Toppliste

Det var en trist å høre at Lars Øyane var død. Han var en av de dyktigste og beste bygdebokforfattere jeg vet om. Som tidligere bygdebokforfatter og bygdebokmedarbeidet fikk jeg både hyggelige telefonsamtaler og eposter fra Lars. Det var hyggelig både å hjelpe Lars og å få hjelp fra ham i mine prosjekter. Lars var alltid takknemlig og hyggelig. Av og til hjalp jeg også Lars med små oppslag på Statsarkivet i Bergen siden han bodde utenlands i flere år. Det har alltid gledet meg å lese Lars sine innlegg på Digitalarkivet. Det var ofte vanskelige problemstillinger han kom med, men som regel klarte man å få resultater. Disse innleggene var selvsagt til glede for bygdebokserien for Luster kommune, men også for resten av Norge og deler av USA. Utvandringen til Amerika var en del av slektsgranskningen som stod Lars kjær. Jeg vil savne de gode samtalene og epost-korrespondansen jeg hadde med Lars og alle de spennende innleggene han hadde på Digitalarkivet. Mine tanker går til hans nærmeste familie og venner. Til slutt ønsker jeg å takke deg Lars for all ypperlig slektsgranskning som har vært til glede for så mange. Beste hilsen Kenneth Bratland

Her er det slett ikke snakk om å ha forutinntatte meninger, men heller om å referere til det man så langt vet om samers og kveners dna-resultater. Som du muligens vet, så har mange samer og kvener samme y-dna, ettersom begge tilhører haplogruppe N1c (med undergruppe N-CTS10082) på mannslinjen. Dette gjelder selvsagt også i stor grad menn bosatt i Finland. Pr i dag er det altså neppe mulig å skille mannlige samer og kvener mht y-dna om man tar en dna-test hos selskaper som My Heritage, ftdna.com og muligens Ancestry.com(?) m.fl. Kvinnelige samer tilhører svært ofte haplogruppene V7a1 og U5b1b1a, i motsetning til finske kvinner, der de fleste deler de samme haplogruppene (mt-dna) som europeere flest, f.eks. gruppe H med diverse undergrupper. Nå er det slik at mange kvenske/finske menn i Nord-Norge og Nord-Sverige giftet seg med samiske kvinner, og dette vil da selvsagt i stor grad gjenspeile seg i etterkommernes mt-dna. Selv har jeg en kvensk tippoldefar i slektstreet mitt på farsiden (og muligens flere ukjente kvener langt tilbake på morsiden), og de mannlige etterkommerne etter min tippoldefar tilhører selvsagt haplogruppe N-CTS10082). Dette gjør selvsagt at jeg får relativt nære "matcher" med svært mange kvener i Nord-Troms og Finnmark, samt bokstavelig talt tusenvis av finskættede i Nord-Sverige (Tornedalen) og i selve Finland. Men til denne dag har hverken jeg selv eller mine mannlige slektninger fått èn match med etterkommere av såkalte skogfinner på Østlandet eller i Midt-Sverige, noe som bestyrker teorien om at skogfinner med opprinnelse i f.eks. Savolax og kvener slett ikke er nært beslektede. Så er spørsmålet: Hva baserer du din teori på når du hevder at de fleste (!) av kvenene i nord til en viss grad er etterkommere av finner fra Savolax-området? For øvrig bør du følge Brukerforumet regler og bruke ditt fulle navn i diskusjonen! Din kommentar om "guru gjenget" på UiT sier forresten mer om deg selv enn det gjør om ansatte på universitetet. Og nei, jeg tilhører faktisk ikke dette "gjenget".....😄

Lokomotivpudser

Takker for den, Even

Tja, det står læg, men som du sier – utfra konteksten (de øvrige Lægd-innførslene) så kan jeg vanskelig tro annet enn at lægd er ment. Mvh

Du kan også søke og få treff på Strumsay, Straumsoy, Straumssoy og Straumsög

https://www.sjohistorie.no/no/skip/21303/ https://www.sjohistorie.no/no/skip/21301/ Hva heter personen/fyrbøteren?

Og https://collections.arolsen-archives.org/de/search?s=roger moulin 1921

https://collections.arolsen-archives.org/de/search?s=selma straumsöy

Det er henne, ja. At far var en Christensen er sortert ut som feil. Ragnhild Marie ble døpt i Garnisonsmenigheten i Christiania i 1825, med far Mathias Jacobsen Hafslund og mor Sophie Marie Sørensdatter. Tror jeg har 13 navnevarianter på henne. Hun døde ikke før i 1905.

Tusen hjertlig takk 🙂 Det var raskt levert. mvh Nina C.

Tidlegare innlegg om det same paret: Slektsforskning i Frankrike - Brukernes eget forum - Arkivverket

Sjømannsrullene i arkivet Innrulleringssjefen i Bergen er skanna: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000146000

I datofeltet er LV Lesjaverk kirke, mens LHK er Lesja hovedkirke. Under oppholdssted er LHS Lesja hovedsogn

I henhold til vår serviceerklæring, så må man regne med å gjøre undersøkelser i fritt tilgjengelig materiale selv. Vi kan kun slå opp enkelt identifiserbare opplysninger i arkivmateriale som er adgangsbegrenset (klausulert) grunnet taushetspliktige opplysninger i arkivene. Spørsmålet ditt gjelder en dom som er over 100 år, og skal være tilgjengelig for bruk på lesesalen. Mer om vår serviceerklæring her: https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/tjenestepolitikk, og om taushetspliktige opplysninger i arkivene her: https://www.arkivverket.no/kom-i-gang-med-arkiv/taushetsbelagte-opplysninger Det kan være at du finner saken ved å bestille rettsbøkene fra Kristians lagsogn for 1896 til bruk på lesesalen ved Statsarkivet i Oslo/Riksarkivet: https://arkivportalen.no/entity/no-a1450-02000000137952. Det er ikke sikkert du finner dem her, da saksdokumentene skulle returneres fra lagtinget til enten fogden (straffesaker) eller førsteinstansen (sivile saker hos tingretten/herredsretten administrert av sorenskriveren). Mer opplysninger om straffesaker og sivile saker her: https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/forbrytelse-og-straff/sivile-saker-og-straffesaker Hvilket prestegjeld/tingsogn kom Slåttebråten fra?

Tusen Takk - da prøver eg dette.

Hehe, ja du sier noe ... jeg tror det skal være Faavang og ikke Faaberg som jeg først skrev😄

Det kan være hipp som happ om dommer finnes i samme protokoll. Det hender at de gjør det, da er det bare å bla fremover, men de kan også være ført i egne domsprotokoller, og de er som oftest ikke publisert. Det samme gjelder for innledende forhør som kan være ført i egne forhørsprotokoller, og er de det kan innholdet i den saken man har funnet bli avstumpet og litt forvirrende fordi det hele tiden henvises til punkter i forhøret som man ikke har tilgang til. Det kan noen ganger være ganske frustrerende. PS! Jeg tror stedet er Faavang 😋 Edit: Har bladd meg fram til ut i november, og der finnes ingen andre dommer der heller. Den er nok ført et annet sted.

https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/4332699:62201 Roger Gilbert Moulin in the Web: France, Death Records, 1970-2018 Name: Roger Gilbert Moulin Gender: homme (Male) Death Age: 56 Birth Date: 22 juil. 1921 (22 Jul 1921) Birth Place: Nevers, Nievre Death Date: 10 oct. 1977 (10 Oct 1977) Death Place: Nice, Alpes-Maritimes, France Certificate Number: 4361 URL: https://www.data.gouv.fr/fr/datasets/fichier-des-personnes-decedees/

https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/8108084:61758?tid=&pid=&queryId=d385a0ac27f4027a09e840746044555c&_phsrc=ITW20027&_phstart=successSource Name: Roger Moulin Gender: männlich (Male) Nationality: Frankreich (Fortsetzg) Record Type: Marriage Birth Date: 22 Juli 1921 Birth Place: Nevers Marriage Date: 7 Juli 1945 Marriage Place: Wiesbaden Last Residence: Nevers Residence Place: Wiesbaden, Wiesbaden Spouse: Selma Straumsöy Notes: Marriages of foreigners Reference Number: 02010101 oS Document ID: 70477255

Takk for fleire opplysningar! Desse namneregistera til Toril Oster er visst svært nyttige! Var ikkje klar over dei!

Tukthusrett (løsgjengere) i Aker (og Asker og Bærum), 30. juni 1827, nr. 61 på h. side er en Peder Nielsen som er 22 år gammel og fra Fåberg. Aker sorenskriveri, SAO/A-10895/F/Fc/Fcb/L0008: Ekstrarettsprotokoll, 1827-1832, s. 30b-31a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10081203080058

Et meget usikkert forsøk: 01 Aar 1888(?) den 5 Juli blev Extraret af- 02 holdt paa Stationen(?) Kor?? i Fodring(?) under Adm[inistrasjon] af Sorskr(?)[sorenskriveren?] 03 i Overvær af de opnævnte og forhen edfæstede Lagrettemænd Hans 04 Hansen Bakke og Lars(?) Hansen Hagen. 05 Hvorda! foretages Forhør over Karen Pedersdatter Mosebakken 06 A den fremlagde Anmeldelse og Avhørsindkaldelse. 07 Af de Indkaldte mødte N 1 pt.(?) – de to øvrige vare efter Paategning(?) 08 paa Forhørsindkaldelsen ikke at op??. De bleve formandede til 09 at tale Sandhed. Derefter fremstod som 10 1 Deponent Karen Pedersdatter Mosebakken. 31 Aar gl ugift, 11 barnefød paa Mosebakken. Huserne(?) dersteds(?) under(?) Norden(?) 12 som brugtes af hendes afdøde Forældre Hun angav sig ikke 13 forhen tiltalt eller straffet. Hun %lever% boer nu som Inderst paa 14 Kampen en Husmandsplads i Nærheden af Mosebakken, og 15 ernærer sig ved lidt Arbeide, men har Understøttelse af 16 Fattigvæsenet og gaar stundom omkring og betler. Tidligere 17 har hun ernæret sig som Tjenestepige. I Sagens Anledning 18 indrømmer hun, at det forholder sig som i Sognepræstens An- 19 meldelse angivet, med de 3 i som nevnte Mands- 20 personer har avlet de her(?) %i% %som% nævnte 3 Børen; der alle er i live. 21 Hun har ikke af Nogen af dem været lovet Ægteskab [ny side] 01 og vidste ikke at anføre Noget til Undskyldning for sit (??) 02 udviste Forhold %og anføre at% hvis strafbarhed hun indsaa. 03 Det blev hende (??) tilkjendegivet, at hun ikke kunde 04 vente videre Kald eller Varsel før Sagen blev paadømt 05 overstemmende med for[ordningen] af 6te Septbr 1845. Opl[æst](?) og vedtaget er [usikkker på om dette er overstrøket?] 06 Tillæg, at hun ikke vidste hvor de to ikke tilstædeværende 07 Barnefædre fortiden opholdtsig. 08 Som 2 Dep. Johann Paulsen 63 Aar gl. Han indrømmede 09 at det forholdt sig som i Presteattesten(?) angivet, at han var Fader 10 til det af 1Dep i 1885 fødte uægte Barn og tillagde paa 11 Anledning(?), at han ikke havde lovet hende Ægteskab. (??) 12 Forhøret blev derpaa sluttet og Sagen optages til Kjendelse 13 eller Dom. Lagrettet havde Intet at bemærke. 14 Retten hævet. Mvh

Mulige Barn Av Tobias Hausdorpher d før 1687 nevt som Pukkversdreng ved Sølvverket i 1630,Hauer 1650,Pukkstiger til 1686: a) Tobias Tobiasen Hausdorpher d ca 1690 gift 2 ganger. 1 kone ukjent 2 Kone Kirstine Jørgensdatter d.1740 b) Jørgen Tobiasen Haudopher d ca 1689 gift 2 ganger 1 Kone ukjent 2 kone Margaretha Høyer c) Johannes Tobiasen Haudorpher d utenlands nevt i søksmålet til Just Palm d) Marrgrete Tobiasdatter Hausdorpher gift med Just Palm e) Ide Hausdorpher grl 24 Nov 1708 ? f) Maren Hausdorpher gifter seg 28.7 1711 men Halvor Olsen Sevelie Og der være flere da søsterlodden til Margrethe var på 1/10 del

Så har vi også dette(missing Link) Rettsdokumenter Berg Retten 19 mars 1697 https://www.digitalarkivet.no/rg10050911160091 der Kirstina Jørgensdatter neves som Tobias Hausdorphers forrige Mand. Kort fortalt handler dette om at Just Palm saksøker Enken etter Tobias (Tobiasen) Hausdorpher, Kirstina Jørgensdatter på vegne av sin Kone Margrethe Hausdorpher av en arv på 165 rd fra Johannes Hausdorpher en ugift og barnløse bror som døde utenlands. Just Palm vant saken. NB! arveforlike av 8 april 1720 står litt lenge oppe i punkt 2.

Jeg har lenge fundert på om det er mulig å bruke DNA-analyse for å finne ut mer om denne saken. Jeg tenkte først at det beste ville være å finne en person i direkte morslinje fra Alet Andersdatter og teste denne personens mtDNA (mitokondrisk), og så teste en etterkommer i direkte morslinje fra mor til Alet. Da skal disse tilhøre tilnærmet lik haplogruppe. Jeg har funnet en person som er i direkte morslinje fra mor til Alet, men vedkommende ønsket ikke å teste seg. Jeg har etter dette sett på muligheten for å bruke atDNA (autosomal DNA) for å undersøke saken nærmere. Jeg har studert bloggen til Jim Bartlett: https://segmentology.org/ som har en metodikk for å "isolere" ulike DNA-segmenter ved hjelp av triangulering av andre du deler disse segmentene med, og tanken er da at disse segmentene må være nedarvet gjennom en felles ane. Det er svært tidkrevende arbeid, men jeg tror jeg har truffet blink allerede på første biten av kromosom 2 av min fars DNA (Alet er hans tipptippoldemor). Jeg har gitt dette segmentet navnet "TGP-Chr2-1". På dette segmentet har jeg 23 treff. 10 av disse får jeg ikke undersøkt slektstreet til nærmere nå enten pga at de har for lite informasjon i treene sine på myheritage, eller at slektstreet er privat. Disse kan være mulig å undersøke nærmere ved en senere anledning. 2 deler gode slektstrær, men jeg finner ikke linken, men begge trærerne har rikelig med aner i Stryn-området, så sjangsen for en kobling mot Alet sin slekt der er stor kanskje 1 eller 2 generasjoner lenger tilbake enn det trærne viser. 11 treff har jeg funnet lenken til min far: 1 via hans besteforeldre Kristian Berentsen Salbu & Alette Konradsdatter Venøy 7 via hans tippoldeforeldre Konrad Andersen & Madela Engelsdatter Kirkebirkeland (farfar og farmor til Alette) 3 via hans tipptipptippoldeforeldre Anders Rasmussen Tonning og Ingeborg Mathiasdatter Kyrkjeeide (morfar og mormor til Konrad Andersen) Det er for meg tydelig at min far har nedarvet akkurat dette segmentet fra Anders Rasmussen Tonning og Ingeborg Mathiasdatter Kyrkjeeide, som vi her har vurdert som de mest sannsynlige foreldre til Alet Andersdatter som giftet seg med Anders Hansen fra Såkvitno. Etter min mening underbygger dette ytterligere denne teorien, og for min del nok til at jeg nå mener at det er nok bevis til å konkludere i denne saken. Jeg har forøvrig mange kromsomer igjen å analysere både på min fars og min tantes DNA, og det er ikke usannsynlig at det kan være flere segmenter som er nedarvet fra disse som da ytterligere vil underbygge teorien.

Dette var skikkelig trist! Jeg vil savne hans mange innlegg på leit etter hvor folk havnet. Noe av dette gjaldt også min egen slekt - blant annet Isaks- og Svendsen-folket i Sogn. Lars etterlater seg enormt mye slektsforskningsstoff ikke minst gjennom bygdebøkene - noe vi vil ha glede av i generasjoner. I så måte er det med stor takknemlighet til Lars vi også husker ham. Å savne er et privilegium!

Som det petiméteret jeg av og til er – dette ser ut til å være ‹sitat› fra min tyding av dokumentet. Og det er ikke det jeg tydet: 04 Samme tid lod Kirstine Jørgensdatter 05 læse og forkynde et Skiøde dat: 28(?) April 06 1691 udgifuet af hendes Broder H. Jacob Jør- 07 gensen till hendes Sl: Mand Zacharias 08 Schmit paa dend halfue part af hans 09 boende Huse. Mvh

Så vi denne fra en Rettsprotokoll a 20 July 1695 fra Berg Retten Kongsberg https://www.digitalarkivet.no/rg10050911160026 Samme tid Lod Kirstine Kørgensdatter lese og Forkyndte et Skjøde dat: 28.4.1691 Utgifter som hennes Broder H Jacob Jørgensen til hendes Sal Mand Zacharias Schmit på dend halve part av hans boende Huse. (Trans: ved Even Stormoen) Når det gjelder Zacharias Schmit på Kongsberg så er det muligens 2. En Zacharias ( Thomassøn) Schmidt 1694-1739 grl. 16 april 1739 https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610162 skifte 8 Juni 1739 https://www.digitalarkivet.no/sk20081201310230 gift 11 mai 1717 Kongsberg https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610014 Han tror jeg det ikke er. En annen(eller samme) Zacharias Smidt gifter seg 2 des 1713 med Dorothea Hansdatter https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610013 Barn av en Zacharias Schmit/Smidt Kongsberg: Kirstina Maria dp.27.6.1716 https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660697 Anna Maria 19 sep 1717 https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660701 17 p trin Zacharias Beddix dp 21.12 1718 Nb! Nevnt i skifte a 8 Jun 1739 https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660706 men under den ene Zacharias Schmit døper en Annen Zacharias Smits en sønn Jørgen 21 des Tvill? Apollone Christine dp.21 april 1721 https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610025 Det er disse barna Jeg har funnet. den Zacharias Schmit/Smidt som er nevt i forlike 8 sep 1720 Kan være en Zachariassøn eller en Olssøn

Takk for svaret, Johnny! Da har jeg fått gått gjennom saker og ting og ser hvor du har opplysningene fra. Fra Lassens samlinger: Lassens samlinger, RA/PA-0051/F/Fa, s. 289 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sa20110411640705 Som har denne kirkebokinnføringen som kilde (nest nederst høyre side): Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 212-213 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610126 Der står det riktignok om Lischen Gabrielsdatter Hausdörfer at «hun holder til hos Kierstine Smidt, Ole Erichßs. Enche». Dette reiser noen spørsmål: 1) Er dette samme dame som ble gravlagt som «gamle Christine, salig Ole Smidtis» i 1740? 2) Var det en nærmere relasjon mellom de to, eller var dette bare et mer eller mindre tilfeldig bosted, f.eks. fordi Lischen tjente hos henne? Dessverre – i hvert fall for vårt formål – følges ikke denne «uekte» barnedåpen opp gjennom skriftemål i kirkebokens avdeling for publice absolverede der Lischen ellers er nevnt flere ganger. Første gang hun sto skrifte var 6/11 1723 for å ha forsømt alterets sakrament: Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 510-511 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610272 Andre gang var 28/9 1726 for leiermål med en korporal Christian: Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 512-513 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610273 Nok det «uekte» barne hun hadde til dåpen 27/1 1725: Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 202-203 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610121 Igjen dessverre for vårt formål gis det ikke ved noen av disse anledningene opplysninger om hennes bosted eller andre data egnet til å opplyse denne saken. Men, et forhold som kan tyde på at Lischens bosted i 1736 neppe var helt tilfeldig er at da søsteren Idde Cathrine Gabrielsdatter Hausdörfer 27/3 1721 døpte sin «uekte» datter Anna Elisabeth var Kirstine Smidt første fadder (5. dåp høyre side): Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 200-201 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610120 Jeg ser at jeg har vært borti skiftet etter Mads Aagesen i Haugsund (Hokksund) før da han og kona tilfeldigvis er blant anene til kona til en bror av en av mine oldefedre. Jeg har i den forbindelse notert at enken, Rønnaug, Jørgensdatter, må være hun med samme navn som senest fra 1691 var gift med Claus Claussen Winter – vielse ikke funnet i kirkebok for Eiker – og ble gravlagt som hans kone 23/12 1712, alder oppgitt til 69 år. Jeg er videre enig i at det fremstår som overveiende sannsynlig at Rønnaug var søster av Berit (Berette, Bergitte) Jørgensdatter som var gift med Christen Olsen (skifte etter ham i Mads Aagesens hus i 1685) og nok ble gravlagt 6/7 1704, alder oppgitt til 74 år og 1 måned. Jeg er fullstendig klar over at oppgitt alder i datidens kilder ofte bør tas med både én og flere klyper salt, men tar vi utgangspunkt i de opplysningene vi faktisk har skulle Berit var født ca. 1630 og Rønnaug ca. 1643. For Rønnaug kan vi bedømme alders realisme utfra at hun i 1689 hadde en datter om alt var gift, og da nok alt hadde vært gift en fem års tid siden ektemannen hennes hadde sitt første barn til dåpen 9/1 1685, og etter datterens oppgitt alder ved begravelsen 10/3 1727 var født ca. 1666. Dermed kan jeg vanskelig se for meg at Rønnaug kan ha vært født senere enn midt på 1640-tallet. En annen måte å vurdere påliteligheten av disse anslagene på er gjennom Rønnaugs første ektemann, Mads Aagesen. Hans alder ble oppgitt til 51 år, 5 uker og 2 dager da han ble gravlagt 26/2 1689. Er dette rett, var han født i januar 1638. En med samme navn er oppført blant strandsitterene på Lerbergs grunn i Sandenfjerdingen på Eiker i sogneprestens manntall datert 12/1 1665, noe som samsvarer godt hvis vi regner påbegynte år. Den delen av Hokksund som ligger på østsiden av Drammenselva ligger delvis på Lerbergs grunn. Samme sted fins også hans antatte svoger, uten oppgitt alder (forrige side). RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 172-173 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120094 Jeg har tidligere ikke gått noe mer i dybden på dette og har derfor ikke noe godt svar på hvorfor Rønnaug i 1689 valgte seg Gabriel Hausdörfer som lagverge. Med utgangspunkt i at en vet at de to antatte svogerne Mads Aagesen og Christen Olsen begge var involvert i tømmerhandel, er det en Jørgen som kanskje kan høve godt som farskandidat til konene deres: I samme manntall finner jeg nevnt en Jørgen Ogensen, Sr. Marcellis’ sagfogd på Sems grunn uten oppgitt alder (fogden har formen Ouffunßen, også han uten alder). RA, Sogneprestenes manntall 1664-1666, nr. 9: Bragernes prosti, 1664-1666, s. 180-181 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ft10051005120098 Disse sagfogdene og tømmerfogdene var ofte gjengangere i tingbøker og andre kilder slik at det burde være mulig å finne ut såpass mye mer om ham at det burde være mulig å komme nærmere om han kan være en plausibel farskandidat eller ei. Han kan også f.eks. være Mads Aagesens bror selv farsnavnene deres her skrives forskjellig og Ogensen/Ouffunßen helst burde være en forvrengning av Au(g)ensen eller Augunsen. Det siste minner ikke så lite om Telemark, jfr. Myllargutens patronymikon. Jeg skjønner videre av det du skriver at Kirstine/Christine Jørgensdatter som søster til Berit og Rønnaug Jørgensdøtre og som mulig ektemann for Tobias Tobiassen Hausdörfer kun må anses som en hypotese. Men når du samtidig nevner henne som mulig kone til sønnen Gabriel, blir det i mine øyne feil. Vi vet hvem han var gift med, og hun overlevde ham med et par år. Tar en utgangspunkt i Kirstine/Christines oppgitte alder ved begravelsen i 1740, var hun født ca. 1656 – ca. 1661 hvis det var henne som er å finne i sølvverksmanntallet av 1711. Er dette noenlunde rett, og det samme alderen til de to mulige søstrene, ser jeg at i hvert fall aldersforskjellen til Berit er såpass stor at hun og Kirstine/Christine neppe kan ha hatt samme mor. Jeg skulle gjerne ha sett arveforliket du nevner mellom Mons-barna og Smidt-barna. Kjenner du navnene på Smidt-barna? Det er en Zacharias Smit (en rekke ulike stavemåter av etternavnet) som synes å stå i et nært forhold både til Mons og kona og så i flere ledd av deres respektive etterkommere, første gang som fadder for deres datter Kirstine (senere helst kalt Christine) 18/11 1706. Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 55-56 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660667 Han oppgis i sølvverksmanntallet av 1711 å være 21 år og født på Kongsberg, altså født ca. 1690: https://www.digitalarkivet.no/view/6/pc00000001141456 En borgerrulle fra 1732 har 40 år. Han hadde borgerbrev som skomaker fra 1718, og ifølge borgerruller av 1723 og 1732 hadde han bodd på Kongsberg all sin tid. Jeg kjenner så langt ikke farsnavnet hans, men moren het Maren Nilsdatter og levde fortsatt som enke i 1738 fremgår det av denne kommunikantprotokollen (7. linje under 22. april på venstre side): Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/M/Ma/L0001: Kommunikantprotokoll nr. 1, 1731-1739, s. 418 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10311404080409 Samtidig viser han tydelig tilknytning til Mansfelder-slekten, som jeg tidligere har nevnt at jeg mistenker at på en eller annen måte var forbundet med Hausdörfer’ene. Forekomsten av navnet Kirsten/Christine i Mons-slekten trenger ikke være avgjørende her. Samme navn finner vi også hos Mons’ bror Jørgen og hos en som trolig var deres søskenbarn. Så navnet kan like godt komme fra deres side. Her er det så langt en del navnløse kvinner videre bakover. Jeg kom likevel i stuss om den Maren Lischen som var siste fadder ved den nevnte dåpen 18/11 1706 kan være Gabriel Tobiassen Hausdörfers kone Maren Elisabeth Johansdatter Tax. Lischen er som kjent kjeleform for Elisabeth o.l. Det samme når jeg studere broren Jørgens (her kalt Jørgen Hans Monsßøn) fadderlister på ny. Ved dåpen av hans sønn Peter 4/7 1723 nevnes ei Christine (Xtine) Jørgensdatter som siste fadder. Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 22-23 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610034 Det skulle vel ikke være samme Christine/Kirstine som vi diskuterer her? I samme oppslag fra kommunikantprotokollen fra april 1738 finner vi også i 9. linje på høyre side under 29/4 «Ole Erichßs. Enche, Kierstine Smidt». Jeg ser ikke bort fra at en nøyere gjennomgang av kommunikantprotokollen kan gi noen ytterligere svar, f.eks. patronymet til denne Kirstine/Christine. Men bare den første protokollen 1731-39 er på over 900 sider, ikke noe som frister å bla seg gjennom nå i sommer.

Stille Stille , mine skoger no . Stille , alle lier . Stutt var sommarn , stutte er alle kvitringstier . Stille ved vår juni - elv . Ingen ler ved stranda . Ingen kaute båter drar kjølfar mellom landa . Stille hus og stille tun . Stille mine enger . Tirilille , Tirilill er her itte lenger . Stille , stille . Ingen går gjønnom kvite grinder . Lut deg bløme som har fått kyss tå milde vinder . Einar Skjæraasen . Hjertens takk til Lars ❤️ Vandringsstaven hans er lagt ned i Ober-Bayern - der ha nu trivdes best (me2)

Det er jo søkemotoren i forumet. Du må avgrense hvor den skal søke, så start med AMF-forumet.

Lars har vært til stede hele veien. Han åpnet mitt forhold til Luster med en bergenser på 1800-tallet jeg ikke fikk orden på etter årevis leting i diverse kilder. Jeg begynte i med denne "galskapen" i 1976 og det var før den digitale tiden. På slutten av 80-tallet løste Lars floken og åpnet et utrolig spennende slektsunivers i indre Sogn. Til og med Eilert Sundt kom fram fra bokhylla. Lars og Sigurd Reinton som skrev Folk og fortid i Hol er vel de han ligner mest på i arbeidet sitt. Fred over minnet til Lars og hans "Opus Magnum": Gards og ættesoge for Luster.

Dette var trist å lese! Maken til grundig, nøyaktig og etterretteleg slekts-samlar har eg aldri møtt. Sto eg fast på ein lustring var det berre å spørje Lars - og svaret kom momentant. Signe minnet!

Når det gjelder Kirstine Jørgensdatter/ Kirstine Smidt som en og samme person enke av Tobias Tobiasen Hausdorpher og Ole Schmit 1. Div. hypoteser har utviklet seg opp gjennom årene og det er om hun hadde søsken. Som f.eks i ett skifte på Hougsund Eiker 10 april 1689 etter Mads Aagensen med enke Rønnov Jørgensdatter og der Gabriel Hausdorpher er verge for enken https://media.digitalarkivet.no/view/23797/37 Der har også blitt spekulert på om Kirstine Jørgensdatter er en ukjent kone av Gabriel (Tobiasen) Hausdorpher uten at det er noe belegg for det. Ei annen søster som er nevt er ei Birgitte Jørgensdatter d.1704 2. Hun fikk en søn Zacharias Schmidt f,ca 1690 som inngikk en gjensidig kontrakt med sin Halvsøster Ide Hausdorpher d 28.9 1737 om arv etter moren når den kommer. dat. Kongsberg 8 sep 1720 https://www.digitalarkivet.no/tl20080103350168 3. Oppkalling av Kirstine Jørgensdatter i Mogen Hansen og Ide (Tobiasdatter) Haudorpher sin etterslekt er gjenntagene a)Kirstine Olsdatter Falch, Kirstine Tobiasdatter, Chistine Eskildsdatter Falch Vil også nevne ett Olderbarn av Mogen Hansen og Ide Hausdorper tok i bruk Hausdorpher. En Tobias Pedersen f 1756 dp.2 Nov -1791 https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610596 gifter seg som Tobias Pedersen Hausdorpher 5 Jun 1788 https://www.digitalarkivet.no/kb20070316630227 Gabriel (Tobiassøn) Hausdopher d. 1709 får 2 des 1689 bevilling å måtte copulere seg uten forgående Trolovelse og lysning (Hastverk) Med Maren Elisabeth Johansdatter Tax men den gjelder fra 28 juli 1688, samtidig er han den 25 aug 1688 er fritatt for offentlig skriftemål for sitt Leiermål. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072407087?page=301

Nei, Johnny, jeg har ikke det! Jeg ser av online-bygdeboka for Kviteseid at du foreslår at mor til Gabriel Tobiassen het Kirstine Jørgensdatter og ble gravlagt på Kongsberg 2/4 1740. Jeg vet ikke helt hvilke kilder du har for det? Det nærmeste jeg kommer den dagen er "gamle Christine, salig Ole Smidtis", 84 år og pensjonist. Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1721-1743, s. 294-295 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070316610166 Jeg kan ikke se hva som knytter henne til den nevnte Kirstine Jørgensdatter. Jeg finner heller ingen vielse som passer på Kongsberg. Men det kan jo skyldes at kirkebøkene der først begynner i 1696 (vielsene først i 1698). Det spørs også om det ikke er denne Christine som er nevnt her som Ole Olsen Smitz' 50 år gamle enke i sølvverksmanntallet av 1711 (se nederst under merknader): Ole Olssen Smitz - Manntall ved Kongsberg Sølvverk 1711 - Digitalarkivet Den eneste kildereferansen jeg har funnet til navnet Kirstine Jørgensdatter e.l. i en Hausdörfer-setting er da Idde Marie Tobiasdatter Hausdörfer og ektemann Mo(ge)ns Hansson 11/10 1709 døpte sønnen Jørgen med ei Kirstine Jørgensdatter som første kvinnelige fadder. Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 71-72 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660675 Med dette mulige unntaket, er det ellers kjemisk fritt for Hausdörfer-faddere både hos dem og blant etterkommerne. Det er mulig at kommunikantprotokollene for Kongsberg fra 1730-tallet kan opplyse dette nærmere. De er tidkrevende å gå gjennom, og de første årene er kvaliteten lav, men bedrer seg en del rundt midten av tiåret. Det var der jeg i sin tid fant en noenlunde sikker identifisering av Idde Marie Tobiasdatter Hausdörfer. Et mulig alternativt spor til slutt: 24/11 1708 gravlegges det ei Idde Hausdörfer, alder ikke oppgitt. Kongsberg kirkebøker, SAKO/A-22/F/Fa/L0001: Ministerialbok nr. I 1, 1696-1720, s. 215-216 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070315660728 Siden både Tobias Tobiasson og sønnen Gabriel hadde døtre med det navnet som vokste opp, bør hun helst tilhøre en tidligere generasjon. Selv om hun da helst burde ha vært nevnt som Hausdörfers, har jeg tenkt tanken på at dette kan være Tobias Tobiassens enke og at navnet Idde kom inn i slekten med henne. På den annen side kan hun også ha vært Tobias Tobiassens søster og inngiftet i en av de andre slektene der vi også finner navnekombinasjonen Tobias og Idde, Meisner og Mansfelder, eller datter av Tobias' bror Georg. Tobias Tobiassen nevnes for øvrig på Kongsberg til utpå 1670-tallet, og er nok blant de to barna foreldrene hans oppgis å ha boende hjemme i de lokale folke- og boligtellingene for Kongsberg i 1646. Faren Tobias Hausdörfer d.e. nevnes som læregutt fra 1630, da han var i tenårene. Han var født i Kur-Sachsen og tok avskjed fra Sølvverket i 1687. Morens navn er ukjent. Ellers kan jo jeg opplyse deg, Johnny, om at Anne Marie Mortensdatter Gunnes, g. 1. g. m. Gabriel Gabrielsen Hausdörfer og 2. g. m. Hans Jochumsen Schelbach, var tipp-tipp-oldebarn av vår gamle felles venninne Barbro Dyresdatter Men!

Har du funnet en Mor til disse 2?

Jochum Schelbachs første kone het Maria Paulsdatter. Jeg ser at Folkmann Paulsen var fadder både for Jochum og broren (Henrik) Daniel. Samtidig finner vi to av sønnene hans som faddere for derers søster og for Jochums sønn Hans. Jeg har grunn til å tro at Maria var Folkmanns søster. Folkmann var bergsmed og født ca. 1680/81 på Kongsberg og gift med søster av en av mine aner. På den annen side var det ingen Schelbach’er blant de fadderne Folkmann og kona brukte, men en del av deres faddere fins også igjen blant de Schelbach-søsknene brukte.

Fadderbruken viser at det må ha vært en nær forbindelse mellom Schelbach’ene og Bautz-slekten. Alle Bautz’ene blant fadderne som jeg har identifisert farsnavnet til var Danielssønner og -døtre, barn av understiger Daniel Bautz og kona som nevnes som h.h.v. Elisabeth og Lisbeth. Hun oppgis å være 54 år gammel i 1711. Deres barn synes å være født fra ca. 1685 og t.o.m. 1699. Jeg mistenker at disse barna var Schelbach-søsknenes søskenbarn. Dersom vi skal feste lit til opplysningen i mt 1732 om at (Henrik) Daniel Schelbach var født i Harz, er den mest nærliggende forklaringen er at denne Lisbeth/Elisabeth var søster av Schelbach-søsknenes far. På den annen side har de andre manntallene ham som født på Kongsberg. Hvis det er rett, heller jeg til å anta at det var omvendt, at Schelbach-søsknenes mor var ei Bautz. Jeg har ikke undersøkt Bautz-slektens fadderbruk. En tilsvarende studie av den kan kanskje bringe større klarhet i hvilken forklaring som er rett. Daniel Bautz var etter alt å dømme sønn av overstiger Hans Bautz som i 1646 hadde 8 barn (og trolig fikk flere siden). Familien bodde da i selveid hus nr. 10 (regnet vestfra) på 3. gates (Apotekergata) nordre side. Han kom til Kongsberg fra Tyskland i 1624 og døde ca. 1670. Hans enke het Margrete og nevnes som mottaker av enkepensjon i 1673. Vi vet ikke om hun var mor til alle barna hans, men oppkalling kan tyde på at hun i hvert fall var mor til noen av dem. Hans Bautz er eller kjent for å ha oppdaget gruven Gottes Hülfe in der Noth i 1653 i en periode da gikk dårlig for Sølvverket, noe hans funn snudde opp ned på.

Fanahammaren og Fanakråa (Fanakrogen/ Fanøkrogen) er samme plassen under Fana prestegard - ved Fanafjorden og ikkje langt frå Stend, og rett nedom Fana kirke. Volden (Fanavollen) finn vi då rett attmed omtalte Fanahammaren; jfr. innlegg #2 her.