Toppliste
Populært Innhold
Showing content with the highest reputation on 12/17/21 fra alle applikasjoner
-
Stavanger 1846 - født/døpt Johannes Christian
Reidar Strømsøe reagerte på Even Stormoen for et emne
Et forsøk: Moderen Pige Marie Knudsdtr. Ohrøe og (??) paa Nordcap-Dampbaad Andreas Keim(?) fra Laurvig %Christiansand% – gift mand – Bispeladegaard. NB Denne Pige rejste til Gotheborg med sit Barn og fik Attest 10/6 48 Anmeldelsen skeet af Enke Ane Marie Sømme, hos hvem Pigen har boet siden 11 April 1846. Pigen er fra Qvernæs og har boet i Stavanger fra 1844 1 April til 1 April 1846. – Mvh EDIT: . . . boet siden 1ste April . . .1 Poeng -
Peder Hellesen/Helgesen og Karen Pedersdatter på Stubljan i Aker rundt 1740
Miriam A. H. Pedersen reagerte på Espen Tjernshaugen for et emne
Her er skifteregister over skiftet etter Peder Guttormsen Mølla, som viser en datter Marthe værende på Nesodden: pa000000005414641 Poeng -
Gudbrandsdølar og Sørvestlendingar i Jefferson township, Vernon Co., WI - hjelp til identifikasjonar?
Sven Hjortland reagerte på Anne Tonby for et emne
Kan det være de som døper sønnen August Bernhard 6/2 1870, Aslak Aaverson oh Tone Aslaksdtr https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_314960-00098?usePUB=true&pId=1158443 De ble viet 17/5 1869 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XR2G-7MZ?q.givenName=oslak&q.surname=overson&f.recordCountry=United States&f.recordSubcountry=United States,Wisconsin Tone født 18/2 1834 Eidsborg/Lårdal SAKO, Lårdal kirkebøker, SAKO/A-284/F/Fb/L0001Ministerialbok nr. II 1, 1815-1860, s. 25 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051007010031 Familien emigrer 1843 SAKO, Lårdal kirkebøker, SAKO/A-284/F/Fb/L0001Ministerialbok nr. II 1, 1815-1860, s. 291 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051007010163 Aslak født 22/6 1820 dåp nr 19 SAKO, Kviteseid kirkebøker, SAKO/A-276/F/Fa/L0005Ministerialbok nr. I 5, 1815-1836, s. 25 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061213360027 Fra Kviteseid bygdebok1 Poeng -
Peder Hellesen/Helgesen og Karen Pedersdatter på Stubljan i Aker rundt 1740
Miriam A. H. Pedersen reagerte på Espen Tjernshaugen for et emne
Her er originalen : SAKO, Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0003Ministerialbok nr. I 3, 1744-1755, s. 154 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610452 Margrethe konfirmert fra Sollia: SAO, Nesodden prestekontor Kirkebøker, SAO/A-10013/F/Fa/L0002Ministerialbok nr. I 2, 1750-1768, s. 54-55 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061026020317 Skiftet: SAO, Follo sorenskriveri, H/Hb/L0007: Skifteprotokoll, 1764-1774, s. 106b-107a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk200810306101081 Poeng -
Peder Hellesen/Helgesen og Karen Pedersdatter på Stubljan i Aker rundt 1740
Miriam A. H. Pedersen reagerte på Espen Tjernshaugen for et emne
Det ble holdt skifte på plassen Sollien etter Marthe Pedersdatter, innedningen er av interesse her: Follo sorenskriveri, skifteprotokoll nr. 7, folie 106b. Jens Rummelhoff Bærøe, sorenskriver over Follaug giør vitterlig: at anno 1766 den 23de septemb, blev ved lehnsmanden Jacob Olsen tillige med de 2de eedsorne laugrættes og udnævnte vurderingsmænd, nafnlig Søren Grøstad og Gunder Funding- ruud, efter vedkommendes forlangende, samt derpaa fulgte ved børlig proclamation af kierke bakkene, een lovlig registrerings og vurderings forretning foretagen og holden paa pladsen Sollien under gaarden Storerud i Næsodden hoved sogn beliggende, efter der sammesteds ved døden avg. qvinde Marte Pedersd hvis efterladte og beholdnne for- mue naar ald beviselig gield og udgift er fradraget, falder til deele imellem hendes igienlevende enkemand Søren Albretsen paa den eene, og den førnevnte afdøde kones børn paa den anden siide, som ere 4 døttre nafnl: 1, Margrete Pedersdatter et slegfredsbarn 16 aar gl. 2, Marthe Sørensdatter 5 aar gl. 3, Andrea Sørensdatter 2 aar gl. og 4, Marthe Maria Sørensdatter 1/2 aar gl. , alle diise børn ere hos faderen hiemmeværende, undtagen den sidstnævnte Marthe Maria, som er hos Willem Olsen i Garder pladsen til opfostring. Nærværende enkemd. Hvorda blev registreret og vurderet samt viidere forrettet som følger: ... Dette slegfredsbarnet Margrete Pedersdatter er høyst sannsynlig identisk med den Margrete som samme år ble konfirmert fra samme sted, men da med patronymet Hansdatter. Hennes dåpsinnførsel forteller litt mer om Marthe Pedersdatter og hvem som var hennes far: Døpt 29/12 1750 Kongsberg, Uekte barn; Martha Pedersdatter Backe Pige hendes uægte 😧 Margrethe, faddere: Hans Peders: Backes Qv: Berthe Marie Larsdatter, Thore Kistine Larsdatter, Svend Knudsen Biørge, Hans Henric do, Hans David Lobensteen brødre. Udlegger til Barne fad: Hans Pedersen tienende for nærværende tid hos Anders Kvam i Sandsværd, ellers tiente de tilsammen paa Jerp udi bemelte Sogn, da Leyermaalet blev begaaet; dette er hendes 2det Leyermaal, og er hun nu her hos sin Fad: Peder Guttorms: Bache Møller Beklager mangel på lenker, men det ovenfor er bare kopiert rett fra notat.1 Poeng -
Ett gammelt brev fra Kong Fredrik V til Norges stattholder Jacob Benzon
Even Stormoen reagerte på Gunnar Sigdestad for et emne
Linje 3: De Venders...1 Poeng -
Ett gammelt brev fra Kong Fredrik V til Norges stattholder Jacob Benzon
Even Stormoen reagerte på Lars Olav Karlsen for et emne
Tusen hjertelig takk - veldig gøy å ha transkripsjon av slike dokumenter.1 Poeng -
Modum 1817-1829: Oline Andersdatter og Ole Kristoffersen giftet seg og fikk barn. Men hvor kom Oline fra?
tom askerøi reagerte på Dag Thorsdalen for et emne
Skuddet ditt i blinde traff kanskje heller Ødeskogen, som Sønjus nabogård i vest heter! Sønju er et langt lerret å bleke, og det var Anders og Anders Andersen på flere av brukene på 1700-tallet og "alle var i slekt med alle". Eiker mangler utgitt gårds- og slektshistorie, men for noen av gårdene ligger dette ute på lokalhistoriewiki.no, og Sønju-gårdene er blant disse. Oppgivelses- og fallittskiftet var nok ikke så dramatisk som det kan virke i utgangspunktet. Jeg har ikke lest selve originalskiftet, men mistenker at dette var et kunstgrep foretatt for å lette generasjonsskiftet til sønnen Anders d.y. Anders Andersen d.e. hadde da vært gift igjen i ca. et tiår og fikk to barn som vokste opp med den nye kona si, sønnen Ola og datteren Kari (19 år i 1784). SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 5091 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224635093 Datteren Kari har ikke lokalhistoriewiki fått med seg. Her er hennes ekteskap i 1788: Kari Andersd - Ministerialbok for Eiker prestegjeld 1789-1806 (0624P) - Digitalarkivet Og henne i ft 1801, der hun har blitt et tiår for ung: 037 Kari Andersdatter - 0047 Synje - 001 - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0624P Eiker prestegjeld - Digitalarkivet Hun kan dermed neppe være Olines mor. Det nevnes også en datter, Eli (20 år) i skiftet etter den første kona til Anders Andersen d.e. i 1763/64. Men siden hun ikke nevnes i oppgivelsesskiftet, har hun vel gått bort i mellomtiden uten livsarvinger. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, p. 2428 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224632430 Anders Andersen d.y.s barn er gjort rede for både på lokalhistoriewiki og i hans eget skifte. Lokalhistoriewiki: Sønju (Øvre Eiker, 180/4) – lokalhistoriewiki.no Skiftet: SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 5096 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224635098 Også han kan nok dermed avskrives. Ja, det er en rekke forbindelser mellom Sønju og Steinsrud, og enda flere om en trekker inn Hovenga, som ligger mellom dem og på denne tiden også tilhørte Sønju-folkene og der Anders Andersen d.e. og den første kona hans bodde. Du finner også andre både Steinsrud- og Sønju-forbindelser hvis du kikker på resten av gårdene på begge sider av Bingselva nedover mot Skotselv og derfra oppover mot Nykirke. Dette er et litt krevende område å skaffe seg oversikt over fordi forbindelsene hele tiden går frem og tilbake over grensa mellom Modum og Øvre Eiker og mellom verksfolk og bondebefolkningen. Grunnen til at jeg nevnte Ødeskogen var at jeg luktet også på den som et mulig opphav for Oline, men skiftet etter kona til brukeren, Anders Hansen, viser at hun ikke var deres datter. SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, H, 1676-1828, s. 5994 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20100224635996 Hemmelighet med å se på fadderne er at disse ofte var hentet fra foreldrenes nærmeste familie og dermed mange ganger kan gi pek til disses opphav. Særlig gjelder det de eldste barna, født før foreldrene ble altfor veletablerte med egne nettverk. Tilsvarende kan det ofte være en ide å se på hvem paret selv stod faddere for. Men var en eller begge innflyttere, er dette selvsagt til mindre nytte.1 Poeng -
tyding av navn og yrke og fødested
Beate Tollefsen reagerte på Gunnar Sigdestad for et emne
Dette er det nok Tranaas sjølv som har skrive; det er i alle fall heilt likt signaturen hans som han brukte i den tida han arbeidde på sorenskrivarkontoret i Nordfjord. Sokneprest S. A. Winger som var i Davik, brukte å allereie på 1870-talet då han var prest i Loppa.1 Poeng -
Hordaland fylke, Røldal i Røldal, Ministerialbok nr. A 5 (1887-1917)
Åsbjørg Susort reagerte på Torbjørn Igelkjøn for et emne
Det manglar fungerande verktøy for indeksering av kyrkjebøker, og i mellomtida blir kyrkjebøkene lagt ut utan indeksering og med 100 år klausul frå siste innførsle.1 Poeng -
Peder Hellesen/Helgesen og Karen Pedersdatter på Stubljan i Aker rundt 1740
Matthias Kolberg reagerte på Miriam A. H. Pedersen for et emne
Mange, mange takk for denne infoen (som var ny for meg)! Ved Marthes dåp i 1734 kalles faren Peder Helgesøn Elven, med Simon Elven og Kjeld Elven som to av fadderne. Kjeld må være Kjeld Helgesen Elven, som nevnes i notater fra Nesodden historielag: http://nesodden-historielag.org/historielaget/arkiv/Gardsarkiv/Tillegg_240212/Elven.pdf Da er det vel så godt som sikkert at Peder og Simon (såfremt det er samme som den Simon/Simen Helgesen jeg har funnet tidligere) er brødre av Kjeld, og at alle tre er sønner av Helge Aslagsen Elven (1653-1745), sagmester ved Hvitebjørns sager, og hans kone Marthe Hansdatter (1668-1730) som omtales i Elven-notatene. Samme antagelse gjøres på side 32 i notatene, hvor det også står at Peders kone Karen er datter av Peder Bjørnsen. Da har vi løst mysteriet om Peder og Karens opphav! Igjen, tusen takk.1 Poeng -
Arne Olsen Store Musangen i Råde
Torbjørn Steen-Karlsen reagerte på David Widerberg Howden for et emne
Ja, det så nok mye mer riktig ut etter notatene mine ja 🙂 Det er fra datteren Ambjørg jeg stammer og min morslinje (K1c1b8) stammer fra hennes sønnedatter. Hadde satt spørsmål ved Sivert sitt farsnavn, så godt å få stadfestet at han var en Arnesen.1 Poeng -
Når og hvor døde Styrmann Elias Christensen f. 28. april 1837
Marit Jørgensen reagerte på Ottar Eliassen for et emne
Stå på Marit. Har fått mange beskjeder om at jeg tenker mer på døde en levende. 🤣🤣.1 Poeng -
Musketteer John Antonsen Dispen og Gurine Brynildsdtr. Traae - Han var frå Dispen i Stryn, men kven var Gurine?
Gisle Hersvik reagerte på Matthias Kolberg for et emne
Nils Brynjulvsens sønn Ole lever også opp. Han er konfirmert i 1831, nr 25, med bosted Ringheim SAB, Voss sokneprestembete, SAB/A-79001/H/HaaMinisterialbok nr. A 12, 1823-1837, s. 256 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070524640355 Moren, Anne Navesdatter, døde i 1819, nr 42 SAB, Voss sokneprestembete, SAB/A-79001/H/HaaMinisterialbok nr. A 11, 1816-1827, s. 100 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb200705246400211 Poeng -
Tyding av tekst i dansk kyrkjebok frå 1718
Geir Inge Barsnes reagerte på Torbjørn Igelkjøn for et emne
Takk for tyding av namna, tips for å få fram skarpare bilete og leiting på Ancestry. Utgangspunktet mitt for denne tråden var å få hjelp til å tyde teksten i kyrkjeboka, men sidan de har leita vidare tek eg med litt meir om desse folka. (Eg hadde eigentleg tenkt å lage ein ny tråd for å belyse desse folka i si fulle breidde). NB! Eg treng framleis hjelp til å tyde resten av teksten i kyrkjeboka frå 1718. Denne innførsla finn ein att her: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17116049#151579,25192622 Under namnet hennar står det "Nielsen i nye f???" - Greier nokon å tyde det siste ordet? - Same teksten frå den andre protokollen: 2. linja: "(...) Anders Nielsens huus: nye f???" Vidare fekk paret ei dotter, Anna Maria, døypt 19/7 1819: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?epid=17116049#151551,25184384 Her les eg følgjande: "Fad: Engel Anderson. Qvartermeist. af Bragnes Wb: i Gottisgade. Mod: Sille Kathrina Kiærul." Fadrane: "Commandieur Floris-Friis: Capt. Darum: Find Jakobsen i Gottisgade - Birgitta Johan Baptistes Sprogmester ibid: Elzabeth-Ficher ibid:" Engel Andersson var frå Værøy, Værlandet i Askvoll i Sunnfjord. I følgje MT1701 var han fødd kring 1684: https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000616519 Engel og Silla flytta sidan til Askvoll, der dei fekk sonen, Abraham (1723-1727), døypt nederst på venstre side: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 5 (1722-1733), Kronologisk liste 1723, Side 48 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319620479 Ekteparet busette seg deretter på Musøy (Kjempenes) i Bulandet, Askvoll. Der fekk dei dottera Abelone, døypt 1729. Høgre side, #8: Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 5 (1722-1733), Kronologisk liste 1729, Side 185 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319620618 Silla døydde kring 1758, og det er skifte etter henne: Sogn og Fjordane fylke, Svanøy birk i Sunnfjord, Skifteprotokoll nr. A 13a (1742-1763), Skifteprotokollside, Side 180b-181a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081126700644 Skiftet byrjar nederst til høgre på høgre side. Som ein ser matchar opplysningane i skiftet med opplysningane frå dei danske kyrkjebøkene: I følgje skiftet hadde Silla tre(?) døtre, nemleg Dorothea Ulrichsdatter, g. med Arne Muusøen og Abel Engelsdatter, g. med Anders Muusøen. (I skiftet har ein blanda saman døtrene Anne og Abel. Anne var g. med Anders Olsson Grov, medan Abel (også kalla Abelone) var g. med Herlof Endreson Strømmen). Det vart ikkje noko å arve i dette skiftet, og det er kanskje også årsaka til at ein ikkje har teke det så nøye når det gjeld å få opplysningane rett. Dottera, Dorthea Ulriksdtr. døydde saman med fleire andre på sjøen på veg til barnedåp 12/12 1767, og vart gravlagde frå Bue kapell (Bulandet) 25/3 1768. Ho var i følgje kyrkjeboka 52 år, og skulle då vere fødd kring 1715. Sogn og Fjordane fylke, Askvoll, Vilnes, Hyllestad, Øn i Askvoll, Ministerialbok nr. A 8 (1749-1775), Kronologisk liste 1768, Side 70-71 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070319630297 Far til Dorthea heitte altså Ulrik, og opphavet til både Ulrik og Silla er for meg ukjent. Men det finst dei som hevdar å ha svaret på dette: http://web.archive.org/web/20130703175405/http://www.bulandet-grendalag.org/images/Tekst/ZILLA SLEKTA.htm http://www.danmarkskonger.dk/Ulrik_Christian_Gyldenlove.htm Paret er også nemnt i Askvoll bygdebok 2B, side 767 (Kjempenes/Musøy) og s. 762 (Hellersøy), men bygdeboka nemner ikkje noko om "kongelege" aner: Namn|Born|Fødd år|Gift år|Bustad Eg er skeptisk til desse historiene. Førebels kan ein iallefall slå fast at Engel ikkje drog heim att utan Silla, og at dei ikkje gifta seg i Vilneskyrkja i 1716. Ein har her sett at dei tvert om vart gifte i København i 1718 og at dei framleis var der då dottera, Anna vart døypt i 1719. Ein kan også slå fast at følgjande sitat er feil, og at ein sannsynlegvis har feiltolka Bue som Bru: "Båten vart funnen i ei fjære på Svanøy (Bru) i mars med alle desse døde ombord og dei vart gravfest ved Bru 25.mars 1768." Kyrkjeboka for Askvoll fortel som nemnt ovanfor at dei vart gravlagde frå Bue Kapell. Det blir hevda at Dorthea var uekte, og at ho skulle ha fått ein stor arv etter faren. Eg har ikkje greie på dansk arverett, men eg vil tru at denne ikkje skilde seg nemneverdig frå det som gjaldt i Norge. Eit uekte barn hadde så vidt eg veit ikkje arverett etter faren, så sant at faren ikkje spesifikt ga barnet arverett ved å lyse det i kull og kjønn. I dette tilfellet er vel det svært usannsynleg, gitt den angivelege historia bak. Det er også nemnt at Silla skal ha vore verge for dottera, men eg har aldri sett eitt einaste eksempel på kvinnelege verger frå denne tida. Så vidt eg veit var kvinner umyndige, bortsett frå enkjer. Men også enkjene måtte ha ein mannleg laugverge.1 Poeng
-
Hvem er aktive 0 medlemmer
- Ingen innloggede medlemmer aktive