Toppliste

Jon har helt rett i at det var flere mellomnivåer mellom husmann og bonde. Og det øverste - og minst kjente - mellomnivået var plasseier, d.v.s. eier av en selveierplass. Hvis vi holder oss til 1700-tallet, finner en slike helst i bygder med rik tilgang på alternativ sysselsetting og inntekter. Der kan de sågar være flere av dem enn de bygslede festeplassene, altså de klassiske husmannsplassene. For en selveierplass var det sjelden snakk om arbeidsplikt, i hvert fall av noen betydning. Men selveierplassene betalte, inntil de utover på 1800-tallet ble matrikulert for seg, fortsatt en årlig avgift til hovedgården, såkalt skattehjelp. Det var altså snakk om en de facto - men ikke de jure - deling av gården. På disse trakter var det slett ikke uvanlig at yngre søsken som del av et arveoppgjør fikk overta plasser som lå under gården, evt. rydningsrett på en plass. Jeg har også vært borti tilfeller der odelsgutten i forbindelse med innløsning av søsknenes arveparter som hel eller delvis betaling lar en eller flere av dem overta en underliggende plass. Slike plasser kunne da gjerne bli selveierplasser. Og da vil du ofte kunne lese det ut av aktuelle skifter og tinglysninger. Selveierplasser kunne også etableres gjennom rene, tinglyste kjøp og salg av plasser eller jordstykker. Dermed blir ikke Ivars "formaliteter" om hvordan systemet normalt var de fleste steder, ikke helt dekkende for områder med et større eller mindre innslag av selveierplasser. Ellers gir Jon en svært god beskrivelse av hva som særpreget Modum i forhold til mange andre bygder. Jeg vil her bare tilføye at gruvebedrifter også ansatte en del lokale ufaglærte i tillegg til fagarbeiderne, som ganske riktig i stor grad kom utenfra. Det er da snakk om snekker og tømmermenn og såkalte knekter, d.v.s. operatører av heise- og pumpeanordninger og lignende funksjoner. Disse kommer da i tillegg til de oppgavene verkene satte ut til private, som kjøring, kullebrenning og skogsarbeid m.m. Men det var også ikke så få moinger som dro til Kongsberg og kvalifiserte seg som fagarbeidere der. Og noen av disse vendte hjem da det ble mulighet for tilsvarende sysselsetting der, særlig på slutten av 1700-tallet da det gikk nedover på Kongsberg mens pila pekte oppover på Modum etter etableringen av Blaafarveværket. Men jeg må advare mot Toms konklusjon på Jons beskrivelse at dette var helt særegent for Modum. Lignende forhold finner en også i nabobygda Eiker i sør og på deler av Ringerike i nord. Og i Kongsbergs omegn finner en det i enda sterkere grad. I forrige uke var jeg borti en sak der en kar i skiftet etter en barnløs onkel i 1782 nevnes med bosted gårdsnavn + eie på Modum, men når han dukket opp i kirkeboka som fadder halvannet år senere, var det med navnet på en selveierplass på samme gårds grunn som bostedsnavn. Siden han ikke var plasseier, men trolig bodde der som innerst, kan han selvsagt ha flyttet fra en festeplass til selveierplassen i mellomtiden, skjønt jeg tviler egentlig på det. Dermed kan dette med bruk av plassnavn og bostedsnavn på -eie slå begge veier i kildene. Jeg har også lagt merke til i kirkebøkene for Modum at overraskende mange av de som bodde i tettstedene der, i stedet for tettstedets navn som bostedsnavn, er oppført med gårdsnavn + eie, selv om mange av dem ifølge skiftene ikke disponerte mer jord enn en litt stor kjøkkenhage. Jeg kjenner ikke noe tilfelle fra Modum av at en plass hadde gårdsnavn + eie som (eneste) offisielle navn. Men fra andre bygder i Buskerud kjenner jeg noen få tilfeller av dette. Disse er dog så få at de må anses som rene unntakstilfeller. Hovedregelen var at hver plass hadde sitt eget særskilte navn. Hvis vi ser på skifteprotokollene for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, er min erfaring at det er fire varianter som går igjen for å navngi "stervbohuset" når dette var en plass: 1) Kun hovedgårdens navn nevnes, plassen benevnes bare som "en Plads herunder" e.l. 2) Både gårds- og plassnavnet er med. 3) For selveierplasser er i noen få tilfeller gårdsnavnet utelatt og bare plassnavnet oppgitt. 4) Kun tettstedsnavnet oppgis, med eller uten spesifisering av hvilken gårds grunn bostedet lå på. Den første varianten var særlig utbredt i den eldste tiden og forekommer sjelden etter midten av 1700-tallet når variant nr. 2 blir den vanligste. Men for personer bosatt andre steder i bygda var det fortsatt mye gårdnavn + eie og lignende konstruksjoner gjennom det meste av 1700-tallet. Likevel er min erfaring at det i de fleste tilfeller er mulig å finne frem til plassnavnene, i hvert fall de plassene som hadde en viss varighet. Men for en del av festeplassene kan det by på problemer å plassere i hvert fall første generasjon på rett navngitt plass hvis ikke familien bodde der videre. Så må en ta høyde for at en plass kan ha hatt ulike navn ned gjennom årene, f.eks. ved at den i første generasjon kalles med rydningsmannens navn, for så senere å skifte til et mer nøytralt navn. En av mine aner ryddet en plass som i hans skifte i 1764 kalles Tollevsrud, etter ham. Men senere har jeg aldri funnet den nevnt som annet enn Haugen - i noen få tilfeller gårdsnavnet + haugen. Og så var det en del plasser som ved overgang til selveierplass fikk et litt "finere" navn enn det gamle som gjerne "luktet" husmannsplass lang vei. Men ting kunne sikkert klargjøres enda mer hvis du, Tom, kan redegjøre for hvilken gård, hvilke personer og evt. hvilke plasser det er tale om.

Ja, bra Fra Ancestry.com slekt abt 4 Sep 1860 • Myking, Hordaland, Norway Name: Martha Olsen Gender: Female Birth Date: 4 sep 1860 Baptism Date: 9 sep 1860 Baptism Place: Myking,Hordaland,Norway Father: Ole Magnesen Mother: Anna Knudsdr https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/10050745/person/152146673723/facts

Kva med ein liten takk for hjelpa, så langt??

Ja, når man først kjenner navnet de bruker der går det stort sett greit =)

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/58331409/ole-k.-lenning Ole K. Lenning BIRTH 4 Apr 1868 Norway DEATH 6 Dec 1934 (aged 66) BURIAL Holmes Lutheran Cemetery Holmes, Wright County, Iowa, USA PLOT 19 Father: Severt Westwall Mother: Mary Skully 1895 Marriage to Dora Lenning 1900 Eagle Grove, Wright, Iowa, USA 1910 Dayton, Wright, Iowa, USA 1920 Eagle Grove, Wright, Iowa, USA 1930 Eagle Grove, Wright, Iowa, USA

Been there – utallige ganger 😉 Mvh

FAG - https://www.findagrave.com/memorial/58331427/dora-lenning Dora Lenning BIRTH 1868 Norway DEATH 1923 (aged 54–55) BURIAL Holmes Lutheran Cemetery Holmes, Wright County, Iowa, USA PLOT 19 1895 Marriage to Ole K. Lenning 1900 Eagle Grove, Wright, Iowa, USA 1910 Dayton, Wright, Iowa, USA 1915 Eagle Grove, Wright, Iowa, USA 1920 Cherokee, Cherokee, Iowa, USA

Gift med en Lenning hun også? The Iowa, U.S., Marriage Records, 1880-1951 Name: Dora Olson [Dora Magunson] Gender: Female Race: White Age: 28 Birth Date: abt 1867 Birth Place: Norway Marriage Date: 4 Mar 1895 Marriage Place: Wright, Iowa, USA Father: Ole Magunson Mother: Anna Knutson Spouse: Ole K Lemung

Og dermed så jeg det klart som dagen. 🙄😂 Noen ganger, altså… Hjertelig takk for hjelpen, Even. 🌷

Dette er vel kanskje søsteren? Marthe Olsdatter Svindal - Bergen politikammer / politidistrikt, Emigrasjonsprotokoller, nr. 1-23: Emigranter over Bergen 1874-1930 Emigrasjon Hun bodde og døde i Iowa - https://www.findagrave.com/memorial/102260266/martha-lenning Martha Olson Lenning BIRTH 4 Sep 1860 Norway DEATH 25 Oct 1929 (aged 69) USA BURIAL Homewood Cemetery Ellsworth, Hamilton County, Iowa, USA

Står i Oppføringen, hun reiser til New York. Hadde han søsken, eller annen familie som emigrerte? Vet du hvor hun reiser til?

D O Svindal in the New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists (including Castle Garden and Ellis Island), 1820-1957 Name:D O Svindal Gender:Female Ethnicity/ Nationality:Norwegian Age:25 Birth Date:abt 1867 Departure Port:Liverpool, England Arrival Date:3 Sep 1892 Arrival Port:New York, New York, USA Ship Name:City of Berlin https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7488&h=4002193707&tid=&pid=&queryId=da90f146ddeddffbde29e4a9e74cea9d&usePUB=true&_phsrc=DNa9&_phstart=successSource

Det er det samme som var lagt inn i post nr. 2; @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket Finnes det ikke protokoller for de understøttede med bl.a. personforhør i Bergen? I det minste så må jo sakene for de understøttede ha vært til vurdering før vedtak, hvor finner man dette?

Tusen takk 🙂

Tusen takk for veldig masse gode tips. Har opprettet nytt tema, men lagt inn link til gammel tråd der. Da skal jeg lete litt de stedene du har foreslått. Får håpe det er treff der. Mvh Nina

Feta ("Fita", "Feten", "Feden", "Fetten", "Fitten", mfl.) skifta namn til Lauvstad ved ein kongeleg resolusjon i 1906. Garden ligg i Dalsfjord (som var eiga kommune 1924-1964, og difor hadde eiga bygdebok frå 1970-talet, på sida av "Volda-soga", som dekte resten av prestegjeldet). I den nye "Busetnadssoga" (Kjelland mfl. 2005) fyller Dalsfjord b.1. ; Lauvstad/Feta s. 165ff. På 1800-talet var det 3 bruk på Feta. Der var éin brukar Peder i passande alder, men ingen son Jens. Det kan tenkjast at det var nokon som tok med seg namnet frå garden 1-2 ættled tidlegare, slik at Jens hadde ein far Peter som ikkje var brukar der. I så fall kan det vere vanskeleg å finne dei, men der er ingen kandidat så langt eg kan sjå. Sannsynlegvis må du finne Jens sitt opphav ein annan stad enn i Dalsfjord. Det er to gardar "Feten" i det som var Borgund på 1800-talet: ved Olsvik/Ølsvik ("Olsvikfeten") nær Spjelkavik (Ålesund sidan 1960-talet) og ved Holen ("Holsfeten") nord på Sula, nær Vedde/Fiskarstranda (Sula kommune).

Medlemmer av Den Norske sakførerforeningen : 1. juli 1950 - https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110808033?searchText="seim, ragnvald"&page=439

Ja, det er jo ikke første gangen jeg tar feil 😉 Men en ting er hva loven sa, en annen ting er hvor sannsynlig det var at han betalte dersom han befant seg i Bodø. Det var neppe like enkelt å ha kontroll på hvor den bidragspliktige oppholdt seg rundt 1890. Selv i dag er det noen som klarer å lure seg unna. Men vi får se om det er noe tilgjengelig på nett om bidragssaker på Sunnmøre rundt 1890.

https://snl.no/barnelovgivning "Fra 1763 ble fedre til barn født utenfor ekteskap pålagt å betale halvparten av underholdsutgiftene fram til barnet fylte ti år, og fra 1790 kunne disse fedrene idømmes straff for manglende betaling." https://no.wikipedia.org/wiki/Bidragsfogd "Det ble tidlig lovbestemt at det skulle betales bidrag for barn født utenfor ekteskap eller ved skilsmisse. Så tidlig som 1. august 1821 kom den første bidragsloven "Lov, angaaende Underholdningspenge for Børn, som enten ere avlede udenfor Ægteskab, eller hvis Forældre ere separerede." Inndrivelsen kunne skje med trekk i lønn eller ved utpanting. Den 6. juli 1892 fikk vi "Lov om underholdsningsbidrag til Børn, hvis forældre ikke har indgaaet Ægteskap med hinanden." Innkreving for byenes vedkommende ble lagt til underfogderiet, senere kalt byfogden. Denne var underlagt amtmannen (fylkesmannen) og Justisdepartementet. I distriktene var det lensmannen som sørget for innkreving."

Bruk for all del de gamle innleggene slik at det kommer frem hva som tidligere er kommet frem! Og suppler så med evt. nye opplysninger. Siden jeg ikke vet hvilke personer dette gjelder, vet jeg heller ikke hvilke "etterforskningsskritt" som så langt er tatt. For Larvik fins det kirkebøker for hovedsognet fra 1785 og for Langestrand fra 1779. Har du sett på konfirmert der? Det neste jeg ville sett på var skifteregisteret for Larvik. Det er søkbart her i DA. Så ville jeg ha forhørt meg med Statsarkivet på Kongsberg om hva Grevskapsarkivet faktisk inneholder av kilder for personopplysninger. Og så det samme om det fins et prestearkiv for Larvik som dekker denne perioden. I disse er ofte notert hvor innflyttede personer hadde presteattest fra og tilsvarende er det ofte notert at det ble gitt attest når noen flyttet bort. Dette er på mange måter et forstadium til de flyttelistene vi finner i kirkebøkene fra litt utpå 1800-tallet. Mange prestearkiv inneholder også kommunikantprotokoller som, hvis de er godt ført, vil være skattekister for å avsløre forbindelser som ofte ikke fremgår av andre kilder når det mangler kirkebøker for tiden vedkommende var født og døpt. Da kan det under en dato stå f.eks. Ole Pedersen med kone Kari Hansdatter, datter Mari Olsdatter og stedatter Siri Nilsdatter. Og er en heldig kan også adressen deres være notert. Det var klokkerne som førte disse protokollene. Vær også obs. på at Larvik for mange var mellom- eller endestasjon på folkevandringen fra de indre bygder mot kysten som pågikk gjennom flere århundrer.

Det skal det absolutt. Tastesnubling og dårlig korrekturleser. Takk, Gunnar. Mvh

Poenget her er å grave så frem så mye informasjon som mulig - her må hver stein snus - og som du ser så dukker det opp noe under steinene også (ref; Anne Marie er funnet basert på en liten opplysning i datterens konfirmasjon) 😉 ! Så absolutt enig - men som nevnt, bare å grave videre....

Hei igjen Egil. Nei, jeg har definitivt ikke utelukket denne Jens som far til Petra. Jeg sa bare at dersom opplysningen ved konfirmasjonen var korrekt, kunne han ikke være rett person. Men jeg har ingen dokumentasjon på at den opplysningen i 1903 var korrekt. Snarere tvert mot er det sannsynlig at man antok han kunne være død, fordi man ikke visste noe om hvor han var blitt av. Men uansett hvordan vi vinkler dette, så har vi tross alle opplysninger som du har gravet frem ikke funnet den siste brikken som knytter Jens Peter til Petra Regine som far og datter. Og det er jo det som er målet med dette. Det holder ikke å si at jeg tror han var faren.

Jeg er ikke uenig med deg, men hvem var informanten vedr. hans død? Var det moren? Eller er det noe presten har antatt? Moren står jo innført som enke (hun var gift påny - teknisk sett enke etter 1. ekteskap, selvsagt) - så presten har hentet informasjon fra dåpsinnføringen. Likevel er det "ny" informasjon (morens adresse og farens død). Kan det være konfirmanten (Petra) som var informanten? Denne Jens Petersen Feten har tydeligvis forsvunnet, så antok man da at han var død? Her er det for mange usikkerhetsmomenter til å utelukke Jens (Peter Ludvig) Petersen/Strøm etter min mening. Denne Jens (Peter Ludvig) Petersen/Strøm forduftet iallefall kjapt bort fra Ålesund for han er å finne i Bodø ved FT 1891 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053142001813 Skannet - https://media.digitalarkivet.no/view/53142/2205

Eg trur knapt at vi kjem fram til eit svar som vi kan setja 2 strekar under. Men etter å ha fått hjelp frå Vik Lokalarkiv ved Rune Lee og Vossestrand Sogelag ved Gerd Ingrid Jordalen og Jorunn Gjøstein, landar eg på følgjande: Martha Jonsdotter frå Nosi / Jordalen på Vossestrand er dotter av Jon Nilsen Nåsen. Den einaste plassen vi finn Jon Olsen er ved vigsla – elles er ho berre Jonsdotter. Jon Nilsen Nåsen var fødd i 1796 som son av Nils Øyelsen Nåsen (1755- 1816) og Marta Eiriksdtr Jordalen (1765-1845). Han gifta seg i 1831 med Guri Jørgensdtr Øien (frå Vik). (1836 fekk dei dottera Marta men ho giftra seg i 1861 med Mons Brynjulvsen Hauge – husmann i Slenstunet: Nr 2: SAB, Vossestrand Sokneprestembete, H/Hab: Klokkerbok nr. A 1, 1855-1879 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070524660622) Men denne Jon Nilsen Nåsen hadde 2 born med Ragnhild Olsdtr Giljarhus – her nr 66 i Bygdeboka: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017110848091?page=399 Marta Jonsdtr var fødd sist i 1827 – nr 28: SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1823-1837, s. 53 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070524640150 Og Matthias Kolberg har funne dette: Kan det være samme Marta Jonsdatter Gillerhus som er ført som utflyttet til Vik 19.3.1861? Det passer jo godt med at hun trengte attest til vielsen i Vik 31.5. SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 20, 1855-1886, s. 274 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070104620465 Dersom vår Marta skulle vera dotter av Jon Olsen Nåsen, ville ho ha ei søster gift i Vik. Rannvei Jonsdotter (ca 1825 - ) som i 1846 gifter seg med Hermund Olsen Øvstedal frå Vik – nr 29: SAB, Voss Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 13, 1836-1851, s. 195 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070524640703 Då kan det vera rimeleg å tru at dei ville dukka opp som fadrar ved barnedåpar. Dei hadde mange born: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038253001904 Det gjer det vel ikkje. Og lenger kjem ikkje eg.......

Her kan det vere klokt å spørje kva kjeldene du har brukt representerer. Ein del av svaret er at du har brukt kyrkjeboka, sannsynlegvis ført av éin og same prest. Eventuelt to prestar, der den andre tok over kyrkjebøkene frå den første og såg kva han hadde skrive. Då vert namnebruk og namnepraksis noko både lokalt og personleg. Var namn som <gardsnamn>+eie faktisk brukte, eller er det først og fremst ein skrift-konstruksjon. Kanskje plassane vart kalla med namn som "Johanplassen", "Kariplassen", "Holtet", "Hølet", m.fl.? Så når Johan eller Ole frå "Johanplassen" kom og skulle døype barn, så vart "Johanplassen under Hovde" til "Hovde-eie" i kyrkjeboka? Kanskje presten i Modum anno xxxx gjorde det akkurat sånn du foreslår. Då kan du i beste fall finne at presten i Modum ....osv. Så må du starte med blanke ark og ope sinn i neste prestegjeld og/eller neste tidsrom.

Han finnes i Dødsfalsprotokollen Bergen fylke, Bergen, Dødsfallsprotokoll nr. 3 (1861-1878), Dødsfallsprotokollside, Side 245b-246a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081111620540

Det kunne jo være tilfeldig at på de fire første husmannsplassene (som sluttet på -eie) jeg kom borti var tre sønner av (forrige) bruker av "hovedgården" og på en av dem sønn av (forrige) bruker av en av nabogårdene, mens det på plasser med "ikke-eie-nevn" var tilsynelatende "vanlige" husmannsfolk uten (i hvert fall slikt) nært slektsforhold. Nå kommer du med en plausibel forklaring på hvorfor. Veldig interessant. Og litt artig at Modum virkelig var et lokalt "unntakstilfelle". 1000 TAKK!

Jeg kan ikke finne noen Jens Petersen knyttet til Feten i Dalsfjorden/Volda. Men kanskje andre kan gjøre et forsøk. Vet ikke om Feten er beskrevet i Volda bøkene eller i Dalsfjord boka. Dersom informasjonen ved Petras konfirmasjon i 1903 om at faren var død er korrekt, kan ikke Jens Petersen/Strøm som døde i Fairbanks, Alaska 1907 være rett person. Jeg har fått tilgang til Dalsfjord boka i Nasjonalbiblioteket. Det er gården Laustad som har hatt tilnavnet Feta/Feten/Feden. Men jeg finner ikke noe spor etter noen Jens Petersen født rundt 1866 der.

Tusen takk for hjelpen til Kjell Lauritzen og Richard Natvig 🙂

Så avgjort! 🙂 Og det var det jeg ‹mente›, leste ikke svaret ditt nøye nok. Beklager. Ellers hadde jeg respondert på «Karl Peder» 🙂 Mvh

Jeg regner meg for å være godt kjent på Modum. Toms observasjon er interessant. Jeg har også lagt merke til at det er en sosial mobilitet mellom folk som bor på husmansplasser (med betegnelseen -eie) og gårdbrukere. Når eldste sønn tok over hovedbruket, kunne yngre sønner få en plass å bo på. Noe av det som skiller Modum fra mange andre bygder er at det var ganske god mulighet til å tjene litt ekstra på å yte tjenester. De som fraktet varer, f eks tømmer, gjennom Modum, måtte ha hjelp til å bringe varene utenom fossene. Elveløpet gjennom Modum har en rekke fosser. Fra de eldste tider må dette ha hatt betydning for bosettingen. det gikk an å bo på en liten plass og tjene noe ekstra. Så kom gruvetida. Mange ble ansatt ved gruvene, men de kom ofte utenfra, som fagarbeidere. Enda flere bønder og husmenn kunne ta på seg kjøreoppdrag for verket og tjene litt ekstra. Derfor tror jeg mange bodde på plasser som formelt var husmannsplasser, men som i realiteten var boplasser med jordvei hvor brukeren betalte leie i form av penger og ikke i form av pliktarbeid. På den måten kunne mange opparbeide seg muligheten til å kjøpe en gård. Det var flere mellomnivåer mellom husmann og bonde.

Det står Ug. Murer og Vaskep(ike). De kan jo ha giftet seg senere - men sannsynligvis ikke! Jeg finner ingen senere spor etter Martin(ius) Johannesen fra Horten, Anna Charlotta eller barnet Olga Josefine.

Favnesætter Se https://naob.no/ordbok/favnsetter

Svaret står vel i lenken du la ved: " Forordn. 1692 skjelnet mellom rytterkvarter og dragonkvarter. Ved de første skulle rytteren selv, mot godtgjørelse fra utrederkvarter, stille hest. Denne distinksjonen falt bort tidlig på 1700-tallet (jf. reskr. 26. feb. 1701), og samtlige utrederkvarter ble dragonkvarterer," Dette må bety at opprinnelig var det to typer utrederkvarter: rytterkvarter og dragonkvarter. Etter 1701 er samtlige utrederkvarter dragonkvarter. Med forbehold om at beskrivelsen på Lokalhistoriewiki er korrekt. Hilsen Matthias

Carl Josef Crowo født 1882 i Bergen gifter seg i 1908 i Nykirken. Han har oppgitt Emil Crowo som far. https://www.digitalarkivet.no/kb20050815020249 Han er gift med Randi Andersdatter Vikøren. Jeg har en del informasjon om denne familien, da jeg har slektsforbindelse til Randi Vikøren

Takk for lenkene - men de gir en generell beskrivelse samtidig som det sies at det var forskjellig avhengig av hvor i landet det var. Det var derfor jeg inkluderte Modum spesifikt i tittelen - for der kunne det se ut som om det betydde noe "lokalt" fordi det så ut til at det var barn som ikke fikk del i hovedgården som havnet der. Selv om det er farlig å lage statistikk av få tilfeller. Beklager at det ikke fremkom tydeligere at jeg spurte spesielt om Modum. Men nok en gang TAKK for hjelpen og hjelpeviljen.

Her er informasjon fra Bergen fattigmanntall https://www.digitalarkivet.no/db50002313400151

Litt om opphavet til navnet Crovo https://www.houseofnames.com/crovo-family-crest

Det er godt vi har deg. Takk. Det går fremover med korrekturen, så den blir nok ferdig i løpet av sommeren.

Jeg syntes det stod det, men trodde ikke det kunne være riktig. Da lærte jeg det. Takk.

... i denne Tilstand.

....forøvrigt intet Middel anvendt (?) ...

Testamentet nevner også hans stedatter Anne Rasmusdatter, som er Tebel Wolders datter. De to får hver sin halvpart av arven etter ham. Det er datert 20.3. 1762, den kongelige bekreftelsen 14.3. 1766. I Norske innlegg finner man det originale testamentet: RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fcc/Fcca/L0192: Norske innlegg 1572-1799, 1766, s. 254 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/da20110517082198

Tusen takk, Kristian. 😃 Jeg ser jo at det blir litt mere jobb med å finne det jeg skal fram til, men muligheten for at vedkommende finnes i 'haugen' er jo større. Jeg håper dere lager en god bruksanvisning, kanskje med hjelp av en pedagog i tillegg til en datakyndig?

W er ikkje nokon vanleg bokstav på italiensk, men kanskje feilaktig brukt her til lands.

Svar har kommet - igjen takk for dyktig og god hjelp!

I følgje kyrkjeboka (https://www.digitalarkivet.no/kb20061122040211) var han fødd 14.10.1855 ( såg eg no).

S. D. [sine datum = utan dato]1881 komparerede paa Notarialkontoret Gibsarbeider Emilio Crovo og Pige Christine Peders- at indgaae i borgerligt Ægteskab. Emilio Crovo foreviste Attest fra Pastor Stub af 24 Juni d. A.,. der udviser at han er født i Genoa den 14(?)de Oktober 1855? af Forældre Aportino(?) Crovo og Maria Maddalene? Crovo og at han tilhører den katolske Menighed. Christine af Forældre Ungkarl Peder Danielsen (??) og Pige Kari Sørens samt Attest fra Sognepræst Hersleb Walnum værende Forlovere I. Tangarelli og Axel Edström. Efterat være gjorte bekjendte med [overstrøket] Viktigheden af den Underskriftene: Emilio Crovo Emilie Pedersdatter [den som skreiv under for Christine må ha kortslutta då han skreiv "Emilie" i staden for Christine. Eller hadde ho dobbeltnamn?] m.p.P. som Forlovere Axel Edström I. Tangarelli m,p,P,

Dette er eit fødselsregister, ikkje kyrkjebokliste over døypte. Fødselen vart registrert 27/9 1919. Om og når barnet vart døypt, må ein sjå etter i kyrkjeboka. Han vart heimedøypt 8/1 1919, dåpen stadfesta 28/9 1919: (nr. 139) SAST, Domkirken sokneprestkontor, A/L0018: Ministerialbok nr. A 34, 1915-1929, s. 106 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050901020667