Toppliste

Maria Christina, født 14. september 1876 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QLP4-JXG1

Buen i Gransherad-Jondalen er en av mine ættegårder, Anfinn, og der er det ikke spor etter dem i kildene.

Enig i betydningen, selv om jeg tror det står Selopetucum. (Presten har kanskje skrevet av dødsattesten fra legen feil.) Har googlet fram at "Vulnus Selopeticum" betyr skuddsår. Vitum selopeticum capitis kan derfor ha betydningen skade (av) skudd i hodet.

Suiccidium (eller Suiceidium?, uansett feilskrive, det heiter suicidium) Vitum sclopetuum capitis Eg kan ikkje latin men mistenker likevel at dette er dårleg latin. Skal (trur eg) bety at han døyde av skot i hovudet

Jeg leser Frigast. Jeg ser at ved å kjapt googlesøk at dette etternavnet forekommer i Danmark og i Norge på 16-1700-tallet.

Nei, barnas navn er ikke nevnt. Lurer på om det er ordet «blive» du har lest som «blind» Sønnen Aslak var jo født samme år https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000013662137 Halvor i 1814 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000011111698

Dette er opplysninger om adopsjon og skal ikke tas med i transkriberingen. Siden opplysninger om adopsjoner etter 1936 ikke skal være søkbare på nettet, velger jeg å ikke legge inn tydingen i svaret til deg. Skriv: E: Ytterligere opplysninger i kirkeboken. Les dette før du poster spørsmål om adopterte personer Av Kristian Hunskaar (Arkivverket), August 17, 2021

Den første leser jeg som Møgstøe, som oppgis å ligge i Rollag hovedsogn. Problemet er bare at det ikke fins (eller fantes) noen gård i det sognet som heter noe i nærheten. Riktignok har en Mykstu i Veggli sogn i Rollag kommune og Mykkestu i Uvdal sogn i Nore og Uvdal kommune, som da var annekssogn under Rollag prestegjeld. Men foreldrenes navn synes ikke å passe inn på noen av de gårdene. Jeg leser også Buan, som angivelig skal ligge i Svene anneks av Flesberg prestegjeld, 2 mil nord for Kongsberg. Problemet er nok en gang at det fins ikke noen gård med navn Buan eller Buin i Svene. I dagens Flesberg kommune fins det to stk. Buin, men de ligger henholdsvis i Lyngdal sogn og Flesberg hovedsogn. Og heller ikke på noen av dem synes navnene å passe inn.

Ja, det er fortsatt mye som er uklart. Under en kort gjennomgang av de to sakene, mest for å rydde i eget hode. Saken på Fredrikstad rådstue 8 jan 1611 bunner, slik jeg tolker det, i noen ærekrenkende ord lagmann Oluf Holck hadde ytret til «Erlige och welbÿrdige Frúe Frúe Jnnger Jórgennsdotter thill Thoßogh». Dette skal ha skjedd 17. oktober 1606 (fredagen etter vinternatten). Og fru Inger skal ha tatt opp saken med byrådet allerede dagen etter, lørdag 18. oktober. (Lagmannen døde imidlertid som kjent allerede 26. november samme år, ifølge søstersønnens opptegnelser gjengitt tidligere i denne debatten.) Fru Inger forsøkte flere ganger å stevne folk som var til stede på rådstuen da Oluf Holck lot de ærekrenkende ordene falle. Det vises til at borgermesteren og byfogden i Fredrikstad 26. november 1606 hadde lovt fru Inger at de skulle vitne om det som ble sagt (note: er det tilfeldig at denne lovnaden ble gitt samme dag som Oluf Holck døde?). Imidlertid hadde ikke så skjedd, og fru Inger hadde flere ganger stevnet dem, for at de skulle vitne. Det vises til stevninger datert 26. mars 1607 (tre stk.) og 17. april 1606 (en stk.). På grunn av lagmannens død, hadde borgermesteren og byfogden fremholdt at de ikke kunne vitne om hans ord, før hans arvinger var stevnet for også å høre et slikt vitnemål. Dette er altså bakgrunnen for at Oluf Holcks arvinger stevnes, og de stevnes også 26. mars 1607. De av arvingene som stevnes er: 1) Oluf Holcks bror Jon Holck, 2) hans søster Ragnhild Lauritsdatters ektemann, sogneprest Peder Vemundsen, 3) hans søster Karin Lauritsdatters ektemann, borger Truls Pedersen og 4) hans enke Ingeborg Haraldsdatter. Dette utelater arvinger i «neste generasjon», altså barna til søsteren Randi Lauritsdatter, samt eventuelle barn etter søsteren Maren Lauritsdatter, gift med Jon Christensen. Men, dette er jo ingen arvesak. Og følgelig er det vel heller ikke gitt at det var nødvendig å stevne alle arvingene? Det holdt kanskje med de nærmeste, i dette tilfellet søsken og enke? Når det gjelder den andre saken (på Akershus 10. juli 1609), om gavebrevet, stiller partsforholdet seg noe annerledes. Her er det noen av arvingene («Mortten Skiellderúp paa mester Peder Skieldrúps Predicanter till Wor Frúe kircke údj Kióbehaffn hanns Wegne saa well som och paa her Daniell Jórgensón till hielmelandtz Prestegielldt údj Rÿgefÿlcke Paa deris hústrúes Anne och Marin Nielsdatters wegne, och Throels Pedersónn Paa sin hústrúes Marete Jffúersdatters wegne») som stevner de andre arvingene («Joen Holck Borgemester wdj Túnßbergh Paa sin egen och Throels Pedersßónn Raadmandt der sammestedtz, saa och her Peder Wemúnsónn Sogne Prest till Sandt herretz kircke Paa sine hústrúers wegne»). De saksøkte var alle søsken (eller gift med søsken) av avdøde Randi Lauritsdatter Holck. (Det nevnes for øvrig spesifikt i saken at saksøkerne hadde unnlatt å stevne enken, Ingeborg Haraldsdatter - med henne ville de saksøkte representere alle arvingene unntatt Randis etterkommere.) Men – denne saken handlet om disposisjoner i et gavebrev (testamente). Slik jeg forstår det, er det ikke et krav at alle «forbigåtte» arvinger måtte stille seg bak et søksmål for at det skulle kunne fremmes. Her ser vi at saksøkerne representerer Randis to (eller i henhold til mine spekulasjoner, tre) døtre, men altså ikke sønnene Laurits og Iver. Kanskje var sønnene fornøyd med disposisjonene i testamentet, eller ønsket ikke å krangle om det? Hadde de vært tilgodesett med gaver, burde de vel vært stevnet med de øvrige arvingene, så det ser jeg bort fra. Men de var trolig ikke forpliktet til å stille seg bak et søksmål sammen med sine søstre (og eventuelle halvsøster). Det er så langt tankerekken jeg har fulgt rundt dette. Konklusjonen er altså at ingen av de to sakene ovenfor nødvendigvis krevde en komplett gjengivelse av arvingene etter lagmann Oluf Lauritsen Holck. Så får andre, mer lovkyndige enn meg, vurdere om denne tolkningen holder vann.

Fra Ancestry

Med forbehold om at jeg ikke kan se originaldokumentet: Både 1900- og 1910-tellingene oppgir 1862/1863 som vielsesår Her 1910 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:33S7-9YYK-SGXZ?i=23&cc=1727033&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AMPJP-8R9 Den eldste datteren, Else, var født i 1863, og de hadde flere barn født før 1873. Avisen Skandinaven hadde 25. mars 1908 en artikkel om denne familien https://www.nb.no/items/e851e4511d07a45d705624881861aed3?page=1&searchText="t.a. vick"

Det må da være Torbjørn og Birgit som ble viet 1/11 1873 i Madison, Dane Wisconsin ? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XRLN-G32 https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/61484/images/45638_00027-01485?treeid=&personid=&usePUB=true&_phsrc=lzM2870&_phstart=successSource&pId=1737212

Ved utflyttingen står Birgit oppført som Enke. Og i Census 1900 er det oppgitt at de hadde vært gift i 37 år, da enten 1862 eller 1863, altså sannsynligvis etter immigrasjonen i 1862. https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-DBGW-QN1?i=10&cc=1325221&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3AMMKH-L7C I 1900 bodde også en søster av Torbjørn, Carrie født i 1837, sammen med Torbjørn og Bergit. Hun står også med immigrasjonsår 1862.

Er det dette du tenker på? https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50.cgi