Toppliste

Hmmm... Kan dette være vår George Benson som i september 1901 er tiltalt for ikke å forsørge sin kone? Merk avisen: Wisconsin State Journal - Madison, samme sted som vielsen. Paret ble kanskje skilt i september 1901? Det åpner for at Marie fikk barn med Gustav i juni 1902... 07 Sep 1901, 8 - Wisconsin State Journal at Newspapers.com Wisconsin State Journal (Madison, Wisconsin) 07 Sep 1901, Sat Page 8

https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33SQ-GYW9-LXG?i=346&cc=1923995&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A236V-3P3 Inga Magnussen i passasjerlisten 1901, her sies det at hun skulle til sin søster, Mrs Benson i Madison Wisconsin. Så det tyder jo på at det er riktig Marie som ble gift med George Benson i 1900. Kan det tenkes at Marie ble skilt fra GB og så gift med Gustav Lagerberg kort tid etter? Oppgitt fødselsdato ved dødsfallet i 1910 stemmer jo.

Det kollega Kristian skriver ovenfor er riktig, men vi kan utdype litt. Folketellingen 1920 er spesiell på den måten at opplysningene i originalen er spredd på 3 ulike lister (4 i byene). Vi hadde ikke ressurser til å registrere alle disse, men valgte å konsentrere oss om de komprimerte bostedopplysningene i kretslistene internt og satte ut de over to millioner personsedlene til frivillige på dugnad. Dette er det materialet vi nå har digitalt, og det har visse ulemper, bl.a. at oppsitternavn noen steder er registrert istedenfor gårds-/bruksnavn (ditt eksempel) og at vi ikke har registrert personantall på leilighetsnivået i byene. Men denne tellingen er ikke alene om dette. Hvis du søker på gårdsnavn = Ole i bostedsøket i folketellingen 1891, som er av samme type som 1920, får du nesten 5000 treff. Altså samme problem i enkelte kommuner. (Søk her: https://www.digitalarkivet.no/search/properties ) Det er noen slengere av dette i folketellingene i 1900 og 1910 også. Når vi er ferdige med å publisere hele 1920-tellingen, kan vi gjøre en kartlegging av dette problemet. Hvis det gjelder veldig få kommuner, kan vi kanskje bruke litt ressurser på å erstatte personnavnene med gårds-/bruksnavnene fra huslistene i disse, men ikke hvis det gjelder mange kommuner.

Krok ??

Ole Kittelsen, veivokter

George A. Benson i Census 1880 med foreldre (ref. vielsen) og søsken. Begge foreldrene var født i Norge: 1880 United States Federal Census - Ancestry.com Name: George A. Benson Age: 2 Birth Date: Abt 1878 Birthplace: Wisconsin Home in 1880: Beloit, Rock, Wisconsin, USA Dwelling Number: 97 Race: White Gender: Male Relation to Head of House: Son Marital Status: Single Father's Name: Gilbert Benson Father's Birthplace: Norway Mother's Name: Julia Benson Mother's Birthplace: Norway Neighbors: View others on page Household Members Age Relationship Gilbert Benson 45 Self (Head) Julia Benson 33 Wife Hanah Benson 15 Daughter Emma Benson 13 Daughter Theodore Benson 11 Son Bennett 10 Son Andrew Benson 7 Son Gilbert Benson 6 Son George A. Benson 2 Son Olive J. Benson 2 Daughter

Ja, det kan være Geseter. Takk for svar.

Det kan se ut til at du har truffet den berømte spikeren på hodet Frank Marton. Dette burde jo definitivt gi grunnlag for en rask skilsmisse bevilling. Ikke godt å si hva slags mann Marie har rotet seg bort i.

Det ser ut som at George Benson rømte fra Madison i 1901. Dette kan ha utløst skillsmisse med Marie? 07 Oct 1901, 5 - Wisconsin State Journal at Newspapers.com Wisconsin State Journal (Madison, Wisconsin) 07 Oct 1901, Mon Page 5

To tips fra meg: 1. Franske dødsfall er ofte notert i fødselsattesten. Roger ble født i Nevers, Nievre, som ligger i departementet Bourgogne-Franche-Comté. Her er link til departementsarkivet: Archives de la Nièvre (nievre.fr) Fødselsattester for 1921 er ikke tilgjengelig online, men du kan prøve deg med en e-post til arkivet og be om de kan scanne fødselsattesten dersom du oppgir Nevers og 21. juli 1922. Er du heldig er dødsfallet også notert i protokollen. 2. Alternativt, kan du forsøke en henvendelse til departementsarkivet i Nice for å finne dødsfallet, som Ancestry oppgir til 10. Oct 1977. Mulig du møter klausulering her, men verdt et forsøk. Alpes Maritimes Archives - Archive en ligne Det vil nok lønne seg å skrive på (høflig) fransk. Selv har jeg brukt Google Translate, og med enkle setninger og "verifisering" via engelsk blir språket ganske bra. Min erfaring med franske arkiv er at de er behjelpelig, men lurt å være presis i bestillingen. Å kontakte kommunen (Etat Civil) kan også funke, men det er mulig at materialet fra 1970-tallet er levert til departementsarkivet. Jeg kan ta feil, men jeg frykter at kommuneansatte er noe mindre behjelpelig enn ansatte på arkivene er.

Takk for hjelpa så langt. Skal ikkje gi meg. Skriv til Marinemuseet igjen...

?? https://www.nb.no/items/74f4a812b6ae2636951fc82d5f257681?page=1

Henrik Nikolai Nymann var i hvert fall skipper på samme Jacob i en årrekke (dato stemmer med Ole Andreas' av/påmønstring): https://media.digitalarkivet.no/view/39411/420 og det var en brigg: https://www.nb.no/items/5802cb976a5f044a91da0a301a61d803?page=1&searchText=jacob

Jeg har prøvd men foreløpig ikke funnet svar. Veldig vanskelig å finne på så gammelt men har etterhvert bra familie arkiv med noen mangler https://olectorstrup.webnode.page/maritime-oversikt/

Det var det, da. Klarer man å søke seg frem til når havariet fant sted? https://kulturnav.org/d9feb4be-22ad-48ba-b532-7222024827f3 DTH

Kanskje det står Gesäter?

Det er Sjøforsvarsmuseet i Horten som i flere sammenhenger er oppgitt som oppbevaringssted for enkelte diplomer, bl.a. her: https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17101&s=n&str= Denne trykksaken fra 1949 viser at Sjøforsvarsmuseet og Marinemuseet er synonymt: https://www.nb.no/items/a4504da2cdd1540cfecaa2ad833ac75d?page=3 Trykksaken er en katalog over museets samlinger, utarbeidet av museumsbestyreren, og på s. 112 (punkt 34) nevnes 1367-diplomet: https://www.nb.no/items/a4504da2cdd1540cfecaa2ad833ac75d?page=113 Følgelig har vi Marinemuseets bestyrers ord på at 1367-diplomet fantes der i 1949, hvor det fantes i "en mappe inneholdende en lang rekke dokumenter etc. etter følgende detaljliste [...]". Mappen synes å være forært til museet da det ble opprettet i 1853, og den opplagte giver må være kaptein Gerhard Munthe på Kroken i Sogn, som jo skal ha eid 1367-brevet da det ble trykket i Diplomatarium Norvegicum bind II (1852). Jeg må derfor kunne tillate meg å si, at svaret du har fått fra Marinemuseet, om at det ikke finnes dokumentasjon på at brevet noensinne er mottatt ved Marinemuseet, følgelig ikke er er riktig. Som tidligere referert, har Riksarkivet en maskinskrevet regest i diplomavskriftsamlinga, som ligger i ei mappe merket Sjøforsvarsmuseet i Horten, hvilket bør bety at diplomet har fulgt med et dokumentert innlån fra Sjøforsvarsmuseet i Horten 15. juli 1947. Så er altså diplomet inntatt i Regesta Norvegica bind VI (1993), men regesten i RN er trolig basert på avskriften i DN (fra ca. 1850), dvs. at diplomet ikke har vært innlånt på nytt i forbindelse med RN-utgivelsen. Når utgiverne av Regesta Norvegica bind VI skriver at diplomet hørte hjemme i Marinemuseet, kan det kanskje tenkes at man bygde på opplysningen fra 1947 uten å undersøke om diplomet senere hadde blitt flyttet. I så fall blir den siste sikre informasjonen katalogen fra 1949, men ballen bør nå igjen ligge hos Marinemuseet. Til det avsluttende prinsipielle spørsmålet kan jeg forsøke å svare for egen regning, dvs. at svaret ikke er et autorisert svar fra Arkivverket: Arkivverket har ansvar for statlige arkiver. Mange av våre middelalderdokumenter har vært i privat eie gjennom århundrene, særlig de som dreier seg om privatrettslige forhold og privat eiendom, slik som det ettersøkte diplomet fra 1367. Det er derfor ingen automatikk i at ethvert middelalderdokument skal bero i Arkivverkets depoter, men særlig Riksarkivet har likevel gjennom åra bygd opp ei omfattende diplomsamling; ved at diplomer på ymse vis har funnet veien inn i statlige arkiver, ved at man har ervervet diplomsamlinger av nasjonal interesse (se f.eks. https://no.wikipedia.org/wiki/München-samlingen), og ved gaver og deponeringer fra private eiere som har sett fordelen av at diplomene ble tatt hand om av Riksarkivet. Til tross for dette er det mange diplomer som ikke finnes i Riksarkivet. Utgiverne av Diplomatarium Norvegicum har gjennom 180 år besøkt utenlandske arkiver for å gjøre avskrifter av diplomer som berører norske forhold, og de har lånt inn utallige diplomer i privat eie, også for å gjøre avskrifter. Det er nok dessverre ikke enestående at originaldiplomer trykt i Diplomatarium Norvegicum kan være vanskelige å spore opp i dag. Personlig skulle jeg gjerne sett et originaldiplom fra 1613, som Riksarkivet lånte inn fra en gårdbruker i Vestfold på 1800-tallet, og som det i dag bare er kjent et tvetydig sammendrag av.

denne ligger i #4.

Korrekt. Ved datterens fødsel står hun oppført som Marie Johansson: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:N74M-H4B Ved hennes andre datters fødsel i Iowa og død i Illinois står hun oppført som Mary Magnussen: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:KHT8-CP3 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QV9K-3DZ6

Kan det være snakk om en forveksling med omtrent jevngamle svenske "Maria Lagerberg Johanson", konen til Albin Johanson? Her nevnt som Lagerberg ved en av hennes sønners fødsel: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NQY3-SF6 Her i 1910 census: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MK8C-68D 1920 census: https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MJ7N-Y35

OK. Takk til begge. Grunnen til at jeg spør er at det i Ringsaker finnes to gårder med samme navn, Røhr. Ringsaker ble i sin tid delt inn i fire "Fjerdinger", nemlig Ringsfjerdingen, Bergsfjerdingen, Reflingfjerdingen, og Skappelsfjerdingen. Ringsaker er inndelt i flere sogn; Ringsaker, Brøttum, Veldre, mens Nes, Baldishoel, Stavsjø, og Helgøya tilhørte Nes prestegjeld da de opprinnelig var egen kommune. I dag er de endel av Ringsaker kommune. Den ene gården Røhr ligger ved Veldre kirke (Skappesfjerdingen), mens den andre gården Røhr ligger ute på Neslandet ved Hove (Bergsfjerdingen), nabo og nært knyttet til Store Stav (Staff) gård. Hovedkirken Ringsaker kirke er bygd tidlig på 1100-tallet, og har alltid vært hovedkirken. Veldre kirke/annex-sogn har etter det jeg har lest, eksistert siden middelalderen, ihvertfall fra rundt 1300-tallet, trolig som en stavkirke. Det har vært viktig og avgjørende for meg å klare å finne ut hvilken gård Røhr Kari Nielsdatter bodde og tilhørte, for å finne ut hvem hun var (født/foreldre/etterkommere). Kirkebøkene fra den tiden hun levde gir liten informasjon å gå etter. Men små spor slik som dette kan være til stor hjelp. Dersom forkortelsen "Hvds", betyr Hovedsogn, betyr vel det at gården Røhr i denne kildehenvisningen er underlagt hovedkirken i sognet, altså Ringsaker kirke? Da må vel Røhr gård ved Veldre kirke tilhøre Veldre annex-sogn? For nysgjerrighetens skyld, hvilken forkortelse var vanlig å bruke for annex-sogn på denne tiden?

Her er også konfirmasjonen til eldste bror, Johan i 1841, nr 19 Det er påført at han er født i Piteå Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/853/L0769: Ministerialbok nr. 853A08, 1836-1856, s. 115 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050421020118

Det står i husforhøret at familien flyttet til Norge 4.4.1832. Det stemmer rimelig bra med attesten fra pastor Häggquist datert 5.4.1832 som ble forevist ved konfirmasjonen i Folda. Broren Ole Gabriel, nevnt i husforhøret, er konfirmert samme år, 1843 nr 24 Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, SAT/A-1459/853/L0769: Ministerialbok nr. 853A08, 1836-1856, s. 123 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050421020126

Anne Mallene konfirmant nr 8 i 1843, samme foreldre som i Husforhøret fra Piteå Nordland fylke, Folda (Rørstad), Kjerringøy i Folda, Ministerialbok nr. 853A08 (1836-1856), Konfirmerte 1843, Side 124 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050421020127

https://www.skatteetaten.no/nn/deling/folkeregisteret/intro/finne-data/

Folkeregisteret vil kunne opplyse om fødested: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/fodsels-og-dapsopplysninger#!/form/0

Sjekket bygdeboka og der står det at Morten Lund forteller at hans forgjengere har ført sine bøker, men en har ikke kunnet finne dem. En kjenner ikke til branner på prestegården så de må ha kommet bort på annen måte. Nå var det vel samme presten i Overhalla som i Høylandet, Grong og Harran, og bøkene for Harran og Høylandet eksisterer fra 1706, så da er vel de for Overhalla og Grong blitt borte. Dette fra Overhalla bygdebok, bygdehistorien B V

Nei den finnes ikke, mener å ha hørt at de før 1749 ble brent opp eller mistet på en båtreise. Uansett kirkebøkene som eksisterer for Overhalla starter i 1748, det er vel en med trolovede fra 174. Lenger bak kommer du ikke.

Det er godt mulig at svar på spørsmålene dine kan finnes i arkivmateriale som Arkivverket (Riksarkivet, statsarkivene, Samisk arkiv) oppbevarer, og svarene kan kanskje til og med finnes i arkivmateriale som er digitalisert og tilgjengelig i Digitalarkivet. Men Arkivverket har dessverre ikke kapasitet til å gjøre arkivundersøkelsene for deg.