Toppliste

De fleste havner registrerer anløp av skip, og jeg vil tro at havnen i Nykarleby (Kokkola) har dette i sitt register (hvis han kom direkte hit). Kanskje kan du få hjelp via denne nettsiden: Nykarlebyvyer Majoritetsspråket i Nykarleby er svensk, så du kan skrive på norsk. Legger ved noen andre nyttige lenker: Slektshistoriewiki: Slektsforskning i Finland Finske aviser: DIGI - Nationalbibliotekets digitala samlingar Lykke til!

I så fall burde det vel vere likeins i listene over døypte og jordfesta? (nei... det er ikkje slike innskot der). Og innskota burde vel kunne identifiserast til "kapellet" - som her vel er slottskyrkja på Akershus. Kan dei det? Eg tenkjer det er lite tvil om at prestane rekna alle innførslene som "originale" i høve til retningslinjene dei hadde for å føre kyrkjebok.

https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-01000001342296&start_year=&end_year=&text=spørreskjema* Her er spørreskjemaet til Salomon Kaldosin - du kan bla deg fram og tilbake i bildene og se om du finner flere personer: Oslo fylke, Statspolitiet - Hovedkontoret / Osloavdelingen, Spørreskjema for jøder i Norge, nr. 10 (1942-1942), Dokumentside, Side 80: https://media.digitalarkivet.no/view/33976/80 Det er bare første side av i alt fire sider som er skannet av spørreskjemaene. På Arkivverkets nettsider kan du lese mer om spørreskjemaene: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/andre-verdenskrig/smakebiter-fra-arkivet/varslipp-2010?q=jøder.

Mange takk !

"... samt ??amed verks Lieutn..." ??

Det er vel ingen tvil om at Elling Andersen Sønsteby var sønn av Anders Tommessen Egge f. ca. 1615. I en sak 20. juli 1722 på østre og mellom Egge i Gran ble det lagt fram vitnemål fra avdøde Elling Sønsteby av Toten der han vitnet at "da han var hjemme på Mellom Egge..." Her i tingboka, øverst til høyre: https://media.digitalarkivet.no/view/29808/99

Borgerlig vielse 26.10.1938 SAO, Oslo byfogd avd. I, L/Lb/Lbb/L0030: Notarialprotokoll, rekke II: Vigsler, 1938 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110303310384 Her er familien i folketellingen i 1916 OBA, Kommunal folketelling 1.2.1916 for Kristiania, 1916, s. 15790 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef60030681015540

Ja, anførselstegnene var ment å indikere at begrepsbruken nok er i overkant. Den store forskjellen i stil er jo også en klar indikasjon på at det ikke ble forsøkt å la de sekundære innslagene passere som en den av den originale tekstsekvensen. Plasseringen av teksten viser at den ikke er skrevet umiddelbart etter siste innslag på forrige side, men etter at primærteksten på side 748 er ferdigskrevet. Det tilsvarende ser ut til å gjelde de øvrige sekundære innførslene. Siden det er ganske mange slike innslag spredt noenlunde jevnt ut over tid er nok den mest sannsynlige forklaringen at et underliggende kapell eller annekskirke har ført sin egen kirkebok, og at innslagene derfra i ettertid har blitt inkorporert i kirkeboka til hovedkirka.

Jeg tror ikke man uten videre kan anta dette, siden det i hele syttende og attende århundre er svært utbredt å bruke latinskrift for ulike former for utheving i tekster hvor gotisk skrift er hovedformen, inkludert i personnavn og latinske ord (her månedsnavnene). I bøker som dette som i hovedsak består av navn får man da et inntrykk av at primærinnførslene virker mer moderne enn tekst av samme skribent med mer normal tekstsammensetning.

Kor tid kan vi vente at Arkivverket får verktøy for indeksering i hende? Mangel på dette fører vel til at ingenting av scanna materiale blir tilgjengeleg for publikum i næraste framtid? Eg har ikkje peiling kva dette "verktøyet" er, men når ein hadde det for 15-20 år sidan, så finst det tilgjengeleg? Tidlegare var det ei lenke på velkomstsida til Digitalarkivet med Sist publiserte. Denne var oversiktleg og grei, tykte eg, og saknar den. Då hadde ein med eit tastetrykk innblikk i kva som var nytt. Kan "vi" få den tilbake?

Det må vel litt meir til for å kalle dette "forfalskning" (altså rettsstridig)....? Det er nok så enkelt som at det er to prestar (sokneprest og kapellan) som gjer innførsler. Alternativt, så har soknepresten nokon til å hjelpe seg med innførslene - t.d. kona. "Tilbakedateringa" er nokså moderat.... 4 dagar. Det kan vere så enkelt som at den eine presten har har trulova eitt par i den eine kyrkja 24. febr, og så ført inn dette etter nokre dagar. I mellomtida har den andre presten ført inn tre par trulova 28.febr. Det er sikkert mogeleg å finne ut kven som var sokneprest i Aker - og om han hadde kapellan (fast eller personellkapellan).

Se nederst på side 62. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2016011905008?searchText=&page=75

Tusen takk Gunnar !

Innførselen er en av mange tilbakedaterte «forfalskninger» skrevet minst et par måneder senere — potensielt mye senere, som antydet av at flere av de andre inkluderer årstallet som er redundant i den løpende føringen. Den er også skrevet av en annen person enn den som førte kirkeboka i samtiden, og benytter kun gotisk skrift i kontrast til de ordinære innførslene som bruker latinskrift for personnavn. Skriften er svært lite leselig, men kanskje kan det hjelpe å sammenligne med noen av de andre tilleggene fra samme hånd. Uten å ha foretatt en slik sammenligning mener jeg å se Joen(?) Lars[en] Sold[at] ...rtr.d(?) Iversd[atter](?) Jeg kan ikke komme på noen andre navn enn Giertrud/Jertrud som passer med de mest sannsynlige bokstavene i hennes navn, men ser ikke at noen vanlig form av dette navnet passer helt inn med resten. Bortsett fra at forbokstaven ikke går under linjen ville jeg snarere sagt at navnet hennes begynner med «Iver-», hun er kanskje oppkalt etter faren eller en slektning i samme navnetradisjon som var nylig avdød da hun ble født? Norsk personnavnleksikon inkluderer navn som Iverike, Iverine, Iverise og Iverta, men ikke *Ivertrud (som synes å forutsette en ad hoc navnedannelse basert på at Gjertrud er dannet fra Gjert).

Vanskeleg skrift, men eg meiner i alle fall at det står Joen, ikkje Jens: Joen Lars[øn] Sold[at?] .... J....rsd[atter]

Da har dere greid og løse dette problemet. Signora Hansen er tjenestepike hos Jakob Kihle på Barkost i Våle og kaller seg derfor Signora Kihle etter gårde. TUSEN TAKK. Dette problemet tok bare 40 år. Mvh. Torbjørn.

Stemme nok med "Faddere" ja 🙂 Christian 5s Norske Lov 2–5–5: De skal være Vidnisbyrd og Faddere til Daaben, som ere ærlige og uberygtede Folk; Dog maa dertil ej fleere bedis, end fem af Mands og Qvindis Personer tilsammen.

Ad A : Jeg vil gjette på at forklaringen er så enkel som at enten hadde Ola Solum solgt et eller annet til Ola Juvik eller så hadde hadde Ola Juvik opptrådt som mellommann i en handel Ola Solum hadde gjort med noen andre. 3 rd. tilsvarer omtrent verdien av en kvige. Ad B : Slik jeg leser Vinje og Rauland synes veldig mye å være basert på muntlige tradisjoner, og så er skriftlige kilder brukt til å fylle inn. Det er vel neppe noen som har skrevet bygdebok uten å ha gått gjennom tingbøkene og pantebøkene først. Så spørs det hva som er hentet fra muntlige og hva fra skriftlige kilder. Ad C : Jeg er rimelig sikker på at alle barna som var i live da er nevnt i skiftet. Og feil navn i skifter har jeg blitt vant til. Derfor må disse alltid leses kildekritisk og helst sjekkes opp mot andre kilder, når det er mulig. Eli og Ellen som navn på samme dame er jeg også vant til. Og Hjarand var vel et så fremmedartet navn for skriveren at han ikke kjente det, og tydde til det han syntes lå nærmest! Hvis vi ser på barna i 2. ekteskap, må vi nesten gå ut fra at Gunhild 12 år er hun som ble døpt i 1732 selv om hun vel var ca. 13 1/2 år ved skifteåpning 23/10 1745 (døpt 25/5 1732). For Herman kan jeg ikke se bort fra at han som ble døpt i 1730 døde som liten, og så ble navnet gjentatt for en yngre sønn. Hva er kildene til når Halvor skal ha blitt født? Jeg mistenker at det bygger på at han oppgis å være 58 år i ft 1801: 009 Halvor Olssen - 0020 Juvig - 003 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0826P Tinn prestegjeld - Digitalarkivet Fins det flere kilder? Når døde han? Og hva er kildene til at det var en datter Guro i 2. ekteskap? Om henne har du tidligere vist til denne setningen i Vinje og Rauland 4 s. 287: Vinje og Rauland. 4 (nb.no) I dette sitatet mangler Gunhild blant hennes barn. Jeg mistenker derfor at det dreier seg om en sammenblanding med Gro fra Olas 1. ekteskap. Ad D : I 1722 skriver amtmann Berg om Juvik at de "Haver 2 Kiør og 6 Smaa Creature; Nærer sig deraf, saavelsom af schytterie." Der har vi altså en kilde som viser at jakt var en viktig del av inntektsgrunnlaget. Ad E : Jeg tror sjansen for å finne Olas far i Øvre Telemark er forsvinnende liten. Det bygger jeg på amtmann Bergs opplysning fra 1722 om at Ola både var født og hadde prestepass fra Numedal, noe som tyder på at han også hadde vokst opp der. Det er bare sjeleregisteret fra 1730 som forteller oss hvem moren hans var og hun da bodde hos sønnen. Jeg har i kveld "luktet" litt på er mulig far for Gunhild Hermansdatter i Hallingdal. I tilfelle var hun født utenfor ekteskap, da hans barn i ekteskap er gjort greie for. Men han var i det minste i rette alderen i forhold til at hun oppgis å være 70 år i 1730. Grunnen til at jeg bestemte meg for å se litt nærmer på ham er at det var en handel mellom hans farfar og en av Ola Solums aner som antyder slektskap. Denne kandidaten het Herman Olsson Hallingstad (c1634-1673) og giftet seg ikke før rundt 1670. Både om ham og sønnen Per er det mye å finne i Hallingdal, f.eks. var begge drapsmenn og stridbare karer. For Herman ble det bedømt å være selvforsvar, mens Per i 1694 tok livet av en spillemann fra Våkrok i Nore, som ligger ca. 1 km. fra Solheim i Uvdal. Dermed bortfaller argumentet at det var for langt mellom Nore og Uvdal og den delen av Hol som ligger "bak" Hallingskarvet sett fra Numedal. Se omtaler i Folk og Fortid i Hol (se også de neste sidene i de to første lenkene) : Folk og fortid i Hol. 4 : Ætt og eige : Sør-Hovet (nb.no) Folk og fortid i Hol. 5 : Ætt og eige : Sør-Hovet framhald, Nord-Hovet, Sudndalen og Strønde (nb.no) Folk og fortid i Hol. 1 : Frå eldste tida til 1815 (nb.no) Folk og fortid i Hol. 5 : Ætt og eige : Sør-Hovet framhald, Nord-Hovet, Sudndalen og Strønde (nb.no) Hva tror du om ham? Han synes å være den eneste kildebelagte Herman i Hol i Hallingdal i aktuelt tidsrom.