Toppliste

Ja. 🙂 Akershus fylke, Skedsmo, Lørenskog i Skedsmo, Ministerialbok nr. I 9 (1830-1853), Fødte og døpte 1838, Side 35 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060306020396

Dette fekk du svar på i går

Hvis jeg skal tippe så står det vel "31 8/30", så jeg tipper det første tallet (31) er antall måneder og det andre tallet (8) er antall dager (representert som en brøk av en standardisert månedslengde på 30 dager). "6-28" betyr da kanskje 6 måneder og 28 dager.

Det gjorde vi nok ikke. Jeg har sendt over utdrag fra den engelske teksten. Litt morro at det viser seg at den ene personen jeg lette etter, Enok, var romkamerat med Abraham Larsen, som var med på å starte Union Whaling i Durban. Jeg har nemlig laget en bok for sønnen til den siste administrerende direktøren for Union Whaling. Han bor i Johannesburg. Den norske teksten fra boken om Ådneskår har jeg oversatt og sendt over også 🙂

That certainly is the name and the man! Thanks so much! Best Regards! Clark

Very interesting! Thank you so much! What year did this law end in Norway? Regards! Clark

Even, good to see that the "experts" do mistakes as well. 🙂 Thanks for that I found the interesting article by Yngve. 🙂 So when doing genealogy and one comes across a child born out of wedlock, one should keep in mind if a soldier is listed as the father. It may be "fake news". A the farmer can be the real father, it was most likely done to avoid fines. It was a old woman in Inderøy parish (my home parish by the way) said to me many years ago when I asked about a woman that had three children out of wedlock. She said: "We all know who the fathers of the children were due to neighbourhood talks and family resemblance, but we must use the names listed in the church-books otherwise it will be chaos". She did not tell me the names of the most likely fathers. Clark: Norway had one the strictest laws in Europe regarding this issues.

Tusen takk!

Hans Olsen, Pottemagermester Pige Marthe Olsen Skolelærer Christian Samuelsen Vicecorporal Christian Eriksen

Hei, og takk for bidrag! Det fremkom litt mer info fra siden på Gausdalslekt, og nå så jeg bl.a. at kona til Peder, Ingri Olsd. var enke i FT1865, og bodde hos datteren Hellene på Kraabølslien i Vestre Gausdal. Det gir jo grunn til å se nærmere på Vestre Gausdal for om mulig finne Peder Hansen kanskje død der? Dødsfall må da være innenfor perioden 1830-1865. Leter vider på en annen slektsside kalt Gausdalsslekt.net, som også gir noen spor i slekten. Her går det frem at Hans Pedersen Skinnerlien skal være født i Innvik i Sogn, men som jeg finner er feil. Han er født i Gausdal i 1819. Men kilden kan jo være at det var Peder Hansen som kanskje kom fra Innvik? Leter nå igjennom innfyttede/utflyttede.

Thank you all, again! Interesting to learn about soldiers having an illegitimate child and not getting fined! I didn't know that there was a fine!!

Dåpen til Marie Magdalene: https://www.digitalarkivet.no/kb20060915010640 Giftermålet til foreldra (nr. 5): https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330303

For ordens skyld, tidligere innlegg om Einar Eriksen

Ikke bare bodd sammen før ekteskap . . . 😉 Ved en dåp/fødsel hvor presten kunne regne seg frem til at denne hadde skjedd for kort tid etter vielse, ble det noen ganger kommentert slik. Men ved selve vielsen? Kan de ha fått et barn mens de var forlovet? Mvh

Eg reknar med at du/dine sørafrikanske vener kjenner til denne: https://www.nb.no/items/0017930c8a5774dc23337f22401c4384?page=35&searchText="Enok Aadnesgaard"~2 og denne: https://www.nb.no/items/d5787b4ce01ed024c77043f5a4c11980?page=405

Hendric Mortensen von Møinichen blev gift 03.05.1676 med Maria Pelt på Christianshavn i København i aføde general-admiral Hr. Cort Adelers Huus med velbaarne afdøde fru Anna Pelts søster fru Maria Pelt, som var afdøde Gaspar von Wickevoorts (Wicquefort) enke af Amster- Dam. Kilde: Personalhistorisk Tidsskrift 1881, side 148, dvs. Møinichens førte slægtbog. https://bibliotek.dis-danmark.dk/cgi-bin/koha/opac-detail.pl?biblionumber=12951&query_desc=se%2Cwrdl%3A Personalhistorisk Tidsskrift

I suppose the reason for mentioning that he’s not a soldier, is that soldiers were exempt from being fined/punished for having children out of wedlock (leiermål). Regards

Du trenger selvfølgelig ikke skrive hele "avhandlingen" i merknadsfeltet, men det er fint om du fyller inn de opplysningene som står der i feltene for foreldrenes føde- og oppholdssted. Så vidt jeg kan se var han fra Rødenæs og hun født i Bjergfjerdingen i Agger og at de begge oppholdt seg på Pladsen Evensrud und. Ryen, og at det i stillingsfeltene eller merknadsfeltet bør stå at de var omstreifende Personer. (Er du forresten helt sikker på at hun heter Karen og ikke Maren?)

https://www.nb.no/search?q="olof lundberg"&mediatype=aviser&fromDate=19540101&toDate=19541231

Har du funnet det i en avis på nb.no?

Takk skal du ha. Det var det jeg håpet 🙂 .

https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/80004041_00245 Far, nr 23: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0009051_00007 Mor, nr 28: https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/A0007399_00120

19190224-7566 Elvebakk, Ingeborg Birgitta Sjunde Tvärgatan 44 A, Lgh 1201 802 82 Gävle Död 28/10 2011. Folkbokförd i Gävle Staffan, Gävle kn (Gävleborgs län, Gästrikland). Född 24/2 1919 i Sankt Sigfrid (Kalmar län, Småland). Änka (15/11 2002). Anm: Fastighet: Brynäs 70:15 -------------- Födelseförsamling i källan: S:T Sigfrid (Kalmar län) Källor: FK 13, man91 Post-ID: SDB7_03861631

Takk Richard! Jeg kjenner en professor ved UiO, og har sendt en epost til han for å høre om han har mulighet til å sjekke treffet. Boka er ikke i salg noe sted jeg har sett, og jeg fant den heller ikke på antikvariat.net

Imponerende fart på transkriberingen, da. 😊👍

Glemte lenken. Typisk meg.😎

Du kan lese om hva som finnes av opplysninger om hus og eiendom i arkivene her, både digitalisert og ikke: https://www.arkivverket.no/opplysninger-om-eiendom?q=eiendom

Selveier er helt riktig. Det som ser ut som en ekstra bokstav midt i ordet er bare den gotiske v-en.

Foreldrene lever i 1880 og 1890-tellingene: https://sok.riksarkivet.se/person?Namn=Adam+Persson+Niemi&AvanceradSok=True&PageSize=20&page=2&postid=Folk_117694494&tab=post&FacettState=undefined%3Ac|#tab https://sok.riksarkivet.se/person?Namn=Adam+Persson+Niemi&AvanceradSok=True&PageSize=20&page=1&postid=Folk_104940549&tab=post&FacettState=undefined%3Ac|#tab

Her i register for annotasjonsrulle: SAK, Farsund mønstringskrets, F/Fa/L0006: Annotasjonsrulle nr 1911-3805 med register, Z-3, 1877-1894, s. 6 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090319670006 han har altså nr. 2849. her: SAK, Farsund mønstringskrets, F/Fa/L0006: Annotasjonsrulle nr 1911-3805 med register, Z-3, 1877-1894, s. 218 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090319670218 her er det tilvising til H(oved)rulle 3656 her: SAK, Farsund mønstringskrets, F/Fb/L0019: Hovedrulle nr 3067-3832, Z-11, 1882-1922, s. 301 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20090319720301

Også her, nr 2849: SAK, Farsund mønstringskrets, F/Fa/L0002: Annotasjonsrulle nr 1921-3815 med register, M-2, 1877-1894, s. 215: https://media.digitalarkivet.no/view/42335/215

Her, nr 3656. SAK, Farsund mønstringskrets, F/Fb/L0005: Hovedrulle nr 3041-3804, M-8, 1883-1930, s. 313: https://media.digitalarkivet.no/view/35733/313

Vet ikke om det hjelper, men i mitt slektstre står hun som Bereth Nielsdatter Tanche, 1683 - 1758. Ektemannen het Søfren Olsson (1681 - ), og sønnen dermed Hans Søfrensen Tanche, 1706-1755. Jeg har kommet til at hun må ha vært født i Trondheim, der moren Kiersten Hansdatter Leth (1647 - 1686) var fra. Om Trondheim og Inderøy, hvor Kiersten får en annen datter: Karen, var bosteder eller korte opphold vet jeg ikke. Hun har også flere andre barn født før dette i Nordland, og hun dør i Nordland, så hvorfor akkurat disse to fødes andre steder er usikkert. Jeg har ikke alltid brydd meg om å lagre alle i treet. Så dør Kiersten altså i 1686, hos meg står det at hun døde på Dønna bare 39 år gammel, når Karen og Bereth er 2 og 3 år gamle. Om Bereths mann Søfren vet jeg ingenting. Hun var gift en gang til, med Anders Pedersen Remen/Krogtoft, han har jeg ikke sjekket nærmere siden han ikke er direkte ane. Det fremgår heller ikke hvor Hans Søfrensen var født, men han døde på Skomakerholmen i Aure. Han var gift med Elisabeth Nilsdatter, bygdeboka (se post 4 over) sier hun het Stokke, men jeg har notert at hun muligens var fra Grefsnes og mulig levde 1710 - 1754. Edit: Kilde for det er denne tråden på "Slekt og data" der det fremgår av panteboken for Nordmøre: https://slektogdata.no/slektsforum/viewtopic.php?t=136110 Har dessverre ikke alle kildene for hånden, og mange er nok sekundære eller verre, så med alle mulige forbehold. Geir 🙂

Nå fikk jeg lyst til å fortelle om min kanskje fineste opplevelse i avdekning av mine aners bakgrunn og historie. Min fars farfar, Bernt Kvikneli fra Meldal, var husmannsgutt og ble muligens ikke godtatt av Fagerliene (var både fattigmannsgutt og med flere barn på samvittigheten). Fars oppfatning av Bernt var at han forsvant til Amerika - og ble borte. Sannheten viste at han "forsvant" til Helsingborg i Sverige og skapte seg et greitt liv der. Dette brukte jeg flere år for å komme til bunns i. Men noen år etter at dette var i boks, fikk jeg en overraskelse av dimensjoner, og her siterer jeg min egen framstilling: Men historien er ikke slutt med dette. I desember 2016 fikk jeg e-post fra Sverige. Den var fra en kvinne som hadde kjøpt et hus i Åsljunga i Skåne. Hun hadde funnet en del gamle papirer i huset, og deriblant en kjøpekontrakt for selve tomten. Kjøperen var Bernt Kvikne som sammen med sin svenske kone Elfrida Kvikne hadde kjøpt denne eiendommen 13.juni 1912. Kjøpesummen var 110 svenske kroner. Avsender kunne fortelle at hun hadde søkt på "nettet" og funnet Bernt Kvikne der, etterlyst av meg. Hun mente derfor at jeg kanskje drev med slektsforskning, og kunne være interessert! Jeg er henne evig takknemlig for kopien av det som var en avskrift av en kjøpekontrakt samt en skisse med beskrivelse av tomtens mål og plassering. Dette betyr at Bernt var den første som bygde hus på eiendommen. Kontrakten er underskrevet av Bernt L(arsen) Kvikne og Elfrida Kvikne 13.juni 1912. Bernt er i kjøpekontrakten omtalt som «skeppstimmermann». Det oppgis i kontrakten at kjøperne er fra Helsingborg. Åsljunga ligger i Hallandsåsen ca 5-6 mil nordøst for Helsingborg. Jeg antar at Bernt og kona skulle bygge en «stuga» der oppe. Stedet er et område med mange hytter. Vi får tro at Bernt fikk et godt liv både i Sverige og på sin hytte i Hallandsåsen. Men på dette tidspunktet var far dessverre død.

Heilt korrekt. Jeg har sjøl skrevet noen, bl.a. basert på kirkebøker, som i "mitt område" starter fra 1694 til 1743. Det er mulig å komme videre bakover 1600-tallet ved å utnytte lensregnskapene, men da mister man sjølsagt de familiemedlemmene som ikke nevnes der. Uansett vil jeg si at 1600 er bakre grense for flertallet, med mindre man hører til ei slekt fra overklassen eller presteskapet, som det ofte finnes skiftemateriale fra. Men det er altså unntakene.

Før tenkte jeg alltid, at bygdebok forfattere er så dyktige, at disse hadde funnet alt som var. Men siste 2-3 årene, har jeg oppdaget at det er mange linjer, som det er mulig å skrive noen generasjoner ekstra. For eksempel på Skjørvo i Vik i Sogn: Der står det at i 1635, 1645 og 1647 hadde Ingebrigt og Sigrid dette storbruket. Vi veit om borna: Jon 1623, Botolv 1627, Anders 1631, Agata, Ingrid og Brita. Det står ingen patronymikon der, eller noe om hvor Ingebrigt eller Sigrid var fra, så hadde egentlig gitt opp å finne ut noe mer, men etter at jeg tok DNA- prøve, fant jeg ut at det er fordel ha linjene lengst mulig tilbake, så har sett over mye på nytt. Så oppdaga jeg på Marcus.uib.no (spesialsamlingene ved universitetsbiblioteket i Berget (som ligg på internett), ett brev der Ingebrett Jonssøn på Skjervum i Vik skipreide kunngjør at han med sin hustru Siri Andersdatters samtykke har solgt til Hans Asgrimssøn, barnefødt på Hanevik, og hans trolovede festemø Gjertrud Andersdatter sin odels-jordpart i gården Halleseter, så da kom begge patronymikon på plass, og det var grunnlag for å finne ut enda mer, så fant jeg kilder fra 1623 og 1624, der det gikk frem at Ingebret/Ingebrigt Joensson arvet jordegods i Vangsnes etter sine foreldre i 1624, Så fant jeg at Joen Botollsen på Brecke (Brekke i Vik) i 1613 eide 4 meler korn på Vangsnes og betalte jordeskatt for det. Foreldra til Joen er jeg ikke sikker på enda, men faren het Botoll/Botolf så kan jo være mulig å komme videre, med litt flaks og hvis rett kilde blir funnet. Har flere lignende linjer, som er løst på omtrent samme måte. Så går av og til an å komme en eller to, eller flere generasjoner videre.