Toppliste

Fikk bare lyst til å rette en takk til forfatterne av min kanskje viktigste informasjonskilde, bygdebøkene. I mitt tilfelle i hovedsak for Nordmøre, Sør-Trøndelag og Hedmark. Jeg vet de ikke er primærkilder i ordets rette forstand, men for meg har de vært uvurderlige i å trekke de store slektslinjene. Jeg har nå 100 gårder lokalisert til digitaliserte bygdebøker, i tillegg er det 6 i bøker som ikke er digitalisert og 3 i bøker som er digitalisert, men for nye til å være allment tilgjengelig. Og dermed står jeg igjen med bare 5 gårder som ennå ikke er omtalt i en utgitt bygdebok. (Så kommer en del aner fra byer og utland i tillegg.) Mange av forfatterne leser ikke dette, men dere som er bygdebokforfattere får ta i mot rosen på deres vegne! Geir 🙂 P.S. Noen vil i sånne tråder påpeke at bygdebøker også tar feil. Selvsagt gjør de det, og de skal dermed behandles som alle annen informasjon, med sunn skepsis og gjerne etterprøving mot andre kilder. Men det gjør ikke innsatsen mindre imponerende.

Faren er Arne Killingrud. Fadderne er: Berger Holtekiølen, Østen Larsen Braskerud, Ingebor Amunrud.

Postane i AMF-databasane har lenke direkte til skanna side. Det er slik Digitalarkivet ynskjer at nye transkripsjonar skal bli laga, og dette er eit stort framsteg sidan det berre er eit museklikk som skal til for å sjekke originalen.

Siden ingen kolleger har takka deg, Geir, tar jeg sjansen og gjør det på alles vegne (med 14 bøker på samvittigheta har jeg en viss rett). Du gir også ei korrekt framstilling av hva bygdebøker er - og ikke er. Johan

Berre hyggeleg som vanleg - vi får hjelpe kvarandre vi som rotar rundt i same området 😄

Nei jeg har ikke dokumentasjon på navnet på første kona annet enn at vi vel vet hun var en Endresdtr. Imidlertid fikk de fire barna fra første ekteskap som var gift alle en datter Kristi. Jeg anser det derfor som høyst sannsynlig at hun het Kristi Endresdtr.

Takk til både Matthias og Even 🙂 På i FamilySearch finner jeg totalt 8 barn med Arne Killingrud som far, deriblant Berger, som jeg nevnte. Og så kommer Kari i tillegg. Det står hun oppført med far Arne L, som jeg da tror må være feillesing av stedet på faren av den som har lest indeksert det. Bl.a. finner jeg ei som er registrert som Karn, kan det egentlig være Karen? SAH, Hof prestekontor, H/Ha/Haa/L0001: Ministerialbok nr. 1, 1701-1720, s. 334-335 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603270118 Døpt 23 juni 1715, nest øverst på venstre side. Er det naturlig å døpe en datter Karen/Karn når de allerede har ei som heter Kari? Den Kari Arnesdatter jeg er på jakt etter ble mor for første gang i 1726, så Karen, døpt 1715, kan ikke være henne i alle fall. Utgangspunktet for letingen er andre som har lagt inn Kari Arnesdatter, døpt 1708, som mor til Arne Nielsen, født på Støbner 1733, i et tre og jeg forsøker å hjelpe noen andre med å nøste opp i hva som er riktig og hva som eventuelt ikke kan stemme der. Legger like godt inn link til innlegget mitt på 'Brukernes eget forum', der jeg startet saken.

Hjarteleg takk til Even og Richard! Såvidt eg kan sjå er alle felta med spørsmål utfylt? Det neste blir å få fullnøyande svar på kor mange og just kven som omkom i skrea som det er referert til ovanfor. Ei vise om tildragelsen har gått på folkemunne og er forsøkt prenta. I kyrkjeboka for Aurland er namna på 7 som ikke fekk ei skikkeleg grav. I tillegg er nemnde to som derimot er begravd. Dette stemmer ikke med visa.

Meg bekjent veit vi ikkje kven Ivar Trondsson var gift med, og da heller ikkje kven som var mor til borna. Det er spekulert (Aspa-heftet, s. 11) at ho kan ha vore av Teiste-ætta, men ein veit ikkje sikkert.

Ja det kan det absolutt være! Og veldig nyttig med lenken. Tusen takk for hjelpen 🙂

PS: https://www.digitalarkivet.no/pv00000000220198

Kan det vera "cop[ulerede] i Sembs Prestegj"?

OK, jeg roter. Han var 16 år ved emigrasjonen mens jeg husket 21.... derfor ble det krøll. Takker for oppklaring.

Også mulig. Første og siste bokstav må være f og t, og det er to bokstaver mellom dem. For tredje bokstav er nok din lesning s mere sannsynlig enn min r i fort, men ligner strengt tatt mere på en e. Andre bokstav ville derimot vært mer atypisk som a enn som o. Imidlertid gir ingen av de aktuelle kombinasjonene noe ord som virker å passe i konteksten. Siden s her ville blitt skrevet ſ er det nok bare e og r som kan komme på tale, og foet virker usannsynlig gikk jeg tilbake til å spekulere på hva betydningen av min tentative lesning fort eventuelt kunne være. Hverken Den Danske Ordbog, Ordbog over det danske Sprog, Holbergordbogen, Moths Ordbog eller Kalkars Ordbog gir noen relevante betydninger av dette ordet, hverken alene eller i frasen alt fort. Søker man imidlertid på denne frasen på nettet viser det seg at den opptrer flere ganger i dansk-norsk skrevet av norske forfattere i denne perioden, med betydningen stadig. Siden dette passer betydningsmessig i sammenhengen anser jeg denne lesningen nå som sikker.

vove er nok like sannsynlig som vore, ja. Å avgjøre hvilken form som passer best krever at vi får fylt inn de øvrige hullene i setningen. Jeg var også inne på drikke, men avviste dette av to grunner: det er ikke noe spor av en prikk over i-en, og dobbel k skrives ellers alltid ck og ikke kk. Ved å spinne videre på ditt forslag om “vove”, og å akseptere “kk” i stedet for “ck” som ellers alltid benyttes øyner jeg en svak mulighet for at intensjonen var “vovede ikke”, men at mellomrommet ble forskjøvet slik at resultatet ble “vove deikke”. Selv om mellomrom kan være litt variable i håndskrift er ikke dette en spesielt vanlig type feil, dog. For at helheten skal gi mening med en slik lesning må vel det påfølgende *“for som vilde” leses som en kontraksjon av “for somme vilde”, synonymt med “fordi nogen vilde”. Lesningen forblir noe spekulativ, men gir fullgod mening mellom “bekymred ... at de” og “sette ham fast i fængsel”. Jeg ser samtidig at med de korreksjonene du kom med i foregående linje blir det mer trolig at ordet foran “bekymred” skal være “meget” slik jeg opprinnelig leste det, og ikke “noget” som jeg endret min lesning til basert på en tentativ lesning av ordet før der igjen som “naa ved” som neppe kan opprettholdes.

Kanskje mye mye bedre om person var lenket direkte til kilde, enn all denne "vill informasjonen" rundt fødested, bosted, etc som gjør det fullstendig umulig å søke på moderne vis. Men det skjønner vel ikke de fleste som er født før 1970 seg på desverre. Så da får bare arkivverket dø ut stille og rolig slik jeg antar staten ønsker det skal gjøre. Men selvfølgelig, ære være alle som har deltatt "for ingen nytte"

Det sier vel ikke så mye om lagnad, men dette må være Lorents i folketellingen 1801: 006 Lorentz Holm Schriver - 0012 Bergen - 007 7de Rode - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 1301 Bergen kjøpstad - Digitalarkivet og dette må vel være ham som "søefarende" 15 år gammel 1804/05: Lorentz H Schriver - Undersøkelseskommisjonens rulle over sjømannskap i Bergen 1804-1805 - Digitalarkivet Etter det finner ikke jeg noe annet enn konfirmasjonen i 1805...

Det stemmer vel ikkje heilt. Det vil ta noko meir tid... - men ikkje svært mykje mindre enn det vil ta å rette manglane i AMF-materialet. (I tillegg til mange feil, er det store manglar ved avskriftene - det er stort sett berre datoar og namn på hovudpersonane som er registrerte). Men den tyngste innvendinga er at ved å legge ut dette materialet fullt av feil, er at ikkje berre AMF-materialet er upålitande, men at det vil redusere tiltrua til/oppfatninga av kvaliteten på heile digitalarkivet. Blandar du 1 liter skitvatn med 9 liter reint vatn, får du 10 liter skitvatn... Eg har også registrert ei og anna liste. Eg veit det tek tid - men eg veit også at utan kunnskap om norsk språk og (lokal-)historie, vert det vanskeleg å få rett. Indarane som jobba(r) for AMF har neppe "mykje tid" - og dei kan svært lite om norsk språk og historie.