Toppliste

I 25 år har jeg vært på jakt etter et bilde av min fars farmor, Martha Johnsdtr. født 1832 på Espeland i Fana og død i 1913 på Damsgård, Laksevåg v/Bergen. Hun ble enke tidlig da hun mistet sin mann, min oldefar i 1877 i en tragisk ulykke. Han jobbet på taket på det som skulle bli Birkeland Kirke på Nesttun, da han falt ned og slo seg ihjel. I dag fikk jeg tilsendt dette bildet fra en slektning i Selje.

Vi har på dugnadsbasis fått ferdig første band av Bygdebok for Eid. Den er diverre berre til sals via Norli sin nettbutikk, eller i butikken på Nordfjordeid. Eg veit mange har venta på denne, så her finn du den perfekte julegåva: https://www.norli.no/bygdebok-for-eid Boka er omtala i siste nummer av lokalavisa Fjordabladet. Tomasgard si bokomtale.pdf

Ei fantastisk flott og detaljrik bygdebok med oppdatering like inn i inneværande år. Eg kan virkelig anbefale boka til alle som har opphav eller slekt i Eid. Eg gled meg allereide til neste band i serien.

Mange takk for info Truls. Denne har jeg ventet på. Bestilling er sendt.

Hei Jeg mener å ha sett at du etterlyste Owe i ett innlegg her uten at jeg finner det igjen i farten. Owe er ihvertfall å finne i Utrecht i 1762, derfra han som lengstlevende gjør krav på boet etter Samuel Bugge, luitenant en Karin Kristine Nitter om verklaring af te leggen na overlyden van vader of moeder Samuel Bugge, luitenant en Karin Kristine Nitter, wonende te Bergen in Noorwegen, dat hy de langstlevende van zyn ouders in het rustige bezit van de nalatenschap zal laten en na overlyden van langstlevende zyn persoon in het sterfhuis te representeren https://www.openarch.nl/hua:609C5BBB-4A0E-4642-E053-4701000A17FD

Innlegg #3: Hjarteleg takk til Ivar for eit spennande og interessant innlegg, og takk til Jostein for oppfølgjing! Under omtalen av Nitterætti på Gjestgjevargarden Valaker lille i band XI av bygdebokserien for Luster harv me publisert følgjande avsnitt: ~~~~~~~~~~~~~ Karen Kirstine Christensdotter Nitter, f. {i Hafslo} kring 1705, Karen Nitter gifte seg i Hafslo 21.8.1726 med Samuel Oveson Bugge frå Bjørset i Jølster. Han var son av sekondløytnant Ove Christiansen på Bjørset, opphavleg frå Bergen, og kona Barbro Daniels-dotter Bugge frå Jølster og vart døypt i Jølster 4.3.1699. Samuel Bugge var òg militæroffiser. Han tok til som kaptein ved første Bergenhusiske nasjonalinfanteriregiment og budde på Leikanger til han 5.3.1731 vart utnemnd til fenrik ved Bergens festings frikomapani og flytte til Bergen. Han vart 18.7.1736 sekondløytnant og 17.10.1738 premierløytnant same stad, men fekk avskil 22.9.1762. Samuel og Karen flytte visstnok i 1762 til Strusshavn på Askøy der dei sidan budde levetidi ut. Samuel Bugge vart gravlagd på Askøy 9.6.1777, medan Karen Nitter vart gravlagd same staden 4.6.1779. Dei fekk tre born i lag: a. Ove Samuelson Bugge, døypt i Leikanger 6.4.1727, d. i ung alder. b. Barbro Marie Samuelsdotter Bugge, døypt i Leikanger 28.8.1729, vart gravlagd i Bergen 3.6.1739. c. NN Samuelson/-dotter Bugge, f. i Bergen ?.6.1733, vart gravlagd i Bergen 19.6.1733, ein dag gamal. ~~~~~~~~~~~~~ Lagnaden til sonen Ove er altso heilt ukjend, men takk vera Ivar veit me no at Ove framleis levde i Utrecht i Holland i 1762. Eg reknar ikkje med at fleire opplysningar vil dukka opp om Ove etter 1762, men eg ville sjølvsagt vorte svært so glad om noko meir skulle finst!

Fra @Egil Johannessen har jeg fått følgende sannsynlige løsning på Steingrim Nilsen og hustru Ingebjørg Steingrimsdatter og sønnen Ellev Steingrimsen sin emigrasjon . Dette er såpass gammelt stoff at det nok ikke finnes skipsmanifester . De reise nok med Barken Christiane den 13 mai 1852 fra Drammen , og ankom Quebec i canada den 3 juli etter 7 ukers seilas . 1852 May 15 A large numbers (600-650) of emigrants from Numedal, Sigdal, Krødsherad, Ringerike, Valdres and other country people were meeting up in Drammen to sail with Christiane, Sjofna, Drafna and Vestalinden to the Promised Landhttp://www.norwayheritage.com/images/Blank.gif 1852 Captain Christian Tofte from Drammen May 13 to Quebec July 3 In 1852 the Bark Christiane departed from Drammen on may 13th with 165 passengers for Quebec to where she arrived on July 3rd . She was mastered by Capt. C. A. Tofte . Agent - H. Ellingsen in Drammen . Capt. Christian Tofte was personally enrolling passengers at Hønefoss Saturday 14th and Sunday 15th of February 1852 . In 1853 she departed from Drammen , and arrived at Quebec on June 26 . Master was Captein Tofte . Because the National Archives of Canada ( NAC ) did not start the archiving of passenger lists before 1865 , and the Norwegian emigration records did not start before 1867, there is no surviving passenger lists for these voyages in any of those archives . Tusen hjertelig takk Egil for løsningen 🙂

Det er godt muleg det, det gir meining!

Tusen hjertelig takk for en flott biografi @Egil Johannessen og hvilken krigsinnsats i borgerkrigen . Mannen var jo en skikkelig krigshelt , mon tro om det finnes news clip om ham ? Interesant at de nevner 1851 som emigrasjonsår , men da betyr kanskje ikke den 2 mai 1852 så mye - i og med at det var mengder av emigranter som ble innskrevet den samme dato i kirkeboken , og det synes jo også å være noe merkelig 🙂

Tusen takk for svar Richard 🙂

Richard J. Du har rett, det er nok Siur det står, ja. (Jeg tenkte at Reir kunne være en avart av Reier.)

Legger ved utklipp fra Illustrated album of biography of the famous valley of the Red River of the North and the park regions ... of Minnesota and North Dakota : containing biographical sketches of ... settlers and representative citizens ..(utgitt 1889) - https://archive.org/details/illustratedalbum00alde_0/page/633/mode/2up?q="Ellef+N.+Jellum" Her omtales sønnen Ellef. Det står at han reiste med sin far i 1851 og etter en reise på 7 uker ankom Quebec, CAN.

Takk.😊 Kan det stå i anmek.1. Meddelt af det Statistike Centralbureau 15-7-07

Takk for linken, Torbjørn! Men vi må vel egentlig tilbake til tidlig 1600-talet, men skal sjå om eg finn noko av interesse.

Er det dette tru?

Tusen hjertelig takk Egil . Nei jeg kunne ikke finne dem der . Spørs om avgang den 3 mai også er for tett innpå utmelding i kirkeboka den 2 mai , men utmeldingen i kirkeboken skal jo være en god ledetråd det . Men med de navnene der som ; Stengrim Nilsen Jellum og Ingeborg Stengrimsdatter Tangen og deres sønn Ellev Stengrimsen da blir det ikke lett 🙂med hånda på hjertet - disse folkene tror jeg ikke at klarer å finne . de fleste gangene går det , men av og til lykkes det ikke desverre . Jeg satt oppe til langt på natt å søkte etter både Stengrim folkene og Erik Aslesen Redalen og hustru Gunbjørg Olsdatter . Fant iallefall 2 fine bilder av Stengrims folkene .

Legger inn del av en mail jeg fikk fra en finsk slektsforsker som nylig hjalp meg med søk etter sameslekt i nordlige Sverige/Finland (etter 1809: Russland/Finland). Han peker bl.a. på manntall (Henkikirjoitus) fra nordlige Finland og da regner jeg med at tilsvarende kan finnes for andre deler av landet. "Hej Kjell, Folkräkningen i Finland (fram till 1809 Sverige) sköttes genom församlingarnas försorg från år 1749, paralellt med mantalsskrivnigen från 1734, dessa gjordes årligen! Svenska tabellverket förde ststistik över befolkningen årligen sen 1749. På den tiden var egentligen hela befolknigen bokförd i församlingarna. Särskilda folkräkningar har därför, vad jag vet, inte förekommit. uppgifter om släktnamn m.m. kan man få från: https://verkkopalvelu.vrk.fi/nimipalvelu/default.asp?L=2 se: https://fho.sls.fi/uppslagsord/276/henkikirjoitus/ Mantalsskrivningsuppgifter (på finska Henkikirjoitus) för norra Finland finns att tillgå på nätet på adress: http://sv-dot-digihakemisto.appspot.com/index_ay?amnimeke=Oulun+l%C3%A4%C3%A4nin+henkikirjat&sarnimi=Henkikirjat&aynimi=Henkikirja+1895-1895+%28Ou%3A133%29&ay=1804243&sartun=229038.KA&atun=316470.KA&hakid=23439 Därifrån kan du backa till baka till ”Henkikirjat” , så får du en lång lista på årgångar från 1809 – 1920. adressen: http://digihakemisto.appspot.com/ , är annars mycket användbar, men finns dessvärre endast till en liten del på svenska. Allt det materialet finns eg. hos Riksarkivet/Kansallisarkisto och där kan man också söka på alla möjliga sökord, men det är inte så lätt att använda." Lykke til ! Kjell H.

Her har du ankomsten til "Richard Cobden" - LENKE ANCESTRY Har ikke sjekket grundig, men kunne ikke se "dine folk" i farta.

Ettersom Einar ble politimann i Bergen, er det tenkelig hans far var Otto Reimers som dør i 1927 i Årstad ved Bergen Nederst her, nr 62 SAB, Årstad Sokneprestembete, SAB/A-79301/H/Hab/L0025Klokkerbok nr. D 2, 1922-1940, s. 134-135 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050811040872

Fra Tønsberg Blad 23.9.1957

Har du utelukket denne enslig logerende i Kristiania? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721138508 Originalen forteller at han er malerlærling, delvis forsørget av en sjømann (faren var vel skipper) RA, Folketelling 1891 for 0301 Kristiania kjøpstad, 1891, s. 67417 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10171507511941 som stemmer med den fraværende haandverksmaler Hans Hansen på Torød i 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037146003302 midlertidig bosted Solheim, ser det ut til https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037146002252 Han flyttet i så fall til Kristiania en stund etter konfirmasjonen i 1885, nr 87 SAKO, Nøtterøy kirkebøker, SAKO/A-354/F/Fa/L0008Ministerialbok nr. I 8, 1878-1893, s. 227 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060914070074

Som Per skriver ovenfor er denne Søren Oluf sønn av skipper Paul Christian Steen, født 1765 i Lilleelvedalen i Alvdal, døpt 26. desember 1765. Han ble gift i Vår Frue kirke i Trondheim med Ingeborg Anna Tisløf, og døde 13. april 1795 på Valderhaug i Borgund på Sundmøre etter 10 månders svakhet, 26 år gammel. Dødsannonsen stod i Adresseavisen fredag 24. april 1795: Skiftet etter skipper Paul Christian Steen. Ingeborg Anna døde 4. april 1808 i Trondheim: Paul Christian & Ingeborg Anna hadde altså tre sønner; Hans Tislef, Christian Wibe, og Søren Oluf. Brevskriveren som undertegner «Din Ven og Broder Søren O. Steen» adresserer brevet til Gjert H. Steen på Levanger. Det må altså være de to brødrene fra Åfjord, som flyttet til Trondheim, trolig hos tanten og onkelen Elen Alette (f. Steen) & Nathan Surland. Jeg tror fortsatt det kan være at vanninspektøren kan ha fått et mellomnavn etter Peder Ovid som dør på Vallersund i 1784. I andre bind av Åfjord og Jøssund gårdshistorie står det at hans kone var en Anne Cathrine Grønbech, som ble kalt madame Ovid. Et barnebarn av vanninspektøren het Nathalie Ovidia Johanne Frost (1844–1928), og kan kanskje ha fått dette mellomnavnet etter ham hvis han het Søren Ovid Steen. Foreløbig er det kun i brevene til broren jeg har sett noe mellomnavn på O.

Denne Søren Oluf (Paulsen) Steen (f. 1792) ser (som Torbjørn skriver i det innlegget du nevner) ut til å være omtalte sønn av den 'andre', Søren O. (Johansen) Steen sin tremenning, skipper i Trondheim, Paul Christian Sørensen Steen (1765-1795). Denne Paul's farfar, hytteskriver på Svorkmo, Paul Sørensen Steen (død 1740) var bror av kaptein Johan Sørensen Steen (død 1764), far til vanninspektør Søren O. (Johansen) Steen sin mor, Sophie Amalie Wibe Steen (død 1829), g.m. Johan Jensen Rånes i Bjugn.

Her er iallefall noko. https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?counties[]=12&counties[]=13&counties[]=14&start_year=&end_year=&text=Stiftsprosti|prosti

Vi ber alle brukere om å ha både for- og etternavn med i visningsnavnet sitt. Bruksanvisning for hvordan forandre visningsnavn: https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn Det ser ikke ut til at arkivet etter Senja og Tromsø sorenskriveri inneholder aktuelt materiale, på Arkivportalen kan vi lese følgende: «Det første påbudet om føring av tingbøker kom ved forordning i 1633. Tingboka var lenge den eneste protokollen sorenskriveren førte. I Troms har vi bevart komplette serier med tingbøker fra 1707 for Tromsø distrikt, og fra 1723 fra Senja distrikt. Alf Kiil nevner i Arkivkunnskap Statsarkiva (s. 78, fotnote) at "i Senja har det vore ført tingbok 1619". Denne protokollen er antakelig gått tapt før 1782, for den er ikke nevnt i en designasjon over embetsverket for dette året.» Så vidt jeg kan se utfra arkivoversiktene våre så ser det heller ikke ut til å være bevart i fogdearkivet. Det kan være at kilden er et vedlegg til Lensregnskapet som ble sendt til Rentekammeret. Du finner katalog til Lensregnskapet i Rentekammeret her: https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-01000001308741?ins=RA Og det finst også digitaliserte lensregnskap på Digitalarkivet.

Hei De er fortsatt ikke overført nei. Vedkommende som jobber med publisering av folketellinger, jobber med å få publisert 1920-tellingen. Etter dette vil han ta for seg andre folketellinger vi har liggende for publisering.

Her er link til Kristiania Kretsfengsel (Oslo Fengsel) er ikke de samme protokoller som Botsfengselet. http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-02000000000998 Tom

Arkiver etter Botsfengslet er tilgjengelig her frem til 1916 https://www.digitalarkivet.no/search/sources?s=&from=&to=&format=all&st[]=FANG