Toppliste

Et forsøk: 01 Skifteretten i Bergen gjør vitterlig at da den Boet efter afdøde Restauratør 02 Christian Gregers Pettersen og gjenlevende Hustru Susanne Pettersen tilhørende 03 Eiendom Nr 1c(?) i 13: Rode af Boets Tilsynsværge Hospitalsforstander Borge med 04 Skifterettens Bifald er solgt til Slagterborger Besse Nilsen i Medhold af Kjøbekontrakt af 7de Januar d.A. 05 saalydende: 1. Eiendommen med Tilliggende sælges i den Stand, hvori den befindes og med de Rettigheder og 06 Forpligtelser, hvormed den tilhører Boet, og staar fra nu af for Kjøberens Regning og Risiko i alle ind- 07 trædende Tilfælde. 2. Med Undtagelse af den af C. G. Petterses Enke nu benyttede Bekvemmelighed, hvilken 08 af Kjøberen kan tiltrædes førstkommende Paaske Flyttedag, er den øvrige Del af Eiendommen bortleiet til 09 G: C. R. Hoff ved Leiekontrakt af 25de Septbr: 1874 tinglæst 16 Marts 1875 for Tidsrummet fra 1ste Januar 10 1875 til 1ste januar 1877, og kan følgelig ikke af Kjøberen tiltrædes førend dertil efter Kj. Kontraktens Indhold 11 bliver Anledning. – Naar undtaget den i Leiekontrakten indførte Bestemmelse angaaende Leierens Be- 12 styrelse af C. G. Pettersens Øl- og Vinhandel, der bliver Kjøberen uvedkommende, har Kjøberen i Boets 13 sted at overtage dets Rettigheder og Forpligtelser efter nævnte Kontrakt fra 1ste Januar 1876, fra hvil- 14 ken Tid han oppebærer den deri bestemte betalbare Leie 60 Spd maanedlig. – Kjøberen har selv at 15 bekoste og besørge sig Eiendommen overleveret og ryddiggjort. – 3. Den i Eiendommen staaende Billard(?) 16 med Tilbehør samt en Del andet Løsøre, som med Eiendommen er bortleiet til Hoff, medfølger i 17 Salget. – 4. I Kjøbesum erlægges 6500 – sex Tusinde og fem Hundrede – Spdl, hvori likvideret den paa 18 Eiendommen hvilende Pantegjeld til St. Jørgens Hospital ifølge Obligation af 16de Jui(?) 1873, stor 3000 Spd, hvil- 19 ken af Kjøberen overtages og af ham forrentes fra 11 December 1875; af Resten betales kontant til Un- 20 dertegnede Boets Tilsynsværge mindst 1500 – et Tusinde og fem Hundrede – Spdlr, saasandt Kjøbekontrakten 21 af Skifteretten er approberet, og den øvrige Del 2000 – to Tusinde – Spdlr inden 3 – tre – Maaneder 22 fra Dato. " – Og da Skjøde nu er begjært udstedt saa er det Skifteretten under Forutsetning af at det 23 ved Tilsynsværgens herpaa tegnede Erklæring godtgjøres at Kjøbesummen, som betinget, er beriktiget 24 og betalt, herved overdrager og skjøder Eiendommen No 1E(?) i 13de Rode med Tilhørigheder og Tilliggende, all 25 saaledes som Boet har eiet den til ovennævnte Slagterborger Besse Nilsen som hans rettmæssige Eien- 26 dom. – Bergens Skifterett 25 Marts 1876. Platou. G: Schjelderup. Herfor betalt: 2 – to – Speciedaler. For Raad- 27 stueskriveren N: L: Rosvold. Den Boet bekommende Del af Kjøbesummen med Renter er til mig betalt, 28 hvorfor Skjødet anbefales til Thinglæsing. Bergen den 27de Marts 1876 A: E: Borge Boets Tilsynsværge. Mvh PS: Som en liten ‹tilleggsformodning›: Det virker mest sannsynlig at nr.1 et-eller-annet i rode 13 burde være 1a. Som i følge rodekartet fra 1885 har fasade ut mot Strandgaten (Strandgaten 28). Kan rime bra både med øl- og vinhandel og at en slakter fant huset attraktivt. De øvrige (1b,1c, 1e,1g) befinner seg i Tårnsmauet/Sukkerbakersmauet Ikke fullt så attraktivt?

Eventuelt kan man bruke avansert personsøk og avgrense på kategori = emigrantmateriale: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&sc[]=em

Jeg takker for et langt og klargjørende innlegg - som bekrefter at Modum var et av stedene med "litt" annerledes bruk av husmannsplasser enn vanlig i landet slik som beskrevet i Egils lenker til lokalhistoriewiki og wikipedia i innlegg nr. 3. Men for all del: jeg tror ikke at Modum var det eneste stedet med "uvanlig praksis". 1000 TAKK til deg og alle andre som har bidratt!

HeiHåper at noen kan hjelpe meg med forståelsen av deler av dette skiftet og få en sammenheng. Er ute etter flest mulig opplysninger om Ole Andersen og kona Ingeborg Cathrine Christophersdatter Kloth (Klod) . Om det står noe om hvor de kom fra; var de danske?; hvor og når kona Ingeborg døde. Ser også at det står noe om barna, men nærmere detaljer klarer jeg ikke å lese. Blant annet litt på side 265 B og 266 A trenger jeg å få tydet. Ser ut til at det blant annet gjelder noe om en kongelig bevilling - kanskje når Ole Andersen ble byborger/ kjøpmann i Moss??? Trenger derfor hjelp til å tyde enkelte linjer i skifteprotoll fra 1786 vedr Ole Andersen. Side 265B og 266A. Nr 26 som begynner et stykke nede på side 265B. og fortsetter øverst på side 266A. Spesielt de 8-10 siste linjene på side 265 B og de første linjene på neste side. Videre det som står ca midt på side 266a i forbindelse med dateringen 27.febr 1761 (de siste linjene over) , Hvis noen er gode på dette og kan skumlese andre deler av skiftet og trekke ut vesentlige opplysninger om familien - stikkordsmessig - hadde det vært supert. Skiftet er her https://media.digitalarkivet.no/view/25478/267

Fissum. 0096 Fissum - 135 2 - 9 0097 Fissum - 136 3 - 10 0098 Fissum - - 1 - 3 0099Fissum*aunet - - 1 - 6 Mulig dette er henne i 1865: 004 Maria Johannesdatter 01 17 Stadsbygds Prgj. - deres Datter ug

Uten snev av lokalkunnskap, og derfor et forsøk med de størst mulige forbehold: Aase: Anne Boyesd.(?) Loe Kirsti Olsd. West?? Lars Thommasen (??), Anne Andersd: Loe [overstrøket] Anne: Anne Hansd: Loe, Kari Larsd: ibid. Borger Hans ibid, Borger Anders ibid. Lars Tom- mesen (??) Kirsti: Rønnov Bør gesd: (??), Anne Larsd: Christopher Poulsen, Ingebrigt Olsen Hald, Anders Jonsen Loseye Marthe: Ingeborg Loe, Olov [borte i ‹bretten›] ibid: Lars Thommasen Aakleveje(?), Peder Thoresen, Ingebrigt Olsen [borte i ‹bretten›] Kirsti 2: [tror det står født 19 april?] . . . Anne Goro, Kirsti Olsdat: Lars Tommesen Lars Tidemanns: Ingebrigt Olsen. Rasmus: Ann?? Hansd Loe, Birthe cristophsd ibid Lars Tommesen Aarseye(?), Christopher Poul sen (??) Anders Jans. (??) Mvh

"10de Søndag eftter Trinit" "Reyer Rasmus. Loeseye og Siri Olsd: B: Anne fød den 24 August T.B. Anne Hansd: Loe, Kari Larsd: ibid:, Borger (Borgen??) Anders. ibid Lars Tom- mesen aareeye."

Du kan be admin./moderator om å flytte emnet til tydeforum. Det kan hende du ser ein knapp for å kontakte dei. Dersom ikkje, kan du bruke "Rapporter"-funksjonen under dei tre prikkane (...) øvst til høgre i kvart innlegg. Elles er det enklare å finne kvar dåp om du seier meir nøyaktig kvar dei er å finne. Dåpane her er nummererte for kvar gudsteneste. Dette er altså "2den Søndag i Advent", nr. 4 Eg les det sånn "Reyer Rasmus. Loeseje og Sigrid Olsdat. B Aase fød den 9de Decemb. T.B. Anne Børgesd(??) Loe, Kristi Olsd. Westfods. Lars Thommesen Aaker, Anne Andersd Loe. [(overstrokne:) Lars Erichsen Aaserud, Marthe Rasmusd.]"

Når det gjelder ordet foran sperrer, så kan det være i moderne norsk stykke, og da finnes det en forklaring i samme boken som du har sett i: Stykkverd eller stykke, regne-enhet for trelast i 1500- og 1600-årene. Størrelsen varierte etter hvilken type trelast det gjaldt. Et stykkverd huggenbord = 20 tylfter, stykkverd deler og stykkverd bjelker = 5 tylfter, stykkverd master = 3 tylfter. Når det gjelder stykkverd sperrer, er det gitt noe motstridende opplysninger. L. J. Vogt (HT 2. r. V s. 386) regner 360–390 sperrer per stykkverd, men ifølge forordning 4. april 1668 ser det ut til at det gikk 1 storhundre (= 120) sperrer på et stykkverd. (No. Saml. I s. 605; NRJ IV s. 653.) H.W.

Bastian omtale av Vestre Borgarsyssel er i alle fall i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?counties[]=01&start_year=&end_year=&tags[]=301&text=

Hun har iallfall et noenlunde riktig navn og er født i Spydeberg. Takk for tips!

LItt usikker her, men ligesaa: et uægte Barn, hvis Moder var Karen Johannesdat. Steenen og Faderen angaves at være Ungkarl Johannes Olsen ibid. Barnet var født d. 27de Marti, kaldet Elisabet Marie. Faddr. Augustin Jonsen Steenen; Ivar Pedersen Kolden; Peder Madssen B[....]strand; Mette Rasmusdat. Ramberg; Kirsten Pettersdat. Steen[..]; Johanna Stiffersdat. ibid.

Kildesøk i Digitalarkivet med emneord = prester og andre geistlige: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?start_year=&end_year=&tags[]=301&text= Søket kan eventuelt avgrenses ytterligere med geografi og tidsrom.

Eg limer også inn denne gamle oversikta som viser avleverte kyrkjebøker frå Sogn og Fjordane per 1999. http://web.archive.org/web/20010628220255/http://digitalarkivet.uib.no/sf1.htm

Sjå også fyldig svar på eit liknande spørsmål: Som nemnt har Digitalarkivet for tida heller ikkje fungerande programvare for indeksering av kyrkjebøker (bileta kjem ikkje fram i programvaren), slik at eventuell publisering av kyrkjebøker går føre seg utan indeksering og med 100 (?) år klausul etter siste innførsle i kyrkjeboka. Ein del kyrkjebøker frå Gloppen og Sogndal er publisert på denne måten.

Hej igen. Förlåt, men jag får verkligen inte ihop dina källor. Tittar man i kyrkoböckerna så kan man se att Britta Andersdotter bor tillsammans med Lars Olofsson Granlund ända fram till ungefär 1831-1832. Därefter flyttar hon till fattigstugan i Burträsk och bor där till hon dör den 6 november 1837. (begravd 12 november) Innan dess är hon (tillsammans med Lars) inflyttad från Dalarna län, vilket är ca 65 mil från Fiskhusberget (som ligger ca 1 km från byn Kalvträsk, Burträsk församling, Västerbottens län) https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0033963_00268 (här är familjen under åren 1825-1835, med Brita Andersdotter) Men enligt Geni så skulle Brita Andersdotter vara född i Innertavle (Umeå landsförsamling, Västerbotten län) och bo och avlida i Täfteå 1791 (Umeå landsförsamling, Västerbottens län) vilket ligger inte ens i närheten av Dalarna län (avstånd mellan Täfteå - Leksand i Dalarna län är ungefär 60 mil, och avståndet mellan Täfteå och Kalvträsk är ca 10 mil.) Dessutom, om man tittar i kyrkoböckerna över denna familj saknas ett barn som heter Lars som ska vara född 1787 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0034484_00442 (Det borde vara denna familj som det hänvisas till i Geni) Jag vill påstå att uppgifterna på Geni är helt fel. Lars Olofsson Granlund är inte en son till Olof Larsson som bodde i Täfteå. Brita Andersdotter kommer inte heller från Innertavle och dog inte heller 1791. Däremot vill jag påstå att Lars Olofsson Granlund och Brita Andersdotter kommer från byn Ullvi i Leksands församling (Dalarna län) enligt mitt tidigare inlägg. Det skulle alltså vara ett helt annat ursprung än det som påstås på Geni. I flyttningslängden står det alltså att Soldaten Lars Olofsson Granlund har flyttat från Ullvi, Leksand, Dalarna län till "Kalfträsk i Westerbotten". Jag ser det som helt osannolikt att någon annan, med samma namn (och samma namn på modern) har flyttat över 60 mil norrut från Dalarna till Kalvträsk i Västerbotten. Alla länkar jag har tagit med är från kyrkoböckerna (Husförhörslängder)

https://www.digitalarkivet.no/kb20061214630327 Antar det er datteren til David og Hellene som gifter seg med Hans Andersen Solberg 7. desember 1783, Marthe Davidsdatter Filtvet. De bor på Solberg i 1801 og blant barna finner vi både Hellene og David. Kanskje et nærmere søk på Filtvedt kan si oss mer også om Davids opphav?? Astrid

Nei, umoleg ikkje, som det heiter på Helgeland. Det som her er kalla Holmen, må vere Tverrelvmoen litt lenger opp i Skjørlægda, eit landstykke som seinare vart omtalt som Skjørlægdsetra. Begge desse to gardane var skyldsette til 6 merker fiskeleige, og etter at dei vart slått i hop, var skylda enno berre 6 merker. Det er fort å gå i surr, og for godseigarane gjekk det aldelses i ball, derfor blanda dei i hop Tverrelvmoen og Tverråmoen med dei følgjer det fekk for matrikuleringa. Det har vi skrive om i bygdeboka, under gnr. 30 og 31. Men at namnet Holmen var bruka om Tverrelvmoen, det veit eg ikkje om vi har andre kjelder på, enn denne du viser til her. Men vi har mange område inne i landet som blir kalla Holmen (vest for Høglielva er éin slik plass, på Søfting, mot Engåsen/Rokåsen, er ein annan).

Vet du noe mer om David og Hellene? Ble de boende i Hurum? Fikk de barn? Når døde de? Kirkebøkene fra både trolovelsen og vielsen i 1757 oppgir ikke noe bosted (bortsett fra at det var Hurum kirke), og det sto vel at faren til Hellene (døpt 1726) var fra Filtvedt. https://www.digitalarkivet.no/kb20061214620284 Astrid

Vet du noe mer om David og Hellene? Ble de boende i Hurum? Fikk de barn? Når døde de? Kirkebøkene fra både trolovelsen og vielsen i 1757 oppgir ikke noe bosted (bortsett fra at det var Hurum kirke), og det sto vel at faren til Hellene (døpt 1726) var fra Filtvedt. Astrid

Ja, alt på Genealogi.no skal rettes opp, og jeg tror at webredaktør David W. Howden er på saken, men når alt kommer på plass vet jeg ikke. Skal høre med ham. DTH

Dette er supert! Dette ga meg denne gangen akkurat det jeg lurte på. 👍😀 Siden er herved bokmerket! En kommentar dog.. Ser at også her er originalkildene lagt ut med flash - som jo ikke supporteres lenger. Er det noen planer om å gjøre om på det? Hadde samme problem med innholdsfortegnelsen til NST i går.

Under finn kilde. https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&archive_key=&sc[]=em

Takk for linkensom jeg har lest og forstått innholdet av. Fortsatt noe uklart om HVORFOR Kristinelande fortsatt framstår i FT 1891 som deleiendom til Fladmoen 20/16 i Øvre Alta og likeens i FT 9100. Dette er jo noe man lurer på når man ikke er noen flink guru i å pløye i gamle arkiver og er så heldig å finne noe.

Arkivverket har skanningsutstyr på alle arbeidssteder, men flere steder begrenset med ressurser til å utføre skanning. I 2011 var det en større mengde SAB-kirkebøker som skulle skannes, og det var i Oslo ressursene til å utføre skanninga fantes. Derfor ble det slik, den gangen. I 2021 tror jeg SAB-kirkebøker vil bli skanna i Bergen.

Har du funne huset i panteregisteret (og dermed panteboka)? Der kan det stå eit notat om at eigedomen er overført til ekja, evt. til arving eller kjøpar. Det var folketeljing i desember 1875. Der kan det stå eit notat om kven som var huseigar. Det kan vere eit spor. Veit du at skiftet var offentleg? Dersom arvingane (venteleg sysken og/eller nevøar/nieser) var myndige, kunne det ha vore eit privat skifte. Det er vel det mest vanlege.

Har du gått gjennom denne, Bente ? Nr 27 / 1875 er ei dame frå Birkeland, Fana. Diverre kan eg ikkje sjå noko register, så du må nok bla, å bla .... https://www.digitalarkivet.no/sk20081114650582 eller: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-sk20081114650582.jpg

Nina, her synes det etter mitt begrep som at du leter etter feil mor. Hvis du ser i den skannede utgaven av kirkeboka, vil du se at i tillegg til barnets fornavn, som alltid synes å være understreket, også fins tre andre understrekninger: Morens navn: Malene Hansdatter er understreket, og så er det skrevet i linjen over Ingeborg Marie Olsdatter. Første fadder (gudmor, som regel hun som bar barnet): Pigen Johanne Maren Bolete Nielsd. Her er Johanne understreket. Barnefar: Hans Hanssen er understreket, så så er det skrevet i linjen under Hans Ellefsen. Alle disse tre understrekningen bør forstås på samme måte, som rettelser. I den andre tråden er det slått fast at Hans Ellefsen er farens rette navn. Tilsvarende skal da morens navn leses som Ingeborg Marie Olsdatter. Og siden Johanne er understreket, skal gudmorens navn være Maren Bolete Nielsd[atter]. Ser en seg ellers litt rundt på disse to sidene, ser en at det er flere navn som er rettet på samme måte, f.eks. i forrige dåp, der morens farsnavn er rettet fra Halvorsdatter til Ols[datter]. Skal jeg gjette, kommer navnet Malene inn som "smitte" fra fadderen Anne Malene Olsdatter. Selv om Olsdatter er det aller vanligste farsnavnet, er det ikke umulig at hun var Ingeborg Maries søster. Det er i hvert fall noe som bør undersøkes. Og finner du den ene, er sjansene der for at du også finner den andre. I tilfelle er nok mulighetene større for at du finner disse to i eller i nærheten av Larvik enn i eller nær Stavern. Hva kan så tenkes å ha skjedd her? Slik jeg ser det, er det to mulige forklaringer: Enten har barnets mor (evt. den som representerte henne) prøvde å lure øvrigheten ved å oppgi feil navn både på seg og barnefaren, noe som så har blitt oppdaget og rettet. Eller så har klokkeren rett og slett ikke hatt sin beste dag på jobben. At han også har gitt dåpsbarnet et farsnavn, Hansen, tyder helst på det siste. Hvem var han forresten, en gammel og rørete kar?

Kanskje fra moren? Fra Ancestry slekt Gunhild Andersdatter (Langingen)(Laenningen) (Lenning) 1837–1918 BIRTH DEC 14, 1837 • Laenningen (Strand, Norway) DEATH 26 APR 1918 • Tau, Strand, Rogaland, Norway Gonnille Andresdr Lenningene in the Norway, Church Records, 1812-1938 Name:Gonnille Andresdr Lenningene Gender:Kvinnelig Baptism Age:0 Record Type:dåp (Baptism) Birth Date:14 des 1837 (14 Dec 1837) Baptism Date:17 des 1837 (17 Dec 1837) Baptism Place:Strand, Rogaland, Norge (Norway) Baptism Municipality:Strand Entry Number:15 Father:Andres Tollaksen Mother:Liva Svendsdr Nr. 4 https://www.digitalarkivet.no/kb20070219620653 Kf Nr 11 https://www.digitalarkivet.no/kb20070219620775

Jon har helt rett i at det var flere mellomnivåer mellom husmann og bonde. Og det øverste - og minst kjente - mellomnivået var plasseier, d.v.s. eier av en selveierplass. Hvis vi holder oss til 1700-tallet, finner en slike helst i bygder med rik tilgang på alternativ sysselsetting og inntekter. Der kan de sågar være flere av dem enn de bygslede festeplassene, altså de klassiske husmannsplassene. For en selveierplass var det sjelden snakk om arbeidsplikt, i hvert fall av noen betydning. Men selveierplassene betalte, inntil de utover på 1800-tallet ble matrikulert for seg, fortsatt en årlig avgift til hovedgården, såkalt skattehjelp. Det var altså snakk om en de facto - men ikke de jure - deling av gården. På disse trakter var det slett ikke uvanlig at yngre søsken som del av et arveoppgjør fikk overta plasser som lå under gården, evt. rydningsrett på en plass. Jeg har også vært borti tilfeller der odelsgutten i forbindelse med innløsning av søsknenes arveparter som hel eller delvis betaling lar en eller flere av dem overta en underliggende plass. Slike plasser kunne da gjerne bli selveierplasser. Og da vil du ofte kunne lese det ut av aktuelle skifter og tinglysninger. Selveierplasser kunne også etableres gjennom rene, tinglyste kjøp og salg av plasser eller jordstykker. Dermed blir ikke Ivars "formaliteter" om hvordan systemet normalt var de fleste steder, ikke helt dekkende for områder med et større eller mindre innslag av selveierplasser. Ellers gir Jon en svært god beskrivelse av hva som særpreget Modum i forhold til mange andre bygder. Jeg vil her bare tilføye at gruvebedrifter også ansatte en del lokale ufaglærte i tillegg til fagarbeiderne, som ganske riktig i stor grad kom utenfra. Det er da snakk om snekker og tømmermenn og såkalte knekter, d.v.s. operatører av heise- og pumpeanordninger og lignende funksjoner. Disse kommer da i tillegg til de oppgavene verkene satte ut til private, som kjøring, kullebrenning og skogsarbeid m.m. Men det var også ikke så få moinger som dro til Kongsberg og kvalifiserte seg som fagarbeidere der. Og noen av disse vendte hjem da det ble mulighet for tilsvarende sysselsetting der, særlig på slutten av 1700-tallet da det gikk nedover på Kongsberg mens pila pekte oppover på Modum etter etableringen av Blaafarveværket. Men jeg må advare mot Toms konklusjon på Jons beskrivelse at dette var helt særegent for Modum. Lignende forhold finner en også i nabobygda Eiker i sør og på deler av Ringerike i nord. Og i Kongsbergs omegn finner en det i enda sterkere grad. I forrige uke var jeg borti en sak der en kar i skiftet etter en barnløs onkel i 1782 nevnes med bosted gårdsnavn + eie på Modum, men når han dukket opp i kirkeboka som fadder halvannet år senere, var det med navnet på en selveierplass på samme gårds grunn som bostedsnavn. Siden han ikke var plasseier, men trolig bodde der som innerst, kan han selvsagt ha flyttet fra en festeplass til selveierplassen i mellomtiden, skjønt jeg tviler egentlig på det. Dermed kan dette med bruk av plassnavn og bostedsnavn på -eie slå begge veier i kildene. Jeg har også lagt merke til i kirkebøkene for Modum at overraskende mange av de som bodde i tettstedene der, i stedet for tettstedets navn som bostedsnavn, er oppført med gårdsnavn + eie, selv om mange av dem ifølge skiftene ikke disponerte mer jord enn en litt stor kjøkkenhage. Jeg kjenner ikke noe tilfelle fra Modum av at en plass hadde gårdsnavn + eie som (eneste) offisielle navn. Men fra andre bygder i Buskerud kjenner jeg noen få tilfeller av dette. Disse er dog så få at de må anses som rene unntakstilfeller. Hovedregelen var at hver plass hadde sitt eget særskilte navn. Hvis vi ser på skifteprotokollene for Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, er min erfaring at det er fire varianter som går igjen for å navngi "stervbohuset" når dette var en plass: 1) Kun hovedgårdens navn nevnes, plassen benevnes bare som "en Plads herunder" e.l. 2) Både gårds- og plassnavnet er med. 3) For selveierplasser er i noen få tilfeller gårdsnavnet utelatt og bare plassnavnet oppgitt. 4) Kun tettstedsnavnet oppgis, med eller uten spesifisering av hvilken gårds grunn bostedet lå på. Den første varianten var særlig utbredt i den eldste tiden og forekommer sjelden etter midten av 1700-tallet når variant nr. 2 blir den vanligste. Men for personer bosatt andre steder i bygda var det fortsatt mye gårdnavn + eie og lignende konstruksjoner gjennom det meste av 1700-tallet. Likevel er min erfaring at det i de fleste tilfeller er mulig å finne frem til plassnavnene, i hvert fall de plassene som hadde en viss varighet. Men for en del av festeplassene kan det by på problemer å plassere i hvert fall første generasjon på rett navngitt plass hvis ikke familien bodde der videre. Så må en ta høyde for at en plass kan ha hatt ulike navn ned gjennom årene, f.eks. ved at den i første generasjon kalles med rydningsmannens navn, for så senere å skifte til et mer nøytralt navn. En av mine aner ryddet en plass som i hans skifte i 1764 kalles Tollevsrud, etter ham. Men senere har jeg aldri funnet den nevnt som annet enn Haugen - i noen få tilfeller gårdsnavnet + haugen. Og så var det en del plasser som ved overgang til selveierplass fikk et litt "finere" navn enn det gamle som gjerne "luktet" husmannsplass lang vei. Men ting kunne sikkert klargjøres enda mer hvis du, Tom, kan redegjøre for hvilken gård, hvilke personer og evt. hvilke plasser det er tale om.

Det er det samme som var lagt inn i post nr. 2; @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket Finnes det ikke protokoller for de understøttede med bl.a. personforhør i Bergen? I det minste så må jo sakene for de understøttede ha vært til vurdering før vedtak, hvor finner man dette?

Tusen takk for hjelpen! :)

Nettopp!! Eg trudde f.eks. at b'en var ein C, og forsto ingenting før Else kom med tydinga. Først då gjekk det eit lys opp for meg 🙂

Konf. i 1865 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 876/L1102: Klokkerbok nr. 876C01, 1852-1886, s. 129 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071105630042