Toppliste

Kanskje Teigen i Naustdal / Førde? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058404002203 Ættesoga for Naustdal, finn att same Nils Nilsen: https://www.nb.no/items/9887d162f8fc50ba82038e096598f868?page=385

I want to thank Astrid for her many years of work on the Gruvearbeiderslekter Røros. It has helped me considerably since my ability to read the Norwegian gothic script is poor at best. In particular the information on the Corporal name has been beneficial. I have some further information on Moens Olsen Corporal and his children after his move to Kongsberg. Can anyone advise best place to post? Tusen takk Astrid and wishes for your good health

Artig å se slike historier om amerikafarere, særlig for de som dro tidlig, og hvor almennkunnskapene kunne være noe urettferdig fordelt blant folk. Fra min kjære bestemor fikk jeg som barn høre at 3 av hennes onkler hadde dratt til Amerika etter en sterk krangel med far sin ute på slåttemarka. Da slåttefolket kom inn til middag, var de reist. Siden hørte ingen fra dem. I dag - 70 år etter at bestemor fortalte dette, vet jeg hva som skjedde. De tre brødrene dro hver for seg, til dels med flere års mellomrom. Den ene kom endog tilbake et års tid (men da var bestemor ei lita jente). Brødrene hadde forøvrig kontakt med andre i familien i Amerika. Men noen brevskrivere hjem var de nok ikke. En annen historie jeg fikk høre for mange år siden handler om en nordfjording som dro over på 1920-tallet. Avreisen var dramatisk: passet lå i følge historiene som gikk om denne mannen igjen i en krukke med tjukkmelk som sto på kjøkkenbenken. Han kom tilbake 50 år senere, blid og fornøyd med brukbar bankkonto, men han hadde ikke hatt spesielt mye kontakt i de årene han var borte: han hadde lurt lenge på om han skulle kjøpe riktige sengeklær i Bergen på veien hjem. Jeg fikk meg ikke til å spørre han om tjukkmelk-krukka. Folk er gode på å konstruere historier når de er i godt selskap. (og jeg tviler på at en emigrant på 20-tallet ble slippet inn i USA uten pass eller annen legitimasjon) Problemet for oss som skal avdekke slekters gang, blir å holde hodet kaldt og overse gode historier som desseverre kan være krydret med både viten og vilje og av uklare fakta. Mulig at dette ble noe utenom denne tråden, men kunne ikke dy meg.

Hans Monsson og kona Anna Olsdtr kom til Stølen ca 1810. Hans f. ca 1776, bur på Helleset i Fjaler i 1801. Kona Anna, f. ca 1767, veit eg ikkje noko om. Det er mogleg ho hadde ei dotter frå før. Men kvar kom dei frå? Alf

Her kommer nok en perle fra Astrid Ryen! Hun har hatt dette som hobby i over 20 år og deler gjerne med oss som er interessert i gamle slekter knyttet til Røros Kobberverk. Ikke alt er komplett eller fullstendig, sier hun. Det blir da opp til hver enkelt av oss å forske videre. Stoffet gir oss inspirasjon til nettopp det! Tusen takk for at du deler med oss Astrid! https://e4631.files.wordpress.com/2020/03/gruvearbeiderslekter-av-astrid-ryen.pdf

Niels Nielsen Teigen/Tegen skal være født i Sunnfjord. Gifter deg i Bergen med enkefru Holm - Marie Elisabeth Fæster den 15. juli 1821 https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=13633737-&action=showRecord&recordTitle=Niels+Nielsen+Teigen I begravelsen i Bergen i 1836 er han oppgitt å komme fra Sunnfjord og 44 år gammel https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=12859255-&action=showRecord&recordTitle=Niels+Nielsen+Tegen Er det noen som kjenner opphavet til denne karen ? Mvh Ivar

Etter litt søk fram og tilbake er det åpenbart at navnet på mora er feil. Ved konfirmasjonen 1841 blir mora oppgitt til Anne Trondsdatter, som viser seg å være riktig. Du får sjekke nærmere, i hovedtrekk ser det slik ut: Jens Nilsen gifter seg 06.04.1801 med Pernille Embretsdatter. Pernille dør 12.08.1821 på Sjølirønningen og Jens gifter seg på nytt 01.12.1822 med Anne Trondsdatter. 1801 er både Jens og Pernille i tjeneste på Vesle Sjøli, mens Anne Trondsdatter er 18 år 1801, i tjeneste på Sveinby i Våler.

Er det fleire enn desse søskena? Marie Elisabeth f. 1787: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009171904 Janiche ca 1789: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009172464 Henriette Lovise Holbech ca 1792: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009219164 Henriche Jette Lovise f. 1793: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009220088 Giedske Maria ca 1795: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009220871 Olina Christina ca 1798: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009222872 Georgine Martine f. 1801: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009177221

Tusen takk igjen Even! Dette går sakte med sikkert fremover. 🙂 Kommer til å fortsette på teksten om en liten stund. 🙂

Det stemmer i alle fall med det jeg har notert om Marie Elisabeth og hennes ektemenn. Imidlertid har jeg bare registrert ett barn i første ekteskap med Tobias Ellingsen Holm 1764 - 1814, datteren Ingeborg Henriche Marie f. 12.02.1813 - død 10.03.1813. Hun var 34 år da hun giftet seg andre gang 15.07.1821, så det burde være plass til flere barn.

Her er truloving mellom Hans Monsen Helleset og Anna Olsdtr. Aasnes i Fjaler i 1802: https://www.digitalarkivet.no/kb20070507640342 Skiftet etter Brithe Sørensdtr. Aasnes i 1814, nemner m.a. dottera Anna Olsdtr. g.m. Hans Monsen. Dei "oppholder sig i Sulen.": https://www.digitalarkivet.no/sk20081127630285 Her er Anna si familie på Åsnes i bygdeboka s. 385-386: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648532

Jeg leser: d: 7 Juny i NyeK: stod Skriftt Govor Hansdaatter. udlagt Lars Pedersen tandberg Soldat hans andet. Leyermaal. Jo det er nok et ‹skriftemål› – flere av samme slags på siden. Mvh

Supert Gisle, dette må være rett Niels. Denne Teigen gården ligger den i Hårklau ? Jeg har en annen Niels Nielsen derfra i slekta Takk for ætteboka også, god opplysninger om forfedrene Mvh Ivar

Hei Johnny - nå har du sannelig vært til stor hjelp for meg. I tillegg har du gitt meg mange nye opplysninger om Usler slekten. Jeg begynner nå å nærme meg sannheten bak en trist hendelse som inntraff i 1870. Piken Thrine Johansdatter (f.1849) nedkom med et barn, og barnefaren hadde absolutt ikke til hensikt å gifte seg med henne. Historien gjentok seg tydeligvis, for Thrine var selv et resultat av et utenomekteskapelig forhold, og hennes biologiske far tok heller ikke ansvar. Moren var Marthe Christine Christensdatter, født 1826, og hun er å finne nettopp i de vedleggene du har sendt meg. Hun var nemlig datter av Christen Hansen Otterkjær (f. 1799), som sammen med konen reiste til Amerika i 1872. Henger du med? Ugifte Thrine Johansdatter gav bort barnet sitt til fosterforeldre og valgte å utvandre til Amerika 5 oktober 1882. Det nærliggende hadde da vært å reise til besteforeldrene som hadde utvandret i 1872. Men disse var kan hende ikke i live da Thrine reiste over, så jeg har undret meg på hvem det var hun hadde til hensikt å reise til. Det nærliggende hadde vært om den ugifte moren hadde tatt følge, men det ser ikke slik ut. Etter ditt innlegg forstår jeg nå at hun hadde en drøss med slektninger i Amerika. Om besteforeldrene var døde så hadde hun jo to av morens søsken der - nemlig Karen Andrea Christensdatter (f. 1829) som sammen med mannen utvandret 1 april 1862, og videre morens yngste søster, den ugifte Maren Christensdatter som utvandret 17 mars 1863. Om ikke dette var nok , hadde også morens søster Kari Mathiasdatter Usler utvandret i mai 1847, og det står oppgitt at hun var å finne i Wisconsin. Det står også Wisconsin som bosted for foreldrene Christen Hansen og Ellen Marie Mathiasdatter, hvis nå dette er til å stole på. Men en mulighet er det jo. Hva gjelder Thrine, så hadde hun giftet seg og fått barn da hun reiste til Amerika 5 oktober 1882. Familien slo seg ned i Cook i Illinois. Hun døde her i 1926, 77 år gammel. Så mange takk for dine innspill. Men så var det disse besteforeldrene - skulle gjerne ha visst hvor de hadde sitt hjem i Amerika og når de døde.

No er det min tur til å beklage skrivefeil; lagmannen heitte Jørgen, om eg skulle ha skrive noko anna. Eg trudde eg hadde lenka til debatten, men ser ikkje slik ut.

Ok. Kan bare si jeg ikke har sett noe Philipson debatt ,så jeg får vel lese den da. Dette med Jacob Arnesen og en datter av Peder Tonning hadde jeg oppe med Yngve Nedrebø som og mente det var den veien en forbindelse med Peder Tonning var mulig. For en forbindelse er det . Mvh Terje

Er nok rett person men bosted stemmer ikke helt med skannet versjon som er beskrevet som Hauglandstveit https://www.digitalarkivet.no/kb20050816011033 Ser det er skrevet som Hauglandstræet både i klokkerbok for Herdla og i Minesterialboken for Manger. Bygdene Fromreide, Træet og Haugland grenser til hverandre og har sett at Fromritræet har vært benyttet endel ganger men ikke Hauglandstræet.

På Arkivverkets side om diverse sysler under krigen og hva som fins av arkiv blir dette opplyst om Arbeidstjenesten: «Arbeidstjenesten var en form for militærtjeneste for de årgangene som ikke ble kalt ut til Forsvaret under krigen. Riksarkivet oppbevarer et arkiv etter Arbeidstjenesten, der det blant annet finnes personellmapper på befal. Disse var normalt medlemmer av Nasjonal Samling. Opplysninger om menige mannskaper finnes ikke.» Videre finner du katalogen til arkivet etter Norges arbeidstjeneste på Arkivportalen. Som du ser i hjelpeteksten er arkivet svært redusert.

Jeg tror vi har lett for å glemme hvor slitsomt det var å leve før i tiden, og at folk rett og slett ble slitt ned av det, "gamle før tiden", om man vil. Så kom sykdom av forskjellig slag i tillegg, med heller dårlige behandlingsmetoder og utsikter til bedring. Man behøver ikke gå mer enn et par generasjoner tilbake i tid før en 70-åring var en "olding" sammenlignet med en på samme alder i dag. Min morfar var 55 år da jeg ble født, men ser 20 år eldre ut på bildene - han ble heller ikke mer enn 60 år.

Godt! Eg begynte å lure på om det var noko som hadde glippa for meg her. Når det gjeld forbindelsen til Tonning, vart den drøfta i den lange Phiipson-debaten, men vi kom ikkje der så langt at vi konkluderte. Der var @Ole Arild Vesthagen ein av deltakarane; muleg han har trekt ein komklusjon i ettertid? Problemet var at Jakob Arneson såg ut til å vere son av Agnete Rasmusdtr Tonning; (Magdeli Samsondtr kan neppe vere mora om vi ser på skiftet etter Lars Sjurson Erdal; der har ho berre etterlete seg dottera Brite) - og om Jakob er son til Agnete, vil ein son av han igjen trenge kongebrev for å gifte seg med ei dotter av Peder Tonning, og noko slikt brev vart ikkje funne i den aktuelle tida.

Må beklage mine skrivefeil. Arne hadde kun 5 barn. Og Arne Jacobsen Indre Bøe var sønn av Jacob Arnesen , ikke Amundsen eller Andersen. Skiftet 8 juni 1741 på Indre Bøe var da etter afgangen Jacob Arnesen og hans hustrue Giertrud Arnesdatter (Oppheim) , og her arver datteren Mallene, som naa er 26 aar, 27-4-8, hvor hun da arver 6,5 marker smør i gården Indre Bøe udi Abrahams brug for 6-3-0, og resten 21-1-8 består av gods? møbler og løsører, og for alt blev hendes ældste broder Arne Jacobsen anordnet til at være hendes formynder. Dernest Johanne Jacobsdatter som nu er 24 aar, anvist ligeledes udi jordegods i samme mands brug i gaarden Indre Bøe tillige med møbler og løsøre tilsammen capital 27-4-8. Hennes andre bror Abraham Jacobsen Indre Bøe blev hennes formynder. Selv var den sahl mand Jacob Arnesen Bøe formynder for Lars Oppheim......osv. Jeg kan ikke forstå noe annet en at Arne Jacobsen må være av et første ekteskap mellom Jacob Arnesen og en datter av Peder Tonning, i og med at han er nevnt som svoger til Mikkel Klingenberg. Men jeg kan ta feil .

Skiftet etter Arne inneheld 5 born - Jakob, Abel, Torbjørn, Dorte og Gjertrud. Kven skulle evt vere det 6.barnet? I utloddinga er det forresten berre 3 av borna som får noko; eldste son og eldste dotte har allereie fått "hjemmegifte og bryllup".

Fødselsstiftelsen Confirm. i Vor Frel. 8/4 1888. Chr.

Pernilles far, Mathias Arnesen, døde i 1890: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000003163496 Denne familien var her i 1865 også: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038043000078 Det hadde vært greit å finne vielsen til Martin og Pernille, for å finne ut hvem Martins far var og om han evt var en av oppsitterne på Posåsen tidligere. (Er ikke helt sikker på hvilken Martin Olsen i 1865-tellingen som er rett..) Nei, en finner ikke annet enn brudeparets navn i de rekonstruerte kirkebøkene.

Hei, igjen. Må sette meg inn i dette litt igjen. Jeg kan ikke svare på det siste spørsmålet, men her i 1875 er i allfall Martin Olsen (som hadde Oppigaard) og hustru Pernille Mathiasdatter med barn og de bor sammen med Pernilles foreldre. Da vet vi at det var gjennom giftermålet med Pernille at Martin Olsen fra Våler havnet på Posåsen Oppigård i Åsnes. ⇦ Forrige bosted ⇨ Neste bosted Tellingsår: 1875 Kommune: Åsnes Kommunenummer: 0425 Navn på bosted: Posaasen Antall personer registrert på bostedet: 7. Trykk på for å se på tidslinjen for personen. Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet Mathias Arnes. hf g Husmand Jordbrug 1805 Aasnæs S. og Pr. Olia Olsd. Hans Kone g 1809 Aasnæs S. og Pr. Martin Ols. hfs Svigersøn g Hjælper Husf. Dagarbej. v. Tømmerh. 1844 Vaaler S. og Pr. Pernille Mathiasd. Hans Kone g 1839 Aasnæs S. og Pr. Olaf Martins. s 1874 Aasnæs S. og Pr. Marie Olava Martinsd. d 1872 Aasnæs S. og Pr. Olia Martinusd. d 1875 Aasnæs S. og Pr. https://www.rhd.uit.no/folketellinger/ftliste.aspx?ft=1875&knr=0425&kenr=009&bnr=0055&lnr=00

Skiftet etter Jakob Arneson og Gjertrud Arnedtr opnar for fleire born. Det blir sagt at det er deira "tvende yngste døtre" som er omtala; det kan sjølvsagt vere eit formular, men det kan også bety ar der er fleire døtre som er eldre. Finst det aktuelle kandidatar? Desse to er 26 og 24 år gamle, dvs fødde ca 1715-17 om vi skal stole på det som blir sagt her.

Nja, si ikke det Tom! Det kom vel an på hvordan det sto til med helbredet? Fra egen slekt har jeg følgende eksempel der et ektepar skiftet fra seg i live mens begge ektefellene så vidt hadde passert de femti. Følgende er datert 27/7 1744 og står i pantebok for Numedal og Sandsvær sorenskriveri nr. 3 1742-1753 fol. 173a.: «Efftersom vi ere tvende gamle og velbedagede ægte folk, der ikke længere er af de kræfter, at vi formaaer at drive noget gaarde brug til vores lives ophold og subsistence, saa haver vi fordi resolveret og af frie villie og velberaad hue paa begge sider besluttet at opgive ald vores gaarde brug.» I dette tilfellet var mannen født i 1692 (døpt 27/11) og kona trolig året. Begge døde i 1746, så det kan nok stemme at kreftene deres var begynte å svikte.

Jeg har valgt å legge inn følgende merknader: A2: Kirkebok ført av sokneprest Fredrik Christian Cramer. A3: Kirkebok med ukjent opphavsmann, ført parallelt med sokneprest Cramers kirkebok for årene 1699-1705. Nå har jeg stort sett bare sett på de første sidene i hver bok, og da synes kommunikantenes navn ikke å være nevnt i noen av dem. Lenger ute i A3 er det vel navn på noen av kommunikantene, men ikke alle? Jeg vurderer at det ikke er grunn til å nevne forekomstene av navngitte kommunikanter særskilt, da det er så mange andre detaljer man da også kunne tatt med i en merknad.

Vil bare takke dere alle for for den hjelpen jeg her har fått. Det var særskilt interessant å lese om gjestgiveriet på Saltevje, som jeg forstod ble en stor stor suksess siden de hadde løyve til brennevinsservering!

Det var en riktig analyse. Det ser ut til at visningsprogrammet ikke tar høyde for at to oppslag kan ha samme sidetall. Løsningen på "problemet" ble å legge inn ledende nuller på sidetallene for 1700: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11433

Jeg har skiftet listekode fra kronologisk liste til kommunikanter f.o.m. s. 13: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/11432 Ideelt sett skulle disse sidene også vært indeksert som dagregister, men det ville blitt en større tastejobb som jeg ikke begir meg ut på.

Ad nr. 35: Skive betyr bordplate. Ad nr. 26: Betyr hjørneskap

Det ser mest ut til at det blir en monolog Aase. Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men jeg har ingen av disse i databasene mine, og selv om jeg forsøker etter beste evne å henge med, er jeg redd for at jeg allerede har gått meg vill i alle de forskjellige Arnene og Jacobene.

Ifølge arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000000664) har ikke Arkivverket / Statsarkivet i Oslo mottatt flere kirkebøker enn de som allerede er skanna.

Det har jeg ingen formening om, men kanskje du skulle legge spørsmålet inn under Spør Digitalarkivet? De burde kunne vite hvorfor. Mvh

Forslag, igjen: 01 Creature, 02 1 gl: hvit Skydmed(?)[enten ett eller to ord] med(?) føll " – 1 – 12 03 2 Kiør for 3 rd 6 – ‘’ – ‘’ 04 1 fior kalf 1 – ’’ – ’’ 05 3 Risbit[i] Søver 06 á 1ort 8s 1 – ’’ – ’’ 07 Kornet(ja) Nedsaaet 08 Hafre j (?) 1 – ’’ – ’’ 09 Tilstaaende gield. 10 Hos Ole Tarraldsøn 11 frogner Laante Pen- 12 ge 1rd 1ort(?) 13 hos Ole Baattelsen 14 frogner 1 – ’’ – ’’ 15 hos Peder Habberstad " – 3 – ‘’ 16 Hos Saxe Gystad " – 3 – ‘’ 17 Sterboet [dødsboet] Ejer de paa 18 Pladsen staaende 19 Huuser, Nemblig 20 Et Stue Huus med 21 Kofve til Et Lidet 22 fæhuus, en Lade og 23 en Skyehr ved Stuen 24 husene Taxerit for 8rd – ’’ – ’’ 25 Summa Boets heele ___________ 26 beløb 48rd – ’’ – 20 27 Bort skyldig gield 28 og afkortning 29 Skyldig paa grund- 30 lejen for 1716 2rd 2ort(?) 31 Skyldig til Christopher 32 Lystad laante penge 2 – ’’ – ’’ 33 Til Erich Sundbye 34 for Malt(ja) 1 – ’’ – ’’ 35 Til Guldbrand 36 Biørnsen Stanger 37 for 1 fk(?) Miel(ja) 1 – ’’ – ’’ 38 Til Trond Ons- 39 rud for bord til 40 Stuens Reperation " – 2 – 8 41 Til Christen Lod- 42 ding for et qvar- 43 ter Malt(ja) " – 2 – ‘’ 44 Til Sogne Præsten 45 hr Thomas 46 Rosing 1 – ’’ – ’’ 47 Enkemandens 48 begravelses 49 Vederlav imod 50 sin Sahl: Qvinde 5 – ’’ – ’’ (2. spalte) 01 Skyldig til Lars Pedersen 02 Haug for 1 (?) Hafre 1rd – ’’ – ’’ 03 Skiftes omkostning 04 Stemplet Papir til 05 Skifte brevet " – 2rd – ‘’ 06 Mvh

Klokkere kan du i alle fall finne både i Konsumpsjons- og folkeskatten og i kopp- og ildstedsskatten i fogderegnskapene. Men jeg tror ikke det hjelper deg til å finne deres opphav, kun funksjonstid sannsynligvis.

Det eg har vore borti tilsetting av klokkarar (siste del av 1700-talet) var det biskopen som gjorde dette. Det kan finnast noko i bispearkivet (kopibok el.l.).