Toppliste

Førsteborgermester (ett ord) er en tittel, som kanskje kan oversettes med premier mayor. Han var ikke den første i tid, men i rang. Her er en tekst som beskriver bruk av førsteborgermestertittelen i Kristiania (Oslo). Men det ikke nødvendigvis helt likt i Bergen https://www.oslobyleksikon.no/side/Finansdirektøren

Mikkeline er datter av Anders Andersens 2. (?) kone Ane Kristine Johnsdatter (Jansdatter?), se skifte etter Ane i 1847: SAT, Salten sorenskriveri, 3A/3/L0057: Skifteprotokoll 26b, 1847-1848, s. 215b-216a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090302650424

I think your fine Even. I suspect that Clark would be very happy if someone would answer his original question. Are there "Police Issued Passports for 1843 (Drammen) and 1847 (Christiania/Oslo)" ?

Med tanke på mindre troverdige teorier: din profil på Geni, der du er administrator; her bør du enten fjerne foreldreparet Niels Olsen, Sandvik og Jonella Samuelsdatter eller notere at det er usikkerhet omkring disse, slik at ikke andre tar dette for "god fisk" og "slektsviruset" er i gang. Denne stefaren Anders Andersen Novig: det kan være han som gifter seg 1804 med Karen Andersdatter: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/805/L0094Ministerialbok nr. 805A01, 1773-1804, s. 386-387 Nordland fylke, Gildeskål i Gildeskål https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070830630285.jpg Kandidater til dette ekteparet: Ander Andersen og Karen Andrea som tjenestefolk ved FT1801 på Storvig i Gildeskål. Karen Andrea kan være datter av Anders Andersen Novig og Barbara Melchersdatter (?) og døpt 1777: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/805/L0094Ministerialbok nr. 805A01, 1773-1804, s. 82-83 Nordland fylke, Gildeskål i Gildeskål https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070830630131.jpg Karen Andersdatter er da kandidat som mor til Michelina og vi får lete etter en dåp med far Niels i tiden før vielsen 1804. Når det gjelder Niels Johannessen, far til Michelinas første barn: heller tvilsom kandidat kan være Niels Jonssen (navnevarianter må vi ta hensyn til) som er inderst hos Christopher Hansen på Fore i Meløy, ref mannskapsruller Nordland 1821: 33 år og født i Salten. Den tjenestepigen Mikkeline Nilsdatter som ble begravet 1850 og var 49 år gammel hadde bosted Fore, om jeg leser rett. Litt løskrutt kom her, men som muligens kan forkastes eller gi spor videre. Skal ta en titt på skifteCD for Salten og Helgeland (Storvika i Gildeskål mener jeg lå under Meløy fjerding på den tiden). *********************** Edit: det trenger jeg ikke: Meløy-eksperten Lars kom på banen mens jeg skrev.

Barnefedrene er vel: Anders Andersen som står i innrulleringsmanntallene under Novik, her i 1828: SAT, Fylkesmannen i Nordland, R/Ra/L0017: Innrulleringsmanntall for Meløy, 1809-1835, s. 231 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20111215605195 Han er oppgitt å være "findmand". Han var født 1777 i Alten, en sameboplass i Gildeskål. Foreldre var Anders Povelsen og Karen Povelsdatter. Det var skifte etter Anders Povelsen i 1784. Enken ser ut til å ha giftet seg med en Johannes Nilsen og i 1785 har de til dåpen sønnen Nils Alten, som vel da må være den nevnte Nils Johannessen: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/805/L0094Ministerialbok nr. 805A01, 1773-1804, s. 170-171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070830630176

Konfirmanten fra Stigen kan være en god kandidat og mulig fosterdatter der? Kandidaten fra Kyrhaug døpt 1800 døde 1802.

Det ser ikkje ut som ein skrivefeil - og det ser ut til at datoen for gravferd er ført inn med same handskrift og penn som datoen for jordfesting. Det er mogeleg (men neppe så vanleg). Frå gammalt av og eit godt stykke inn på 1900-talet var gravlegging ei privat sak for familie og grannar. Dei samla nokre mannfolk på kyrkjegarden og grov opp grava. Så kom familie og grannar med kista, la henne ned, song nokre salmar og heldt andakt. Så grov dei att grava - men sette ein stokk på kisteloket, som stakk opp av grava. Så kontakta dei presten, som heldt jordfesting (seremonien)- gjerne i tilknytning til ei gudsteneste. Då drog dei opp stokken og det vart eit hol, slik at presten kunne kaste tre skuffer/handfuller jord ned på kista. Dette kunne vere kort tid etter (for nr. 25 i lenkja di var dødsfallet 6.sept, gravlegginga 12. sept og jordfestinga 6. okt), eller det kunne ta litt tid - av fleire grunnar. Tidleg på 1900-talet (tidsrommet varierer med geografien) vart det meir vanleg at presten var med på gravlegginga, iallfall om presten budde nær den aktuelle kyrkjegarden. For nr. 24 og 26 i lenkja er datoen for gravlegging den same som for jordfesting. Dette har vore vanleg i "vår" tid. I "ditt" tilfelle har dei hatt gravferd (den private). Men så har dei tydelegvis ikkje gått til presten for å avtale jordfesting. Ikkje før 12 år seinare. "Kvifor" får vi nok ikkje vite. Det kan evt. stå noko i presten sitt dagsregister for denne dagen i 1919. Fram til 1912 er det ein del av (den skanna) kyrkjeboka. For boka som inneheld 1919 er det ikkje noko dagsregister, så då må han ha hatt det som ein protokoll for seg. Denne ligg nok i sokneprestarkivet for Brønnøy (Statsarkivet i Trondheim) - og er heilt sikkert ikkje skanna.

Det er vel denne i samme kirkebok, øverst til høyre SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/805/L0096Ministerialbok nr. 805A03, 1820-1837, s. 170-171 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502010098

Ved Anne Trondsdatters vielse står det nok Tron Pedersen som navn på hennes far. Men samtidig er det liten tvil om at de tre Trondsdøtrene er døtre av Trond Pålsen. Alder på dem passer godt. Problemet er å kunne bevise at det er slik. Tronds datter Anne er eneste mulige kandidat i Hof prestegjeld. Jeg har en del opplysninger om Trond, men det er ikke ferdig. Så på ham etter spørsmål fra en på Møre som var etterkommer. Kan kort nevne at Trond hadde to ekteskap og døde 1811 på Orkdal i Sør-Trøndelag. I Våler bygdebok kan du på side 278 under garden Rud lese noe om Trond. Han ble dømt til å sone på Akershus festning for delaktighet i mordet på Jon Gundersen på Rud. Han ble satt inn 1792.

Heller ikke jeg leser noe ut av skifteprotokollene om dødsårsak. Denne slektskretsen er delvis utredet av Jon Nygaard i hans artikkel "Ibsens slekt på Kongsberg", NST XLIV-4 (2016) s. 195-227, der Hans Pedersen Falch er omtalt på side 202. Men heller ikke der står det noe om dødsårsak. Det ser forresten ut til at det kun er skifteprotokollen han har brukt som kilde. For ordens skyld: Det var klokkeren - ikke presten - som førte kirkebøkene for Kongsberg og andre byer. Han het på denne tiden Søren Falch og hadde hatt stillingen siden 1739. Han pleide normalt å bemerke det hvis det hadde skjedd noe unormalt, f.eks. at avdøde hadde vært utsatt for en ulykke. Sykdom omtalers normalt kun for de som døde av epidemier. At han hadde samme etternavn som denne familien er trolig en tilfeldighet, de hadde opphav på ulike steder.

Ja, han var avgjort ikke først ute. Bergen fikk sin første borgermester i 1536 etter at byen hadde vært ‹styrt› av et Byråd siden 1276 . . . 🙂 Mvh

Det er no ekstra hyggeleg å skryte når eg veit at eg har vore med og "stått fadder" til deg i prosessen 🙂

Tusen hjertelig atter en gang ❤️

Kanskje en epidemi? Her er en tråd som nevner høye dødstall i 1784-1785 i Agder.

I didn't think you were condescending at all, Even. Thanks for welcoming me to the forum(s)!

Når inntekt og utgifter balanseres etter utallige sider, blir det i overkant av 1400rd igjen å dele. Så en eventuell æreløs konkurs med påfølgende desperat handling, kan vel også da avskrives som mulig ‹dødsårsak›. Bare for å ha nevnt dét . . . Mvh

Hjerteleg takk skal du ha, Even. Du imponerer stadig, og du kunne vore brukt i undervisning som eit døme på korleis det går når ein hoppar i det, begynner å øve seg og berre står på. Til å begynne med kunne eg støtte og hjelpe deg i utfordringane, men no går du meg ein høg gang. Stor virtuell blomsterbukett til deg!

Skriften er absolutt ikke den enkleste, nei – men kan ikke se at det er nevnt noen dødsårsak her heller. Har bare lest innledningen foreløpig, hvor Hans’ far og dennes hustru møter og oppgir arvingene som er er 5 barn. Dessuten møter bl.a.en søster av Hans og to søstre av Ingeborg. Så gjennomgåes løsøret på vanlig vis. I og med at det finnes rikelig med sådant og at skiftet holdes i Stervboehuset, så ser det ut til at en eventuell brann ikke har vært der. Og det er vel det eneste jeg kan bidra med . . . Mvh

Thank you Clark, for changing your display name. I hereby welcome you to the forum(s)! Hope you do not think that my correcting you was condescending in any way. If so, I apologise. Regards

Nå ble jeg imponert Åge

Døpt Andenes, nr 12: https://media.digitalarkivet.no/view/39708/62 (Moren var bosatt på Andøya da hun giftet seg første gang i 1927: https://www.nb.no/items/931d719967c50632eff6072b8d9a729a?page=1) Du har funnet rett mor. Far er politikonstabel Harald Skavberg. Tipper det er han her i FT1920: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01074292004023 Død 1981: https://www.digitalarkivet.no/view/387/pc00000003742647

Barnets navn står etter fadderne. Hvis Ingeborgs patronym er Håkansdotter, likner jo barnets navn på det som er skrevet der. Andre fadder heter Håkanson og det er skrevet på samme måte. (Spesielle k’er..)

Takk for alle svar.

Enkemand Lars Andersen KiørHaue gifter seg med enke Ingebor Jacobsdatter ibid 27.6.1823 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/841/L0593Ministerialbok nr. 841A04 /2, 1820-1825, s. 398-399 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071025630410

En enkemann Anders Andersen Novik gifter seg med enken Ane Jansdt i 1825 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/805/L0096Ministerialbok nr. 805A03, 1820-1837, s. 378-379 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050502010211

Nicholina Nilsdatter Stigen 20 år er konfirmert i Meløy i 1821, nr 15 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/841/L0593Ministerialbok nr. 841A04 /2, 1820-1825, s. 488-489 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071025630424 Dåpen 24. søndag etter trinitatis, 23.11.1800 SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/841/L0591Ministerialbok nr. 841A03 /2, 1777-1819, s. 283-284 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20071025630270 Datter av Niels Nielssøn Kyrhaug Familien i 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058472002420 Mor er Ingeborg Jacobsdatter

Lars, Det er jo mange ulike innfalsvinkler her i forhold til både fremgansmåte, og til hvordan en faktisk selv kan syntetisere de allerede tilgjengelige kildeopplysningene…. Men, jeg lar det ligge. Uansett, så vil jeg berømme både deg og andre bygdebokforfattere for det arbeidet som faktisk gjøres rundt om kring i det ganske land (..og utland). Det viktigste er jo at en bygdebok anno 2022 blir så korrekt som overhodet mulig, så jeg skal ikke sitte å "knuge" på disse opplysningene som du her etterspør. Her følger noen korrigeringer, samt noen utfyllende opplysninger til dine opplysninger i #1: For det første: 1. Når det gjelder Jon Teiste, erkebiskopens mann, lensherre til Andenes osv., så er det vanskelig å antyde når han kan være født. Du skriver ”født omkring 1490”, men jeg mener en slik angivelse blir for omtrentlig og egentlig missvisende. Han kan like gjerne være født omrking 1480 som omkring 1500. Her er det flere omstendigheter som spiller inn, og som vel ikke blir belyst i oversikten din. Jeg vil derfor fraråde at du skriver ”fødd omkring 1490”. Det kan derimot være grunnlag for å skrive født før 1500. Dødsåret bør imidlertid kunne settes til omkring 1555. Men igjen, vet vi at han døde på Kroken ? Nei, her finnes det jo ingen kilder som forteller at han virkelig døde hjemme på gården. Han kan jo like gjerne ha dødd i Sogn, i Bergen, på Andenes, i Trondheim osv osv. Vi vet mao ikke at han døde på Kroken, så dette bør vel utgå. Som jeg har uttrykt tidligere, så holder jeg denne Jon Teiste for å ha vært en ”Olavsson”, og mener bestemt at det vil kunne la seg stadfeste av allerede kjente kilder. Jon Teiste er aldri kalt ”til Bjelland”. Dette er en eldre og helt håpløs missforståelse. Jon Teiste, g.m. Anna Johansdatter Kruckow har intet med gården Bjelland å gjøre. Langt mindre hans antatte far, Olav Teiste. Gården Bjelland kommer ført inn i etterslektens eie etter at Christoffer Trondsson fikk gården av kongen i 1556. Gården gikk så videre til hans datter, Maren, gift med Olav Jonsson Teiste. Som jeg tidligere har gitt uttrykk for, så peker opphavet til Jon Teiste snarere mot den Jon Teiste som bla. hadde en bror ved navnet Mikael Teiste, og som begge var sønner av den "Olav Teiste i Nordlandene" som var gift med Bothild Steinasdatter (Strid). Dernest: 2. Patronymet til riksråden Johan Kruckow er totalt ukjent. Det blir derfor helt feil å skrive at han var en ”Hansson”. Henviser i denne forbindelse til Stene (1932). (Stene, N. : Kruckow’erne i Norge, i NST III, (1932), s. 137-159.). 3. Setegården til Johan Kruckow var bevislig gården Sørum, ikke Kroken. Se f.eks følgende diplomer: D.N.XVI, nr. 548 (2. februar 1532) https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14066&s=n&str= D.N.XXII, nr. 204 (1. mars 1532) https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=18201&s=n&str= D.N.X, nr. 697 (19. mai 1536) https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=9669&s=n&str= Gården Sørum var hovedgården i jordegodset til riksråden Johan Kruckow. Hovebølet Sørum fallt ved arveskiftet i 1539 på sønnen Hans Kruckow til Tjerne, og gikk videre i arv til hans sønn Jørgen Hansson til Tjerne. Et søsterlodd, og som bla. inkluderte gårdene Kroken, ble arvet av Anne Johansdatter Kruckow, gift med Jon Teiste. 4. Årstallet for Anna Johansdatter Kruckow: fødd kring 1519.. Vel, her har vi få om ingen holdepunkter. Det samme gjelder årstallet (1536) for giftemålet med Jon Teiste. Det eneste her som med en grad av sikkerhet kan sies, er at Anna Johansdatter Kruckow må være død en gang mellom mellom (januar) 1601 og sommeren 1605. Snittet her vil da være: død ca. 1603 (+/- 2 år). 5. Når det gjelder sønnen til Jon Teiste og Anna Johansdatter Kruckow, Olav Jonsson Teiste, så vet vi ganske riktig at han giftet seg i 1570 med Maren Christoffersdatter (Tronds). Vi vet at foreldra til Maren var Christoffer Trondsson og Karen Knutsdatter, men hvorvidt sistnevnte var en datter av dekanen i Trondheim herr Knut Pedersson, vites ikke med sikkerhet. Sikkert er det i det minste at sistnevnte ikke var en ”Skanke”. Når det gjelder fødseldatoene for henholdsvis Olav Jonsson Teiste (kring 1542) og kona Maren Christoffersdatter (Tronds) (kring 1548), så er dette helt ute i det blå. Her er det mao. ingen holdepunkter for å anføre disse årstallene. 6. At Olav (Jonsson) Teiste dødde før 1607, er sikkert nok. Men, han var trolig død allerede før 1597/98, for dette året skriver nemlig sønnen Hans (Olavsson) Teiste seg til Bjelland i lensregnskapene. RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rbt/L0002: Bergenhus len,1597-1599, Jordebok Sunnhordland jacobi 1597- jacobi 1598, s. 25. Dernest, når det gjelder barna til Olav Jonsson Teiste, så har jeg følgende kommentarer: 7. Datteren Elsebe Olavsdatter Teiste. Hun var riktignok gift første gang med herr Claus Berg i Oslo, og deretter med Peder Christoffersson til Fosser. I ekteskapet med herr Claus Berg var det 8 barn, men vi kjenner p.t. kun navnene til to av de (se nedenfor). "Hand gaff sig i Echteschap Anno 1575. Den 13. Februarii med Erlig og Velbiurdig Mands Daatter Jens Baggis, Inger Jensdatter Bagge och aufflede med hende 7. Sønner och 5 Døtre, men hun døde Anno 1593. Den 7. Maji. Hand giffted sig igien Anno 1594. Den 2. Junii med Erlig och Velbiurdig Mands datter Sl. Oluf Teiste til Bieland, ved nafn Elsebe Teiste. och Afflede til sammen 8 Børn. Hand fik Kongelig Majestets Breff Salig med Gud og Høylofflig Ihukommelse 1578. Paa sit Kanickedømme i Opslo, hvor hand hidintil haffuer været Cantor, och Anno 1590 aff Hæderlige Capitel bleff udvalt och giort en Decanus Capituli." (Jacob Langebek: Claus Bergs Beretning om sin Fædrene·Herkomst, i Danske Magazin (1745), s. 23ff) Kjente barn av Elsebe Olavsdatter Teiste og herr Claus Berg: 1. Barbara Clausdatter, I.g.m. herr Hans Andersson Wincke (død 1625), kannik i Oslo, II.g.m. Hans Mogensson Handingmand. 2. Kirstine Clausdatter, g.m. herr Abraham de Cardes, kannik i Oslo. Om dette ekteparet, så henviser jeg til min artikkel: Setsaas, Johan Marius: Kirstine Clausdatter og hennes ektemake –herr Abraham Jacobsson de Cardes.En hittil upåaktet datter av kanniken herr Claus Berg i Oslo, i NST XLIV (2016), s. 239-244. Elsebe Olavsdatter Teiste skal etter Claus Bergs død blitt gift II. med Peder Christoffersson til Fosser. Denne opplysningen gies, så vidt vites, første gang av Nicholas Bergh i hans ”Nicolas Berghs vaabenbog” fra 1712: Bemeldte Elisabeth Theiste overlevede Claus Bergh, og kom siden i ægteskab med ærlig og Welbr. Mand Peder Christophersøn Rytter til Brandstrup (Steffens Haagen Krog: Slægten Aal (1908), s.85). At hun var gift med en Peder Christoffersson, fremkommer i og for seg i herredagen i 1622, der en Peder Christoffersson hadde solgt 2 lauper i Kroken til Simon Nilsson på Kroken. Disse 2 laupene hadde Elsebe Olavsdatter arvet fra sin farmor, Anne Johansdatter Kruckow. Av dette kan det sluttes at Peder Christoffersson opptrer på vegne av Elsebe Olavsdatter Teiste, og dermed også trolig gift med henne, helt i samsvar med Nicholas Bergs vaabenbog. (NHD 1622, s. 302 ff (1622). Denne Peder Christoffersson må være lik Peder Christoffersson til Fosser, slik som Nicholas Bergs våpenbok gjengir. Men, han var ingen ”Rytter”, Rytter i den forstand at han skulle være en bror av Olav Christoffersson Rytter. Dette viser seg å være umulig, fordi om han så var, så skulle han sitte med arvegods etter Helga Haakonsdatter og ektemaken Peder Pedersson Skriver (Barteskjer). En sjekk av jordeboken hans fra 1624, viser at Peder Christoffersson til Fossers jordegods utelukkende besto av kjøpegods og pantegods, og intet arvegods. Han kan derfor ikke ha vært en bror av Olav Christoffersson Rytter Peder Christoffersson til Fossers jordebok, datert 1. oktober 1624: RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-1625, s.175 ff. Som du ser av dette oppsettet Lars, så var det ikke Elsebe Olavsdatter som var gift med herr Hans Andersson Wincke, men at det derimot var datteren Barbara Clausdatter som var gift med Wincke. 8. Om Hans Olavsson Teiste. Han skriver seg som vi har sett ovenfor til Bjelland i 1597/98, og det samme i 1598, 1603, 1604, 1605 og 1607: 1598: RA Diplom papir, 5. oktober 1598. 1603: Diplom fra 31 august 1603, omtalt i herredagen i 1622 (NHD 1622, s. 57 ff.) (27 juli 1622). 1604: NHD 1604 s. 11 og s. 62 (1604). 1605: "Brønild Hans Thesteds til Bielland” (Lister lensregnskap, 26 juli 1605), jfr. og Thomle, 1889 s.127f). 1607: Skiftebrev over arven etter Anne Johansdatter Kruckow, datert Kroken, 19 desember 1607 (NHD 1622, s. 183ff) (30 juli 1622). En gang mellom 1607 og 1610, har han så byttet setegård og tok sete på Lunde, senest i 1610. Jfr. notat i lensregnskapene som Trelsgård viser til ovenfor fra: Listaboka II - Gard og folk" av Kåre Rudjord (1981). Hans Teiste skriver seg til Lunde /Lundegård i 1612, 1616, 1621, 1622: 1612: Et pantebrev fra Hans Teiste til Otte Bildt til Nes, datert 12 januar 1612 (NHD 1622, s. 185). 1616: Diplom fra 7. august 1616 (NHD 1622, s. 59ff) (27 juli 1622). 1621: Kilde ? 1622: Kilde ? Han omtales som fogd på Lista i 1598, 1600 og 1604. I 1606 er han fogd i Hardanger, og i 1607 fogd over Halsnø kloster og Hardanger: 1598: RA Diplom papir, 5. oktober 1598 1600: RA Diplom papir 27 februar 1600 (RA, Riksarkivets diplomsamling, F02/L0109: Dokumenter, 1600, s. 13). 1604: NHD 1604, s.11 ( 9. juli 1604). 1606: Kilde ? 1607: NHD 1607, s. 18f (4 august 1607). Hans Olavsson Teiste var gift med Brynhild Tordsdatter Benkestokk, en datter av Tord Trondsson Benkestokk. De var gift allerede i 1605, men hun kalles ved dette tilfellet kun for Brynhild: ”Brønild Hans Thesteds til Bielland” (Lister lensregnskap, 26 juli 1605), jfr. og Thomle,1889 s.127f). I 1622 får vi imidlertid vite at hun var en ”Benkestokk”: "Hans Theistis hustrue, oss Elschelig Fru Brynildt Benckestock" (NHD 1622, s. 59ff) (27 juli 1622). Men trolig var de gift allerede i 1601, fordi Hans Teiste 24 juni dette året pantsetter gården Høyum til Mikkel Skriver (SAB, Indre Sogn sorenskriveri, F/Fa/L0003: Tingbok 3 Indre Sogn, 1654-1655, fol 34b og f. Jfr her og Thomle, Erik Andreas: Litt om den gamle norske adelsslegt Benkestok, PHT 9 rk. V (1932), s. 160-170 ). Gården Høyum eides tidligere av Tord Trondsson Benkestokk, en gård som falt på hans lodd ved skiftet etter foreldrene i 1570 (DN VI, nr. 805) (1570). Viser her og til Per Reidars artikkel fra 2002: Christiansen, Per Reidar: Var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en ”Skjoldebrand” til Bro ?, i Genealogen 2/2002, s. 49-58. Hans Olavsson Teiste må være død før 22 desember 1624, da hans hustru denne dato leverte inn sin adelsjordebok. Hun omtales samme sted som ”Brynhilde Benkestok Sl. Hans Teistis efterleverske” : (RA, Stattholderembetet 1572-1771, Ek/L0007: Jordebøker til utlikning av rosstjeneste 1624-1626:, 1624-1625, s.319 ff.) Når så Finne-Grønn (1931) gjengir en annalistisk samtidsopptegnelse fra 1629 om at en Hans Teiste dette året skulle ha blitt slått i hjel, så må dette enten ha vært et ”løst rykte”, eller rett og slett omhandle en helt annen Hans Teiste enn Hans Olavsson Teiste til Lunde: "(1629) 6 okt. : kom Olle Anderssen wej . . . y fra Spangerø till Grimbstad . D 8 . fick Jeg tidennde att Hanns Teiste skulde werre ihiellslagenn.12: waer jeg wedt Fierre. Samesteds saa att en bleff hals huggen wedt nauffn Anders Jacobssen udaff mester Elling". (Finne-Grønn, S.H. : Annalistiske og andre optegnelser, NST III (1931) , s.31). Da Finne-Grønn her uten videre identifiserer denne Hans Teiste som Hans Teiste til Bjelland/Lunde, så er det åpenbart at Finne-Grønn på dette tidspunktet var ukjent med opplysningen i Jordeboken til Brynhild Benkestokk fra 1624. . Den kan se ut til at det har eksitert to (nesten) samtidige Hans Teiste, og jeg har stusset litt på opplysningen om den Hans Teiste som i 1604 innkom i det danske kompani: "1604 indkom i Danske Kompagni velbyrdig Hans (Olufsen) T(eiste). af Norge; han var Kongens Foged i Lister Len, skrev sig til Bjelland i Kvindherred og var gift med Brynhilda Bænkestok Trondsdatter. Trond T. var hans Søn" (Lind, Hans Daniel: Kong Kristian den fjerde og hans mænd på Bremerholm (1889), s. 154). Opplysningene her om Hans Teiste er fyllt ut av Lind selv. I Københavns diplomataiurm VI, s. 51, står det kun anført: "Hans Thest aff Norge". Dette kan selvsagt være Hans Olavsson Teiste til Bjelland /Lunde, men sikker kan en ikke være. Jeg har så langt ikke hatt tid til å se nærmere på dette. Så til: 9. Anders Olavsson Teiste i Gildeskål. Det er ingen grunn til å regne han inn her. 10. Det samme gjelder for ”Jon Olavsson Teiste” på Ænes. Hva er egentlig kildebelegget for dette ? Han passer heller ikke inn rent arvemessig her. 11.”Barbara Olavsdatter Teiste”, g.m. Arild Olavsson. Verken han eller faren, erkebiskopens kjøgemester Olav Torgersson, benyttet aldri noe tilnavn som Gyldensø osv. Arild Olavssons hustru kalles Barbara i "biskop Jens Nilsens visitasbøker", altså uten verken patronym eller noen Teiste benevnelse. Denne Teiste benevnelsen kommer først inn i "Samlinger til det norske folks sprog og historie, bind 1, s. 397", der hun i noten kalles Barbara Teiste, uten at den anførs noen begrunnelse for dette. (Se: Finne-Grønn, Stian Herlofsen: Arild Olufssøn Gyldensø-En kritisk undersøgelse af kildeskrifterne, Norsk personalhistorisk tidsskrift bind 1, (1910), s. 12f.) Dette blir med andre ord ”syltynne greier”, og jeg for min del ville derfor ha sløyfet denne Barbara som en datter av Olav Jonsson Teiste. - - - - - - Så langt Teiste i denne omgang.. Noe av dette er utdrag fra et manus som jeg har liggende om Jon Teiste og hans etterslekt. Imidlertid så har jeg ikke arbeidet med dette på flere år, og denne oversikten er langt fra komplett, så her må andre gjerne supplere.

Thanks for your help. I am looking for a passport such as the example I have just uploaded here - from 1848:

??? Genealogisk samling Delgobe, Charles Antoine - samling, nr. 33, Dokumentside, Side 198 https://media.digitalarkivet.no/view/43529/198 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000729440 https://media.digitalarkivet.no/view/8638/44

Det gir mening - tusen takk for hjelpen -Glenn

Jo. Det har du rett i, Kari. 🙂

Heter hun ikke Føyn?