen. Han var 70 år i Fogdemanntallet som ble holdt i juni 1665. I Sogneprestens manntall som vi ikke vet sikkert når ble gjort, men antakelig senere samme år, er det enken som er oppsitter. En Søren dukker opp i skattelistene av og på helt fram til 1689, men antakelig er det enken som er bruker og navnet henger igjen. I 1691 fortelles det at Israel Jonsen fra Hellesvika er datteren Dordis søskenbarn og Nils Eriksen Hellesvika av samme slekt. Disse var nok igjen sønner av Jon Einarsen og Erik Hansen. Hvordan disse var søsken eller svogere til Søren er usikkert. Barn: 1. Dordi Sørensdatter (ant. ca. 1645 - s. 1728), neste brukerkone. Se der. 2. Peder Sørensen (ca. 1649 - ?). Peder er oppført i Sogneprestens manntall 1665 som 16 år. Navnet på sønnen støtter opp teorien om at Søren var gift med en Pedersdatter, men Peder ser vi ikke mere til. ca. 1673 – 1685 Fra 1673 deles bruk II i to for en stund. Hans (død ca. 1685) er bruker sammen med enka, og må ha vært gift med datteren Dordi Sørensdatter (ant. ca. 1645 - s. 1728). Hans er kun nevnt med fornavn i skattelistene noen år. Barn: 1. Søren Hansen (1671 - e. 1728), fikk sønnen Hans med Berit Nilsdatter Tanche fra nabobruket. I 1691 er Søren stevnet sammen med en rekke andre fra området fordi de hadde funnet et halvt oksehode (ca 115l) med rødvin og i stedet for å levere det inn til myndighetene som de var pliktige, hadde gjengen drukket det opp. Det endte med en bot på 45 rdl som de 29 måtte dele. I 1724 er han stevnet fordi han ikke har vært i kirken på flere år. Det ene vitnet blir spurt om Søren er frisk, og får til svar: at han iche har kundet merche nu paa en lang stund nogen svaghed hos ham uden under tid klaget sig i Ryggen men ellers iche hverchen paa haand eller foed, kan dog æde og driche saa vit hans apetit kand være, thi som hand iche giør noget arbeide kand han heller iche saa rundelig fortære som andre arbeids folch. Kand og baade gaa ud og ind naar han løster saa der paa intete fadedes ham. Søren har jeg sist funnet nevnt i skiftet etter moren 1728, fremdeles hjemme. 1686 – 1727 Anders Rasmussen (ca 1658 - e. 1728) gifter seg med enka Dordi. Han tar over Hans' part, men også enkas og fra da av er bruket samlet igjen. Anders er ikke å finne i manntallene 1665 på Helgeland, så kankje kommer han utenbygds fra. Det er nærliggende å tenke at den litt eldre Jon Rasmussen på Ottingen, rett over sundet, er en bror. Men det er ingen Rasmus i området i den perioden Anders og Jon skal være født. Skipper og borger Jens Rasmussen i Leiren er gammel nok til å være en bestefar, men i 1665 står han oppført med en sønn Rasmus som bare er 6 år gammel, og dermed omtrent jevngammel med Anders. Foruten krangelen med Nils Hansen Tanche (se eget kapittel) har vi mange spor etter Anders på bygdetinget. I 1695 stevnet han Lars Jørgensen Hellesvika for æreskrenkelse. Lars skal ha kalt ham en tjuv. To år senere saksøker han Sakarias Pedersen Kvalnes for ei ku han har tatt. Og 1711 blir han saksøkt av Ingebrigt Mikkelsen Hellesvika for slagsmål og skjellsord. Anders må ha drevet med handel, men hadde neppe egen jekt. I skiftet etter kona Dordi i 1728, finner vi en sjøbrygge med sval, en carnat med tilbehør (talje for å få godset inn og ut) og en sjøbod. Den største båten i boet var en seksring, men det var en del luksusvarer: en gullring, en jernkakkelovn og to dundyner, den ene med lundun, den andre og dyreste antakelig med ederdun. I 1705 er det likvidasjon på tinget, og gjelda i fjerdingen listes opp. Det er flere som skylder Anders penger, tilsammen nesten 30 rdl. I 1709 blir han sammen med mange andre stevnet for konsumpsjonsskatt og den skulle betales av saa mange som handler, med fremmed Lands korn og andre vahre til Sal her i landet. I tillegg til handelen drev han en bra gård. I skiftet 1728 er det 16 melkekyr, 36 småfe og to hester. Anders var både lagrettemann og stevningsmann på tinget mellom 1692 og 1729. Året 1727 er relativt dramatisk for dette bruket. Til tross for at Anders har både stesønn, sønn og sønnesønn(er), er det en fremmedkar som tar over bruket dette året. Det har ikke skjedd uten konflikt, for samme år er både sønnen Rasmus og sønnesønnen Jens Rasmussen stevnet for å ha angrepet Anders. Anders blir både slått og revet ut håret på – til gjengjeld gich Anders Rasmus til sin søn Rasmus som stod fram for en bench hvor hans moder laar, og sloe ham under øret, saa hand falt op i benchen tver over sin moders fødder. Det hele er framprovosert av at en Mikkel Østensen er på gården for å snakke med Anders om salg av gården, men det blir Arnt Josefsen som får bygselsbrev 20. november 1727. Anders er lagrettemann fra Sund også i 1729, men etter det har jeg ikke funnet spor etter ham. Kanskje dør han ikke så lenge etter Dordi, eller kanskje flytter han med sønnen Rasmus. 1. Rasmus Andersen (ca 1686 - e. 1739), gift med Trine Jensdatter, ukjent opphav. Fra ca 1711 til 1722 er han bruker i Dagsvika, men er tilbake hos faren i Sund etter dette. Rettsaken viser at han utvilsomt hadde forventet å ta over bruket, men det gikk altså ikke slik. Rasmus og Trine flytter litt rundt i nærområdet etter at de må flytte fra Sund. I 1733 er de på Forneset, i 1736-37 i Selvågan og i 1739 på Forneset igjen. Rasmus og Trine fikk 8 barn. Jens, Karen og Inger er sikre barn. I tillegg er nok Dordi Rasmusdatter gift med Samuel Olsen, en datter (se husmenn). Anders Rasmussen som tjente på Lading 1737 og -41 er også en sannsynlig sønn. 1728 – 1788 Arnt Josefsen (ca 1703 - 1788), trolig sønn av Josef Sjursen på Rosøya, Tjøtta. Mora var rimeligvis enka etter Arnt Olsen samme sted. Arnt får bygselsbrev til dette bruket av Magister Anders Dass 20. Nov 1727. Han gifter seg året etter med Maren Clausdatter Lund (s. 1733). Hennes opphav er ukjent til tross for at vi kjenner flere sannsynlige søsken: Elisabeth Klausdatter Lund (s. 1746) gift med klokkeren i Vefsn Jakob Andersen på Kulstad, Nils Klausen Lund (født ca. 1676) som jobbet for fogden Petter Angel på Hellesvika i Altashaug 1701, Katarina Klausdatter Lund som bodde i Sund og passet Maren og Arnts barn i 1731 og 1733, og Berit Lund på Forneset, nevnt i skiftet 1733. I skiftet etter Maren er det ikke lenger noen brygge eller tegn til handel på dette bruket, men gårdsdriften er omtrent den samme. 12 melkekyr, 31 småfe og 2 hester. Det er også godt med sølv, en gullring og også her en dundyne, men den er gammel og verdsatt til knapt 2 riksdaler. Begravelsen til Maren er ikke ført i kirkeboka, men skifte ble holdt kun 2 måneder etter at Guro ble døpt. Trolig døde Maren i barsel. Barn: 1. Ane Katrina Arntsdatter (ca. 1729 - e. 1749), lever ved stemorens skifte i 1749, men er ikke i farens skifte 1788. 2. Rebekka Lussi Arntsdatter (1731 - 1749). Døde 18 år gammel, fremdeles hjemme. 3. Guro Maria Arntsdatter (1733 - 1808), gift 1755 med Jon Hansen (ca. 1713 – 1789) fra Tovåsen. De fikk tre barn i Sund fra 1755-59, deretter en sønn først i 1767, mens en Jon/Johan Hansen fikk barn i Hellesvika i 1762 og 1763. Antakelig var dette samme familie som bodde noen år i Hellesvika, men de er i hvert fall husfolk i Sund i 1769. Jon er da beskrevet som gamelagtig. I 1788 er Jon og Guro også nevnt som husfolk under Sund og både Jon og Guro begraves med adresse Sundberget. Se nedenfor om husmannsplassen. Arnt giftet seg opp igjen i 1734 med Kirsten Torsdatter (ca. 1709 - 1749) fra nabobruket. Kirsten dør 40 år gammel, omtrent samtidig som sin mor, sine nyfødte tvillingbarn og stedatteren Rebekka Lussi. Kanskje gikk det en sykdom i Sundan? Barn: 4. Maren Lund Arntsdatter (1734 - 1768), gift 1759 med Ingebrigt Guttormsen (1717 - 1803), sønn av Guttorm Ingebrigtsen og Marit Rokkertsdatter på Andåsen i Vefsn. De var brukere på Heimigarden i Innermarka i Vefsn og fikk fire barn sammen. 5. Karen Tanke Arntsdatter (1736 - 1774), gift 1760 med Lars Eriksen (1733 - e. 1801), sønn av Erik Sevaldsen og Berit Mikkelsdatter da på Kulstad. Lars og Karen fikk et uekte barn sammen i 1758 i Sundan mens de begge var ukonfirmert. De fikk etter bryllupet 3 døtre til, men kun den yngste datteren Ellen Maria var i live da Karen døde 1774. De var brukere ved Forslandssyen. 6. Tornella Arntsdatter (1738 - s. 1765) får et relativt dramatisk ekteskap. Hun troloves med sin tremenning[xxii] Jon Tomasen (1732 - 1805) den 19. juli 1761 og unngår dermed å stå offentlig skrifte for sønnen Anders som fødes september samme år. 10 uker senere dør imidlertid Anders i krybbedød, og etter den tids skikk må Jon og Tornelle tilbake i kirken 2 søndag i advent: Publice absolvered et par Trolovede folk ᴐ: Joen Thomesen Leeren og Thornelle Arentsd: hvis 10 uger gamelt barn var bleven dødt i sengen hos dem. Jon og Tornelle gifter seg en måned senere 3. januar 1762. De blir husmannsfolk på Tyttbærmoen i Leiren og får der to barn til, men Tornella dør i barsel 28. februar 1765, bare 26 år gammel. Tor som fødes samtidig lever bare et par måneder, og datteren Susanna Kjerstina er det eneste barnet som vokser opp. 7. Josef Arntsen (1739 - 1798), neste bruker etter farens død. I 1769 fortelles det at han er vacher af anseende og har tjent 7 måneder ved Fredriksvern. Gift 1795 med Ane Margrete Zahl (1766 - ?), datter av Ole Jensen og Barbro Olsdatter Zahl på Indre Øksningen. Josef og Ane Margrete rekker å få to barn, men kun ett vokser opp. Josef dør på Hov i Lofoten under fisket 1798. I skiftet hans er det fine eiendeler som en fiolin og et lommeur av sølv, men gjelda er nesten like høy som formuen. Kona gifter seg opp 1799 med Jens Kristoffersen Grøn fra Risvær i Lurøy. Han var Josefs tremennings barn og dermed tippoldebarnet til Tomas Jonsen. Jens og Ane Margrete får fire barn i Sund fram til 1806, men i 1830 er Jens Grøn død på Risvær. Familien er her enda i 1809, men ikke i 1811. Jeg har ikke funnet ut om hele familien flytter etter 1809, eller om Ane Margrete dør og Jens flytter hjem. 8. Elling Arntsen (1742 – 1795), gift 1775 med Marit Hansdatter (1744 - 1777). Marit var datter av Hans Larsen og Brynhild Kolbjørnsdatter på Jomfruremma, og barnebarn av Lars Hansen Mo, som sannsynligvis var gift med enka etter Kristen Pedersen på Kvalnes. De ble brukere på Nord-Høyholmen i Tjøtta en kort periode, men Marit dør i barsel 1777 sammen med barnet. Elling gifter seg på nytt i 1779 med Synnøve Andersdatter (1733 - 1803). Hun var enke etter Hans Johansen og datter av Anders Jonsen og Kirsten Pedersdatter på Breiland i Leirfjord. Elling og Synnøve ble brukere på Breiland. De fikk ingen barn og Elling dør på slutten av året 1795. 9. Margreta Arntsdatter (1744 - f. 1749). Margreta dør ung og er ikke i skiftet etter Kirsten 5 år etter fødselen. 10. Tor Arntsen (1749 - d.s.å.). Tvilling med Kirsten under. Både Tor og tvilling Kirsten, mor Kirsten, mormor Karen og halvsøsteren Rebekka Lussi begraves de første månedene av 1749. Tvillingene er nevnt i mormorens skifte, men ikke i morens. Det skulle kanskje tilsi at Karen døde først, så tvillingene, så Kirsten, men oppkallingen tyder på at mor døde før tvillingene. Rebekka Lussi er begravet et par måneder etter Kirsten og Karen, og samtidig er det muldpaakasted .. 2de smaa nyfødde børn. Men siden spebarn ikke blir oppgitt med navn og bosted på denne tiden, blir dette kun gjetninger. 11. Kirsten Arntsdatter (1749 - d.s.å.), se ovenfor. Arnt ble gift tredje gang 1758 med Ane Andersdatter (1729 - 1796). Ane var datter av Anders Andersen og Pernille Olsdatter på Horvneset. Anes skifte 1796 er første gang noen av disse brukene er kalt noe annet en Sund. Bruket kalles her Nedre Sund. Ane var nesten 30 år yngre enn Arnt og like gammel som hans eldste datter. Til tross for hennes unge alder, har jeg ikke funnet barn født etter 1766. Barn 12. Ane Kjerstine Arntsdatter (1760 - 1841), gift 1787 med Nils Tanke Nilsen (1758 - s. 1804), stemorens nevø og sønn av Nils Larsen og Kristiana Torsdatter på Kjærstad i Leirfjorden. Nils kalte seg etterhvert Nils Nilsen Tanke eller bare Nils Tanke. Ane Kjerstine og Nils fikk 7 barn sammen før Nils døde 1804. Ane Kjerstine giftet seg opp med den 22 år yngre Anders Jonsen (1782 - 1814). Han var fra Remmen i Nesna og var sønn av Jon Nilsen og Sara Kjerstine Andersdatter. Anders ble bare 32 år gammel og Ane Kjerstine levde sine siste 27 år som enke på Sandnes. 13. Andreas Arntsen (1762 - ?), antakelig død som barn. Ikke i skiftet etter Arnt 1788. 14. Pernille Arntsdatter (1766 - e. 1804). Pernille ble gravid utenfor ekteskap med drengen Ole Andersson. Ole var svensk blir det opplyst, og var dreng i Sund da Pernille ble gravid, senere i Åkvika. I samtiden var en av de største forbrytelsene en kvinne kunne gjøre å føde "i dulgsmål". Dersom du fødte alene og ikke hadde fortalt noen om graviditeten ble det ansett som om du forsøkte å ta livet av ditt eget barn. Pernille gjør akkurat dette. Hun forteller ingen om graviditeten og natt til 27. mars 1791 føder hun i stillhet sitt barn i sin egen seng på dagligstuloftet som hun delte med tjenestepika Dordi Olsdatter. Pernille hevder at barnet var dødfødt og forteller sin mor om fødselen neste dag. Det er imidlertid noen flekker eller "hull" rundt nese og munn som flere vitner ser. Hva som skjedde vil vi aldri få vite, men Pernille blir dømt etter loven til å miste sin hals, hoved at settes paa en stage, som efter forordningen af 9de Augt: 1737, bør skee med Øxe, kroppen paa Retterstædet ved Natmanden begraves. Dommen ankes først til lagretten i Steigen, der dommen blir oppretthold, så til høyesterett i København. Høyesteretten drar obduksjonen av barnet i tvil, ettersom den ble gjort to måneder etter fødselen og ingen hadde bekreftet at det var rett barn obduksjonen ble gjort på. Til tross for dette blir hun kjent skyldig i å ha født i dulgsmål, som etter loven har dødsstraff. På grunn av de formildende omstendighetene, innstiller Høyesterett på at dommen blir omgjort til forvisning til arbeide i fiskeriene i 6 år, og dette blir blir stadfestet av kongelig resolusjon 30. november 1792. Av senere skifter ser vi at Pernille var på Værøy i noen år før århundreskiftet, så straffen ble fullbyrdet. I 1801 er hun imidlertid hos sin søster Ane Kjerstine på Sandnes som tjenestepike og det er hun også når Nils Tanke dør 1804. Etter det har jeg ikke spor etter henne. Husmenn i Sund Kildene oppgir bare en sikker husmann i Sundan før 1750, nemlig Samuel Olsen. Skiftet hans forteller litt om husmannsplassen. Han var huusmand ved Søen, og senere fortelles det at han hadde husene på Sundberget. Han hadde et stuehus, et fjøs, en høyskjå og en skjå at have søe=redskab udj. I Kirsten Torsdatter skifte 1749, står det at de eide 1 stuehuus paa Sundberget. Husmannsplassen lå nok derfor under bruk II – Nersundan. Det var smått med dyr i Samuels skifte, kun 4 sauer og ei geit, men han hadde en gammel ottring med seil og 10 sildegarn i tillegg til annet fiskeutstyr, så havet var nok vel så viktig for husmannen som dyra og åkerlappen. Sundberget 1738-1749 Samuel Olsen (ca. 1707 - 1748), sønn av Ole Samuelsen Leland. Samuel ble gift 1736 med Dordi Rasmusdatter (ca. 1710 - 1773), datter av Rasmus Andersen og Trine Jensdatter, da i Dagsvika, og dermed barnebarn til brukeren Anders Rasmusen over. I en sak på tinget i 1746 blir Samuel Olsen stevnet for ekteskapsbøter han må ha fått mens han bodde på Leland, men jeg har ikke greid å finne årsaken til disse. I 1724 tjener han i Hellesvika, i 1728 på Justad og når Samuel og Dordi forlover seg 1736 er begge på Leland. De får sitt første barn der også, men i 1739 er de i Sund. I skiftet etter Samuel er det bare listet 4 klesplagg – Gang Klæder. Han måtte naturligvis ha hatt flere klær, men det som ble funnet verdt å liste opp var: 1 graae klæds trøye, 1 blaae ditto, 1 Callemanches Brøst=duug, 1 p hoser. Dette var nok kirkeklærne og brystduken i kalemank var nok kun framme ved spesielle anledninger. (Klede var importert ullstoff og finere enn hjemlig vadmel. Kalemank var et stoff som ligner på det som gjerne brukes i bunadsvester.) Hva som skjer med Dordi og barna i alderen 3-12 år har jeg ikke greid å finne ut, men Dordi dør på Leinesodden, og både Anders og Trine bodde også der, så antakelig giftet Dordi seg dit rundt 1750. Barn: 1. Ole Samuelsen (1737 - ?), lever i farens skifte 1749, men har ikke funnet spor av ham etter det. Ikke på Helgeland 1801. 2. Trine Samuelsdatter (1739 - 1792). Trine er feilskrevet som Inger i farens skifte. Hun gifter seg 1768 med Lars Olsen (1736 - 1778), sannsynligvis sønn av Ole Olsen og Karen Larsdatter i Selvogen. Begge bodde på Leinesodden da de ble gift, og de ble husfolk der til Lars dør. Trine dør i Ulvangen i tjeneste for Arnt Kristoffersen (som var gift med svigerinnen Margrete Elisabet Jakobsdatters mor). 3. Anders Samuelsen (1740 - f. 1742) 4. Anders Samuelsen (1742 - e. 1801), ble husmann på Leinesodden, gift 1773 med Margrete Elisabet Jakobsdatter (ca. 1748 - 1835), datter av Jakob Gjertsen og Marit Tomasdatter Ulvangen. I 1769 beskrevet som liden af væxt, har en svag foed. 5. Johan Jørgen Samuelsen (1744 – e. 1801), gift 1783 med Else Jensdatter (1739 - e. 1801), datter av Jens Henriksen og Marit Hansdatter, Bergsnevet i Vefsn. De var innerster på Einmoen i 1801. Johan fikk karakteristikken maadelig i innrulleringsmanntallet 1769. Hans tjente da for skipperen Jens Jørgensen på Leland. 6. Ellen Samuelsdatter (1748 - d.s.å) Senere husmenn 1755 - 1789 Jon Hansen gift med Guro Maria Arntsdatter, er nevnt som husmann i 1769 og 1788 og når han dør året etter begraves han som John Hansen Sundberget. Antakelig tok Jon over plassen Samuel hadde før. Se mer om familien over. 1758 - 1770 Sjur Olsen (1712 - 1778), er listet i Sund i husmannsmanntallet fra 1758 til 1770. I 1771 står det at han er flyttet til Forneset, og i 1774 står det at han er innerst på Simsø og at hans gamle hus er nedrevet. Sjur var nok husmann et annet sted enn Sundberget, siden perioden med forrige husmann overlapper og husene rives. Sjur var sønn av Ole Arntsen og Maren på Remneset. Han ble gift 1734 med Abelone Nilsdatter (? - s. 1778), ukjent opphav. De fikk minst 7 barn sammen, men kun 2 er nevnt i dobbeltskiftet 1778. Sjur og Abelone flyttet mye rundt. Da de giftet seg var de på oppsittere på Remneset, og det ser ut som de har bodd på Søttarn, i Selvogen og i Hellesvika før de kom til Sundan. [1] I tillegg til landsskyld, betalte bøndene Leidang. Leidang var opprinnelig navnet på forsvarsorganiseringen i Norge, men ble etterhvert ensbetydende med en forsvarsskatt. I Nord-Norge var den en personskatt og da Anders levde var den delt i klasser på full leidang (3 pund fisk), to punds leidang (2 pund fisk), half leidang (1 1/2 pund fisk) og frelskarin, ødegårdsmann og husmenn (1 pund). Anders betalte alltid full leidang. [i] Nordland og Finmarks lagstol, Stevninger, brev og domskonsept, 1582-1689, s. 351. [ii] Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567. 3 : Skatten av Bergenhus len 1563, s. 188 [iii] Rentekammeret, Lensregnskaper, Stictenns sager 1567, s. 227 [iv] Helgeland Skifteprotokoll 5A, 1718-1721, s.83a, Tor Sund fordrer på sin mors vegne i onkelen Kristen Ellingsens skifte. [v] Norske Samlinger. 2, M.M. Rasch's Optegnelser fra Nordlandene 1581-1639, s. 502. En Margrete i Løfø død og begravet. Det var flere brukere enn Jon på Lovund, men han var nok den med høyest status og derfor er dette trolig hans kone, da Rasch bare unntaksvis skrev ned begravelser blant de lokale. [vi] Nordland og Finmarks lagstol, 1666-1690, s. 67 [vii] Helgeland sorenskriveri, Pantebok nr. 1a, 1700-1729, s. 25 [viii] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1730-32, s. s. 159a [ix] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b [x] S.H. Finne-Grønn, Elverum : en bygdebeskrivelse. 2, s. 394 [xi] Øvre Romerike Skifteprotokoll 1, 1709-1736, s. 145a [xii] Trondheim byfogd, Skifteprotokoll - gml.nr.2, 1684-1690, s. 1a [xiii] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 13, 1745-1749, s. 359b [xiv] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b [xv] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 9, 1730-1734, s. 295a og Tingbok 10, 1734-1739, s. 58b [xvi] Land prestekontor, Ministerialbok nr. 1, 1708-1732, s. 98 [xvii] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1749-50, s. 480a [xviii] Stamnes Ministerialbok nr. 830A07 /1, 1776-1800, s. 47. Oppført 2ndet og 3die leed, men de var søskenbarn. Ikke funnet kongelig bevilling. [xix] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1755-56, s. 568b [xx] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b [xxi] Helgeland sorenskriveri, Tingbok 15B, 1755-1756, s. 287b-288b [xxii] Danske Kanselli 1572-1799, Norske registre, Kongebrev 1760-1762, s. 508a

Gulvand Hansen in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:Gulvand Hansen Arrival Date:6 Jun 1882 Birth Date:abt 1842 Age:40 Gender:Male Ethnicity/ Nationality:Norwegian Place of Origin:Norway Port of Departure:London, England Destination:USA Port of Arrival:New York, New York, USA Ship Name:Lydian Monarch https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7488&h=12063744&tid=&pid=&queryId=b7ff320e0dc48a30387e0be106b820e9&usePUB=true&_phsrc=sFo3&_phstart=successSource

Reading more Brodal has paid off, at least in one sense. In his book about goldsmiths in Trondheim, Baroque period, we learn that when William Hamond was carried to his grave in 1710, the matter became food for the court, because the wrong carriers had been employed! It might be possible to find a date for the burial in a contemporary source after all. https://www.nb.no/nbsok/nb/4b4cfad5ff1e8cec5a455ba2031dd5ee?index=12#181

Hun kom til New York under navner Anna Larsen og skulle til Chicago, Illinois ifølge passasjerlisten fra Ellis Island. Skulle besøke venn G H Cleggert (hvis jeg leser riktig) i Chicago. https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7488&h=4018897577&tid=&pid=&queryId=8b6c60ec91c511a08533b9d910235fd8&usePUB=true&_phsrc=ITW11143&_phstart=successSource

side 41: 3 datter Bergitte Bardine? død og efterlater 1 søn Karl Gustav Martinsen 14 år 2 (søn) Hans Theodor (Martinsen) 12 år 3 (søn) Ole Bernhard (Martinsen) 10 år 4 datter Thora Martinsdtr. 8år 4 (datter) Olava gift med Petter Jakobsen i Amerika 5 (datter) Helle Mathia gift med Anton Olsen Dambraaten? i Amerika 6 (datter) Karoline gift med Nils Konradsen? Skistad i Øvre Eker Bruke () om opplysninger som er repitert med --- betyr det samme

Side 40: enkeman Halvor Olsen Hagen 1: søn Ole Halvorsen er 25 år i Amerika 2: datter Ragnhild gift med Anders Larsen Krog i Christiania

Flott!! Prøv det jeg tor er søsteren Carol Lancaster/Eastin også da fødselen henne i 1952 passer med vielsen til foreldrene i 1951.

Litt lengre, se bostedsaddresse i 2019, nå tar vel sosiale medier over, eller et søk på google. Dette kan være søsteren: Carol Lancaster Phone, Address, Criminal Records | TruthFinder CAROL LANCASTER Age66 years old GenderFemale Lived inLancaster, CA Emailca****@g****.com th****@v****.net do****@l****.net Phone(210) 273-XXXX, (661) 206-XXXX, (618) 244-XXXX, (661) 943-XXXX, (805) 943-XXXX, (661) 722-XXXX Possible AssociatesCarol Lancaster could have been associated with Ron Joe Eastin, Duane Wallace Skage, and Wallace Vernon Skage.

Ragna er nok ikke føt i MN, som det står i vielsen: Name: Regna Carlson Gender: Female Birth Place: Ramsey, Minnesota Marriage Date: 17 Dec 1910 I følge FT 1930 Birthplace: Norway Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Language Spoken: Norwegian Immigration Year: 1906

Ja, fødsels dato stemmer ikke, men mange andre info stemmer, Birth Date: abt 1912 Birth Place: Proctor, Minnesota Residence Place: Washington, DC, Bethesda, Maryland Death Date: 24 Apr 2010 Obituary Date: 27 Apr 2010 Spouse: Loren K. Olson Child: DouglasLarry Siblings: Ruth Johnson Fødselen i Proctor, navnene på mannen, barna og søsteren Ruth som bodde i Minneapolis i følge nekrologen. Så man kan med sikkerhet si at dete er den riktige personen. Enige, litt rart at ikke etterkommere gav riktig fødselsdat for sin gamle mor eller bestemor. Kanskje de ikke husket det nøyaktig når det oppgav informasjonen. En kontakt med etterkommere kan kanskje kaste et lys på dette. Fra nekrologen: She was the beloved wife of the late Loren K. Olson, who died in 2000. She is survived by two sons, Douglas and Larry, a daughter-in-law, Irene, and two grandsons, Lars and Nils, all residing in the Washington, DC area. She is also survived by a sister, Ruth Johnson, residing in Minneapolis Se også på hvor de ligger begravet på Arlington: Lilly på SECTION 6-M1 ROW 8 SITE 1 Mannen Loren K. Olsen på Section 6-M1 Row 8 Site 1

That's the next step. What sort of proof do you require for this? This is what Arkivet has to say on the matter: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-sor-trondelag If you follow the links to the particular parishes, you will see a list of what exists. For Vor Frue the records start at 1732. For Domkirken the records properly start at 1729, while there exist some records from 1679. Source of death of William Hamond, presumed son of William Hamond of Ufford. In your case, there is primary source evidence that William Hamond and his wife were living in Trondheim: the probate record from 1710. We know he did not live in the parish of Domkirken, because none of his children were christened there, even if he, according to primary sources frequently appeared as a sponsor to other christenings. There is primary source evidence that William Hamond was sponsor for a christening in about mid-1709. There is a secondary source (Brodal's transcription of the church accounts) which records the payment for the burial of William Hamond in the parish of Vor Frue in 1710. This was the only other town parish in Trondheim at the time, except for Domkirken. Presumably the primary source document still exists in the National Archives, but has not been digitalized. I believe this would count as evidence that it is impossible to find the church records for his actual burial, but that the year of his death can be inferred from primary sources, and probably also the month from a secondary source: As far as I know, the services of the church were normally paid for before they were enacted, so the date for payment in Brodal's book should indicate month. It was in everyone's interest that the probate records were completed as soon as possible, so the widow could marry again. She was still young enough to have children at short intervals, and would not lack for suitors. After a year she could marry again, but only if the estate had been divided between her and the children. It took about two years, and by that time the widow was already engaged to be married, according to the finishing date in the probate record. Evidence for relationship between William Hamond dead 1710, and William Hamond (let's call him 'the youngest') lived long enough to beget children I do not believe the introduction in 1707, Domkirken, top right, refers to the introduction of William Hamond's wife after the birth of William 'the youngest'. If you look at the bottom of the left page, the christening of Sophia, there are three sponsors listed, and a date for the baptism but no date for the introduction of Sophia's mother. The top right page contains an introduction date, but that would be for Sophia's mother, not William Hamond's wife, and I believe William Hamond and Lorentz Angel Meckleren were also sponsors at the christening. 5 sponsors were nothing out of the ordinary. No relevant parish records exist from Vor Frue for the appropriate time frame, so the birth of William Hamond 'the youngest' would not be recorded in a primary source that we know of. (Family bibles with births inscribed generally count as primary sources.) It is not likely that the christening would be mentioned in the church accounts, as christenings were part of a normal service, and no special pomp and circumstance was common. For that reason we would not expect to find his christening recorded in Brodal's transcription of the church accounts. There is a primary source that William Hamond dead 1710 was the father of William Hamond 'the youngest' in they eyes of the law - the probate records of 1710. There is secondary source evidence for the age of William Hamond's son William Hamond (between 3 and 4 years old), in the probate record from 1710. There is primary source evidence that William Hamond was married to Abel Margrethe Angel in the eyes of the law at the time of his death, in the probate record from 1710. There is primary source evidence that the parish clergy in Domkirken regarded the couple as married by 1702. Unless William Hamond dead 1710 fathered William Hamond 'the youngest' out of wedlock, and had him officially recognized, it can be inferred that Abel Margrethe Angel was mother of William Hamond 'the youngest'. We don't know that William Hamond had any out-of-wedlock children, nor that he legally recognized any as such. Proving that he didn't is not practical. However: The official record of Abel Margrethe Angel refers to William Hamond 'the youngest' as 'her dear child' in the 'testament' (will) of Abel Margrethe Hamond of 1725. If he was born out of wedlock he would have no rights to inherit from her. This primary source tells us Abel Margrethe Angel signed a legal document attesting William Hamond 'the youngest' was her son, and William Hamond's, the 14/7-1725. Obviously he was so in the eyes of the law, because he did inherit property from his mother. This primary source is a also secondary source to the fact that William Hamond (let's call him 'the elder'), father of William Hamond had left William Hamond 'the youngest' and two of his sisters a considerable sum of money in Pound Sterling. We don't know if the primary source, the will or probate records of William Hamond 'the elder' still exists. It does it looks as if this information will be vital to proving your claim, even if the information is unlikely to be invented by Abel Margrethe Angel. --- I believe the next step ought to be establishing the link between William Hamond 'the youngest' and Lorentz with the best evidence possible. As for the wedding between Abel Margrethe Angel and William Hammond, there may exist a record for the permission to marry in a private home instead of the church. If so it might be found among the 'Skapsaker'. Finding the information here will take dedication, even if it exists. If they did not apply for this permission, it is plausible that the marriage is not mentioned in Brodal's transcript of the church accounts, as no payment would have been required for the church coffer. We have already established that the parish records of Vor Frue, where they most likely lived at the time, have not survived for the relevant time period. --- I thought I would send you some more information about Brodal as a secondary source. Here's the relevant part of the the foreword for Brodal's books about the church accounts of the Trondheim cathedral and the accounts from the Church of Our Lady. Johan Ernst Brodal wrote those books as a dedication to the National Archivar Christian Brinch Koren, for Koren's 70th birthday. Johan Ernst Brodal was a theology student who never finished the practical part of service required to be ordained. He went on to become a teacher and headmaster, but his passion must have been history, because he wrote several books relating to personal history in and around Trondheim. His work is of sufficient high quality that much of it resides in the State Archives. What it says is (bearing in mind that I may not know the most appropriate English words, and that I am being fairly free with the translation. The original is written in a rather archaic Norwegian): "The ecclesiastical records in Trondheim start in the 18th century, for the Cathedral (Domkirken) from 1729, and for the parish of Our Lady (Vor Frue) from 1732. However, in the account books for those parishes - the first starting from 1679 and the second from 1653 - there are fairly good records of all the ecclesiastical acts that brought the church an income. These records are at their most accurate with respects to burials. At the time, everyone had to be buried, either inside the walls of the church or outside, more sporadically the church coffers were added to on the occasion of weddings and christenings, when the festivity was heightened by added pomp and circumstance: bell ringing, wax candles on the altar etc. The idea behind collecting all this material in a book is to piece together an ecclesiastical record for both parishes, however incomplete, older than the existing ones. A better understanding of their use is required. The dates recorded cannot be used as dates for the act recorded, as they represent the date of the payment, not necessarily the act itself, even if they may have coincided. Sometimes payments were made as installments. "

Takk Richard, det var det jeg håpet det sto 😃

Niels Peders. Lyngsvogs ... , les eg d. 24. Jan Trolovet Niels Peders. Lyngsvog Uk. , Ingeborg Andersd. Tranevog P.

4de Søndag efter Paaske . . . Niels Espens Pige barn No Brønil fa[d] H[ans](?) Espen, Jon Præstegaard, Ingebor Clements M?? gierde, guru Espen. Regards

As far as I can tell, all those pages belong, and it continues! 653b-654a is the last double page. More than half way down 654a (right page) there is a new probate record, for Maria Clausdatter. He was signing in the capacity of a guardian, I think. He was already engaged to be married to Abel Margrethe - they could not marry until the probate records had been set straight. He had offered to be the guardian of the children. I have a feeling that the Herolds will only accept primary sources, and primary sources that can be strung together. The Brodal reference by Berit Knudsen is a secondary resource, but if the information found there is crucial, there it may be possible to confirm that the original document exists. Brodal says in the foreword of the book that the information comes from the church account books of Domkirken (the cathedral) and Vår Frues kirke (Church of Our Lady) Unfortunately the link does not tell us which Willum Hammond paid for a license to get married in a private home. Unless it can be shown that the Willum Hammond mentioned is the right one, it might not be the right one. Thomas Hamon and his wife Sara also had a son Willum, this one christened July 21st 1708. https://www.digitalarkivet.no/kb20070920660673 The same book is probably the source of the 'date for the second marriage' of Abel Margrethe Angell. Mathias Holst, who married the widow Abel Margrethe Angell previously married to William Hamond paid to box for the the parish poor ('bøssen') in Vor Frues kirke for a private wedding 09.03.1712 https://www.nb.no/nbsok/nb/efdf65f11c6222f79c629716589dc249?index=2#15 However, I find no mention of the wedding between Abel Margrethe Angell and Willum Hammond. This may indicate either that they were married in the church, or that the records are not complete, or that they were married elsewhere. I do find a date for when the burial of William Hamond, husband of Abel Margrethe Angell, was paid for. It is registered on the 10th of June 1710, so William Hamond must have died no later than this date, most likely at least a few days before, if payment happened promptly. https://www.nb.no/nbsok/nb/2f8e2c4b35ec047029e649704f9800e0#87 Trøndersk personalhistorie. 1

Her er Ole Pedersen sitt dødsfall den 29 12 1912. Der kalles han Ole Pedersen Dambraaten, det samme navn som Anne Tonby har for Helle Mathea sin mann Anton Olsen. https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000000749993

Auton Krog in the Minnesota, U.S., Territorial and State Censuses, 1849-1905 Name:Auton Krog Age:46 Census Date:Jun 1905 County:Beltrami Locality:Nymore Birth Location:Norway Gender:Male Estimated Birth Year:abt 1859 Race:White Father's Birth Location:Norway Mother's Birth Location:Norway Line:27 Roll:MNSC_108 https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=1058&h=3116194&tid=&pid=&queryId=643000a7241e715cf001ca5b7b098a2c&usePUB=true&_phsrc=Zrj2&_phstart=successSource

Anne, det virker foruftig. Datoen stemmer, og Anton kommer jo også fra Eiker. Eiker og Oslo er vel nært nok til at man gjerne kaller det Oslo (sett fra USA, mener jeg). Forøvrig står det et hun ble født (og i hvertfall bodde) på Krogeie når hun ble konfirmert i 1873, så de kjente jo hverandre. https://www.digitalarkivet.no/view/279/pk00000000907316

Slik leser jeg dette: Thore Børresens Hustrue, Berthe Jørgensdaatter Espen Krogstad, Helge Grysund og Aslach Brekke

I følge Anton Krog sin dødsattest, er han født 1859 og sønn av Ole Pedersen og Ovidia Pedersen https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:ZMSL-H92M?from=lynx1UIV8&treeref=9C1Y-HCK Her er Anton Olsen, sønn av Ole Pedersen og Olia Andersdatter på Krok i Mjøndalen, f 1859 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038091012213

Ant Kevg in the 1900 United States Federal Census Name:Ant Kevg[Anton Krog] Age:41 Birth Date:Jan 1859 Birthplace:Norway Home in 1900:Hayward, Sawyer, Wisconsin Sheet Number:8 Number of Dwelling in Order of Visitation:141 Family Number:145 Race:White Gender:Male Immigration Year:1881 Relation to Head of House:Head Marital Status:Married Spouse's Name:Thea Kevg Marriage Year:1883 Years Married:17 Father's Birthplace:Norway Mother's Birthplace:Norway Years in US:19 Naturalization:Naturalized Occupation:Lumber Piler Months Not Employed:0 Can Read:Yes Can Speak English:Yes House Owned or Rented:Rent Home Free or Mortgaged:F Farm or House:H Neighbors:View others on page Household MembersAgeRelationship Ant Kevg41Head Thea Kevg46Wife Lilda Kevg16Daughter Olga Kevg16Daughter Alfred Kevg14Son Marion Kevg8Son Ethel Kevg7Daughter Ole Hany33Brother in Law (Brother-in-law) 1910 FT https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M2L6-8PL

Bror til Tilda? Krog in the Wisconsin, U.S., Births and Christenings Index, 1801-1928 Name:Krog Gender:Male Race:White Birth Date:20 Mar 1891 Birth Place:Hayward, Sawyer, Wisconsin Father:Anton Krog Mother:Thea Halvorsen FHL Film Number:1305586 Anton O. Krog in the U.S., Find a Grave Index, 1600s-Current Name:Anton O. Krog Birth Date:5 Jan 1859 Birth Place:Norway Death Date:31 Dec 1941 Death Place:Beltrami County, Minnesota, United States of America Cemetery:Greenwood Cemetery Burial or Cremation Place:Bemidji, Beltrami County, Minnesota, United States of America Has Bio?:Y Spouse:Thea Ellen Krog https://www.findagrave.com/memorial/106656483/anton-o.-krog

Kan dette være Olga Krog før ekteskapet? Olga H Krog in the Minnesota, U.S., Territorial and State Censuses, 1849-1905 Name:Olga H Krog Age:19 Census Date:Jun 1905 County:Beltrami Locality:Nymore Birth Location:Wisconsin Gender:Female Estimated Birth Year:abt 1886 Race:White Father's Birth Location:Norway Mother's Birth Location:Norway Line:29 Roll:MNSC_108 https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=1058&h=3116196&tid=&pid=&queryId=9e6ef8145d368c9ff4484ff7c410c0cd&usePUB=true&_phsrc=Zrj1&_phstart=successSource

Kone til William Christensen er Olga Krog. Olga ble født i Wisconsin. William Christianson in the Web: Minnesota, U.S., Marriages from the Minnesota Official Marriage System, 1850-2019 Name:William Christianson Marriage Date:1 Oct 1907 Marriage Place:Beltrami, Minnesota, USA Spouse:Olga Krog Certificate Number:C/111

Hei! Det var skjulte kolonner i excelarket, burde jo tenkt på det og sjekket. Takk for hjelpen :)

Nr. 25: dødsfallet til Elen Aadnesdatter: Rogaland fylke, Domkirken i Stavanger, Ministerialbok nr. A 7 (1789-1815), Døde og begravede 1808, side 145. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=15877&idx_id=15877&uid=ny&idx_side=-148 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070625660730.jpg Fra geni.com om Anders Andersen Egenæs: http://www.geni.com/people/Anders-Andersen-Egen%C3%A6s-N-Tasta/6000000011206992029 "Anders Andersen Egenæs (1771-1846) var født på Nedre Tasta og i noen kilder omtales han som Anders Tasta og i andre Anders Egenæs. Foreldrene var Anders Jensen Nedre Tasta (1731-1801) og Gunhild Einarsdtr Øvre Tasta (1731-1798) og var den sjette av sju barn. Anders ble 24. juni 1800 gift i Domkirken med Ellen Karine Ådnesdtr Øglænd (1773-1808). I 1801 bor de på Koholmen i Stavanger: "Anders Tasta 30 år daglønner. Kone Elen Ådnesdtr 30 år". I en komitebetenkning angående Stavanger kommunes rett til avgifter fra Egenesløkkene i 1887 kan vi lese: "1806: Stavanger bys panteregister: Egenesløkke D2. Ved Arvefæsteskjøde af 19de September 1806, thinglæst 29de næstefter, blev 1/3 Del af denne Løkke samt 1/2 Del C 2 afændet til Anders Tastad paa samme Betingelser som i det under C2 omhandlede Arvefæstebrev av 7de Mai 1808 angivet". Det er en nokså innviklet afære med disse Egenesløkkenes stadige oppdelinger og utskiftninger, sikkert er det at Anders og Ellen Karine slo seg ned her og i Branntaksasjonsprotokollen for Stavanger 1807 finner jeg under Egenes: Daglønner Anders Andersen Tasta med a) Et våningshus. 1 etasje, tømmerbygning, med bord og stentak, 18x9 (alen) til 2 værelser med 6 1/2 fags vindu. 1 kakkelovn, samt kjøkken med skorstein. I tillegg var det En stensatt bygning i nord, med bindingsverk og stentak, 16x12 til lade (låve). Løkke D2 lå i vest til Holbergsgt, i nord mot Øvre Stokkavei og Stokkaveien til omtrent Grønnegt i øst (der løkke C2 lå) og i sør var grensen om lag der Alexander Kiellandsgt kommer ut til Stadion. Senere må han også ha fått arvefesteskjøte på løkken F3 og den må han ha sittet med en del år og jeg mistenker ham for å ha solgt seg ut fra løkkene C2 og D2 og flyttet lenger vest, for ved ny akusjon over en del Egenesløkker i 1834 ble Anders Andersen Tasta høyestbydende med 180 sølvspecier. F3 ligger mellom Øvre og Nedre Stokkavei, i øst til Byhaugbakken og i vest til Duesvei. Anders og Ellen Karine fikk 3 barn før hun døde i 1808 (se omtale av disse barna under moren). Anders giftet seg andre gang med Malene Larsdtr som han fikk 5 barn med: a) Ellen Karine 1810 (hun er gift og lever i 1865), Gabriel 1812 (borger i Stavanger, reiste til Amerika) c) Lorentz 1814 (skomakerborger, døde i 1853) d) Ingebreth 1817 og e) Malene Serine 1819. Nå blir Anders i kirkebøkene omtalt som tømmermann Anders Andersen Egenæs. (EØ)"