Toppliste

Finnes det noen grunn til å tro at det har vært to personer med navnet Alfred A(ndreas) Alden født 1896? Hvis ikke tror jeg du trygt kan konkludere med at din Andreas Alden døde i 1946, og at du kan se bort fra et nettsted (fanger.no) som ikke har kildebelagt opplysningene sine. DTH

Kan nummer 872 være din mann? Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Emigrantprotokoll nr. 11 (1895-1902), Protokollside Permanent bilde-ID: em20110302670604 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/em20110302670604 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-em20110302670604.jpg

https://www.nb.no/search?q="alfred a. alden"&mediatype=aviser&fromDate=19000101&toDate=19991231 Dødsanonnse i Dagen 23.11.1946 https://www.nb.no/search?q="alfred alden"&mediatype=aviser&fromDate=19400101&toDate=19491231 Det er kanskje også Alfred som er nevnt i dødsannonser etter Georg Martin Alden i mai 1945? https://www.nb.no/search?q="georg martin alden"&mediatype=aviser&fromDate=19450101&toDate=19451231

Ankomst NY 6. september 1890. Tar med et utklipp fra Ancestry (viser ankomstdato), og legger ved lenker for alle 3 fra FS. Johannes - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPF-B8J9 Helga (Holga) - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPF-B8JS Nils - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QVPF-B8J3 The New York, U.S., Arriving Passenger and Crew Lists Name: Helga Eriksen Gender: Female Ethnicity/ Nationality: Danish Age: 26 Birth Date: abt 1864 Place of Origin: Denmark Departure Port: Copenhagen Destination: USA Arrival Date: 6 Sep 1890 Arrival Port: New York, New York, USA Ship Name: Island

Kan dette være Kristian som dør i 1901? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:HT8P-NMT2

Moren giftet seg igjen med Knut Ustad. Knut fikk allerede i 1849 et uekte barn med Berets svigerinne Siri Christensdatter (Kristians tante), så han var nok ikke ukjent i familien.

Jeg ser at vi har sett på samme mann/menn. Mange Furu-er i Sunndal, ja! Skal sjekke Ole A. nærmere også. Takk for innspill og lenker!

Sammesteds

Bergens Tidende, lørdag 23. november 1946

"Fra ukjent dato til 7. februar 1945 (Død)" - dette må jo vere feil...

Glitrende Ivar 😊! Da har de altså reist tilbake til Danmark mellom 1887 og 1890. FT var avholdt 1. februar 1890 og allerede samme år, den 20. august reiste de tilbake til USA med skipet Island. Jeg finner en Johs. Eriksen i Udvandrerdatabasen - LENKE

Kirkeåret begynner 1. advent som var 2. desember i 1759. Han ble begravet 7. desember, dødsdatoen er ikke angitt.

Rema er trolig en av Reme gårdene - gnr 136 Reme Vestre og gnr 137 Reme Østre. Merk de har begge lave påfølgende gnr i tidligere Sprangereid kommune, noe som tyder på at de har vært adskilt som 2 gårder lenge Det var ikke uvanlig at skyldfolket på en gård brukte en annen skrivemåte på sitt slektsnavn enn gården, blant annet for å adskille bonden og hans folk fra tjenestefolk og husmenn (sistnevnte brukte gårdens navn om ikke husmannsplassen hadde eget navn) som hadde rett til å bruke gårdsnavnet. Så Rema kan være slektsnavnet til gårdeierne. I noen tilfeller når en gård byttet eier (som tvangssalg distansert arv eller deling mellom, brødre) så valgte ny eier å distansere seg fra tidligere eier ved å skrive navnet litt ulikt. Vi hadde også (gjelder neppe Rema, men nevner det for ditt totale arbeide) en politisk språkendring gående i Norge i svensketiden, hvor en først fornorsket ifra dansk til norsk eller svensk og i visse tilfeller senere fra svensk til norsk. Det kom også mye av hvor de skriveføre som administrerte en kommune og presten med kirkeboka var utdannet. Først var det gjerne København, og senere Oslo. Har du løse tråder når det gjelder Aamland så merk deg at det også finnes en Aamland/Åmland/Omland langs Prestevannet i Vanse (nå Farsund, tidligere Vanse og senere Lista kommune), bestående av rundt 4-6 gårder (en brukte Pollen og en annen Helligporten, mens alle brukte Åmland og Omland med samme gnr). I 1864 brant hovedhuset på bruksnummer 1 ned, og kona på gården stakk over til en av de andre nærliggende gårdene som var drevet av en ungkar (nevner ikke bruksnummer- denne ungkaren var mistenkt for brannstiftingen, men alle vegret seg for å vitne, eller vitnet vagt).. Gården uten våningshus ble overtatt den samme nabo (og solgt etter nytt våningshus var oppført, mulig på skifte tilbake mot orginal slekt- følgelig uforandrete bruksnumre på begge), mens mannen og minst eldste datter skal ha flyttet like etter brannen, trolig en del lengre enn bare Lyngdal, og da faller de inn i ditt forskingsområde. På 16-1700 tallet skal det også ha vært en mølle som husmannsplass under Åmland, om mølleryrket dukker opp, skomaker er annet yrke knyttet til denne gården. Mange livnærte seg på de mindre gårdene med en fagprofesjon ved siden av gården, og gjerne lærte en dette i fra far. Derfor kan slike håndverksyrker gi deg en indikasjon på at du kanskje har funnet en sønn av sin far. Merk ellers en annen ting som er typisk i Vest-Agder. Av skattemessige og bymessige årsaker så var det en del folk i byene (som Farsund og Kristiansand) som brukte sin rett etter arv til å stå oppført under en gård de hadde slektskap til, uten at de hadde noe reelt eierskap, arverett eller borett, utover at de fikk bruke stedsnavnet. Dette var gjerne håndverkere i byene som gjorde dette. I et gitt eksempel på 1700 tallet er gården i Vanse kommune overlatt eldste sønn med odelsrett for mange år siden, da en av hans søstre sin voksne håndverkersønn krever og vinner i retten sin rett til å være borgermessig knyttet til onkelens gård uten noen reel bo eller driftrett - jeg antar det gjaldt noe slikt som borgerskatt eller håndverkslaug.

1. Berit ( Bridt ) Olsdatter Mjøen sin fødsel ; https://www.digitalarkivet.no/kb20070907610439 foreldre ; Ole Toresen Miøn og Jodda ( Jåddå ) Jonsdatter . Øverst på høyre side . Dåpsdatoen er 30 august i 1767 https://trinitatis.no/ 11. søndag etter Treenighetssøndag ( Dominica Trinitatis ) . BB for Meldal og Berit sitt opphav side 349 og 350 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100108019?page=353 2 . Ole Olsen Fagerlimoen Ole pat. Ole Fagerlie, mat: ( morens navnet manler ) . Døpes Juledag25. desember ( Festum Nativitatis Domini) i 1870 . Kun farens navn er innført som Ole Fagerli . Dåpen er som nr 2 på venstre halvdel på høyre side https://www.digitalarkivet.no/kb20070907610451 I følge BB for Meldal er Ole sine foreldre innskrevet som ; Ole Ole Iversen Mogsetlykkja og Marit Rasmusdatter Solem . Senere til Fagerlimoen . Side 306 og 307 . Om nå BB for Meldal er korrekt kan jeg ikke svare for https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120706008?page=309

Er det en misforståelse her? Slektshistoriewikien er jo et dynamisk verktøy, hvor det er fritt frem å delta. Lite trolig det er mye å rette på, snarere mye å kunne bygge ut. Med det samme: Korrektur behøves bestandig. Man trenger friske øyne. Det synes eksempelvis klart at termen *Korrektur leser normalt skal samskrives og ikke særskrives. Den som ønsker å gjøre en jobb som korrekturleser bør være klar over dette, slik at korrekturjobben kan utføres tilfredsstillende. Mvh Are

Postadresser ble angitt slik før. Bodde man på et mindre sted var det vanlig å oppgi nærmeste hovedpoststed på den måten. https://naob.no/ordbok/pr.

Ja, det må ha vore forferdeleg!