Toppliste

Det same har eg tenkt. Og det er kanskje ho som er død 1893, nr. 4 her: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, 557/L0682: Ministerialbok nr. 557A04, 1887-1970, s. 254 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051102072227 med fødestad Ytre Næs, og dødsstad Ejde, jf. at ho budde på Eidsgjerdet i 1891.

I 1910 census står det viet for 15 år siden, som kan stemme bedre, hvis Natalia døde i 1894.

Ja, Nordvig

Det ser veldig rett ut, Aud. Litt forvirrende at det er skrevet i 3 ord... Takk for hjelpen, Aud, og takk, Kristian, for at du lette det frem på digitalarkivet, tenkte ikke på at ikke alle har tilgang til Ancestry.

Et langskudd dette… Natelie F Abrahamsen in the U.S., Evangelical Lutheran Church in America Church Records, 1781-1969 Name:Natelie F Abrahamsen Record Type:Burial Birth Place:Norge Death Date:24 Jul 1894 Burial Date:25 Jul 1894 Burial Place:Oakland Church Name:Ascension Lutheran Church Location:San Francisco, California https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?dbid=60722&h=1321061&indiv=try&o_vc=Record:OtherRecord&rhSource=60606 Alder er 34 1/2. Født ca 1859-1860.

Interessant spørsmål og her er det viktig å tenke historisk kontekst. Mange norske emigranter dro til Amerika for nettopp for å skaffe seg land og jord, eksempelvis i Minnesota og statene rundt. For mange var jo dette hele poenget med å emigrere, og i den hvite manns verdens hadde ikke indianerne gjort krav på denne jorden. Indianerene fartet rundt, javel, men eiendomsrett hadde de ikke siden de ikke hadde et lovverk som europeerne anerkjente. Dette tankesettet tror jeg svært mange emigranter i samtiden hadde. Jeg tror ikke norske emigranter generelt sett hadde noen som helst motforestillinger mot å slå seg ned på amerikansk jord, og indianerne tenker jeg ble sett på som et omreisende folk på lik linje med nordiske tatere. I beste fall tror jeg indianerne ble sett på som et folk man kunne ha et noenlunde respektfullt og fredelig naboskap med, men det er nok ikke til å stikke under en stol at mange settlere anså indianerne som en direkte trussel mot egne interesser, og med en kultur som europeerne skjønte lite av. At nordiske emigranter etterhvert forstod at indianerne ble drevet på flukt er nokså åpenbart gitt alle aviser etc som fantes i Amerika. Dette kan ha vekket sympati hos enkelte, men ser man større på det var nok mange emigranter nokså tilfreds med situasjonen siden dette tjente egne interesser. Native American Apology Resolution - Wikisource, the free online library kom først i 2010. Det sier vel sitt....

Hvor mye norske immigranter visste, avhenger utvilsomt av hvilken tidsperiode du er interessert i. Den norske emigrasjonen strakk seg som kjent over et langt tidsrom, og immigrantenes kunnskaper og holdninger endret seg sikkert mellom 1825 og 1930. I denne sammenhengen må de såkalte amerikabrevene, brev fra norske emigranter til slekt og bekjente i Norge, være en relevant kilde. Amerikabrev er trykt i flere publikasjoner, men særlig omfattende er bokserien Fra Amerika til Norge i sju bind, utgitt 1992-2011. De tre første bindene er fritt tilgjengelige på nb.no: https://www.nb.no/search?q="Fra Amerika til Norge"&mediatype=bøker Ellers er det et godt tips å søke i digitaliserte aviser fra 1800-tallet, som nevnt i det foregående innlegget.

Det er nok prat om fleire Knutstugu. Ser i registeret for Bygdabøkene at det og fanst ei Knutstugu i Lia i Lom, rett over elva for Kjæstad og Rostad (oppført under Sveine i bygdaboka): https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Bygdabok_for_Lom,_innhaldsliste_bustadane Sveine Knutstugu Umatrikulert Plass u gnr 81-3 Band 2 Side 272 Nørdre Teigen kan vera Nørdre Kjæstadteigen i same området; Sveine Sjugurdstugu - Nørdre Kjæstadteigen Umatrikulert Plass u gnr 27-1 Band 2 Side 276 Den som har tilgang til bygdabøkene kan sikkert gje fleire detaljar.

Når meldinger med den teksten der blir stående i flere timer så skyldes det nesten alltid at minnet i nettleseren/datamaskina til brukeren er fylt opp. De fleste nettlesere har en "knapp" på verktøylinja som heter: "oppdater denne siden" evt. kan man prvøe å trykke tasten F5. Så denne typen feil ligger ikke hos arkivverket, men hos oss brukere. Derfor er dette noe hver enkelt bruker må fikse selv, da "feilen" ikke ligger hos arkivverket.

? En Andreas Abrahamson født 1860 finnes i New York Passenger Lists 1820 - 1891, ankomst New York mars 1887, han er sjømann https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:939V-5P9M-FG?i=660&cc=1849782&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AQVPF-JP8T

Det står nok født d: 24 Xbris af Niels Arnes Søn øfre og så blir det vrient. Ser ut som Berven/Borvon/Barvan – og alle kombinasjoner av disse (event. en r på slutten). Kan det være dagens Øvre Børve? Brita Aslaksdatter ser ut til å stemme. Mvh

Det same står i Annotasjonsrullen, nederst på sida her: SAST, Stavanger sjømannskontor, F/Ff/L0006: Annotasjonsrulle No 2, patentnr. 3586-5505, 1878-1900, s. 14 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051102221014

Andreas rømt i Port Natal(?), 1882? https://media.digitalarkivet.no/view/39413/253

Bilde av Willy Werner

Kan det være denne? https://www.myheritage.no/research/collection-1/myheritage-familietraer?itemId=79585123-14-49&action=showRecord Navn Willy Friedrich Karl Werner Fødsel 11. sep 1919 Altstadt in Pyritz - Pommern Yrke Scheitzer Ekteskap Ekteskap til: <Private> 9. okt 1943 Guben Død 18. juni 1988 Fitzlar - Hessen Medlemmer innen familien Foreldre Hermann Emil Werner Anna Elisabeth Werner (born Kopplin) Kone Ottilie Liselotte Werner (born Stahn) 1922 - 2012 Partner <Private> Werner (born Frederiksen) Barn <Private> Frederiksen

Eg tenkte også Væver: ..., Piet? Væver og ... Slett ikkje sikker på P, men det kunne vera ein mislukka P, tenkte eg.

Piet ... ?

Kanskje etternavnet kan være Værring/Wærring?

Takk for tips Alf. Sjømannsrullene har heller ikke jeg funnet, mem kanskje det er verdt ett forsøk hos arkiverket. Mvh Ivar

De hadde en sønn Bjørn, født 1929-02-15: https://media.digitalarkivet.no/view/69714/28 Død 1982: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003807063 Gift 1953 med Elfi Loi Langlie, nr 27: https://media.digitalarkivet.no/view/3358/4 Gift 2. gang med Ragnhild Sand i 1961: https://www.nb.no/items/84300a5ba83e06f635f339419097e9c4?page=5&searchText="Bjørn torsell" Ragnhild død 1980: https://www.nb.no/items/01769ad0946c0db5fcdfd5741a623b14?page=20&searchText="Ragnhild torsell" Datteren Junne, nevnt i dødsannonsen til Ragnhild, døde i 1989: https://www.nb.no/items/c46659c59eda9e4f16a012ecda92a076?page=13&searchText="Junne torsell"~1

Gode Dag Her er ett sitat fra det du selv skriver og som jeg også leste. Oddvar, du må nesten vise meg hvor i kirkeboka det står at det var Ola Larsson d.e. Helleland som var far til Herborgs "uekte" sønn Lars i 1768. Jeg leser kun Ole Larsen Helleland (nederst høyre side): Sitat slutt. Jeg blir senere gjort oppmerksom på det som står på venstre siden, der det klart står Ole Larsen Helleland d.y. Jeg har derfor rettet opp forholdet rundt Ole Larsen d.e. og Ole Larsen d.y. og står ellers fast ved alt det jeg tidligere har skrevet. Hva du måtte mene om det jeg skriver for stå for din egen regning og du må du gjerne lage mange og lange innlegg om dette. Men jeg avslutter denne debatten.

Oddvar, Det fremgår ikke av det foregående innlegget ditt (nedenfor) at dette kun var en en hypotese. Her bruker du kun aktive verb. Det første mulige forbeholdet ditt, ordene "slik sett", kommer først i 5. avsnitt. I 2. avsnitt, som var det jeg kommenterte, ser jeg ingen forbehold som skulle tilsi at dette kun skulle leses som en hypotese. Derfor mener jeg å ha ordene mine i behold. Jeg ser at du i senere innlegg fortsatt argumenterer for at det var Lars Sandvin som var på Aga ved ft 1801, noe jeg ikke har noen innvendinger mot så lenge du tar de forbeholdene du nå gjør. Mitt siktemål var kun å slå fast at dette ikke kan anses å være bevist, noe jeg finner at det fortsatt ikke er. Og så kan vi argumentere for eller imot grader av sannsynlighet til vi blir gule og blå. Men inntil vi evt. finner andre kilder som entydig identifisere denne tjenestedrengen som den ene eller andre kandidaten, får vi ingen sikker konklusjon. Når det er sagt, bare noen ord om alder: Du skriver at "alder stemmer svært bra" for Lars Sandvin. Helt rett! Han oppgis til 28 år og var døpt 24/3 1776. Det er noen få år for mye, men likevel godt innenfor slingringsmonnet vi er vant til fra denne kilden. Men alderen stemmer enda bedre for den andre kandidaten, Lars Olsson Mæland, som var ett år eldre, døpt 8/3 1775. Igjen har du helt rett. Denne tråden viser stor mobilitet langs hele Sørfjorden og nærliggende fjorder. Det var fjorden som bandt bygdene, grendene og gårdene sammen, og men god bør tok det ikke så lang tid å ro eller seile på kryss og tvers eller fra den ene enden til den andre. Dette var noe folk gjorde hele tiden. Det var en del av hverdagen deres. Og for å fortsette din argumentasjon: Aga ligger også noenlunde midtveis mellom Sandvin og Bagne. Og siden Ingeborg Nilsdatters mor trolig kom fra Velure, nabogården til Aga på nordsiden, kan det godt ha vært på eller i nærheten av Aga at Kari Larsdatter ble unnfanget. Men det kan også ha skjedd f.eks. på Bagne eller Sandvin. Med det som er avdekket i denne tråden, må både Lars og Ingeborg kunne sies å kunne ha hatt plausible grunner til å oppsøke den andres hjemsted - eller hverandre hvis de var i nærhet på et hvilket som helst annet sted. Det vi imidlertid vet er at Ingeborg var hjemme hos foreldrene både ved ft 1801 i februar og da hun født Kari i mai, og at Lars skrives fra Sandvin ved Karis dåp. Men vi vet ikke om han da fysisk oppholdt seg på Sandvin, på et annet sted i området, f.eks. Aga, eller hadde stukket av. Jeg har tidligere nevnt farens evt. skifte som en mulig kilde til mer kunnskap om Lars Sandvin i disse årene. En annen tilnærmingsmåte vil være å se om han er å finne i andre lokale kilder fra litt før 1800 og utover, f.eks. som fadder. Hvis så er tilfelle, kan det også gi noen pekepinner om hvor han opphold seg. Nevnes han f.eks. flere ganger som fadder på Aga eller nærliggende gårder, vil det styrke hypotesen om at det var der han oppholdt seg. Og motsatt, er han helt fraværende i dette materialet fra 1801 og utover, øker det sjansene for at han hadde stukket av. En tilsvarende analyse kan også gjøres for Ingeborg Nilsdatter i årene mellom hennes konfirmasjon og 1801. Og gjerne også etter 1801. For hver gang hun nevnes får du mer kunnskap om hennes kontaktnett og kanskje også oppholdssted.

Forsøk på fadderne: Den første Testes: Østen Knud og Hans Helle land Encken Herborre Helleland Randie Rasmus Datter Den andre Testes Lars og Helie Munke gaard, Salomon Helleland, Grou Anders Oppe dals, Brita Lars Daatter Sexe. Mvh

eg les innførslene sånn: 1. "Ole født d. 9 martij af Lars Ole Søn Helleland og Kari Ols dtter og døbt d 10 martij i Ullens vangs Kirke. Testes..." 2. "Ole født d. 11 septembris af Lars Lars Søn Oppe dsl og Kristi Jacobs dtter og døbt d 13 ejusdem i Ullensvang Kirke. Testes ..."

Innlegg #11: Ein forseinka, men like hjarteleg takk til Grethe og Inger Karin for dei siste spennande innleggi frå førre veke! Eg har gått og tygd på denne utfordringi i fleire dagar og har i mellomtidi motteke ein kopi av dødsattesten frå 1905. Denne syner ein fødselsdato kring desember 1825, men eg trur meir på FT1860, 1870, 1880 og 1900, som alle peiker mot desember 1829-1830 eller seinast 1831! Namnet hennar må ha vore Sarah Evans, truleg Siri/Sigrid Evensdotter, og ho har nok utvandra kring 1857, jmf. FT1900! Eg har leitt hjå FamilySearch, men finn ikkje nokon som verkeleg «jump out at me»! Kanskje gøymer ho seg i ei passasjerliste frå 1850-talet? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å identifisera denne jenta!

Innlegg #11: Ein forseinka, men like hjarteleg takk til Even og Kåre for dei siste innleggi frå sist veke! No lyt eg nok ein gong tilstå, eg er lite vetta i villråe. Avstanden mellom Knutstugu som synt av Even med eige gnr. 72, bnr. 1 og gardane Rostad (gnr. 28) og Kjæstad (gnr. 27) er om lag 10 km, på kvar si side av Lom sentrum. Korleis kan då Knutstugu eller Teigen nordre vera plass under ein av dei andre gardane? Og under kva for ein av dei, Rostad eller Kjæstad? Kanskje nokon kan klara opp i dette for meg? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i denne saki!

Tack Matthias! Vad jag kan se föddes Anton Arnesen den 17 december 1858 och döptes den 30 januari 1859: https://media.digitalarkivet.no/view/8881/8 Och Pauline gick bort den 25 mars 1939 enligt klockarboken för Namsos prestegjeld: https://media.digitalarkivet.no/view/39596/96196/30

Karen bor i alle fall ikke hos Markus og Ingeborg i 1900: https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1900&knr=1544&kenr=004&bnr=0018&lnr=00 Tellingsår: 1900 Kommune: Bolsøy Kommunenummer: 1544 Navn på bosted: Eidsgjærdet Antall personer registrert på bostedet: 5. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Markus Andersen hf g Husmand m J, skomager 1841 Bolsø Rom Ingeborg Pedersdatter hm g Husmandskone, hus- og kreaturstel 1849 Bolsø Rom Lars Markussen s ug Skomager 1879 Bolsø Rom Anders Markussen s ug Barn 1886 Bolsø Rom Karen Anna Markusdatter d ug Barn 1889 Bolsø Rom

Hustru Ingeborg Pedersdatter er muligens Karens første leiermål? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040518025

Dette kan kanskje vera Karen i 1891? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053054001976 Kanskje Karen i 1875, som "betler" (tiggar) https://www.digitalarkivet.no/pf01052345005244